Faredager - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: fjernet nowiki

2023-08-30T08:47:04Z

fjernet nowiki

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|miniatyr\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- ''"beatricen"'' -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkelt å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. ]]		[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|miniatyr\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- ''"beatricen"'' -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkelt å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. ]]
	'''[[Faredager]],''' eller flyttedager, var [[Christian Vs Norske Lov\|lov]]~~<nowiki/>~~regulert til 14. april og 14. oktober. For tjenestefolk, hushjelper, drenger og stallkarer på landet og i byen, var denne datoen det lovfestede utløpet for leie- eller tjenestekontrakter. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[husmenn]] som skulle forlate sine bruk og plasser. Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet i byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus”, hushjelp, dreng eller ”innejente”.		'''[[Faredager]],''' eller flyttedager, var [[Christian Vs Norske Lov\|lov]] regulert til 14. april og 14. oktober. For tjenestefolk, hushjelper, drenger og stallkarer på landet og i byen, var denne datoen det lovfestede utløpet for leie- eller tjenestekontrakter. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[husmenn]] som skulle forlate sine bruk og plasser. Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet i byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus”, hushjelp, dreng eller ”innejente”.

	Da byene for alvor vokste seg store opp mot 1900 var tjenestejente største yrkesgruppe for kvinner både i bygd og by. I 1900 var det 105 000 tjenestejenter i Norge. Det vil si nesten 40% av alt lønnet kvinnearbeid. De fleste tjenestejentene var ugifte. Å tjene i andres hjem var gjerne en kortvarig karriere i påvente av noe bedre.		Da byene for alvor vokste seg store opp mot 1900 var tjenestejente største yrkesgruppe for kvinner både i bygd og by. I 1900 var det 105 000 tjenestejenter i Norge. Det vil si nesten 40% av alt lønnet kvinnearbeid. De fleste tjenestejentene var ugifte. Å tjene i andres hjem var gjerne en kortvarig karriere i påvente av noe bedre.

Marianne Wiig: litt redigering

2023-08-18T13:34:54Z

litt redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|miniatyr\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker.]]		[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|miniatyr\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- ''"beatricen"'' -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkelt å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. ]]
	'''[[Faredager]]''' eller flyttedager var ~~to ganger i året~~ 14. oktober ~~var faredag/flyttedag for~~ tjenestefolk på landet og ~~hushjelpene~~ i byen~~. Sammen med 14.april~~ var ~~dette de lovlige sluttdatoer~~ for ~~dem som ville ut av tjenesten som hushjelp, dreng, stallkar~~ eller ~~tjenestejente~~. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[~~Husmenn\|husmennen~~]] som skulle forlate sine bruk og plasser.		'''[[Faredager]],''' eller flyttedager, var [[Christian Vs Norske Lov\|lov]]<nowiki/>regulert til 14. april og 14. oktober. For tjenestefolk, hushjelper, drenger og stallkarer på landet og i byen, var denne datoen det lovfestede utløpet for leie- eller tjenestekontrakter. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[husmenn]] som skulle forlate sine bruk og plasser. Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet i byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus”, hushjelp, dreng eller ”innejente”.

	~~Jenter som flyttet til byen tok~~ seg ~~ofte tjeneste som hushjelp~~. I ~~større husholdninger kunne~~ det ~~være både to og flere piker~~. ~~Kokeapparatet,- ''"beatricen"'' -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér,~~ var ~~en viktig teknologisk nyvinning i matstellet~~. ~~Den hadde stor utbredelse~~ i ~~mindre husholdninger og~~ var ~~enkel å bruke når~~ en ~~ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet~~ i ~~byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus” hushjelp, dreng eller ”innejente”~~.		Da byene for alvor vokste seg store opp mot 1900 var tjenestejente største yrkesgruppe for kvinner både i bygd og by. I 1900 var det 105 000 tjenestejenter i Norge. Det vil si nesten 40% av alt lønnet kvinnearbeid. De fleste tjenestejentene var ugifte. Å tjene i andres hjem var gjerne en kortvarig karriere i påvente av noe bedre.

