Falkensten Bruk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2021-04-12T18:15:14Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 18:15
Linje 37:		Linje 37:
	[[Anders Pedersen Styhr]] tok over gården i 1718, og hadde den i seks år. Gården var da forfallen, og han brukte stein fra det forfalne [[Løvøy kapell]] til å reparere den. Det brøt kort tid etter ut brann i hovedbygningen, noe han tolka som en straff fra oven. I 1720 fikk han lov til å gjenreise kapellet. Verken det arbeidet eller gjenreisinga av hovedbygningen gikk etter planen; i 1724 ble gården solgt på auksjon for 4102 riksdaler.		[[Anders Pedersen Styhr]] tok over gården i 1718, og hadde den i seks år. Gården var da forfallen, og han brukte stein fra det forfalne [[Løvøy kapell]] til å reparere den. Det brøt kort tid etter ut brann i hovedbygningen, noe han tolka som en straff fra oven. I 1720 fikk han lov til å gjenreise kapellet. Verken det arbeidet eller gjenreisinga av hovedbygningen gikk etter planen; i 1724 ble gården solgt på auksjon for 4102 riksdaler.

	Det var [[Jørgen ~~Qval~~]] som kjøpte gården. Han fikk i 1736 det første norske privilegiet på å drive glassverk på Falkensten. Han kom aldri skikkelig i gang med dette, og mista derfor privilegiet. ~~Qval~~ døde fattig i 1749.		Det var [[Jørgen Qvall]] som kjøpte gården. Han fikk i 1736 det første norske privilegiet på å drive glassverk på Falkensten. Han kom aldri skikkelig i gang med dette, og mista derfor privilegiet. Qvall døde fattig i 1749.

	Fra 1759 til 1778 var det sorenskriver [[Jens Friis (sorenskriver)\|Jens Friis]] som eide Falkensten. Han ble kjent for å ha innført og videreutvikla en ny type [[plog]] fra England, kjent som Falkenstenplogen. Da [[Det Danske Landhusholdningsselskab]] holdt en konkurranse i 1771 vant han førsteprisen for plogen.		Fra 1759 til 1778 var det sorenskriver [[Jens Friis (sorenskriver)\|Jens Friis]] som eide Falkensten. Han ble kjent for å ha innført og videreutvikla en ny type [[plog]] fra England, kjent som Falkenstenplogen. Da [[Det Danske Landhusholdningsselskab]] holdt en konkurranse i 1771 vant han førsteprisen for plogen.

Jarl V. Erichsen: /* Historie */

2017-10-13T18:21:29Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 18:21
Linje 43:		Linje 43:
	I 1800 kom [[Tørris Bonnevie (1762–1820)\|Tørris Bonnevie]] (1762–1820) fra [[Mandal]] inn som eier. Han hadde lagt seg opp en formue i Østen, og drev med sin kone [[Sophie Amalie Schlegel]] gården godt. Da han døde tok hun over drifta. I deres tid ble [[Mellomøya (Horten)\|Mellomøya]] og [[Østøya (Horten)\|Østøya]] solgt fra til staten ved [[Marinen]]. De er fortsatt militært område. Sønnen [[Christian Fredrik Bonnevie (1806–1846)\|Christian Fredrik Bonnevie]] (1806–1846) tok over i 1839. Han var da sokneprest, men sa fra seg embetet og ble gårdbruker. Som foreldrene drev han den godt, og satte blant annet i stand [[Nedre Mølle (Horten)\|Nedre Mølle]].		I 1800 kom [[Tørris Bonnevie (1762–1820)\|Tørris Bonnevie]] (1762–1820) fra [[Mandal]] inn som eier. Han hadde lagt seg opp en formue i Østen, og drev med sin kone [[Sophie Amalie Schlegel]] gården godt. Da han døde tok hun over drifta. I deres tid ble [[Mellomøya (Horten)\|Mellomøya]] og [[Østøya (Horten)\|Østøya]] solgt fra til staten ved [[Marinen]]. De er fortsatt militært område. Sønnen [[Christian Fredrik Bonnevie (1806–1846)\|Christian Fredrik Bonnevie]] (1806–1846) tok over i 1839. Han var da sokneprest, men sa fra seg embetet og ble gårdbruker. Som foreldrene drev han den godt, og satte blant annet i stand [[Nedre Mølle (Horten)\|Nedre Mølle]].

