Fant-Karl - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «har har» til «har»

2023-08-21T07:12:01Z

Teksterstatting – «har har» til «har»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 07:12
Linje 7:		Linje 7:

	==Hvilken reisende Karl?==		==Hvilken reisende Karl?==
	Etter hvert, gjennom flere spellmannsgenerasjoner, ble den legendariske «Fant-Karl» noe myteomspunnet, og hans personidentitet ble mer uklart. Mange blant taterne/de reisende ~~har~~ har hatt navnet [[Karl]], og flere har utmerket seg som musikere og sangere. På [[1960-tallet\|1960]]-[[1970-tallet\|70-tallet]] vokste det fram en oppfatning blant folkemusikere at [[Fant-Karl]] var identisk med en «Karl Fredriksen Moe» (f. 1823) som bodde noen år i [[Sleggveien]] på [[Røros]]. På [[1990-tallet]] ble [[Romanifolket]] ([[taterne]]/de reisende) anerkjent som en norsk [[nasjonalminoritet]], og da ble også identiteten og musikken til «Fant-Karl» aktuelle temaer. Det ble blant annet funnet et brev fra 1925 i papirene etter [[Ivar Kleiven]] som innholdte opplysning om slekten til «Fant-Karl»: 1) at han egentlig het Rosenberg 2) # og at han var farfar til «Karl Fredriksen Moe» (f.1823). Dette inspirerte til videre detektivarbeid.		Etter hvert, gjennom flere spellmannsgenerasjoner, ble den legendariske «Fant-Karl» noe myteomspunnet, og hans personidentitet ble mer uklart. Mange blant taterne/de reisende har hatt navnet [[Karl]], og flere har utmerket seg som musikere og sangere. På [[1960-tallet\|1960]]-[[1970-tallet\|70-tallet]] vokste det fram en oppfatning blant folkemusikere at [[Fant-Karl]] var identisk med en «Karl Fredriksen Moe» (f. 1823) som bodde noen år i [[Sleggveien]] på [[Røros]]. På [[1990-tallet]] ble [[Romanifolket]] ([[taterne]]/de reisende) anerkjent som en norsk [[nasjonalminoritet]], og da ble også identiteten og musikken til «Fant-Karl» aktuelle temaer. Det ble blant annet funnet et brev fra 1925 i papirene etter [[Ivar Kleiven]] som innholdte opplysning om slekten til «Fant-Karl»: 1) at han egentlig het Rosenberg 2) # og at han var farfar til «Karl Fredriksen Moe» (f.1823). Dette inspirerte til videre detektivarbeid.

	==Karl Johansen Rosenberg (ca. 1755 – ca. 1855)==		==Karl Johansen Rosenberg (ca. 1755 – ca. 1855)==

Marianne Wiig: kat.

2021-12-09T09:29:55Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 09:29
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Musikere]]		[[Kategori:Musikere]]
	[[Kategori:~~Rom~~ og ~~romanifolk~~]]		[[Kategori:Romanifolkets historie og kultur]]
	[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]

	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg på 10. okt. 2019 kl. 06:12

2019-10-10T06:12:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 06:12
Linje 17:		Linje 17:
	==Musikalsk slekt==		==Musikalsk slekt==
	Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som [[Carl Jularbo]], [[Nils Bakke]], [[Hilmar Alexandersen]], [[Åge Aleksandersen]], [[Spel–Fredrik]], [[Vilhelm Lauritsen]], [[Lasse Johansen]], [[Laila Yrvum]], [[Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg]], med flere.<ref>«På sporet av ei spelemannslegende» i ''Valdres'' 2008-01-19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_20080119_107_11_1}}.</ref>		Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som [[Carl Jularbo]], [[Nils Bakke]], [[Hilmar Alexandersen]], [[Åge Aleksandersen]], [[Spel–Fredrik]], [[Vilhelm Lauritsen]], [[Lasse Johansen]], [[Laila Yrvum]], [[Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg]], med flere.<ref>«På sporet av ei spelemannslegende» i ''Valdres'' 2008-01-19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_20080119_107_11_1}}.</ref>