	~~== Historisk ==~~		Tjenestejentene var underlagt Tyendeloven og hadde særdeles få rettigheter. Det var 3 måneders gjensidig oppsigelsestid frem til de to fastsatte fare/flyttedagene i april og oktober, men det var en enkel sak for en arbeidsgiver å bli kvitt ei tjenestejente på dagen. Det kunne være nok å beskylde henne for ''”natteløberi”''.
	~~Tjenestejente har i uminnelige tider vært det vanligste kvinneyrket. Da byene for alvor vokste seg store opp mot 1900~~ var ~~tjenestejente største yrkesgruppe for kvinner både i bygd~~ og ~~by. I 1900 var det 105 000 tjenestejenter i Norge~~. Det ~~vil si nesten 40% av alt lønnet kvinnearbeid. De fleste tjenestejentene~~ var ~~ugifte. Å tjene~~ i ~~andres hjem~~ var ~~gjerne~~ en ~~kortvarig karriere i påvente av noe bedre~~.

	~~Tjenestejentene var underlagt Tyendeloven<ref>snl~~.~~no: "Det viktigste arbeid for kvinner fram til andre verdenskrig var å være tjenestejente eller hushjelp. Før 1900 var dette blitt et nesten rent kvinneyrke. Tjenestefolk,~~ det ~~vil nå i praksis si tjenestejenter, var underlagt tyendeloven. De ble betraktet som familiemedlemmer~~ og hadde ingen rettigheter som kunne sikre dem et privatliv."</ref> og hadde særdeles små rettigheter. Det var 3 måneders gjensidig oppsigelsestid frem til de to fastsatte fare/flyttedagene i april og oktober, men det ~~var en enkel sak for en arbeidsgiver å bli kvitt ei tjenestejente på dagen. Det kunne være nok å beskylde henne for ''”natteløberi”''~~.		Å søke huspost skjedde på mange måter. Helst ble det formidlet gjennom slekt og kjente, men det fantes festekontorer som formidlet arbeidskraft og arbeidsplasser.

	~~Å søke huspost skjedde på mange måter. Helst ble det formidlet gjennom slekt og kjente, men det fantes festekontorer som formidlet arbeidskraft og arbeidsplasser.~~
	I Drammen møttes herskap og tjenere på Strømsø torg på faredagene, og det ble akkordert og kjøpslått. ”Socialdemokraten” skrev i 1895: ”''Her stod arbeidssøkende nærmest på fesjå. De ble gransket, veiet og målt. En kunne være fristet til å kalle det et slavemarked''”.		I Drammen møttes herskap og tjenere på Strømsø torg på faredagene, og det ble akkordert og kjøpslått. ”Socialdemokraten” skrev i 1895: ”''Her stod arbeidssøkende nærmest på fesjå. De ble gransket, veiet og målt. En kunne være fristet til å kalle det et slavemarked''”.

	==~~Litteratur og kilder~~==		== Se også==
	* Norges kulturhistorie, Aschehaug 1983
	* Troels-Lund, Dagligliv i Norden, Gyldendal 1939
	* [https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html Norgeshistorie.no]
	* historieboka.no, opprinnelig skrevet av Terje Bautz.

	~~<references />~~		*[[Leksikon:Faredager\|Faredager]] i Norsk historisk leksikon

			== Litteratur og kilder==
			*Basert på en artikkel fra den nedlagte nettstedet historieboka.no, skrevet av Terje Bautz.
			*Norges kulturhistorie, Aschehoug 1983
			*Troels-Lund, Dagligliv i Norden, Gyldendal 1939
			*[https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html Norgeshistorie.no]
			{{Historieboka.no}}
	[[Kategori:Merkedager i oktober]]		[[Kategori:Merkedager i oktober]]
	[[Kategori:Merkedager i april]]		[[Kategori:Merkedager i april]]
	~~[[Kategori:Historieboka.no]]~~

	~~{{Historieboka oppfølging}}~~

Marthe Glad: kategorier

2023-01-02T10:14:03Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 10:14
Linje 14:		Linje 14:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* Norges kulturhistorie, Aschehaug 1983		* Norges kulturhistorie, Aschehaug 1983
	*Troels-Lund, Dagligliv i Norden, Gyldendal 1939		* Troels-Lund, Dagligliv i Norden, Gyldendal 1939
	*[https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html Norgeshistorie.no]		* [https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html Norgeshistorie.no]
	*historieboka.no, opprinnelig skrevet av Terje Bautz.		* historieboka.no, opprinnelig skrevet av Terje Bautz.
	~~[[Kategori:Merkedager]]~~
	~~[[Kategori:Historieboka.no]]~~

	<references />		<references />

			[[Kategori:Merkedager i oktober]]
			[[Kategori:Merkedager i april]]
			[[Kategori:Historieboka.no]]