	Fra 1864 var gården eid av [[Morten Smith-Pedersen]], som var trelasthandler og skipsreder i [[Grimstad]]. Han bosatte seg aldri på Falkensten, men var gjerne der på somrene med sin kone [[Kathinka von der Lippe]]. De var kjent for sine selskaper, men han starta også opp nye prosjekter som mølle, teglverk og laksefiske i fjorden. Kona tok over etter hans død, og da hun døde i 1890 gikk Falkensten til svigersønnen [[Rolf Andvord (1847-1906)\|Rolf Andvord]], som videreførte nyskapninga. Rundt 1900 ble det oppretta ullvarefabrikk med fargeri. Dette innleda den siste perioden med stordrift. Fabrikkanleggene ble lagt ved elva fra [[Borrevannet]] ned mot Falkensten, der bruket eide rettighetene til to vannfall.		Fra 1864 var gården eid av [[Morten Smith Petersen\|Morten Smith-Pedersen]], som var trelasthandler og skipsreder i [[Grimstad]]. Han bosatte seg aldri på Falkensten, men var gjerne der på somrene med sin kone [[Kathinka von der Lippe]]. De var kjent for sine selskaper, men han starta også opp nye prosjekter som mølle, teglverk og laksefiske i fjorden. Kona tok over etter hans død, og da hun døde i 1890 gikk Falkensten til svigersønnen [[Rolf Andvord (1847-1906)\|Rolf Andvord]], som videreførte nyskapninga. Rundt 1900 ble det oppretta ullvarefabrikk med fargeri. Dette innleda den siste perioden med stordrift. Fabrikkanleggene ble lagt ved elva fra [[Borrevannet]] ned mot Falkensten, der bruket eide rettighetene til to vannfall.

	Selv om Andvord drev godt, førte ytre omstendigheter til at han ikke klarte å beholde gården. Da [[mellomriksloven]] ble oppsagt i 1895 med virkning fra 1897, mista han muligheten til å selge varer til Sverige, og i 1901 tok [[Norges Bank]] over gården. Det ble drevet rovdrift på skogen for å hente inn midler, og gårdsdrifta lå nede. Flere eiere var inne, men ingen fikk gården på beina igjen. Etter [[første verdenskrig]] fulgte ei krise som gjorde alt enda vanskeligere.		Selv om Andvord drev godt, førte ytre omstendigheter til at han ikke klarte å beholde gården. Da [[mellomriksloven]] ble oppsagt i 1895 med virkning fra 1897, mista han muligheten til å selge varer til Sverige, og i 1901 tok [[Norges Bank]] over gården. Det ble drevet rovdrift på skogen for å hente inn midler, og gårdsdrifta lå nede. Flere eiere var inne, men ingen fikk gården på beina igjen. Etter [[første verdenskrig]] fulgte ei krise som gjorde alt enda vanskeligere.

PaulVIF: /* Historie */

2017-10-13T17:31:12Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 17:31
Linje 45:		Linje 45:
	Fra 1864 var gården eid av [[Morten Smith-Pedersen]], som var trelasthandler og skipsreder i [[Grimstad]]. Han bosatte seg aldri på Falkensten, men var gjerne der på somrene med sin kone [[Kathinka von der Lippe]]. De var kjent for sine selskaper, men han starta også opp nye prosjekter som mølle, teglverk og laksefiske i fjorden. Kona tok over etter hans død, og da hun døde i 1890 gikk Falkensten til svigersønnen [[Rolf Andvord (1847-1906)\|Rolf Andvord]], som videreførte nyskapninga. Rundt 1900 ble det oppretta ullvarefabrikk med fargeri. Dette innleda den siste perioden med stordrift. Fabrikkanleggene ble lagt ved elva fra [[Borrevannet]] ned mot Falkensten, der bruket eide rettighetene til to vannfall.		Fra 1864 var gården eid av [[Morten Smith-Pedersen]], som var trelasthandler og skipsreder i [[Grimstad]]. Han bosatte seg aldri på Falkensten, men var gjerne der på somrene med sin kone [[Kathinka von der Lippe]]. De var kjent for sine selskaper, men han starta også opp nye prosjekter som mølle, teglverk og laksefiske i fjorden. Kona tok over etter hans død, og da hun døde i 1890 gikk Falkensten til svigersønnen [[Rolf Andvord (1847-1906)\|Rolf Andvord]], som videreførte nyskapninga. Rundt 1900 ble det oppretta ullvarefabrikk med fargeri. Dette innleda den siste perioden med stordrift. Fabrikkanleggene ble lagt ved elva fra [[Borrevannet]] ned mot Falkensten, der bruket eide rettighetene til to vannfall.

