Fedrelandslaget - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* 1930–1940 */

2023-08-08T20:40:18Z

1930–1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 20:40
Linje 21:		Linje 21:

	==1930–1940==		==1930–1940==
			{{thumb\|Victor Mogens.jpg\|[[Victor Mogens]] var lagets siste formann 1935-1940.\|[[Oslo Museum]]\|1930-1940}}
	Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lehmkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».		Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lehmkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».

Marianne Wiig på 26. apr. 2023 kl. 11:37

2023-04-26T11:37:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 11:37
Linje 55:		Linje 55:
	[[kategori:Etableringer i 1925]]		[[kategori:Etableringer i 1925]]
	[[Kategori:Opphør i 1940]]		[[Kategori:Opphør i 1940]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-04-26T11:15:11Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 11:15
Linje 52:		Linje 52:
	* {{Sørensen 1991}}		* {{Sørensen 1991}}
	[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]		[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Politiske partier]]		[[Kategori:Politiske partier]]
	[[kategori:Etableringer i 1925]]		[[kategori:Etableringer i 1925]]
	[[Kategori:Opphør i 1940]]		[[Kategori:Opphør i 1940]]

Stigrp: /* 1930–1940 */ Setter inn Ranik Halle som ABCs redaktør, er det OK?

2015-11-19T13:09:23Z

1930–1940: Setter inn Ranik Halle som ABCs redaktør, er det OK?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 13:09
Linje 23:		Linje 23:
	Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lehmkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».		Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lehmkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».

	I 1932 begynte utgivelsen av ukeavisa ''[[ABC (avis)\|ABC]]''. Dermed hadde Fedrelandslaget et eget organ.		I 1932 begynte utgivelsen av ukeavisa ''[[ABC (avis)\|ABC]]'', med [[Ranik Halle]] som redaktør. Dermed hadde Fedrelandslaget et eget organ.

	Fordi partiene ikke leverte det laget hadde håpet på, ble det på landsmøtet i 1933 beslutta å stille egne lister ved [[stortingsvalget 1936]]. Beslutningen sammenfaller med starten på en nedgangsperiode som skulle vare fram til nedleggelsen. Det er mange årsaker som kan trekkes fram, men særlig ofte nevnes at Arbeiderpartiets utvikling i en mer moderat retning dempa revolusjonsfrykten, og at en del ledende lagsmedlemmers tyskvennlighet ikke ble tatt godt imot av alle. [[Victor Mogens]], som tok over som formann i 1935, var en av de som var kjent som tyskvennlig.		Fordi partiene ikke leverte det laget hadde håpet på, ble det på landsmøtet i 1933 beslutta å stille egne lister ved [[stortingsvalget 1936]]. Beslutningen sammenfaller med starten på en nedgangsperiode som skulle vare fram til nedleggelsen. Det er mange årsaker som kan trekkes fram, men særlig ofte nevnes at Arbeiderpartiets utvikling i en mer moderat retning dempa revolusjonsfrykten, og at en del ledende lagsmedlemmers tyskvennlighet ikke ble tatt godt imot av alle. [[Victor Mogens]], som tok over som formann i 1935, var en av de som var kjent som tyskvennlig.

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2013-12-17T15:58:39Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2013 kl. 15:58
Linje 49:		Linje 49:
	* [http://snl.no/Fedrelandslaget Fedrelandslaget] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Fedrelandslaget Fedrelandslaget] i ''Store norske leksikon''
	* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}		* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}
			* Norland, Andreas: ''Hårde tider - Ferdrelandslaget i Norsk politikk''. Dreyer forlag 1973 (340 sider)
	* {{Sørensen 1991}}		* {{Sørensen 1991}}
	* Norland, Andreas: ''Hårde tider - Ferdrelandslaget i Norsk politikk''. Dreyer forlag 1973 (340 sider)
	[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]		[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]

Gunnar Reppen: /* Kilder */ tillegg

2013-12-17T14:34:49Z

Kilder: tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2013 kl. 14:34
Linje 50:		Linje 50:
	* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}		* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}
	* {{Sørensen 1991}}		* {{Sørensen 1991}}
			* Norland, Andreas: ''Hårde tider - Ferdrelandslaget i Norsk politikk''. Dreyer forlag 1973 (340 sider)
	[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]		[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]