	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}

Marianne Wiig: mal

2021-06-07T12:47:56Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2021 kl. 12:47
Linje 21:		Linje 21:

	<references />		<references />

			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard: Slettet teksten restene av «faredag.jpeg»

2021-05-06T06:36:18Z

Slettet teksten restene av «faredag.jpeg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 06:36
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Faredag.jpg\|miniatyr\|Faredag var dagen en leie- eller tjenestekontrakt utløp og var som regel fastsatt til 14. april og 14. oktober. Her har tjenestefolk møtt opp på Strømsø torg i Drammen 14. oktober 1929 for å finne nytt arbeid. Foto: NTB scanpix]]
	[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|miniatyr\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker.]]		[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|miniatyr\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker.]]
	'''[[Faredager]]''' eller flyttedager var to ganger i året 14. oktober var faredag/flyttedag for tjenestefolk på landet og hushjelpene i byen. Sammen med 14.april var dette de lovlige sluttdatoer for dem som ville ut av tjenesten som hushjelp, dreng, stallkar eller tjenestejente. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[Husmenn\|husmennen]] som skulle forlate sine bruk og plasser.		'''[[Faredager]]''' eller flyttedager var to ganger i året 14. oktober var faredag/flyttedag for tjenestefolk på landet og hushjelpene i byen. Sammen med 14.april var dette de lovlige sluttdatoer for dem som ville ut av tjenesten som hushjelp, dreng, stallkar eller tjenestejente. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[Husmenn\|husmennen]] som skulle forlate sine bruk og plasser.

Egil Øygard: Satt inn ett avsntt

2021-05-03T15:40:59Z

Satt inn ett avsntt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 15:40
Linje 5:		Linje 5:
	Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- ''"beatricen"'' -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkel å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet i byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus” hushjelp, dreng eller ”innejente”.		Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- ''"beatricen"'' -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkel å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet i byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus” hushjelp, dreng eller ”innejente”.

			== Historisk ==
	Tjenestejente har i uminnelige tider vært det vanligste kvinneyrket. Da byene for alvor vokste seg store opp mot 1900 var tjenestejente største yrkesgruppe for kvinner både i bygd og by. I 1900 var det 105 000 tjenestejenter i Norge. Det vil si nesten 40% av alt lønnet kvinnearbeid. De fleste tjenestejentene var ugifte. Å tjene i andres hjem var gjerne en kortvarig karriere i påvente av noe bedre.		Tjenestejente har i uminnelige tider vært det vanligste kvinneyrket. Da byene for alvor vokste seg store opp mot 1900 var tjenestejente største yrkesgruppe for kvinner både i bygd og by. I 1900 var det 105 000 tjenestejenter i Norge. Det vil si nesten 40% av alt lønnet kvinnearbeid. De fleste tjenestejentene var ugifte. Å tjene i andres hjem var gjerne en kortvarig karriere i påvente av noe bedre.

Egil Øygard: Rettet feil

2021-05-03T15:37:27Z

Rettet feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	[[Faredager]] eller flyttedager var to ganger i året 14. oktober var faredag/flyttedag for tjenestefolk på landet og hushjelpene i byen. Sammen med 14.april var dette de lovlige sluttdatoer for dem som ville ut av tjenesten som hushjelp, dreng, stallkar eller tjenestejente. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[Husmenn\|husmennen]] som skulle forlate sine bruk og plasser.		[[Fil:Faredag.jpg\|miniatyr\|Faredag var dagen en leie- eller tjenestekontrakt utløp og var som regel fastsatt til 14. april og 14. oktober. Her har tjenestefolk møtt opp på Strømsø torg i Drammen 14. oktober 1929 for å finne nytt arbeid. Foto: NTB scanpix]]
	[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- "beatricen" -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkel å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. Kilde for foto og tekst; Norges kulturhistorie, bind 5, 1983]]		[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|miniatyr\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker.]]
	~~Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet i byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus” hushjelp, dreng eller ”innejente”~~.		'''[[Faredager]]''' eller flyttedager var to ganger i året 14. oktober var faredag/flyttedag for tjenestefolk på landet og hushjelpene i byen. Sammen med 14.april var dette de lovlige sluttdatoer for dem som ville ut av tjenesten som hushjelp, dreng, stallkar eller tjenestejente. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[Husmenn\|husmennen]] som skulle forlate sine bruk og plasser.