	Selv om Andvord drev godt, førte ytre omstendigheter til at han ikke klarte å beholde gården. Da [[mellomriksloven]] ble oppsagt mista han muligheten til å selge varer til Sverige, og i 1901 tok [[Norges Bank]] over gården. Det ble drevet rovdrift på skogen for å hente inn midler, og gårdsdrifta lå nede. Flere eiere var inne, men ingen fikk gården på beina igjen. Etter [[første verdenskrig]] fulgte ei krise som gjorde alt enda vanskeligere.		Selv om Andvord drev godt, førte ytre omstendigheter til at han ikke klarte å beholde gården. Da [[mellomriksloven]] ble oppsagt i 1895 med virkning fra 1897, mista han muligheten til å selge varer til Sverige, og i 1901 tok [[Norges Bank]] over gården. Det ble drevet rovdrift på skogen for å hente inn midler, og gårdsdrifta lå nede. Flere eiere var inne, men ingen fikk gården på beina igjen. Etter [[første verdenskrig]] fulgte ei krise som gjorde alt enda vanskeligere.

	Da kapteinløytnant [[Carsten Lunde Schmidt]] overtok i 1928 var det omkring 420 dekar dyrka mark, 170 dekar kulturbeite og 3200 dekar skog. Det var også omkring 60 kyr, 50 griser, 6 hester, 1000 høns og 100 sauer på gården. Schmidt moderniserte, blant annet med et elektrisitetsverk som var i gang til rett etter [[andre verdenskrig]]. I 1941 ble det anlagt [[knott]]fabrikk i ullspinneriet.		Da kapteinløytnant [[Carsten Lunde Schmidt]] overtok i 1928 var det omkring 420 dekar dyrka mark, 170 dekar kulturbeite og 3200 dekar skog. Det var også omkring 60 kyr, 50 griser, 6 hester, 1000 høns og 100 sauer på gården. Schmidt moderniserte, blant annet med et elektrisitetsverk som var i gang til rett etter [[andre verdenskrig]]. I 1941 ble det anlagt [[knott]]fabrikk i ullspinneriet.

PaulVIF på 13. okt. 2017 kl. 17:18

2017-10-13T17:18:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 17:18
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Falkensten Bruk		\| navn = Falkensten Bruk
	\| bilde =		\| bilde = Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-85 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Fra boken ''Norske Storgaarder'' av Moe, Wladimir, Aschehoug, Kristiania, 1920
	\| altnavn = Sleðavágr; Falchensteen; Falkensten; Falkensten herregård		\| altnavn = Sleðavágr; Falchensteen; Falkensten; Falkensten herregård
	\| førstnevnt = 1315		\| førstnevnt = 1315

PaulVIF på 13. okt. 2017 kl. 17:12

2017-10-13T17:12:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 17:12
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn = Sleðavágr; Falchensteen; Falkensten; Falkensten herregård		\| altnavn = Sleðavágr; Falchensteen; Falkensten; Falkensten herregård
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt = 1315
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
Linje 17:		Linje 17:
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = [[Herregård]], [[matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr = Varnesveien 29
	\| postnr =		\| postnr = 3189 Horten
	}}		}}
	'''[[Falkensten Bruk]]''', også kjent som Falkensten eller Falkensten herregård, er en storgård i [[Horten kommune]]. Den hadde sin storhetstid da den tilhørte slekta [[Lange (slekt)\|Lange]] fra slutten av 1500-tallet til 1696, men også senere har det vært betydelig aktivitet der.		'''[[Falkensten Bruk]]''', også kjent som Falkensten eller Falkensten herregård, er en storgård i [[Horten kommune]]. Den hadde sin storhetstid da den tilhørte slekta [[Lange (slekt)\|Lange]] fra slutten av 1500-tallet til 1696, men også senere har det vært betydelig aktivitet der.
Linje 65:		Linje 65:
	* Schmidt, Trond: «Falkensten Bruk» i ''Borreminne''. 1989. [http://borreminne.hive.no/aargangene/1989/02-falkensten_bruk.htm Digital versjon].		* Schmidt, Trond: «Falkensten Bruk» i ''Borreminne''. 1989. [http://borreminne.hive.no/aargangene/1989/02-falkensten_bruk.htm Digital versjon].

