Falstad skolehjem - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Fengselsdrift */

2023-05-08T13:24:25Z

Fengselsdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 13:24
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Falstad skolehjem]]''', opprinnelig ''Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn'' var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende [[Skogn kommune]] i [[Trøndelag]].		<onlyinclude>'''[[Falstad skolehjem]]''', opprinnelig ''Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn'' var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende [[Skogn kommune]] i [[Trøndelag]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
Linje 29:		Linje 30:
	{{thumb\|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg\|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.\|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}}		{{thumb\|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg\|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.\|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}}
	{{Utdypende artikkel\|Falstad fangeleir}}		{{Utdypende artikkel\|Falstad fangeleir}}
	Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel\|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert		Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel\|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.
	økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.

	Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret\|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte.		Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret\|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:43:23Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:43
Linje 29:		Linje 29:
	{{thumb\|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg\|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.\|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}}		{{thumb\|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg\|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.\|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}}
	{{Utdypende artikkel\|Falstad fangeleir}}		{{Utdypende artikkel\|Falstad fangeleir}}
	Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel\|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men ~~etterhvert~~ økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.		Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel\|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert
			økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.

	Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret\|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte.		Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret\|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte.

Vidariv: /* Senere bruk */

2020-10-19T06:58:52Z

Senere bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 06:58
Linje 40:		Linje 40:
	* ''Eknetun skole'' fra 1976 med barneskole i murbygningen og videregående skole på Falstad Nedre. Barneskolen lagt ned i 1982, videregående skolen i 1992.		* ''Eknetun skole'' fra 1976 med barneskole i murbygningen og videregående skole på Falstad Nedre. Barneskolen lagt ned i 1982, videregående skolen i 1992.

	I [[2006]] åpnet et museum, ''Falstadsenteret'', i murbygningen til den tidligere leiren og skolehjemmet.		I [[2006]] åpnet et museum, ''[[Falstadsenteret]]'', i murbygningen til den tidligere leiren og skolehjemmet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: f1

2018-08-10T06:33:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 06:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Falstad 1930 åra.jpg\|Murbygningen engang på 1930-tallet.\|Falstadsenteret}}		<onlyinclude>{{thumb\|Falstad 1930 åra.jpg\|Murbygningen engang på 1930-tallet.\|Falstadsenteret}}</onlyinclude>
	{{thumb\|FalstadPHO.jpg\|Murbygningen idag, etter ombyggingen av særlig taket i 1949.\|Per Harald Olsen\|2018}}		{{thumb\|FalstadPHO.jpg\|Murbygningen idag, etter ombyggingen av særlig taket i 1949.\|Per Harald Olsen\|2018}}
	'''[[Falstad skolehjem]]''', opprinnelig ''Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn'' var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende [[Skogn kommune]] i [[Trøndelag]].		<onlyinclude>'''[[Falstad skolehjem]]''', opprinnelig ''Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn'' var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende [[Skogn kommune]] i [[Trøndelag]].
			</onlyinclude>
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	~~Oppdragelsesanstalt~~ ble stiftet i 1895 etter årelangt arbeid fra «Komiteen for opprettelsen av en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge» (Falstadkomiteen). Bakgrunnen for deres arbeide var at det var ventet en ny lov vedrørende straffeforfølging av lovovertredende barn. Frem til dette tidspunktet var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer. I 1896 kom ''Lov om omsorg for forsømte barn'' («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer.		<onlyinclude>
			Oppdragelsesanstalten ble stiftet i 1895 etter årelangt arbeid fra «Komiteen for opprettelsen av en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge» (Falstadkomiteen). Bakgrunnen for deres arbeide var at det var ventet en ny lov vedrørende straffeforfølging av lovovertredende barn. Frem til dette tidspunktet var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer. I 1896 kom ''Lov om omsorg for forsømte barn'' («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer.

	Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer.		Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer.</onlyinclude>

	== Filosofi ==		== Filosofi ==
Linje 54:		Linje 55:
	[[Kategori:Opphør i 1949]]		[[Kategori:Opphør i 1949]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F1}}

PaulVIF: /* Driften */

2018-06-15T07:21:49Z

Driften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 07:21
Linje 19:		Linje 19:
	Staten overtok driften i år 1900, og stedet ble godkjent som skolehjem for gutter med adferdsvansker. I løpet av de første tyve driftsårene hadde institusjonen jevn vekst, og plassbehovet økte. Staten fremmet derfor i 1913 et omfattende forslag om flere nybygg ved Falstad skolehjem, både utvidelse utvidelse av den eksisterende skolebygningen, egen læreguttavdeling, gartneravdeling og en særavdeling. Utvidelsesplanene ble stoppet på grunn av [[første verdenskrig]] og den reduserte økonomien reduserte også planene.		Staten overtok driften i år 1900, og stedet ble godkjent som skolehjem for gutter med adferdsvansker. I løpet av de første tyve driftsårene hadde institusjonen jevn vekst, og plassbehovet økte. Staten fremmet derfor i 1913 et omfattende forslag om flere nybygg ved Falstad skolehjem, både utvidelse utvidelse av den eksisterende skolebygningen, egen læreguttavdeling, gartneravdeling og en særavdeling. Utvidelsesplanene ble stoppet på grunn av [[første verdenskrig]] og den reduserte økonomien reduserte også planene.

	Murbygningen som skulle være en særavdeling for skolehjemmet ble reist i 1921 i eiendommens sørøstre hjørne, mot [[Byaelva]]. Særavdelingen skulle ha en funksjon som vi idag ville ha kalt et ungdomsfengsel, for den del av elevene som ikke ville innordne seg skolens disiplin og reglement. Mange av elevene hadde et kriminelt rulleblad. Forseelsene som krevde avstraffelse kunne være overtredelse av reglementet, arbeidsunnragelse, hærverk og rømninger. Fengselspreget ble tydelig av de 25 cellene med tommetykt glass i vinduene og dobbelte lås i dørene, samt en liten luftegård i bygningens artium. Også avstanden til resten av skolehjemmet på Falstad Nedre markerte bortvisningen.		Murbygningen som skulle være en særavdeling for skolehjemmet ble reist i 1921 i eiendommens sørøstre hjørne, rundt 500 meter lenger sør langs Falstadvegen (i dag fylkesvei 61) mot [[Byaelva]]. Særavdelingen skulle ha en funksjon som vi idag ville ha kalt et ungdomsfengsel, for den del av elevene som ikke ville innordne seg skolens disiplin og reglement. Mange av elevene hadde et kriminelt rulleblad. Forseelsene som krevde avstraffelse kunne være overtredelse av reglementet, arbeidsunnragelse, hærverk og rømninger. Bygningen var tegnet av arkitekt [[Claus Hjelte]] oppført i mur og inspirert av tysk fengselsarkitektur. Fengselspreget ble tydelig av de 25 cellene med tommetykt glass i vinduene og dobbelte lås i dørene, samt en liten luftegård i bygningens artium. Også avstanden til resten av skolehjemmet på Falstad Nedre markerte bortvisningen.

	~~Bygningen var tegnet av arkitekt [[Claus Hjelte]] oppført i mur og inspirert av tysk fengselsarkitektur. Den lå ca 500 meter lenger sør langs Falstadvegen (i dag fylkesvei 61).~~ Da hovedbygningen på Falstad Nedre brant året etter, ~~fikk~~ den nye murbygningen som skulle være særavdelingfunksjon som hovedbygning. ~~I 1926~~ ble ~~det reist en ny bygning for skolen~~ på Falstad Nedre ~~(«Øvergården»)~~.		Da hovedbygningen på Falstad Nedre brant året etter, måtte man ta ibruk den nye murbygningen som skulle være særavdelingfunksjon som hovedbygning, som vanlig internat og undervisningsbygg. Hele skolehjemmet flyttet da inn. «Øvergården» ble gjenreist på Falstad Nedre i 1928, og skolehjemmet fikk da på to anlegg å drive på. I mellomtiden hadde holdningen til bruk av særavdeling endret seg slik at det var uaktuelt å bruke murbygningen til fengsel, og den fortsatte å være undervisningsbygg og internat.

	Det ble også etablert en yrkesskole for unge forbrytere ved institusjonen. Fra 1930 tok skolehjemmet bare inn gutter over 15 år (før 12 år). På det meste var det 57 beboere ved Falstad. Da den tyske okkupasjonsmakten overtok murbygninigen høsten 1941, fortsatte skoledriften på Falstad Nedre («Øvergården») frem til 1944. Enkelte elever ble av ulike grunner periodevis satt i varetekt i fangeleiren.		Det ble også etablert en yrkesskole for unge forbrytere ved institusjonen. Fra 1930 tok skolehjemmet bare inn gutter over 15 år (før 12 år). På det meste var det 57 beboere ved Falstad. Da den tyske okkupasjonsmakten overtok murbygninigen høsten 1941, fortsatte skoledriften på Falstad Nedre («Øvergården») frem til 1944. Enkelte elever ble av ulike grunner periodevis satt i varetekt i fangeleiren.