	~~[[Fil:Faredag~~.~~jpg\|rammeløs\|høyre\|Pigemarked~~ i ~~Drammen~~. ~~Både leiekontrakter~~ og ~~hushjelpenes arbeidsavtaler gikk ut~~ på ~~faredag~~. Her ~~har hushjelpene møtt opp på Strømsø torg for å skaffe seg~~ ny ~~huspost~~. ~~Foto fra 1929]]~~		Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- ''"beatricen"'' -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkel å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet i byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus” hushjelp, dreng eller ”innejente”.

	Tjenestejente har i uminnelige tider vært det vanligste kvinneyrket. Da byene for alvor vokste seg store opp mot 1900 var tjenestejente største yrkesgruppe for kvinner både i bygd og by. I 1900 var det 105 000 tjenestejenter i Norge. Det vil si nesten 40% av alt lønnet kvinnearbeid.		Tjenestejente har i uminnelige tider vært det vanligste kvinneyrket. Da byene for alvor vokste seg store opp mot 1900 var tjenestejente største yrkesgruppe for kvinner både i bygd og by. I 1900 var det 105 000 tjenestejenter i Norge. Det vil si nesten 40% av alt lønnet kvinnearbeid. De fleste tjenestejentene var ugifte. Å tjene i andres hjem var gjerne en kortvarig karriere i påvente av noe bedre.
	De fleste tjenestejentene var ugifte. Å tjene i andres hjem var gjerne en kortvarig karriere i påvente av noe bedre.

	Tjenestejentene var underlagt Tyendeloven<ref>snl.no: "Det viktigste arbeid for kvinner fram til andre verdenskrig var å være tjenestejente eller hushjelp. Før 1900 var dette blitt et nesten rent kvinneyrke. Tjenestefolk, det vil nå i praksis si tjenestejenter, var underlagt tyendeloven. De ble betraktet som familiemedlemmer og hadde ingen rettigheter som kunne sikre dem et privatliv."</ref> og hadde særdeles små rettigheter. Det var 3 måneders gjensidig oppsigelsestid frem til de to fastsatte fare/flyttedagene i april og oktober, men det var en enkel sak for en arbeidsgiver å bli kvitt ei tjenestejente på dagen. Det kunne være nok å beskylde henne for ”natteløberi”.		Tjenestejentene var underlagt Tyendeloven<ref>snl.no: "Det viktigste arbeid for kvinner fram til andre verdenskrig var å være tjenestejente eller hushjelp. Før 1900 var dette blitt et nesten rent kvinneyrke. Tjenestefolk, det vil nå i praksis si tjenestejenter, var underlagt tyendeloven. De ble betraktet som familiemedlemmer og hadde ingen rettigheter som kunne sikre dem et privatliv."</ref> og hadde særdeles små rettigheter. Det var 3 måneders gjensidig oppsigelsestid frem til de to fastsatte fare/flyttedagene i april og oktober, men det var en enkel sak for en arbeidsgiver å bli kvitt ei tjenestejente på dagen. Det kunne være nok å beskylde henne for ''”natteløberi”''.

	Å søke huspost skjedde på mange måter. Helst ble det formidlet gjennom slekt og kjente, men det fantes festekontorer som formidlet arbeidskraft og arbeidsplasser.		Å søke huspost skjedde på mange måter. Helst ble det formidlet gjennom slekt og kjente, men det fantes festekontorer som formidlet arbeidskraft og arbeidsplasser.
	I Drammen møttes herskap og tjenere på Strømsø torg på faredagene, og det ble akkordert og kjøpslått. ”Socialdemokraten” skrev i 1895: ”''Her stod arbeidssøkende nærmest på fesjå. De ble gransket, veiet og målt. En kunne være fristet til å kalle det et slavemarked''”.		I Drammen møttes herskap og tjenere på Strømsø torg på faredagene, og det ble akkordert og kjøpslått. ”Socialdemokraten” skrev i 1895: ”''Her stod arbeidssøkende nærmest på fesjå. De ble gransket, veiet og målt. En kunne være fristet til å kalle det et slavemarked''”.