Gunnar Reppen: Korrigert navnet Lehmkuhl

2013-12-17T14:25:50Z

Korrigert navnet Lehmkuhl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2013 kl. 14:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Joakim Lemkuhl OB.F06174a.jpg\|Fedrelandslagets grunnlegger, Joakim ~~Lemkuhl~~.\|Ukjent (omkr. 1935)}}		{{thumb\|Joakim Lemkuhl OB.F06174a.jpg\|Fedrelandslagets grunnlegger, Joakim Lehmkuhl.\|Ukjent (omkr. 1935)}}
	'''[[Fedrelandslaget]]''' var en organisasjon på høyresida i norsk politikk i [[mellomkrigstida]]. Laget ble grunnlagt i 1925, med [[Joakim ~~Lemkuhl~~]] som hovedinitiativtaker. Han hadde blant annet med seg tidligere statsminister [[Christian Michelsen]] og polarhelten [[Fridtjof Nansen]]. Målet var å legge grunnlag for en nasjonal samlingspolitikk, der [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] var hovedfienden. Laget hadde sitt virke i en tid med ustabile politiske forhold, økonomisk krise og utbredt frykt for revolusjon. I 1936 ble det også et politisk parti med egne lister og felleslister til stortingsvalget. Fedrelandslaget ble oppløst av okkupasjonsmakta i 1940.		'''[[Fedrelandslaget]]''' var en organisasjon på høyresida i norsk politikk i [[mellomkrigstida]]. Laget ble grunnlagt i 1925, med [[Joakim Lehmkuhl]] som hovedinitiativtaker. Han hadde blant annet med seg tidligere statsminister [[Christian Michelsen]] og polarhelten [[Fridtjof Nansen]]. Målet var å legge grunnlag for en nasjonal samlingspolitikk, der [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] var hovedfienden. Laget hadde sitt virke i en tid med ustabile politiske forhold, økonomisk krise og utbredt frykt for revolusjon. I 1936 ble det også et politisk parti med egne lister og felleslister til stortingsvalget. Fedrelandslaget ble oppløst av okkupasjonsmakta i 1940.

	==Bakgrunn og etablering==		==Bakgrunn og etablering==
			Lehmkuhl hadde under studier i USA lært amerikanske prinsipper for bedriftslære og organisasjonsteori, og mente at man måtte innføre effektivisering og rasjonalisering i norsk næringsliv for å motvirke den økonomiske nedgangen. Hans bok ''Rationell Arbeidsledelse'' fra 1920 var godt likt i borgerlige kretser, men det kom lite ut av forslagene i den. Lehmkuhl kom til at man måtte tvinge fram et samarbeid mellom de borgerlige partiene [[Høyre]], [[Venstre]], [[Frisinnede Venstre]] og [[Bondepartiet]] for å kunne få gjennom endringer.

	Lemkuhl hadde under studier i USA lært amerikanske prinsipper for bedriftslære og organisasjonsteori, og mente at man måtte innføre effektivisering og rasjonalisering i norsk næringsliv for å motvirke den økonomiske nedgangen. Hans bok ''Rationell Arbeidsledelse'' fra 1920 var godt likt i borgerlige kretser, men det kom lite ut av forslagene i den. Lemkuhl kom til at man måtte tvinge fram et samarbeid mellom de borgerlige partiene [[Høyre]], [[Venstre]], [[Frisinnede Venstre]] og [[Bondepartiet]] for å kunne få gjennom endringer.		Mot slutten av 1924 oppretta han Fedrelandslaget, og i 1925 ble organisasjonen formelt lansert med Lehmkuhl som formann på livstid. Lehmkuhl fikk med sin onkel Christian Michelsen som taler på det første folkemøtet i Oslo, og i Bergen stilte Fridtjof Nansen opp.

	Mot slutten av 1924 oppretta han Fedrelandslaget, og i 1925 ble organisasjonen formelt lansert med ~~Lemkuhl~~ som formann på livstid. ~~Lemkuhl~~ fikk med sin onkel Christian Michelsen som taler på det første folkemøtet i Oslo, og i Bergen stilte Fridtjof Nansen opp.

	==1925–1927==		==1925–1927==

	I de første to årene ble det lagt mye vekt på å bygge opp laget. Det ble oppretta lokale og regionale kontorer, og informasjon ble spredd ut til folk. Laget hadde i begynnelsen ikke egen avis, men ''[[Norges Fremtid]]'' ble et talerør i denne perioden.		I de første to årene ble det lagt mye vekt på å bygge opp laget. Det ble oppretta lokale og regionale kontorer, og informasjon ble spredd ut til folk. Laget hadde i begynnelsen ikke egen avis, men ''[[Norges Fremtid]]'' ble et talerør i denne perioden.