PaulVIF på 15. jun. 2018 kl. 07:12

2018-06-15T07:12:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 07:12
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Opphør i 1949]]		[[Kategori:Opphør i 1949]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F-merkingsforslag}}

PaulVIF: /* Senere bruk */

2018-06-15T07:11:33Z

Senere bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 07:11
Linje 33:		Linje 33:

	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==
	Etter at landsvikleiren ble lagt ned, ble lokalene igjen brukt som spesialskole. Denne ble lagt ned i 1949. Murbygningen ble delvis ~~ombyvget~~, blant annet med et tak med et enklere og lettere preg. Fra 1951 til 1992 ble det drevet ulike typer skoledrift i Falstadbygningen, som navnene forteller:		Etter at landsvikleiren ble lagt ned, ble lokalene igjen brukt som spesialskole. Denne ble lagt ned i 1949. Murbygningen ble delvis ombybget, blant annet med et tak med et enklere og lettere preg. Fra 1951 til 1992 ble det drevet ulike typer skoledrift i Falstadbygningen, som navnene forteller:
	* ''Ekne offentlige barneskole for evneveike'' (1951-1960)		* ''Ekne offentlige barneskole for evneveike'' (1951-1960)
	* ''Ekne barneskole for evneveike'' (1960-1976)		* ''Ekne barneskole for evneveike'' (1960-1976)

PaulVIF: /* Senere bruk */

2018-06-15T07:11:14Z

Senere bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 07:11
Linje 33:		Linje 33:

	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==
	Etter at landsvikleiren ble lagt ned, ble lokalene igjen brukt som spesialskole. Denne ble lagt ned i 1949. Fra 1951 til 1992 ble det drevet ulike typer skoledrift i Falstadbygningen, som navnene forteller:		Etter at landsvikleiren ble lagt ned, ble lokalene igjen brukt som spesialskole. Denne ble lagt ned i 1949. Murbygningen ble delvis ombyvget, blant annet med et tak med et enklere og lettere preg. Fra 1951 til 1992 ble det drevet ulike typer skoledrift i Falstadbygningen, som navnene forteller:
	* ''Ekne offentlige barneskole for evneveike'' (1951-1960)		* ''Ekne offentlige barneskole for evneveike'' (1951-1960)
	* ''Ekne barneskole for evneveike'' (1960-1976)		* ''Ekne barneskole for evneveike'' (1960-1976)

PaulVIF på 15. jun. 2018 kl. 07:09

2018-06-15T07:09:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 07:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Falstad 1930 åra.jpg\|Murbygningen engang på 1930-tallet.\|Falstadsenteret}}		{{thumb\|Falstad 1930 åra.jpg\|Murbygningen engang på 1930-tallet.\|Falstadsenteret}}
	{{thumb\|FalstadPHO.jpg\|Murbygningen idag\|Per Harald Olsen\|2018}}		{{thumb\|FalstadPHO.jpg\|Murbygningen idag, etter ombyggingen av særlig taket i 1949.\|Per Harald Olsen\|2018}}
	'''[[Falstad skolehjem]]''', opprinnelig ''Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn'' var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende [[Skogn kommune]] i [[Trøndelag]].		'''[[Falstad skolehjem]]''', opprinnelig ''Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn'' var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende [[Skogn kommune]] i [[Trøndelag]].

PaulVIF: /* Driften */

2018-06-15T07:09:07Z

Driften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 07:09
Linje 17:		Linje 17:
	Da hjemmet åpnet på gården Falstad Nedre i desember 1895 hadde det plass til 50 gutter i alderen 10–18 år. Guttene ble tatt ut av sine hjem og bodde på Falstad. De hadde enten selv begått straffbare handlinger eller de var forsømt, mishandlet og «sedelig fordærvede» av sine foreldre.		Da hjemmet åpnet på gården Falstad Nedre i desember 1895 hadde det plass til 50 gutter i alderen 10–18 år. Guttene ble tatt ut av sine hjem og bodde på Falstad. De hadde enten selv begått straffbare handlinger eller de var forsømt, mishandlet og «sedelig fordærvede» av sine foreldre.