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==
	* Norges kulturhistorie, Aschehaug 1983		* Norges kulturhistorie, Aschehaug 1983
	* Troels-Lund, Dagligliv i Norden, Gyldendal 1939		*Troels-Lund, Dagligliv i Norden, Gyldendal 1939
	* [https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html Norgeshistorie.no]		*[https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html Norgeshistorie.no]
	* historieboka.no, opprinnelig skrevet av Terje Bautz.		*historieboka.no, opprinnelig skrevet av Terje Bautz.
	[[Kategori:Merkedager]]		[[Kategori:Merkedager]]
	[[Kategori:Historieboka.no]]		[[Kategori:Historieboka.no]]

			<references />

Egil Øygard: Forsøkt å sette inn bilde med tekst, der teksten blir borte ...

2021-03-19T12:17:02Z

Forsøkt å sette inn bilde med tekst, der teksten blir borte ...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2021 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Faredager]] eller flyttedager var to ganger i året 14. oktober var faredag/flyttedag for tjenestefolk på landet og hushjelpene i byen. Sammen med 14.april var dette de lovlige sluttdatoer for dem som ville ut av tjenesten som hushjelp, dreng, stallkar eller tjenestejente. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[Husmenn\|husmennen]] som skulle forlate sine bruk og plasser.		[[Faredager]] eller flyttedager var to ganger i året 14. oktober var faredag/flyttedag for tjenestefolk på landet og hushjelpene i byen. Sammen med 14.april var dette de lovlige sluttdatoer for dem som ville ut av tjenesten som hushjelp, dreng, stallkar eller tjenestejente. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[Husmenn\|husmennen]] som skulle forlate sine bruk og plasser.
			[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- "beatricen" -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkel å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. Kilde for foto og tekst; Norges kulturhistorie, bind 5, 1983]]
	Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet i byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus” hushjelp, dreng eller ”innejente”.		Begge dager ble brukt til jobbmarked på torvet i byene. Her møttes de som trengte ny jobb og de som ville ha ny ”taus” hushjelp, dreng eller ”innejente”.

Linje 9:		Linje 9:

	Tjenestejentene var underlagt Tyendeloven<ref>snl.no: "Det viktigste arbeid for kvinner fram til andre verdenskrig var å være tjenestejente eller hushjelp. Før 1900 var dette blitt et nesten rent kvinneyrke. Tjenestefolk, det vil nå i praksis si tjenestejenter, var underlagt tyendeloven. De ble betraktet som familiemedlemmer og hadde ingen rettigheter som kunne sikre dem et privatliv."</ref> og hadde særdeles små rettigheter. Det var 3 måneders gjensidig oppsigelsestid frem til de to fastsatte fare/flyttedagene i april og oktober, men det var en enkel sak for en arbeidsgiver å bli kvitt ei tjenestejente på dagen. Det kunne være nok å beskylde henne for ”natteløberi”.		Tjenestejentene var underlagt Tyendeloven<ref>snl.no: "Det viktigste arbeid for kvinner fram til andre verdenskrig var å være tjenestejente eller hushjelp. Før 1900 var dette blitt et nesten rent kvinneyrke. Tjenestefolk, det vil nå i praksis si tjenestejenter, var underlagt tyendeloven. De ble betraktet som familiemedlemmer og hadde ingen rettigheter som kunne sikre dem et privatliv."</ref> og hadde særdeles små rettigheter. Det var 3 måneders gjensidig oppsigelsestid frem til de to fastsatte fare/flyttedagene i april og oktober, men det var en enkel sak for en arbeidsgiver å bli kvitt ei tjenestejente på dagen. Det kunne være nok å beskylde henne for ”natteløberi”.

	[[Fil:Tjenestejenter.jpg\|rammeløs\|høyre\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- "beatricen" -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkel å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. Kilde for foto og tekst; Norges kulturhistorie, bind 5, 1983]]

	Å søke huspost skjedde på mange måter. Helst ble det formidlet gjennom slekt og kjente, men det fantes festekontorer som formidlet arbeidskraft og arbeidsplasser.		Å søke huspost skjedde på mange måter. Helst ble det formidlet gjennom slekt og kjente, men det fantes festekontorer som formidlet arbeidskraft og arbeidsplasser.

Egil Øygard: Forsøkte å sette inn et bilde ...