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: /* Musikalsk slekt */

2019-10-10T06:12:19Z

Musikalsk slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 06:12
Linje 16:		Linje 16:

	==Musikalsk slekt==		==Musikalsk slekt==
	Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som [[Carl Jularbo]], [[Nils Bakke]], [[Hilmar Alexandersen]], [[Åge Aleksandersen]], [[Spel–Fredrik]], [[Vilhelm Lauritsen]], [[Lasse Johansen]], [[Laila Yrvum]], [[Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg]], med flere.{{tr}}		Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som [[Carl Jularbo]], [[Nils Bakke]], [[Hilmar Alexandersen]], [[Åge Aleksandersen]], [[Spel–Fredrik]], [[Vilhelm Lauritsen]], [[Lasse Johansen]], [[Laila Yrvum]], [[Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg]], med flere.<ref>«På sporet av ei spelemannslegende» i ''Valdres'' 2008-01-19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_20080119_107_11_1}}.</ref>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Romanifolk» til «[[Kategori:Rom og romanifolk»

2019-02-26T07:38:25Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Romanifolk» til «[[Kategori:Rom og romanifolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 07:38
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Musikere]]		[[Kategori:Musikere]]
	[[Kategori:~~Romanifolk~~]]		[[Kategori:Rom og romanifolk]]
	[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]

	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg på 16. feb. 2018 kl. 09:32

2018-02-16T09:32:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2018 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Fant-Karl]]''' (også skrevet «''Karl-Fant''», «''Ka'l-Fant''») var en norsk [[Romanifolket\|romani]]/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av [[1700-tallet]]. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fant-Karl]]''' (også skrevet «''Karl-Fant''», «''Ka'l-Fant''») var en norsk [[Romanifolket\|romani]]/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av [[1700-tallet]]. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855.
			</onlyinclude>

	==Tradisjonen==		==Tradisjonen==
	Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «[[Fel-Jakup]]» Jakob Olsen (Jakup Lom) (1821-1876) fra [[Skjåk]] i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes [[vals]]en som den eldste blant norske runddanser ([[gammeldans]]). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i [[Gudbrandsdalen]], [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Valdres]] og [[Østerdalen]] har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en [[halling]] og flere [[springleik]]er som knyttes til han.		<onlyinclude>
			Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «[[Fel-Jakup]]» Jakob Olsen (Jakup Lom) (1821-1876) fra [[Skjåk]] i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes [[vals]]en som den eldste blant norske runddanser ([[gammeldans]]). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i [[Gudbrandsdalen]], [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Valdres]] og [[Østerdalen]] har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en [[halling]] og flere [[springleik]]er som knyttes til han.</onlyinclude>

	==Hvilken reisende Karl?==		==Hvilken reisende Karl?==

Siri J: windows.... jajaja...

2017-03-19T09:25:14Z

windows.... jajaja...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2017 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>'''[[Fant-Karl]]''' (også skrevet «''Karl-Fant''», «''Ka'l-Fant''») var en norsk [[Romanifolket\|romani]]/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av [[1700-tallet]]. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855.</onlyinclude>

			==Tradisjonen==
			Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «[[Fel-Jakup]]» Jakob Olsen (Jakup Lom) (1821-1876) fra [[Skjåk]] i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes [[vals]]en som den eldste blant norske runddanser ([[gammeldans]]). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i [[Gudbrandsdalen]], [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Valdres]] og [[Østerdalen]] har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en [[halling]] og flere [[springleik]]er som knyttes til han.

