Fagernut vokterbolig - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr., språkpirk

2022-06-23T09:47:41Z

korr., språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fagernut vokterbolig]]''' fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på [[Bergensbanen]] ved km 311.31 på 1310 moh ved [[Taugevatn]] 9 km vest for Finse stasjon. Etter sentraliseringen av snøryddingen til [[Finse stasjon]] og fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 07. desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av [[Rallarvegen]]. Mellom 1950 og 1959 var [[Gunnar Hjeltnes]] (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i [[OL i Oslo\|OL i 1952]] på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).		'''[[Fagernut vokterbolig]]''' fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på [[Bergensbanen]] ved km 311.31 på 1310 moh ved [[Taugevatn]] 9 km vest for [[Finse stasjon]]. Etter sentraliseringen av snøryddingen til Finse stasjon og fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av [[Rallarvegen]]. Mellom 1950 og 1959 var [[Gunnar Hjeltnes]] (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i [[OL i Oslo\|OL i 1952]] på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).

	Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget (Gt. 5532) for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted.		Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget (Gt. 5532) for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted.

	Etter at Fagernut ble nedlagt som vokterbolig ble den periodevis brukt som «sluskebolig» av arbeidslag. En av de som bodde der i i 1968, Jostein Solvoll ~~som~~ var med på å bygge et overbygg i området, har fortalt at det da ikke var strøm der. Høsten 1968 kom det et lag for å installere en transformater, men de var ikke ferdige da laget reiste hjem i desember 1968. I en reportasje i ''[[Bergens Tidende]]'' fra oktober 1969 fortelles da at det da hadde blitt lagt inn strøm og vann.<ref>«Nye toner på Bergensbanen» i ''Bergens Tidende'' 1969-10-25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19691025_102_248_1}}.</ref> Dette står i kontrast til at det er fortalt at vokterfamilien var fornøyde da det i 1955 ble lagt inn strøm. En mulig forklaring er at det ble lagt inn strøm da, men at transformatoren ble fjerna da den ble lagt ned som vokterbolig, og så ble en ny installert av hensyn til arbeidslagene.		Etter at Fagernut ble nedlagt som vokterbolig ble den periodevis brukt som «sluskebolig» av arbeidslag. En av de som bodde der i 1968, Jostein Solvoll, var med på å bygge et overbygg i området. Han har fortalt at det da ikke var strøm der. Høsten 1968 kom det et lag for å installere en transformater, men de var ikke ferdige da laget reiste hjem i desember 1968. I en reportasje i ''[[Bergens Tidende]]'' fra oktober 1969 fortelles da at det da hadde blitt lagt inn strøm og vann.<ref>«Nye toner på Bergensbanen» i ''Bergens Tidende'' 1969-10-25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19691025_102_248_1}}.</ref> Dette står i kontrast til at det er fortalt at vokterfamilien var fornøyde da det i 1955 ble lagt inn strøm. En mulig forklaring er at det ble lagt inn strøm da, men at transformatoren ble fjerna da den ble lagt ned som vokterbolig, og så ble en ny installert av hensyn til arbeidslagene.

	==Referanser==		==Referanser==

Thorbrat på 29. okt. 2020 kl. 17:21

2020-10-29T17:21:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 17:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fagernut vokterbolig]]''' fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på [[Bergensbanen]] ved km 311.31 på 1310 moh ved [[Taugevatn]]. Etter sentraliseringen av snøryddingen til [[Finse stasjon]] og fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 07. desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av [[Rallarvegen]]. Mellom 1950 og 1959 var [[Gunnar Hjeltnes]] (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i [[OL i Oslo\|OL i 1952]] på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).		'''[[Fagernut vokterbolig]]''' fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på [[Bergensbanen]] ved km 311.31 på 1310 moh ved [[Taugevatn]] 9 km vest for Finse stasjon. Etter sentraliseringen av snøryddingen til [[Finse stasjon]] og fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 07. desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av [[Rallarvegen]]. Mellom 1950 og 1959 var [[Gunnar Hjeltnes]] (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i [[OL i Oslo\|OL i 1952]] på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).

	Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget (Gt. 5532) for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted.		Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget (Gt. 5532) for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted.

Cnyborg på 31. aug. 2020 kl. 10:17

2020-08-31T10:17:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fagernut vokterbolig]]''' fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på [[Bergensbanen]] ved km 311.31 på 1310 moh ved [[Taugevatn]]. Etter sentraliseringen av snøryddingen til [[Finse stasjon]] og fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 07. desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av [[Rallarvegen]]. Mellom 1950 og 1959 var [[Gunnar Hjeltnes]] (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i [[OL i Oslo\|OL i 1952]] på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).		'''[[Fagernut vokterbolig]]''' fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på [[Bergensbanen]] ved km 311.31 på 1310 moh ved [[Taugevatn]]. Etter sentraliseringen av snøryddingen til [[Finse stasjon]] og fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 07. desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av [[Rallarvegen]]. Mellom 1950 og 1959 var [[Gunnar Hjeltnes]] (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i [[OL i Oslo\|OL i 1952]] på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).

	Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget (Gt. 5532) for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted. ~~Det~~ var et ~~stort fremskritt~~ da ~~boligen fikk elektrisk lys~~ i 1955.		Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget (Gt. 5532) for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted.

