Fegrind - Sideversjonshistorikk

Siri J: wikipuss, lenking

2017-07-09T17:07:13Z

wikipuss, lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2017 kl. 17:07
Linje 1:		Linje 1:
	En '''[[fegrind]]''' er et stengsel, en port, over kjørbar vei. Hensikten er å gjerde inne husdyr, men slippe kjørende forbi.		En '''[[fegrind]]''' eller et '''le''' er et stengsel, en port, over kjørbar vei. Hensikten er å gjerde inne [[husdyr]], men slippe kjørende forbi.

	I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bonden selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.		I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bonden selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.

	*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for ~~"'''et le'''"~~ (bestemt form ~~"leet"~~).		*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for «et le» (bestemt form «leet»).
	*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles ~~"'''grindgutter'''"~~/~~"'''grindjenter'''"~~. Noen ganger fortelles det om biler og busser som hadde med egne grindgutter. ~~"Grindguttmentalitet"~~ er også brukt som negativt uttrykk for en holdning der man forventer godtgjørelse for hver minste tjeneste.		*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles «grindgutter»/«grindjenter». Noen ganger fortelles det om biler og busser som hadde med egne grindgutter. «Grindguttmentalitet» er også brukt som negativt uttrykk for en holdning der man forventer godtgjørelse for hver minste tjeneste.
	*Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for ~~'''ferister'''~~, der spalter i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.		*Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for [[ferist]]er, der spalter eller metallrister nedfelt i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.
	*Vegloven har bestemmelser om fegrind i paragraf 48. http://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/§48		*Vegloven har bestemmelser om fegrind i paragraf 48.<ref>[http://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/§48 Paragraf 48 på Lovdata]</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
	<~~References~~>		<references />

			[[Kategori:Gjerder]]
			[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]

Kallrustad: kategori

2016-08-12T07:12:09Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 07:12
Linje 1:		Linje 1:
	En fegrind er et stengsel, en port, over kjørbar vei. Hensikten er å gjerde inne husdyr, men slippe kjørende forbi.		En '''[[fegrind]]''' er et stengsel, en port, over kjørbar vei. Hensikten er å gjerde inne husdyr, men slippe kjørende forbi.

	I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bonden selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.		I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bonden selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.
Linje 11:		Linje 11:
	<References>		<References>

	~~{{Opprydding}}~~		[[Kategori:Husdyrbruk]]

Jarl V. Erichsen på 11. aug. 2016 kl. 17:56

2016-08-11T17:56:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2016 kl. 17:56
Linje 1:		Linje 1:
			En fegrind er et stengsel, en port, over kjørbar vei. Hensikten er å gjerde inne husdyr, men slippe kjørende forbi.

	I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bonden selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.		I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bonden selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.

Kallrustad på 11. aug. 2016 kl. 07:03

2016-08-11T07:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2016 kl. 07:03
Linje 8:		Linje 8:
	==Referanser==		==Referanser==
	<References>		<References>

			{{Opprydding}}

Jarl V. Erichsen på 2. aug. 2016 kl. 10:02

2016-08-02T10:02:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2016 kl. 10:02
Linje 2:		Linje 2:

	*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for "'''et le'''" (bestemt form "leet").		*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for "'''et le'''" (bestemt form "leet").
	*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles "'''grindgutter'''"/"'''grindjenter'''". Noen ganger fortelles det om biler og busser som hadde med egne grindgutter.		*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles "'''grindgutter'''"/"'''grindjenter'''". Noen ganger fortelles det om biler og busser som hadde med egne grindgutter. "Grindguttmentalitet" er også brukt som negativt uttrykk for en holdning der man forventer godtgjørelse for hver minste tjeneste.
	*Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for '''ferister''', der spalter i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.		*Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for '''ferister''', der spalter i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.
	*Vegloven har bestemmelser om fegrind i paragraf 48. http://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/§48		*Vegloven har bestemmelser om fegrind i paragraf 48. http://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/§48

Jarl V. Erichsen på 2. aug. 2016 kl. 09:57

2016-08-02T09:57:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2016 kl. 09:57
Linje 2:		Linje 2:

	*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for "'''et le'''" (bestemt form "leet").		*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for "'''et le'''" (bestemt form "leet").
	*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles "'''grindgutter'''"/"'''grindjenter'''".		*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles "'''grindgutter'''"/"'''grindjenter'''". Noen ganger fortelles det om biler og busser som hadde med egne grindgutter.
	*Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for '''ferister''', der spalter i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.		*Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for '''ferister''', der spalter i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.
	*Vegloven har bestemmelser om fegrind i paragraf 48. http://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/§48		*Vegloven har bestemmelser om fegrind i paragraf 48. http://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/§48

Jarl V. Erichsen på 1. aug. 2016 kl. 12:26

2016-08-01T12:26:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2016 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	I det gamle jordbrukssamfunnet hadde ~~bondens~~ selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.		I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bonden selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.

	*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for "'''et le'''" (bestemt form "leet").		*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for "'''et le'''" (bestemt form "leet").
	*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles "'''grindgutter'''"/"'''grindjenter'''".		*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles "'''grindgutter'''"/"'''grindjenter'''".
	*Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for '''ferister''', der spalter i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.		*Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for '''ferister''', der spalter i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.
			*Vegloven har bestemmelser om fegrind i paragraf 48. http://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/§48

	==Referanser==		==Referanser==
	<References>		<References>

Jarl V. Erichsen på 1. aug. 2016 kl. 12:05

2016-08-01T12:05:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2016 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bondens selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.		I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bondens selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.

	*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for "et le" (bestemt form "leet").		*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for "'''et le'''" (bestemt form "leet").
	*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles "grindgutter"/"grindjenter".		*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles "'''grindgutter'''"/"'''grindjenter'''".
			*Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for '''ferister''', der spalter i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.

	==Referanser==		==Referanser==
	<References>		<References>

Jarl V. Erichsen: Ny side: I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bondens selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på...

2016-08-01T12:03:09Z

Ny side: I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bondens selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på...

Ny side

I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bondens selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.

*På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for "et le" (bestemt form "leet").
*Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles "grindgutter"/"grindjenter".

==Referanser==
<References>