			==Hvilken reisende Karl?==
			Etter hvert, gjennom flere spellmannsgenerasjoner, ble den legendariske «Fant-Karl» noe myteomspunnet, og hans personidentitet ble mer uklart. Mange blant taterne/de reisende har har hatt navnet [[Karl]], og flere har utmerket seg som musikere og sangere. På [[1960-tallet\|1960]]-[[1970-tallet\|70-tallet]] vokste det fram en oppfatning blant folkemusikere at [[Fant-Karl]] var identisk med en «Karl Fredriksen Moe» (f. 1823) som bodde noen år i [[Sleggveien]] på [[Røros]]. På [[1990-tallet]] ble [[Romanifolket]] ([[taterne]]/de reisende) anerkjent som en norsk [[nasjonalminoritet]], og da ble også identiteten og musikken til «Fant-Karl» aktuelle temaer. Det ble blant annet funnet et brev fra 1925 i papirene etter [[Ivar Kleiven]] som innholdte opplysning om slekten til «Fant-Karl»: 1) at han egentlig het Rosenberg 2) # og at han var farfar til «Karl Fredriksen Moe» (f.1823). Dette inspirerte til videre detektivarbeid.

			==Karl Johansen Rosenberg (ca. 1755 – ca. 1855)==
			[[Mary Barthelemy]] satte i gang med grundig forskning for å lære mer om spellmannslegenden og personer som kunne omfattes av tilnavnet. Kilder for valsens historie, de reisendes historie, spellmannshistorier, lokalhistorie i norske bygder, lokal-, stats- og riksarkiv samt slektsgransking bidro etter hvert med opplysninger som kunne fastslå ''Carl/Karl Johannesen/Johansen Rosenberg'' som en meget sannsynlig kandidat for den legendariske spellmannen «Fant-Karl». Denne mannen, en reisende [[hesteskjærer]]/heste[[gjelder]], levde fra like før 1780 og til årene mellom 1850 og 1857. Han var farfar til «Karl Fredriksen Moe» (f. 1823) – egentlig Karl Fredriksen Moe/Moen (1824 [[Lærdal]]–1884 [[Ørland]]). (Barthelemy 2006)

			==En musiker av romanifolket==
			Fødselsdato og fødested for denne Karl Rosenberg, og når og hvor han døde, er enda ikke funnet. Derimot, har det vært mulig å spore [[Cuursmed]] og hestedoktor Carl Johansen Rosenberg, sammen med sin kona Magdalena Børresdatter (1777 [[Flesberg]]–1859 [[Røros]]) og familie, på reiser i Norge (og Sverige) gjennom mer enn 60 år. Deres historie gir en liten glimt inn i historien til Romanifolket (taterne/de reisende). Den kaster også lys på de reisende som kulturformidlere i Norden.

			==Musikalsk slekt==
			Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som [[Carl Jularbo]], [[Nils Bakke]], [[Hilmar Alexandersen]], [[Åge Aleksandersen]], [[Spel–Fredrik]], [[Vilhelm Lauritsen]], [[Lasse Johansen]], [[Laila Yrvum]], [[Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg]], med flere.{{tr}}

			==Litteratur==
			*Bakke, Eilev O.: "Fel-Jakup", ''Årbok for Gudbrandsdalen'', s.159-166, 1980 (1924).
			*Barthelemy, Mary: Fant-Karl: En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann. Masteroppgave i tradisjonskunst, Høgskolen i Telemark (Rauland) 2006. (upublisert hovudoppgåve)
			*Barthelemy, Mary: ''Spellmann på dromen: På sporet av den legendariske “Fant-Karl”'', Rørosmuseet, Røros, 2007.
			*Barthelemy, Mary: På sporet av en taterspellmann fra ’ingen stad’. ''Heimen'', Nr. 1-2009, Landslaget for lokalhistorie.
			*Kjøk, Erling: ''Ei Spelmannsoge'', Otta, 1995.
			*Kleiven, Ivar "Ein bygdakunstnar", ''Årbok for Gudbrandsdalen'', 1954.
			*Kluften, Pål 1928, "En ærverdig fiolinkasse", ''Nationen'', 31. aug. 1928.
			*Kluften, Pål: "Fant-Karl-Feler - Ole Hjellemo og Gudbrandsdals-musikken", ''Gudbrandsdølen'' 24. jan. 1925.
			*Lillehammer, Arnvid: "Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira", ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind XLI, hefte 1, Oslo, 2007.
			*Nyhus, Sven: ''20 valser etter Karl Fant'', Musikk-husets forlag A/S Oslo, 1988.

			==CD==
			*FANT-KARL –Spelemannsarven/A Folk Music Legacy TA48 Ta:lik Records (2009) [http://www.talik.no/index.php?option=com_content&task=view&id=241&Itemid=40]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.hallingdolen.no/tema/article88233.ece Artikkel i ''Hallingdølen'', sommer 2009: «På sporet av ei spelemannslegende»] (død lenke)		*[http://www.hallingdolen.no/tema/article88233.ece Artikkel i ''Hallingdølen'', sommer 2009: «På sporet av ei spelemannslegende»] (død lenke)

Siri J: puss, lenker trenger gjenoppliving

2017-03-19T09:24:22Z

puss, lenker trenger gjenoppliving

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 ==Eksterne lenker==
-*Artikkel i Hallingdølen, sommer 2009: ”På sporet av ei spelemannslegende” http://www.hallingdolen.no/tema/article88233.ece
+*[http://www.hallingdolen.no/tema/article88233.ece Artikkel i ''Hallingdølen'', sommer 2009: «På sporet av ei spelemannslegende»] (død lenke)
-*Historiske spellmenn, Nord-Trøndelag fylkesbibliotek  http://ntfyb.no/wshowb.aspx?a=8892
+*[http://ntfyb.no/wshowb.aspx?a=8892 «Historiske spellmenn», Nord-Trøndelag fylkesbibliotek] (død lenke)
-*Romanifolk – Store norske leksikon  http://snl.no/romanifolk
+*[http://snl.no/romanifolk «Romanifolk» – ''Store norske leksikon'']
-*Fant-Karl on MySpace  http://www.myspace.com/fantkarl
+*[http://www.myspace.com/fantkarl Fant-Karl on MySpace]
-*Anmeldelse i 2010: Bok og CD om Fant-Karl | Tidsskriftet viser.no  http://viser.no/blad/2010/fant-karl/
+*[http://viser.no/blad/2010/fant-karl/ Anmeldelse i 2010: Bok og CD om Fant-Karl i Tidsskriftet viser.no]
 [[Kategori:Personer]]

Cnyborg: Kategori:Personer

2015-08-20T07:21:09Z

Kategori:Personer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2015 kl. 07:21
Linje 38:		Linje 38:
	*Anmeldelse i 2010: Bok og CD om Fant-Karl \| Tidsskriftet viser.no http://viser.no/blad/2010/fant-karl/		*Anmeldelse i 2010: Bok og CD om Fant-Karl \| Tidsskriftet viser.no http://viser.no/blad/2010/fant-karl/

			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Musikere]]		[[Kategori:Musikere]]
	[[Kategori:Romanifolk]]		[[Kategori:Romanifolk]]

Hans P. Hosar: Korrigert årstal og justert namn

2012-11-05T09:02:00Z

Korrigert årstal og justert namn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2012 kl. 09:02
Linje 2:		Linje 2:

	==Tradisjonen==		==Tradisjonen==
	Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «[[Fel-Jakup]]» Jakob Olsen ~~Hjeltar~~ (1821-~~1872~~) fra [[Skjåk]] i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes [[vals]]en som den eldste blant norske runddanser ([[gammeldans]]). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i [[Gudbrandsdalen]], [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Valdres]] og [[Østerdalen]] har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en [[halling]] og flere [[springleik]]er som knyttes til han.		Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «[[Fel-Jakup]]» Jakob Olsen (Jakup Lom) (1821-1876) fra [[Skjåk]] i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes [[vals]]en som den eldste blant norske runddanser ([[gammeldans]]). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i [[Gudbrandsdalen]], [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Valdres]] og [[Østerdalen]] har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en [[halling]] og flere [[springleik]]er som knyttes til han.

	==Hvilken reisende Karl?==		==Hvilken reisende Karl?==