			{{Artikkelkoord\|59.441111\|N\|10.429167\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[kategori:Herregarder]]		[[kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Horten kommune]]		[[Kategori:Horten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 13. okt. 2017 kl. 13:10

2017-10-13T13:10:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 13:10
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn = Falkensten; Falkensten herregård		\| altnavn = Sleðavágr; Falchensteen; Falkensten; Falkensten herregård
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Falkensten Bruk]]''', også kjent som Falkensten eller Falkensten herregård, er en storgård i [[Horten kommune]]. Den hadde sin storhetstid da den tilhørte slekta [[Lange (slekt)\|Lange]] fra slutten av 1500-tallet til 1696, men også senere har det vært betydelig aktivitet der.		'''[[Falkensten Bruk]]''', også kjent som Falkensten eller Falkensten herregård, er en storgård i [[Horten kommune]]. Den hadde sin storhetstid da den tilhørte slekta [[Lange (slekt)\|Lange]] fra slutten av 1500-tallet til 1696, men også senere har det vært betydelig aktivitet der.

	~~I 1736 fikk eieren [[Jørgen Qval]] det første norske privilegiet på å drive glassverk på Falkensten. Han kom aldri skikkelig i gang med dette, og mista derfor privilegiet.~~		==Gårdsnavnet==

	Rundt ~~1900~~ ble det ~~oppretta ullvarefabrikk~~ med ~~fargeri samt teglverk~~, ~~mølle~~ og ~~dagbruk~~ på gården. ~~Dette innleda den siste perioden~~ med ~~stordrift~~, ~~før mye av~~ gården ble ~~utparsellert~~ og solgt ut - ~~dermed oppsto det tettbygde området~~ [[Falkensten (~~bygd~~)\|~~Falkensten~~]]. Fabrikkanleggene ble lagt ved elva fra [[Borrevannet]] ned mot Falkensten, der bruket eide rettighetene til to vannfall.		Første gang gården er nevnt er i omkring 1315, og da kalles den Sleðavágr. ''Sleða'' var et fiskeredskap som ble brukt i laksefisket i området, og ''vágr'' betyr 'vik'. Dette stemmer godt med at det er lange tradisjoner for laksefiske i vika ved gården.

			Det er usikkert hvordan navnet Falkensten kom inn i bildet. En teori er at et henger sammen med fuglelivet i [[Veggfjell (Horten)\|Veggfjell]] på [[Løvøya (Horten)\|Løvøya]], der det blant annet fantes falk. Andre mener at det rett og slett var et navn som hørtes fint ut, med en klang av noe adelig. Det er ikke urimelig å tenke seg at det er en kombinasjon av de to teoriene som ligger bak. Det ser ut til at navneendringa skjedde før slekta Lange kom inn som eiere.

			==Historie==

			Den eldste gården skal ifølge et sagn ha ligget på Løvøya, og brant ned. Det er ikke umulig at det var slikt, men noen større gård på Løvøya har ikke latt seg påvise i form av bygningsrester eller annet.

			Rundt 1580 ble [[Frederik Lange (d. 1612)\|Frederik Lange]] (d. 1612) eier av gården. Han var lensherre i [[Tunsberg len]], men hadde Falkensten som sin hovedfård. Han kjøpte senere også blant annet [[Strømsgodset]] i [[Drammen]]. Sønnen [[Gunde Lange (d. 1647)\|Gunde Lange]] (d. 1647) ble også lensherre i Tunsberg. Han kjøpte også blant annet [[Fritzøegodset]], [[Brunla hovedgård]] og [[Fossesholmgodset]]. Ved Gunde Langes død ble eiendommene delt mellom hans tre barn, og Falkensten gikk til [[Ida Lange]]. Hun ble aldri gift, og «jomfru Lange» satt på gården til sin død. Deretter fulgte hennes brorsønn [[Ove Lange (1648–1692)\|Ove Lange]] (1648–1692). Han hadde mange jern i ilden, og det gikk nedover med Falkensten i hans tid. Da han døde ble gården fordelt mellom panthavere på grunn av den store gjelden han etterlot seg.

			[[Anders Pedersen Styhr]] tok over gården i 1718, og hadde den i seks år. Gården var da forfallen, og han brukte stein fra det forfalne [[Løvøy kapell]] til å reparere den. Det brøt kort tid etter ut brann i hovedbygningen, noe han tolka som en straff fra oven. I 1720 fikk han lov til å gjenreise kapellet. Verken det arbeidet eller gjenreisinga av hovedbygningen gikk etter planen; i 1724 ble gården solgt på auksjon for 4102 riksdaler.

