Felttoget i Norge 1940 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. apr. 2023 kl. 07:42

2023-04-20T07:42:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 07:42
Linje 49:		Linje 49:
	* Douglas C. Dildy: ''Denmark and Norway 1940 – Hitler's boldest operation'', Osprey Publishing, Oxford 2007		* Douglas C. Dildy: ''Denmark and Norway 1940 – Hitler's boldest operation'', Osprey Publishing, Oxford 2007

	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:1940]]		[[Kategori:1940]]
	[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]		[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]

PaulVIF: /* Angrepet */

2020-04-18T16:41:23Z

Angrepet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2020 kl. 16:41
Linje 19:		Linje 19:

	Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[«Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII\|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold\|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.		Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[«Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII\|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold\|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.

			Storting, regjering og konge fikk ytterligere tid da den noe improviserte tyske fortroppen under ledelse av flyattaché [[Eberhard Spiller]] ble stanset ved [[kampene ved Midtskogen]] natten til [[10. april]] og det ble tid til å ferdigstille [[Elverumsfullmakten]].

	Selv om det hadde kommet etterretningsopplysninger som tydet på et nært forestående angrep på Norge i de siste dagen før 9. april, var det ikke iverksatt noen større mobilisering. Under invasjonen falt flere store lagere på tyske hender, og kommunikasjonslinjer ble brutt. Dette lammet mye av mobiliseringen og førte til at det tok tid før det kunne organiseres motstand i stor skala.		Selv om det hadde kommet etterretningsopplysninger som tydet på et nært forestående angrep på Norge i de siste dagen før 9. april, var det ikke iverksatt noen større mobilisering. Under invasjonen falt flere store lagere på tyske hender, og kommunikasjonslinjer ble brutt. Dette lammet mye av mobiliseringen og førte til at det tok tid før det kunne organiseres motstand i stor skala.

PaulVIF på 15. jun. 2019 kl. 11:24

2019-06-15T11:24:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2019 kl. 11:24
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:1940]]		[[Kategori:1940]]
			[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]

PaulVIF på 9. feb. 2017 kl. 10:36

2017-02-09T10:36:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2017 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Steinkjer i brann.jpg\|Flere norske byer ble bombet våren 1940. Her fra Steinkjer 21. april 1940. Praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner.\|Ukjent}}		{{thumb\|Steinkjer i brann.jpg\|Flere norske byer ble bombet våren 1940. Her fra Steinkjer 21. april 1940. Praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner.\|Ukjent}}
			{{thumb\|Felttoget i Norge 1940.jpg\|Felttoget i Norge, tyske operasjoner i rødt, norske og allierte i blått\|}}
	'''Felttoget i Norge 1940''' er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen [[9. april]] [[1940]] til den norske kapitulasjonen [[10. juni]] samme år. I tillegg til norske og tyske tropper deltok også britiske, franske og polske styrker i kampene.		'''Felttoget i Norge 1940''' er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen [[9. april]] [[1940]] til den norske kapitulasjonen [[10. juni]] samme år. I tillegg til norske og tyske tropper deltok også britiske, franske og polske styrker i kampene.

Cnyborg på 27. aug. 2016 kl. 18:17

2016-08-27T18:17:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2016 kl. 18:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Steinkjer i brann.jpg\|Flere norske byer ble bombet våren 1940. Her fra Steinkjer 21. april 1940. Praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner.\|Ukjent}}
	'''Felttoget i Norge 1940''' er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen [[9. april]] [[1940]] til den norske kapitulasjonen [[10. juni]] samme år. I tillegg til norske og tyske tropper deltok også britiske, franske og polske styrker i kampene.		'''Felttoget i Norge 1940''' er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen [[9. april]] [[1940]] til den norske kapitulasjonen [[10. juni]] samme år. I tillegg til norske og tyske tropper deltok også britiske, franske og polske styrker i kampene.

Cnyborg: /* Sør-Norge */

2016-08-27T18:13:04Z

Sør-Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2016 kl. 18:13
Linje 26:		Linje 26:
	Tyskerne møtte norsk motstand en rekke steder på veien mot Trondheim. Ikke minst var det vanskelig å komme gjennom dalførene i [[Valdres]] og [[Gudbrandsdalen]], der nordmennene kjente og utnyttet terrenget godt. Like fullt var de tyske styrkene klart overlegne, og i stedet for å angripe Trondheim sørfra måtte de britiske styrkene bevege seg nedover Gudbrandsdalen for å komme nordmennene til unnsetning.		Tyskerne møtte norsk motstand en rekke steder på veien mot Trondheim. Ikke minst var det vanskelig å komme gjennom dalførene i [[Valdres]] og [[Gudbrandsdalen]], der nordmennene kjente og utnyttet terrenget godt. Like fullt var de tyske styrkene klart overlegne, og i stedet for å angripe Trondheim sørfra måtte de britiske styrkene bevege seg nedover Gudbrandsdalen for å komme nordmennene til unnsetning.