	Staten overtok driften i år 1900, og stedet ble godkjent som skolehjem for gutter med adferdsvansker. I løpet av de første tyve driftsårene hadde institusjonen jevn vekst, og plassbehovet økte. Staten fremmet derfor i 1913 et forslag om flere nybygg ved Falstad skolehjem, ~~men dette~~ ble ~~forsinket~~ på grunn av [[første verdenskrig]].		Staten overtok driften i år 1900, og stedet ble godkjent som skolehjem for gutter med adferdsvansker. I løpet av de første tyve driftsårene hadde institusjonen jevn vekst, og plassbehovet økte. Staten fremmet derfor i 1913 et omfattende forslag om flere nybygg ved Falstad skolehjem, både utvidelse utvidelse av den eksisterende skolebygningen, egen læreguttavdeling, gartneravdeling og en særavdeling. Utvidelsesplanene ble stoppet på grunn av [[første verdenskrig]] og den reduserte økonomien reduserte også planene.

	Murbygningen som skulle være en særavdeling for skolehjemmet ble ~~imidlertid~~ reist i ~~1920/~~1921 i eiendommens sørøstre hjørne, mot [[Byaelva]]. ~~Bygningen var tegnet~~ av ~~arkitekt [[Claus Hjelte]] oppført i mur~~ og ~~inspirert~~ av ~~tysk fengselsarkitektur~~. ~~Den lå ca 500 meter lenger sør langs Falstadvegen (i dag fylkesvei 61). Da hovedbygningen på Falstad Nedre brant året etter, fikk den nye murbygningen~~ som ~~skulle~~ være ~~særavdelingfunksjon som hovedbygning~~. ~~I 1926~~ ble ~~det reist~~ en ~~ny bygning for skolen~~ på Falstad Nedre ~~(«Øvergården»)~~.		Murbygningen som skulle være en særavdeling for skolehjemmet ble reist i 1921 i eiendommens sørøstre hjørne, mot [[Byaelva]]. Særavdelingen skulle ha en funksjon som vi idag ville ha kalt et ungdomsfengsel, for den del av elevene som ikke ville innordne seg skolens disiplin og reglement. Mange av elevene hadde et kriminelt rulleblad. Forseelsene som krevde avstraffelse kunne være overtredelse av reglementet, arbeidsunnragelse, hærverk og rømninger. Fengselspreget ble tydelig av de 25 cellene med tommetykt glass i vinduene og dobbelte lås i dørene, samt en liten luftegård i bygningens artium. Også avstanden til resten av skolehjemmet på Falstad Nedre markerte bortvisningen.

	Det ble også etablert en yrkesskole for unge forbrytere ved institusjonen. Fra 1930 tok skolehjemmet bare inn gutter over 15 år (før 12 år). På det meste var det 57 beboere ved Falstad. Da den tyske okkupasjonsmakten overtok murbygninigen høsten 1941, fortsatte skoledriften på Falstad Nedre («Øvergården») frem til 1944. Enkelte elever ble av ulike grunner periodevis satt i ~~nazistenes~~ varetekt i fangeleiren.		Bygningen var tegnet av arkitekt [[Claus Hjelte]] oppført i mur og inspirert av tysk fengselsarkitektur. Den lå ca 500 meter lenger sør langs Falstadvegen (i dag fylkesvei 61). Da hovedbygningen på Falstad Nedre brant året etter, fikk den nye murbygningen som skulle være særavdelingfunksjon som hovedbygning. I 1926 ble det reist en ny bygning for skolen på Falstad Nedre («Øvergården»).

			Det ble også etablert en yrkesskole for unge forbrytere ved institusjonen. Fra 1930 tok skolehjemmet bare inn gutter over 15 år (før 12 år). På det meste var det 57 beboere ved Falstad. Da den tyske okkupasjonsmakten overtok murbygninigen høsten 1941, fortsatte skoledriften på Falstad Nedre («Øvergården») frem til 1944. Enkelte elever ble av ulike grunner periodevis satt i varetekt i fangeleiren.

	== Fengselsdrift ==		== Fengselsdrift ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:43
Linje 29:		Linje 29:
	{{thumb\|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg\|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.\|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}}		{{thumb\|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg\|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.\|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}}
	{{Utdypende artikkel\|Falstad fangeleir}}		{{Utdypende artikkel\|Falstad fangeleir}}
	Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel\|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men ~~etterhvert~~ økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.		Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel\|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert
			økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.

	Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret\|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte.		Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret\|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte.