Fartøyet/båten sine lengdemål - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «av av» til «av»

2023-06-26T11:00:51Z

Teksterstatting – «av av» til «av»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 11:00
Linje 28:		Linje 28:
	{{thumb\|Bakstamn P7050300n.jpg\|Bakstamn skøyte}}<onlyinclude>[[Register over merkepliktige norske fiskefarkostar]], også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:		{{thumb\|Bakstamn P7050300n.jpg\|Bakstamn skøyte}}<onlyinclude>[[Register over merkepliktige norske fiskefarkostar]], også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:

	''Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av av øverste ende av bakstevnen''.		''Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av øverste ende av bakstevnen''.

	Tenk perpendikulærene og at ''bakstevnen'' er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten.</onlyinclude>		Tenk perpendikulærene og at ''bakstevnen'' er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten.</onlyinclude>

Kallrustad på 3. aug. 2022 kl. 08:43

2022-08-03T08:43:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 08:43
Linje 132:		Linje 132:
	===Enkeltområde/kongedøme lagar eigne system:===		===Enkeltområde/kongedøme lagar eigne system:===

	Ut over hundreåra kom endringane som ny engelsk tume (inch) og tredeling av målestaven (1 yard = 3 feet = 36 inches). 1615 ny dansk-norsk tume og der med ny lengde på den 24 tums lange alna og med tre nye alner på famna. Målesystemet får blanding av to- og tredling og reknekunsten må aukast monaleg for å forstå og rekne seg fram i systemet. Ein forståeleg ting er att, '''nevalna/båtalna''' beheld lengda (0,55 m) sjølv om den blir endra frå 20 til 21 tumar. Den nye tumen er kortare. Nevalna/båtalna er ei naudløysing den lite reknkyndige grip til ~~når~~ når gjeldande system blir uforståeleg. Begrepa: Spann, love, tume har behalde talstørrelsane, men alle lengder er endra og fot med 12 tumar og tre-deling er introdusert. Tumen har behalde to-deling lokalt, men i nordsjøområdet er der tumar med tre-deling som gir eit "sabla surr" (så langt skrivar klarar å tolke informasjon i dag). Rundt 1850 kom det metriske systemet. Men nevalna/båtalna er framleis god nok i 100 år som det sikre samanlikningsgrunnlaget på båt og trematerialar frå eit gamalt system.		Ut over hundreåra kom endringane som ny engelsk tume (inch) og tredeling av målestaven (1 yard = 3 feet = 36 inches). 1615 ny dansk-norsk tume og der med ny lengde på den 24 tums lange alna og med tre nye alner på famna. Målesystemet får blanding av to- og tredling og reknekunsten må aukast monaleg for å forstå og rekne seg fram i systemet. Ein forståeleg ting er att, '''nevalna/båtalna''' beheld lengda (0,55 m) sjølv om den blir endra frå 20 til 21 tumar. Den nye tumen er kortare. Nevalna/båtalna er ei naudløysing den lite reknkyndige grip til når gjeldande system blir uforståeleg. Begrepa: Spann, love, tume har behalde talstørrelsane, men alle lengder er endra og fot med 12 tumar og tre-deling er introdusert. Tumen har behalde to-deling lokalt, men i nordsjøområdet er der tumar med tre-deling som gir eit "sabla surr" (så langt skrivar klarar å tolke informasjon i dag). Rundt 1850 kom det metriske systemet. Men nevalna/båtalna er framleis god nok i 100 år som det sikre samanlikningsgrunnlaget på båt og trematerialar frå eit gamalt system.

PaulVIF på 13. feb. 2020 kl. 18:06

2020-02-13T18:06:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2020 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	:Sjå også artikkelen [[Båtens størrelse]]		:Sjå også artikkelen [[Båtens størrelse]]

	<onlyinclude>{{thumb\|BAAT MAAL I OEH.jpg\|BAAT MAAL }} '''Fartøyet/båten sine lengdemål''' som del av å oppgi [[Båtens størrelse\|storleiken på ein båt]] skulle ein tru er ei enkel sak.		<onlyinclude>{{thumb\|BAAT MAAL I OEH.jpg\|BAAT MAAL }} '''[[Fartøyet/båten sine lengdemål]]''' som del av å oppgi [[Båtens størrelse\|storleiken på ein båt]] skulle ein tru er ei enkel sak.

	Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.</onlyinclude>		Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.</onlyinclude>

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T13:42:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 13:42
Linje 465:		Linje 465:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{nn}}

Cnyborg på 13. mai 2015 kl. 09:30

2015-05-13T09:30:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 09:30
Linje 464:		Linje 464:
	[[Kategori:Austefjord Museumslag]]		[[Kategori:Austefjord Museumslag]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{ikke koord}}

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 08:07

2015-03-23T08:07:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 08:07
Linje 461:		Linje 461:
	[[Kategori: Fartøy]]		[[Kategori: Fartøy]]
	[[Kategori: Kystkultur]]		[[Kategori: Kystkultur]]
	~~[[Kategori: Sjøbruk]]~~
	~~[[Kategori: Fiske]]~~
	~~[[Kategori:Båttyper]]~~
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
	[[Kategori:Austefjord Museumslag]]		[[Kategori:Austefjord Museumslag]]
	{{F2}}		{{F2}}

Oddvar Høydalsvik: Kat

2014-01-18T11:20:26Z

Kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2014 kl. 11:20
Linje 465:		Linje 465:
	[[Kategori:Båttyper]]		[[Kategori:Båttyper]]
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
			[[Kategori:Austefjord Museumslag]]
	{{F2}}		{{F2}}

Thoni på 29. nov. 2013 kl. 14:39

2013-11-29T14:39:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2013 kl. 14:39
Linje 453:		Linje 453:
	* Tekniske regnetabeller. Smeby og Kobberstad. Cappelens forlag 1961		* Tekniske regnetabeller. Smeby og Kobberstad. Cappelens forlag 1961
	* Sunnmørsåttringen. Av yverlærar Bernh. Færøvik		* Sunnmørsåttringen. Av yverlærar Bernh. Færøvik
	* Erling Bjørkedal f. 1930 båtbyggjarson		* Erling Bjørkedal (1930 - 2013) båtbyggjarson
	* Einar Høydalsvik (1921 – 1997) båtbyggar		* Einar Høydalsvik (1921 – 1997) båtbyggar
	* Jakob Helset f. 1937 båtbyggar		* Jakob Helset f. 1937 båtbyggar

Oddvar Høydalsvik: Omformulerar for å ha synleg overskrift

2013-04-15T21:21:54Z

Omformulerar for å ha synleg overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 21:21
Linje 1:		Linje 1:
	:Sjå også artikkelen [[Båtens størrelse]]		:Sjå også artikkelen [[Båtens størrelse]]

	<onlyinclude>{{thumb\|BAAT MAAL I OEH.jpg\|BAAT MAAL }} '''[[Fartøyet/båten sine lengdemål\|~~Storleiken~~ på ein båt]]~~'''~~ skulle ein tru er ei enkel sak.		<onlyinclude>{{thumb\|BAAT MAAL I OEH.jpg\|BAAT MAAL }} '''Fartøyet/båten sine lengdemål''' som del av å oppgi [[Båtens størrelse\|storleiken på ein båt]] skulle ein tru er ei enkel sak.

	Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.</onlyinclude>		Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.</onlyinclude>

Hans P. Hosar på 15. apr. 2013 kl. 05:41

2013-04-15T05:41:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 05:41
Linje 28:		Linje 28:
	{{thumb\|Bakstamn P7050300n.jpg\|Bakstamn skøyte}}<onlyinclude>[[Register over merkepliktige norske fiskefarkostar]], også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:		{{thumb\|Bakstamn P7050300n.jpg\|Bakstamn skøyte}}<onlyinclude>[[Register over merkepliktige norske fiskefarkostar]], også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:

	''Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av av øverste ende av bakstevnen''. ~~</onlyinclude>~~		''Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av av øverste ende av bakstevnen''.

	Tenk perpendikulærene og at ''bakstevnen'' er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten.		Tenk perpendikulærene og at ''bakstevnen'' er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten.</onlyinclude>

	Dette fortel at om ei ser på ein båt og tenkjer oppgitt talstørrelse og totallengd er det god grunn til å tenkje seg om ein gong til. Kutteren [[MB «Trygve» M 18 VA]] er døme på den vanskelege målinga. Bygd, målt og brukt etter lengste lengde (kanskje med unntak av framstamnen fram om huda). Ved innføring i Fiskeriregisteret 1920 ommålt etter nye reglar der rorstamma er mykje brukt som bakre målepunkt, no er den tilsynelatande 3 - 4 fot kortare enn før.		Dette fortel at om ei ser på ein båt og tenkjer oppgitt talstørrelse og totallengd er det god grunn til å tenkje seg om ein gong til. Kutteren [[MB «Trygve» M 18 VA]] er døme på den vanskelege målinga. Bygd, målt og brukt etter lengste lengde (kanskje med unntak av framstamnen fram om huda). Ved innføring i Fiskeriregisteret 1920 ommålt etter nye reglar der rorstamma er mykje brukt som bakre målepunkt, no er den tilsynelatande 3 - 4 fot kortare enn før.