Linje 15:		Linje 13:

	==1927–1930==		==1927–1930==

	{{thumb\|Annonse i Haalogaland 7. juni 1929.jpg\|Annonse for møte med Nansens som taler i Harstad 1929. Dette var en del av Fedrelandslagets «tusen dagers valgkamp». Fra ''[[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]]'' juni 1929.}}		{{thumb\|Annonse i Haalogaland 7. juni 1929.jpg\|Annonse for møte med Nansens som taler i Harstad 1929. Dette var en del av Fedrelandslagets «tusen dagers valgkamp». Fra ''[[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]]'' juni 1929.}}
	Arbeiderpartiet hadde stor framgang i [[stortingsvalget 1927]], og ble det største partiet. [[Ivar Lykkes regjering]], en koalisjon mellom Høyre og Frisinnede Venstre, måtte søke avskjed ved konstitueringa av [[Stortinget]] i januar 1928, og [[Christopher Hornsrud]] ble leder for landets første arbeiderpartiregjering. Den skulle bare få to uker i regjeringskontorene, men selv et så kort intermezzo skapte voldsom frykt i borgerlige kretser.		Arbeiderpartiet hadde stor framgang i [[stortingsvalget 1927]], og ble det største partiet. [[Ivar Lykkes regjering]], en koalisjon mellom Høyre og Frisinnede Venstre, måtte søke avskjed ved konstitueringa av [[Stortinget]] i januar 1928, og [[Christopher Hornsrud]] ble leder for landets første arbeiderpartiregjering. Den skulle bare få to uker i regjeringskontorene, men selv et så kort intermezzo skapte voldsom frykt i borgerlige kretser.
Linje 24:		Linje 21:

	==1930–1940==		==1930–1940==
			Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lehmkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».
	Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og ~~Lemkuhl~~ mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».

	I 1932 begynte utgivelsen av ukeavisa ''[[ABC (avis)\|ABC]]''. Dermed hadde Fedrelandslaget et eget organ.		I 1932 begynte utgivelsen av ukeavisa ''[[ABC (avis)\|ABC]]''. Dermed hadde Fedrelandslaget et eget organ.
Linje 35:		Linje 31:
	Vedtaket som å stille egne lister ble fulgt opp i et par distrikter. Det ble også stilt felleslister med Frisinnede Folkeparti noen steder. Ingen av listene nådde opp i valget.		Vedtaket som å stille egne lister ble fulgt opp i et par distrikter. Det ble også stilt felleslister med Frisinnede Folkeparti noen steder. Ingen av listene nådde opp i valget.

	Den 25. september 1940 oppløste Reichskommissar [[Josef Terboven]] alle politiske partier unntatt Nasjonal Samling. Fedrelandslaget gjenopptok ikke virksomheten etter frigjøringa i 1945. ~~Lemkuhl~~ reiste til USA i 1940, og lyktes der godt som forretningsmann.		Den 25. september 1940 oppløste Reichskommissar [[Josef Terboven]] alle politiske partier unntatt Nasjonal Samling. Fedrelandslaget gjenopptok ikke virksomheten etter frigjøringa i 1945. Lehmkuhl reiste til USA i 1940, og lyktes der godt som forretningsmann.

	==Ideologi==		==Ideologi==
Linje 41:		Linje 37:
	Ut fra artikler i ''ABC'' er det mulig å identifisere tre hovedkilder som inspirerte Fedrelandslagets politikk slik den arta seg i 1930-åra. Fra den italienske fascismen henta man den korporative samfunnsmodellen, der privat eierskap kombineres med sterke statlige føringer. Det ble anført en viss skepsis mot den italienske modellen, idet man mente at forskjellene mellom det italienske og det norske lynnet kunne ha en del å si, men ideologisk sett var fascismen en inspirasjonskilde. Etter Hitlers maktovertagelse kom følgende uttalelse i ''ABC'': «Vi velger Hitler, tusen ganger heller Hitler enn Thälmann.» Ernst Thälmann var leder for det tyske kommunistpartiet, og ble i 1944 drept i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Det var særlig Hitlers løsning på arbeidsløshetsproblemet som ble beundra i Fedrelandslaget. Den tredje hovedkilden var Roosevelts «New Deal», også dette en løsning som kombinerte privat eierskap og initiativ med statlige føringer.		Ut fra artikler i ''ABC'' er det mulig å identifisere tre hovedkilder som inspirerte Fedrelandslagets politikk slik den arta seg i 1930-åra. Fra den italienske fascismen henta man den korporative samfunnsmodellen, der privat eierskap kombineres med sterke statlige føringer. Det ble anført en viss skepsis mot den italienske modellen, idet man mente at forskjellene mellom det italienske og det norske lynnet kunne ha en del å si, men ideologisk sett var fascismen en inspirasjonskilde. Etter Hitlers maktovertagelse kom følgende uttalelse i ''ABC'': «Vi velger Hitler, tusen ganger heller Hitler enn Thälmann.» Ernst Thälmann var leder for det tyske kommunistpartiet, og ble i 1944 drept i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Det var særlig Hitlers løsning på arbeidsløshetsproblemet som ble beundra i Fedrelandslaget. Den tredje hovedkilden var Roosevelts «New Deal», også dette en løsning som kombinerte privat eierskap og initiativ med statlige føringer.

