Fastelavnsris - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. mar. 2021 kl. 09:41

2021-03-01T09:41:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 09:41
Linje 17:		Linje 17:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Faste]]		[[Kategori:Faste]]
			[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]

Cnyborg på 1. mar. 2021 kl. 09:41

2021-03-01T09:41:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 09:41
Linje 13:		Linje 13:
	* [https://snl.no/fastelavn Fastelavn] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/fastelavn Fastelavn] i ''Store norske leksikon''.
	* Hodne, Ørnulf: ''Påske''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050407547}}.		* Hodne, Ørnulf: ''Påske''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050407547}}.
			* Troels-Lund, Troels: ''Dagligt Liv i Norden i det 16de Aarhundrede''. Utg. Gyldendal. København. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021808360}}.

	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Faste]]		[[Kategori:Faste]]

Cnyborg på 1. mar. 2021 kl. 09:40

2021-03-01T09:40:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 09:40
Linje 4:		Linje 4:
	Opprinnelig var det ikke pynt på risene, og de ble brukt som symbolsk strafferedskap. De eldste sporene av tradisjoner tilsier at man ga ris til jorda foran plogen, trær, dyr og kvinnene i familien, og da spesielt unge kvinner som ikke hadde fått barn ennå. Dette ble etter kristinga knytta opp mot fastelavn. I en kristen kontekst er det naturlig å se ikke bare til fruktbarhet, men også bot. Fastetida er botstid, og riset ble en påminnelse om dette.		Opprinnelig var det ikke pynt på risene, og de ble brukt som symbolsk strafferedskap. De eldste sporene av tradisjoner tilsier at man ga ris til jorda foran plogen, trær, dyr og kvinnene i familien, og da spesielt unge kvinner som ikke hadde fått barn ennå. Dette ble etter kristinga knytta opp mot fastelavn. I en kristen kontekst er det naturlig å se ikke bare til fruktbarhet, men også bot. Fastetida er botstid, og riset ble en påminnelse om dette.

	Etter hvert forsvant skikkene knytta til landbruket, og på 1700-tallet var det barna som fikk seg en mild omgang med fastelavnsriset. Det var omtrent på denne tida at man begynte å pynte riset. [[Lorentz Dietrichson]] (1834–1917) nevner at det i hans barndom var lov å gi foreldrene ris om morgenen, og at de da brukte innkjøpte ris pynta med farga papir og papirblomster.<ref>~~Hode~~ 1988: 32.</ref> Så salg av fastelavnsris med pynt må i det minste gå tilbake til 1830-åra. Fjærene som ofte brukes i dag er en nyere skikk, først nevnt i 1930-åra. Sanitetsforeninga begynte å selge ris i 1946, og får årlig inn omkring 10–12 millioner kroner på dette.		Etter hvert forsvant skikkene knytta til landbruket, og på 1700-tallet var det barna som fikk seg en mild omgang med fastelavnsriset. Det var omtrent på denne tida at man begynte å pynte riset. [[Lorentz Dietrichson]] (1834–1917) nevner at det i hans barndom var lov å gi foreldrene ris om morgenen, og at de da brukte innkjøpte ris pynta med farga papir og papirblomster.<ref>Hodne 1988: 32.</ref> Så salg av fastelavnsris med pynt må i det minste gå tilbake til 1830-åra. Fjærene som ofte brukes i dag er en nyere skikk, først nevnt i 1930-åra. Sanitetsforeninga begynte å selge ris i 1946, og får årlig inn omkring 10–12 millioner kroner på dette.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 1. mar. 2021 kl. 09:40

2021-03-01T09:40:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 09:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Fastelavnsris]]''' er [[Bjørk\|bjørkeris]] pynta med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et naturlig tema i overgangen fra vinter til vår. I dag er de til pynt, og de er særlig knytta til [[Norske Kvinners Sanitetsforening\|Norske Kvinners Sanitetsforenings]] salg av fastelavnsris for å finanisere foreningas arbeid.		'''[[Fastelavnsris]]''' er [[Bjørk\|bjørkeris]] pynta med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et naturlig tema i overgangen fra vinter til vår. I dag er de til pynt, og de er særlig knytta til [[Norske Kvinners Sanitetsforening\|Norske Kvinners Sanitetsforenings]] salg av fastelavnsris for å finanisere foreningas arbeid.

	Opprinnelig var det ikke pynt på risene, og de ble brukt som symbolsk strafferedskap. De eldste sporene av tradisjoner tilsier at man ga ris til jorda foran plogen, trær, dyr og kvinnene i familien, og da spesielt unge kvinner som ikke hadde fått barn ennå. Dette ble etter kristinga knytta opp mot fastelavn. I en kristen kontekst er det naturlig å se ikke bare til fruktbarhet, men også bot. Fastetida er botstid, og riset ble en påminnelse om dette. Etter hvert forsvant skikkene knytta til landbruket, og på 1700-tallet var det barna som fikk seg en mild omgang med fastelavnsriset. Det var omtrent på denne tida at man begynte å pynte riset. ~~Hvor sterkt dette egentlig sto~~ i ~~Norge er noe usikkert; det ser ut til at andre land har hatt sterkere tradisjoner. I Sverige~~ var ~~det mer vanlig~~, og ~~vi vet~~ at det ~~i [[Stockholm]] ble solgt ferdig pyntede ris fra 1870~~-åra. Fjærene som ofte brukes i dag er en nyere skikk, først nevnt i 1930-åra. Sanitetsforeninga begynte å selge ris i 1946, og får årlig inn omkring 10–12 millioner kroner på dette.		Opprinnelig var det ikke pynt på risene, og de ble brukt som symbolsk strafferedskap. De eldste sporene av tradisjoner tilsier at man ga ris til jorda foran plogen, trær, dyr og kvinnene i familien, og da spesielt unge kvinner som ikke hadde fått barn ennå. Dette ble etter kristinga knytta opp mot fastelavn. I en kristen kontekst er det naturlig å se ikke bare til fruktbarhet, men også bot. Fastetida er botstid, og riset ble en påminnelse om dette.

			Etter hvert forsvant skikkene knytta til landbruket, og på 1700-tallet var det barna som fikk seg en mild omgang med fastelavnsriset. Det var omtrent på denne tida at man begynte å pynte riset. [[Lorentz Dietrichson]] (1834–1917) nevner at det i hans barndom var lov å gi foreldrene ris om morgenen, og at de da brukte innkjøpte ris pynta med farga papir og papirblomster.<ref>Hode 1988: 32.</ref> Så salg av fastelavnsris med pynt må i det minste gå tilbake til 1830-åra. Fjærene som ofte brukes i dag er en nyere skikk, først nevnt i 1930-åra. Sanitetsforeninga begynte å selge ris i 1946, og får årlig inn omkring 10–12 millioner kroner på dette.

			== Referanser ==
			<references />

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* [https://sanitetskvinnene.no/fastelavn-0 Fastelavn], Norske Kvinners Sanitetsforening.		* [https://sanitetskvinnene.no/fastelavn-0 Fastelavn], Norske Kvinners Sanitetsforening.
	* [https://snl.no/fastelavn Fastelavn] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/fastelavn Fastelavn] i ''Store norske leksikon''.
			* Hodne, Ørnulf: ''Påske''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050407547}}.

	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Faste]]		[[Kategori:Faste]]

Cnyborg på 1. mar. 2021 kl. 09:36

2021-03-01T09:36:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Sanitet fastelavnsris jan 04.jpg\|Produksjon av fastelavnsris hos Strømmen og Skjetten sanitetsforening.\|Per Klevan\|2004}}
	'''[[Fastelavnsris]]''' er [[Bjørk\|bjørkeris]] pynta med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et naturlig tema i overgangen fra vinter til vår. I dag er de til pynt, og de er særlig knytta til [[Norske Kvinners Sanitetsforening\|Norske Kvinners Sanitetsforenings]] salg av fastelavnsris for å finanisere foreningas arbeid.		'''[[Fastelavnsris]]''' er [[Bjørk\|bjørkeris]] pynta med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et naturlig tema i overgangen fra vinter til vår. I dag er de til pynt, og de er særlig knytta til [[Norske Kvinners Sanitetsforening\|Norske Kvinners Sanitetsforenings]] salg av fastelavnsris for å finanisere foreningas arbeid.

Linje 6:		Linje 7:
	* [https://sanitetskvinnene.no/fastelavn-0 Fastelavn], Norske Kvinners Sanitetsforening.		* [https://sanitetskvinnene.no/fastelavn-0 Fastelavn], Norske Kvinners Sanitetsforening.
	* [https://snl.no/fastelavn Fastelavn] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/fastelavn Fastelavn] i ''Store norske leksikon''.

			{{bm}}
	[[Kategori:Faste]]		[[Kategori:Faste]]

Cnyborg: Ny side: '''Fastelavnsris''' er bjørkeris pynta med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et nat…

2021-03-01T09:35:27Z

Ny side: '''Fastelavnsris''' er bjørkeris pynta med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et nat…

Ny side

'''[[Fastelavnsris]]''' er [[Bjørk|bjørkeris]] pynta med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et naturlig tema i overgangen fra vinter til vår. I dag er de til pynt, og de er særlig knytta til [[Norske Kvinners Sanitetsforening|Norske Kvinners Sanitetsforenings]] salg av fastelavnsris for å finanisere foreningas arbeid.

Opprinnelig var det ikke pynt på risene, og de ble brukt som symbolsk strafferedskap. De eldste sporene av tradisjoner tilsier at man ga ris til jorda foran plogen, trær, dyr og kvinnene i familien, og da spesielt unge kvinner som ikke hadde fått barn ennå. Dette ble etter kristinga knytta opp mot fastelavn. I en kristen kontekst er det naturlig å se ikke bare til fruktbarhet, men også bot. Fastetida er botstid, og riset ble en påminnelse om dette. Etter hvert forsvant skikkene knytta til landbruket, og på 1700-tallet var det barna som fikk seg en mild omgang med fastelavnsriset. Det var omtrent på denne tida at man begynte å pynte riset. Hvor sterkt dette egentlig sto i Norge er noe usikkert; det ser ut til at andre land har hatt sterkere tradisjoner. I Sverige var det mer vanlig, og vi vet at det i [[Stockholm]] ble solgt ferdig pyntede ris fra 1870-åra. Fjærene som ofte brukes i dag er en nyere skikk, først nevnt i 1930-åra. Sanitetsforeninga begynte å selge ris i 1946, og får årlig inn omkring 10–12 millioner kroner på dette.

== Litteratur og kilder ==
* [https://sanitetskvinnene.no/fastelavn-0 Fastelavn], Norske Kvinners Sanitetsforening.
* [https://snl.no/fastelavn Fastelavn] i ''Store norske leksikon''.
[[Kategori:Faste]]