2021-03-19T12:02:00Z

Forsøkte å sette inn et bilde ...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2021 kl. 12:02
Linje 9:		Linje 9:

	Tjenestejentene var underlagt Tyendeloven<ref>snl.no: "Det viktigste arbeid for kvinner fram til andre verdenskrig var å være tjenestejente eller hushjelp. Før 1900 var dette blitt et nesten rent kvinneyrke. Tjenestefolk, det vil nå i praksis si tjenestejenter, var underlagt tyendeloven. De ble betraktet som familiemedlemmer og hadde ingen rettigheter som kunne sikre dem et privatliv."</ref> og hadde særdeles små rettigheter. Det var 3 måneders gjensidig oppsigelsestid frem til de to fastsatte fare/flyttedagene i april og oktober, men det var en enkel sak for en arbeidsgiver å bli kvitt ei tjenestejente på dagen. Det kunne være nok å beskylde henne for ”natteløberi”.		Tjenestejentene var underlagt Tyendeloven<ref>snl.no: "Det viktigste arbeid for kvinner fram til andre verdenskrig var å være tjenestejente eller hushjelp. Før 1900 var dette blitt et nesten rent kvinneyrke. Tjenestefolk, det vil nå i praksis si tjenestejenter, var underlagt tyendeloven. De ble betraktet som familiemedlemmer og hadde ingen rettigheter som kunne sikre dem et privatliv."</ref> og hadde særdeles små rettigheter. Det var 3 måneders gjensidig oppsigelsestid frem til de to fastsatte fare/flyttedagene i april og oktober, men det var en enkel sak for en arbeidsgiver å bli kvitt ei tjenestejente på dagen. Det kunne være nok å beskylde henne for ”natteløberi”.

			[[Fil:Tjenestejenter.jpg\|rammeløs\|høyre\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker. Kokeapparatet,- "beatricen" -som står på jernbordet, antakelig i fotografens ateliér, var en viktig teknologisk nyvinning i matstellet. Den hadde stor utbredelse i mindre husholdninger og var enkel å bruke når en ikke ønsket å fyre opp i vedkomfyren. Den måtte passes nøye, slik at den ikke sotet. Beatricen og parafinlampa var oljealderens beskjedne forposter. Kilde for foto og tekst; Norges kulturhistorie, bind 5, 1983]]

	Å søke huspost skjedde på mange måter. Helst ble det formidlet gjennom slekt og kjente, men det fantes festekontorer som formidlet arbeidskraft og arbeidsplasser.		Å søke huspost skjedde på mange måter. Helst ble det formidlet gjennom slekt og kjente, men det fantes festekontorer som formidlet arbeidskraft og arbeidsplasser.

Egil Øygard: /* Litteratur og kilder */

2021-03-19T11:51:57Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2021 kl. 11:51
Linje 17:		Linje 17:
	* Troels-Lund, Dagligliv i Norden, Gyldendal 1939		* Troels-Lund, Dagligliv i Norden, Gyldendal 1939
	* [https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html Norgeshistorie.no]		* [https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html Norgeshistorie.no]
	* snl.no https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913
	* historieboka.no, opprinnelig skrevet av Terje Bautz.		* historieboka.no, opprinnelig skrevet av Terje Bautz.
	[[Kategori:Merkedager]]		[[Kategori:Merkedager]]
	[[Kategori:Historieboka.no]]		[[Kategori:Historieboka.no]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 06:36
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Faredag.jpg\|miniatyr\|Faredag var dagen en leie- eller tjenestekontrakt utløp og var som regel fastsatt til 14. april og 14. oktober. Her har tjenestefolk møtt opp på Strømsø torg i Drammen 14. oktober 1929 for å finne nytt arbeid. Foto: NTB scanpix]]
	[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|miniatyr\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker.]]		[[Fil:Tjenestejenter.jpeg\|miniatyr\|Jenter som flyttet til byen tok seg ofte tjeneste som hushjelp. I større husholdninger kunne det være både to og flere piker.]]
	'''[[Faredager]]''' eller flyttedager var to ganger i året 14. oktober var faredag/flyttedag for tjenestefolk på landet og hushjelpene i byen. Sammen med 14.april var dette de lovlige sluttdatoer for dem som ville ut av tjenesten som hushjelp, dreng, stallkar eller tjenestejente. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[Husmenn\|husmennen]] som skulle forlate sine bruk og plasser.		'''[[Faredager]]''' eller flyttedager var to ganger i året 14. oktober var faredag/flyttedag for tjenestefolk på landet og hushjelpene i byen. Sammen med 14.april var dette de lovlige sluttdatoer for dem som ville ut av tjenesten som hushjelp, dreng, stallkar eller tjenestejente. 14. april var også vanlig flyttedag for [[Leilending\|leilendinger]] og [[Husmenn\|husmennen]] som skulle forlate sine bruk og plasser.