			Det var [[Jørgen Qval]] som kjøpte gården. Han fikk i 1736 det første norske privilegiet på å drive glassverk på Falkensten. Han kom aldri skikkelig i gang med dette, og mista derfor privilegiet. Qval døde fattig i 1749.

			Fra 1759 til 1778 var det sorenskriver [[Jens Friis (sorenskriver)\|Jens Friis]] som eide Falkensten. Han ble kjent for å ha innført og videreutvikla en ny type [[plog]] fra England, kjent som Falkenstenplogen. Da [[Det Danske Landhusholdningsselskab]] holdt en konkurranse i 1771 vant han førsteprisen for plogen.

			I 1800 kom [[Tørris Bonnevie (1762–1820)\|Tørris Bonnevie]] (1762–1820) fra [[Mandal]] inn som eier. Han hadde lagt seg opp en formue i Østen, og drev med sin kone [[Sophie Amalie Schlegel]] gården godt. Da han døde tok hun over drifta. I deres tid ble [[Mellomøya (Horten)\|Mellomøya]] og [[Østøya (Horten)\|Østøya]] solgt fra til staten ved [[Marinen]]. De er fortsatt militært område. Sønnen [[Christian Fredrik Bonnevie (1806–1846)\|Christian Fredrik Bonnevie]] (1806–1846) tok over i 1839. Han var da sokneprest, men sa fra seg embetet og ble gårdbruker. Som foreldrene drev han den godt, og satte blant annet i stand [[Nedre Mølle (Horten)\|Nedre Mølle]].

			Fra 1864 var gården eid av [[Morten Smith-Pedersen]], som var trelasthandler og skipsreder i [[Grimstad]]. Han bosatte seg aldri på Falkensten, men var gjerne der på somrene med sin kone [[Kathinka von der Lippe]]. De var kjent for sine selskaper, men han starta også opp nye prosjekter som mølle, teglverk og laksefiske i fjorden. Kona tok over etter hans død, og da hun døde i 1890 gikk Falkensten til svigersønnen [[Rolf Andvord (1847-1906)\|Rolf Andvord]], som videreførte nyskapninga. Rundt 1900 ble det oppretta ullvarefabrikk med fargeri. Dette innleda den siste perioden med stordrift. Fabrikkanleggene ble lagt ved elva fra [[Borrevannet]] ned mot Falkensten, der bruket eide rettighetene til to vannfall.

			Selv om Andvord drev godt, førte ytre omstendigheter til at han ikke klarte å beholde gården. Da [[mellomriksloven]] ble oppsagt mista han muligheten til å selge varer til Sverige, og i 1901 tok [[Norges Bank]] over gården. Det ble drevet rovdrift på skogen for å hente inn midler, og gårdsdrifta lå nede. Flere eiere var inne, men ingen fikk gården på beina igjen. Etter [[første verdenskrig]] fulgte ei krise som gjorde alt enda vanskeligere.

			Da kapteinløytnant [[Carsten Lunde Schmidt]] overtok i 1928 var det omkring 420 dekar dyrka mark, 170 dekar kulturbeite og 3200 dekar skog. Det var også omkring 60 kyr, 50 griser, 6 hester, 1000 høns og 100 sauer på gården. Schmidt moderniserte, blant annet med et elektrisitetsverk som var i gang til rett etter [[andre verdenskrig]]. I 1941 ble det anlagt [[knott]]fabrikk i ullspinneriet.

			Carsten Lunde Schmidt ble arrestert i 1942 og sendt til [[Grini fangeleir]]. [[Nasjonal Samling]] tok over gården, og starta opp landbruksskole for [[frontkjemper]]e. Da Schmidt kom tilbake i 1945 var gården helt nedslitt, og han måtte sette i gang med å bygge den opp. [[Carsten Schaaning Schmidt]] tok over i 1974, og hans sønn [[Trond Schmidt]] i 1987. I tida etter krigen har det blitt bygd en rekke hytter og hus på Falkenstens grunn. Driftsbygningen brant ned i 1963, og en ny ble reist. Hovedbygningen ble freda, og både den og parkanlegget er restaurert.

			Hovedbygningen, flere driftsnbygninger og hageanlegg er bevart.