	~~{{Utdypende artikkel\|Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig}}~~		Den [[30. april]] opprettet tyskerne forbindelse mellom Oslo og Trondheim. De allierte hadde på det tidspunkt bestemt seg for å oppgi Sør-Norge, og felttoget i den delen av landet var dermed over.

	~~Den~~ [[~~30. april~~]] ~~opprettet tyskerne forbindelse mellom Oslo og Trondheim. De allierte hadde på det tidspunkt bestemt seg for å oppgi Sør-Norge, og felttoget i den delen av landet var dermed over~~.		===Se også===

			* [[Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig]].

	==Nord-Norge==		==Nord-Norge==

Cnyborg: /* Nord-Norge */

2014-09-30T08:17:54Z

Nord-Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 08:17
Linje 34:		Linje 34:
	I nord var situasjonen en annen. Ved Narvik hadde de allierte styrkene overtaket, og den [[28. mai]] ble tyskerne drevet ut av byen og var på god vei mot svenskegrensen. Det som ble avgjørende for kampens videre gang var tyske angrep i [[Belgia]], [[Nederland]] og [[Frankrike]] som førte til at de allierte måtte flytte tropper sørover. De norske troppene kjempet fram til kapitulasjonen den 10. juni.		I nord var situasjonen en annen. Ved Narvik hadde de allierte styrkene overtaket, og den [[28. mai]] ble tyskerne drevet ut av byen og var på god vei mot svenskegrensen. Det som ble avgjørende for kampens videre gang var tyske angrep i [[Belgia]], [[Nederland]] og [[Frankrike]] som førte til at de allierte måtte flytte tropper sørover. De norske troppene kjempet fram til kapitulasjonen den 10. juni.

	~~'''SE OGSÅ''':~~ Artikler om generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]], generalmajor [[Nils J. Hunstad]], [[Adolfkanonen på Trondenes]], [[Harstad under okkupasjonen]], [[Slaget_om_Narvik]],		===Se også===

			Artikler om generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]], generalmajor [[Nils J. Hunstad]], [[Adolfkanonen på Trondenes]], [[Harstad under okkupasjonen]], [[Slaget_om_Narvik]],

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: /* Angrepet */

2014-09-30T08:17:26Z

Angrepet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 08:17
Linje 14:		Linje 14:

	{{Utdypende artikkel\|Angrepet på Norge 1940}}		{{Utdypende artikkel\|Angrepet på Norge 1940}}
	{{thumb høyre\| Otto Ruge statue Akershus.jpg \| Statue av generalløytnant [[Otto Ruge]] (1882-1961) på Akershus festning. Ruge ble utnevnt til kommanderende general 10.april 1940, og forsvarssjef 18. mai samme år. Han ble igjen i Norge under okkupasjonstiden, og gikk i tysk krigsfangenskap. I juli 1945 ble han gjeninnsatt som forsvarssjef, men gikk av allerede 1. januar 1946. Statuen har påskriften ~~"Da~~ det gjaldt - ~~1940"~~. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Otto Ruge statue Akershus.jpg \| Statue av generalløytnant [[Otto Ruge]] (1882-1961) på Akershus festning. Ruge ble utnevnt til kommanderende general 10.april 1940, og forsvarssjef 18. mai samme år. Han ble igjen i Norge under okkupasjonstiden, og gikk i tysk krigsfangenskap. I juli 1945 ble han gjeninnsatt som forsvarssjef, men gikk av allerede 1. januar 1946. Statuen har påskriften «Da det gjaldt - 1940». \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[«Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII\|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold\|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.		Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[«Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII\|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold\|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.