			Etter at Fagernut ble nedlagt som vokterbolig ble den periodevis brukt som «sluskebolig» av arbeidslag. En av de som bodde der i i 1968, Jostein Solvoll som var med på å bygge et overbygg i området, har fortalt at det da ikke var strøm der. Høsten 1968 kom det et lag for å installere en transformater, men de var ikke ferdige da laget reiste hjem i desember 1968. I en reportasje i ''[[Bergens Tidende]]'' fra oktober 1969 fortelles da at det da hadde blitt lagt inn strøm og vann.<ref>«Nye toner på Bergensbanen» i ''Bergens Tidende'' 1969-10-25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19691025_102_248_1}}.</ref> Dette står i kontrast til at det er fortalt at vokterfamilien var fornøyde da det i 1955 ble lagt inn strøm. En mulig forklaring er at det ble lagt inn strøm da, men at transformatoren ble fjerna da den ble lagt ned som vokterbolig, og så ble en ny installert av hensyn til arbeidslagene.

			==Referanser==

			<references/>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	~~• Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.~~

	• [[''På Sporet'']] Nr. 85 - mars 1996.		* Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.
			* [[''På Sporet'']] Nr. 85 - mars 1996.
			* Opplysninger fra Jostein Solvoll, e-post 2020-08-28.

	[[Kategori: Bergensbanen]]		[[Kategori: Bergensbanen]]

Thorbrat på 6. apr. 2020 kl. 16:21

2020-04-06T16:21:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 16:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fagernut vokterbolig]]''' fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på [[Bergensbanen]] ved km 311.31 på 1310 moh ved [[Taugevatn]]. Etter sentraliseringen av snøryddingen til [[Finse stasjon]] og elektrifiseringen i desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av [[Rallarvegen]]. Mellom 1950 og 1959 var [[Gunnar Hjeltnes]] (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i [[OL i Oslo\|OL i 1952]] på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).		'''[[Fagernut vokterbolig]]''' fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på [[Bergensbanen]] ved km 311.31 på 1310 moh ved [[Taugevatn]]. Etter sentraliseringen av snøryddingen til [[Finse stasjon]] og fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 07. desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av [[Rallarvegen]]. Mellom 1950 og 1959 var [[Gunnar Hjeltnes]] (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i [[OL i Oslo\|OL i 1952]] på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).

	Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted. Det var et stort fremskritt da boligen fikk elektrisk lys i 1955.		Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget (Gt. 5532) for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted. Det var et stort fremskritt da boligen fikk elektrisk lys i 1955.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-13T10:30:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2019 kl. 10:30
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori: Ulvik herad]]		[[Kategori: Ulvik herad]]
	[[Kategori: Boliger]]		[[Kategori: Boliger]]
			{{bm}}

Thorbrat på 2. mai 2019 kl. 15:34

2019-05-02T15:34:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 15:34
Linje 6:		Linje 6:
	• Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.		• Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.

	• ''På Sporet'' Nr. 85 - mars 1996.		• [[''På Sporet'']] Nr. 85 - mars 1996.

	[[Kategori: Bergensbanen]]		[[Kategori: Bergensbanen]]
	[[Kategori: Ulvik herad]]		[[Kategori: Ulvik herad]]
	[[Kategori: Boliger]]		[[Kategori: Boliger]]

Thorbrat på 2. mai 2019 kl. 14:58

2019-05-02T14:58:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 14:58
Linje 6:		Linje 6:
	• Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.		• Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.

	• På Sporet Nr. 85 - mars 1996.		• ''På Sporet'' Nr. 85 - mars 1996.

	[[Kategori: Bergensbanen]]		[[Kategori: Bergensbanen]]
	[[Kategori: Ulvik herad]]		[[Kategori: Ulvik herad]]
	[[Kategori: Boliger]]		[[Kategori: Boliger]]

Thorbrat på 2. mai 2019 kl. 14:58

2019-05-02T14:58:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 14:58
Linje 4:		Linje 4:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	~~•Finn~~ R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.		• Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.

	~~•På~~ Sporet Nr. 85 - mars 1996.		• På Sporet Nr. 85 - mars 1996.

	[[Kategori: Bergensbanen]]		[[Kategori: Bergensbanen]]
	[[Kategori: Ulvik herad]]		[[Kategori: Ulvik herad]]
	[[Kategori: Boliger]]		[[Kategori: Boliger]]

Thorbrat på 2. mai 2019 kl. 14:58

2019-05-02T14:58:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 14:58
Linje 5:		Linje 5:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	•Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.		•Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.

	•På Sporet Nr. 85 - mars 1996.		•På Sporet Nr. 85 - mars 1996.

Thorbrat på 2. mai 2019 kl. 14:57

2019-05-02T14:57:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 14:57
Linje 4:		Linje 4:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.		•Finn R. Jørstad: ''Historien om Finse'', Utg. 1996.
	På Sporet Nr. 85 - mars 1996.		•På Sporet Nr. 85 - mars 1996.

	[[Kategori: Bergensbanen]]		[[Kategori: Bergensbanen]]
	[[Kategori: Ulvik herad]]		[[Kategori: Ulvik herad]]
	[[Kategori: Boliger]]		[[Kategori: Boliger]]