	Fra arbeiderbevegelsens side var det ikke uvanlig å omtale Fedrelandslaget som fascistisk, og i ''ABC'' brukes også denne betegnelsen av laget selv i enkelte anledninger. I en analyse av valget i 1933 brukte faktisk ~~Lemkuhl~~ også betegnelsen fascisme om Arbeiderpartiets politiske plattform, og påviste at flere av hovedslagordene stemte overens med slagord fra nazistisk propaganda. Laget har ofte blitt omtalt som et høyreekstremt parti, men det blir upresist, og høyreradikal er en mer passende betegnelse. Laget holdt seg til en demokratisk modell. Kravet om forbud mot Arbeiderpartiet ble faktisk mindre framheva etter 1930 enn det hadde vært tidligere. Laget fikk heller ikke noe militært preg over seg, slik [[Samfundshjelpen]] og Nasjonal Samling gjorde. Da Quisling i 1930, etter Nansens død, foreslo å omdanne laget til et parti og legge et program han hadde skrevet til grunn, ble dette avvist av ~~Lemkuhl~~. Quisling ble derimot ønska velkommen som styremedlem i lagets Oslo-avdeling, på invitasjon fra [[Christoffer Borchgrevink]]. Sistnevnte var forøvrig også kompanisjef i Samfundshjelpen militære gren [[Samfundsvernet]], og drev skyteøvelser i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] og på øyene i [[Oslofjorden]]. Selv om Quisling ble avvist på sentralt hold, ble altså Fedrelandslaget allikevel et av hans springbrett inn mot etableringer av NS i 1933.		Fra arbeiderbevegelsens side var det ikke uvanlig å omtale Fedrelandslaget som fascistisk, og i ''ABC'' brukes også denne betegnelsen av laget selv i enkelte anledninger. I en analyse av valget i 1933 brukte faktisk Lehmkuhl også betegnelsen fascisme om Arbeiderpartiets politiske plattform, og påviste at flere av hovedslagordene stemte overens med slagord fra nazistisk propaganda. Laget har ofte blitt omtalt som et høyreekstremt parti, men det blir upresist, og høyreradikal er en mer passende betegnelse. Laget holdt seg til en demokratisk modell. Kravet om forbud mot Arbeiderpartiet ble faktisk mindre framheva etter 1930 enn det hadde vært tidligere. Laget fikk heller ikke noe militært preg over seg, slik [[Samfundshjelpen]] og Nasjonal Samling gjorde. Da Quisling i 1930, etter Nansens død, foreslo å omdanne laget til et parti og legge et program han hadde skrevet til grunn, ble dette avvist av Lehmkuhl. Quisling ble derimot ønska velkommen som styremedlem i lagets Oslo-avdeling, på invitasjon fra [[Christoffer Borchgrevink]]. Sistnevnte var forøvrig også kompanisjef i Samfundshjelpen militære gren [[Samfundsvernet]], og drev skyteøvelser i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] og på øyene i [[Oslofjorden]]. Selv om Quisling ble avvist på sentralt hold, ble altså Fedrelandslaget allikevel et av hans springbrett inn mot etableringer av NS i 1933.

	I 1930-åra kom Fedrelandslaget også inn på rasehygienske idéer. ''ABC'' roste Hitlers rasetanker i 1933, og den norske rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]] ble hyllet.		I 1930-åra kom Fedrelandslaget også inn på rasehygienske idéer. ''ABC'' roste Hitlers rasetanker i 1933, og den norske rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]] ble hyllet.