Cnyborg: lenkeretting

2014-09-22T12:39:17Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 12:39
Linje 20:		Linje 20:
	Selv om det hadde kommet etterretningsopplysninger som tydet på et nært forestående angrep på Norge i de siste dagen før 9. april, var det ikke iverksatt noen større mobilisering. Under invasjonen falt flere store lagere på tyske hender, og kommunikasjonslinjer ble brutt. Dette lammet mye av mobiliseringen og førte til at det tok tid før det kunne organiseres motstand i stor skala.		Selv om det hadde kommet etterretningsopplysninger som tydet på et nært forestående angrep på Norge i de siste dagen før 9. april, var det ikke iverksatt noen større mobilisering. Under invasjonen falt flere store lagere på tyske hender, og kommunikasjonslinjer ble brutt. Dette lammet mye av mobiliseringen og førte til at det tok tid før det kunne organiseres motstand i stor skala.

	Den norske øverstkommanderende i felt, general [[Otto Ruge]], satset på å sinke den tyske fremrykkingen. Norske styrker ble trukket tilbake til linjen [[Dokka]] - [[Lillehammer]] - [[Rena]], og skulle der føre «oppholdende forsvar» mens de allierte styrkene tok Trondheim. Den første kamplinja ble trukket på linjen [[Hønefoss]] - [[Kongsvinger]].		Den norske øverstkommanderende i felt, general [[Otto Ruge]], satset på å sinke den tyske fremrykkingen. Norske styrker ble trukket tilbake til linjen [[Dokka]] - [[Lillehammer]] - [[Rena (tettsted)\|Rena]], og skulle der føre «oppholdende forsvar» mens de allierte styrkene tok Trondheim. Den første kamplinja ble trukket på linjen [[Hønefoss]] - [[Kongsvinger]].

	==Sør-Norge==		==Sør-Norge==

Gunnar E. Kristiansen: /* Nord-Norge */

2013-09-02T17:40:10Z

Nord-Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2013 kl. 17:40
Linje 34:		Linje 34:
	I nord var situasjonen en annen. Ved Narvik hadde de allierte styrkene overtaket, og den [[28. mai]] ble tyskerne drevet ut av byen og var på god vei mot svenskegrensen. Det som ble avgjørende for kampens videre gang var tyske angrep i [[Belgia]], [[Nederland]] og [[Frankrike]] som førte til at de allierte måtte flytte tropper sørover. De norske troppene kjempet fram til kapitulasjonen den 10. juni.		I nord var situasjonen en annen. Ved Narvik hadde de allierte styrkene overtaket, og den [[28. mai]] ble tyskerne drevet ut av byen og var på god vei mot svenskegrensen. Det som ble avgjørende for kampens videre gang var tyske angrep i [[Belgia]], [[Nederland]] og [[Frankrike]] som førte til at de allierte måtte flytte tropper sørover. De norske troppene kjempet fram til kapitulasjonen den 10. juni.

	'''SE OGSÅ''': Artikler om generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]], generalmajor [[Nils J. Hunstad]], [[Adolfkanonen på Trondenes]], [[Harstad under okkupasjonen]]		'''SE OGSÅ''': Artikler om generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]], generalmajor [[Nils J. Hunstad]], [[Adolfkanonen på Trondenes]], [[Harstad under okkupasjonen]], [[Slaget_om_Narvik]],

	==Litteratur==		==Litteratur==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 08:17
Linje 14:		Linje 14:

	{{Utdypende artikkel\|Angrepet på Norge 1940}}		{{Utdypende artikkel\|Angrepet på Norge 1940}}
	{{thumb høyre\| Otto Ruge statue Akershus.jpg \| Statue av generalløytnant [[Otto Ruge]] (1882-1961) på Akershus festning. Ruge ble utnevnt til kommanderende general 10.april 1940, og forsvarssjef 18. mai samme år. Han ble igjen i Norge under okkupasjonstiden, og gikk i tysk krigsfangenskap. I juli 1945 ble han gjeninnsatt som forsvarssjef, men gikk av allerede 1. januar 1946. Statuen har påskriften ~~"Da~~ det gjaldt - ~~1940"~~. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Otto Ruge statue Akershus.jpg \| Statue av generalløytnant [[Otto Ruge]] (1882-1961) på Akershus festning. Ruge ble utnevnt til kommanderende general 10.april 1940, og forsvarssjef 18. mai samme år. Han ble igjen i Norge under okkupasjonstiden, og gikk i tysk krigsfangenskap. I juli 1945 ble han gjeninnsatt som forsvarssjef, men gikk av allerede 1. januar 1946. Statuen har påskriften «Da det gjaldt - 1940». \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[«Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII\|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold\|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.		Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[«Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII\|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold\|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.