			[[Løvøya (Horten)\|Løvøya]] med [[Løvøy kapell]] tilhørte gården.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

	Det lå en rekke [[husmannsplass]]er under Falkensten. I [[matrikkelforarbeidet 1723]] er det notert elleve stykker. Blant disse finner vi [[Øya under Falkensten\|Øya]] og [[Vegg under Falkensten\|Vegg]] på [[Løvøya ~~(Horten)\|Løvøya]]~~.		Det lå en rekke [[husmannsplass]]er under Falkensten. I [[matrikkelforarbeidet 1723]] er det notert elleve stykker. Blant disse finner vi [[Øya under Falkensten\|Øya]] og [[Vegg under Falkensten\|Vegg]] på Løvøya.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 35:		Linje 63:
	* {{kulturminne\|86452}}		* {{kulturminne\|86452}}
	* {{WP-lenke\|Falkensten\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Falkensten\|nb}}.
			* Schmidt, Trond: «Falkensten Bruk» i ''Borreminne''. 1989. [http://borreminne.hive.no/aargangene/1989/02-falkensten_bruk.htm Digital versjon].

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg på 13. okt. 2017 kl. 12:33

2017-10-13T12:33:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 12:33
Linje 25:		Linje 25:
	I 1736 fikk eieren [[Jørgen Qval]] det første norske privilegiet på å drive glassverk på Falkensten. Han kom aldri skikkelig i gang med dette, og mista derfor privilegiet.		I 1736 fikk eieren [[Jørgen Qval]] det første norske privilegiet på å drive glassverk på Falkensten. Han kom aldri skikkelig i gang med dette, og mista derfor privilegiet.

	Rundt 1900 ble det oppretta ullvarefabrikk med fargeri samt teglverk, mølle og dagbruk på gården. Dette innleda den siste perioden med stordrift, før mye av gården ble utparsellert og solgt ut - dermed oppsto det tettbygde området [[Falkensten (bygd)\|Falkensten]]. Fabrikkanleggene ble lagt ved elva fra [[Borrevannet]] ned mot Falkensten, der bruket eide rettighetene til to vannfall.		Rundt 1900 ble det oppretta ullvarefabrikk med fargeri samt teglverk, mølle og dagbruk på gården. Dette innleda den siste perioden med stordrift, før mye av gården ble utparsellert og solgt ut - dermed oppsto det tettbygde området [[Falkensten (bygd)\|Falkensten]]. Fabrikkanleggene ble lagt ved elva fra [[Borrevannet]] ned mot Falkensten, der bruket eide rettighetene til to vannfall.

			==Husmannsplasser==

			Det lå en rekke [[husmannsplass]]er under Falkensten. I [[matrikkelforarbeidet 1723]] er det notert elleve stykker. Blant disse finner vi [[Øya under Falkensten\|Øya]] og [[Vegg under Falkensten\|Vegg]] på [[Løvøya (Horten)\|Løvøya]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 13. okt. 2017 kl. 12:31

2017-10-13T12:31:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 12:31
Linje 30:		Linje 30:

	* {{kulturminne\|86452}}		* {{kulturminne\|86452}}
			* {{WP-lenke\|Falkensten\|nb}}.

			[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Herregarder]]
			[[Kategori:Horten kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Falkensten Bruk | bilde = | bildetekst = | altnavn = Falkensten; Falkensten herregård | fø...

2017-10-13T12:31:18Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Falkensten Bruk | bilde = | bildetekst = | altnavn = Falkensten; Falkensten herregård | fø...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Falkensten Bruk
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn = Falkensten; Falkensten herregård
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Falkensten (Horten)|Falkensten]]
| sokn =
| kommune = [[Horten kommune|Horten]]
| fylke = [[Vestfold]]
| gnr = 30
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type =
| gateadr =
| postnr =
}}
'''[[Falkensten Bruk]]''', også kjent som Falkensten eller Falkensten herregård, er en storgård i [[Horten kommune]]. Den hadde sin storhetstid da den tilhørte slekta [[Lange (slekt)|Lange]] fra slutten av 1500-tallet til 1696, men også senere har det vært betydelig aktivitet der.

I 1736 fikk eieren [[Jørgen Qval]] det første norske privilegiet på å drive glassverk på Falkensten. Han kom aldri skikkelig i gang med dette, og mista derfor privilegiet.

Rundt 1900 ble det oppretta ullvarefabrikk med fargeri samt teglverk, mølle og dagbruk på gården. Dette innleda den siste perioden med stordrift, før mye av gården ble utparsellert og solgt ut - dermed oppsto det tettbygde området [[Falkensten (bygd)|Falkensten]]. Fabrikkanleggene ble lagt ved elva fra [[Borrevannet]] ned mot Falkensten, der bruket eide rettighetene til to vannfall.

==Litteratur og kilder==

* {{kulturminne|86452}}