Cnyborg på 17. des. 2013 kl. 09:05

2013-12-17T09:05:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2013 kl. 09:05
Linje 44:		Linje 44:

	I 1930-åra kom Fedrelandslaget også inn på rasehygienske idéer. ''ABC'' roste Hitlers rasetanker i 1933, og den norske rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]] ble hyllet.		I 1930-åra kom Fedrelandslaget også inn på rasehygienske idéer. ''ABC'' roste Hitlers rasetanker i 1933, og den norske rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]] ble hyllet.

			==Se også==

			* [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929]] - om Fedrelandslagets folkemøte

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: /* Bakgrunn og etablering */

2013-12-17T09:04:34Z

Bakgrunn og etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2013 kl. 09:04
Linje 4:		Linje 4:
	==Bakgrunn og etablering==		==Bakgrunn og etablering==

	Lemkuhl hadde under studier i USA lært amerikanske prinsipper for bedriftslære og organisasjonsteori, og mente at man måtte innføre effektivisering og rasjonalisering i norsk næringsliv for å motvirke den økonomiske nedgangen. Hans bok ''~~Rationall~~ Arbeidsledelse'' fra 1920 var godt likt i borgerlige kretser, men det kom lite ut av forslagene i den. Lemkuhl kom til at man måtte tvinge fram et samarbeid mellom de borgerlige partiene [[Høyre]], [[Venstre]], [[Frisinnede Venstre]] og [[Bondepartiet]] for å kunne få gjennom endringer.		Lemkuhl hadde under studier i USA lært amerikanske prinsipper for bedriftslære og organisasjonsteori, og mente at man måtte innføre effektivisering og rasjonalisering i norsk næringsliv for å motvirke den økonomiske nedgangen. Hans bok ''Rationell Arbeidsledelse'' fra 1920 var godt likt i borgerlige kretser, men det kom lite ut av forslagene i den. Lemkuhl kom til at man måtte tvinge fram et samarbeid mellom de borgerlige partiene [[Høyre]], [[Venstre]], [[Frisinnede Venstre]] og [[Bondepartiet]] for å kunne få gjennom endringer.

	Mot slutten av 1924 oppretta han Fedrelandslaget, og i 1925 ble organisasjonen formelt lansert med Lemkuhl som formann på livstid. Lemkuhl fikk med sin onkel Christian Michelsen som taler på det første folkemøtet i Oslo, og i Bergen stilte Fridtjof Nansen opp.		Mot slutten av 1924 oppretta han Fedrelandslaget, og i 1925 ble organisasjonen formelt lansert med Lemkuhl som formann på livstid. Lemkuhl fikk med sin onkel Christian Michelsen som taler på det første folkemøtet i Oslo, og i Bergen stilte Fridtjof Nansen opp.

	==1925–1927==		==1925–1927==

Cnyborg: /* 1930–1940 */

2013-12-17T08:54:03Z

1930–1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2013 kl. 08:54
Linje 27:		Linje 27:
	Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lemkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».		Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lemkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».

	I 1932 begynte utgivelsen av ukeavisa [[ABC (avis)\|ABC]]. Dermed hadde Fedrelandslaget et eget organ.		I 1932 begynte utgivelsen av ukeavisa ''[[ABC (avis)\|ABC]]''. Dermed hadde Fedrelandslaget et eget organ.

	Fordi partiene ikke leverte det laget hadde håpet på, ble det på landsmøtet i 1933 beslutta å stille egne lister ved [[stortingsvalget 1936]]. Beslutningen sammenfaller med starten på en nedgangsperiode som skulle vare fram til nedleggelsen. Det er mange årsaker som kan trekkes fram, men særlig ofte nevnes at Arbeiderpartiets utvikling i en mer moderat retning dempa revolusjonsfrykten, og at en del ledende lagsmedlemmers tyskvennlighet ikke ble tatt godt imot av alle. [[Victor Mogens]], som tok over som formann i 1935, var en av de som var kjent som tyskvennlig.		Fordi partiene ikke leverte det laget hadde håpet på, ble det på landsmøtet i 1933 beslutta å stille egne lister ved [[stortingsvalget 1936]]. Beslutningen sammenfaller med starten på en nedgangsperiode som skulle vare fram til nedleggelsen. Det er mange årsaker som kan trekkes fram, men særlig ofte nevnes at Arbeiderpartiets utvikling i en mer moderat retning dempa revolusjonsfrykten, og at en del ledende lagsmedlemmers tyskvennlighet ikke ble tatt godt imot av alle. [[Victor Mogens]], som tok over som formann i 1935, var en av de som var kjent som tyskvennlig.