Fengsel - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Middelalderen */

2023-05-09T06:55:54Z

Middelalderen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:55
Linje 4:		Linje 4:
	==Middelalderen==		==Middelalderen==

	[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[Kroppslig straff\|korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot\|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etter hvert		[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[Kroppslig straff\|korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot\|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etter hvert arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.
	arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.

	I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.		I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:37:32Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:37
Linje 4:		Linje 4:
	==Middelalderen==		==Middelalderen==

	[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[Kroppslig straff\|korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot\|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og ~~etterhvert~~ arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.		[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[Kroppslig straff\|korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot\|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etter hvert
			arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.

	I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.		I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.

PaulVIF: /* Fengslene */

2023-04-13T15:12:58Z

Fengslene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 15:12
Linje 263:		Linje 263:
	\|[[Buskerud]], [[Drammen kommune\|Drammen]]		\|[[Buskerud]], [[Drammen kommune\|Drammen]]
	\|Sør		\|Sør
	\|		\|1962
	\|		\|2023
	\|54		\|54
	\|Høyt		\|Høyt
	\|Menn		\|Menn
	\|		\|Takfengsel, 6. og 7. etasje. Tidligere også kvinner. Lagt ned april 2023, bygning selges
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 411:		Linje 411:
	\|Høyt		\|Høyt
	\|Menn		\|Menn
	\|Bygd som kvinnefengsel. Del av [[Grini fangeleir]] under [[andre verdenskrig]], så landssvikfengsel [[Ilebu fengsel\|Ilebu]]~~) en periode~~.		\|Bygd som kvinnefengsel. Del av [[Grini fangeleir]] under [[andre verdenskrig]], så landssvikfengsel [[Ilebu fengsel\|Ilebu]] 1945–1950.
	\|[[Fil:Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG\|120px]]		\|[[Fil:Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG\|120px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Fengslene */

2023-03-23T10:02:02Z

Fengslene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2023 kl. 10:02
Linje 741:		Linje 741:
	\|Høyt		\|Høyt
	\|Menn, blanda til 2012		\|Menn, blanda til 2012
	\|		\|Kvennefengsel fra 2023
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 1. feb. 2023 kl. 13:17

2023-02-01T13:17:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 13:17
Linje 4:		Linje 4:
	==Middelalderen==		==Middelalderen==

	[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot\|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etterhvert arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.		[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[Kroppslig straff\|korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot\|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etterhvert arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.

	I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.		I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.

PaulVIF: /* Fengslene */

2022-12-12T14:48:07Z

Fengslene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 14:48
Linje 740:		Linje 740:
	\|82		\|82
	\|Høyt		\|Høyt
	\|~~Blanda~~		\|Menn, blanda til 2012
	\|		\|
	\|		\|

MortenHV: år Gjøvik

2021-04-20T17:09:04Z

år Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 17:09
Linje 857:		Linje 857:
	\|[[Oppland]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]		\|[[Oppland]], [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]
	\|Øst		\|Øst
	\|		\|1862
	\|		\|
	\|24		\|24

PaulVIF på 20. apr. 2021 kl. 07:36

2021-04-20T07:36:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Botsfengselet Oslo 2012.jpg\|Botsfengselet («Botsen») i Oslo er et tidligere landsfengsel, nå del av [[Oslo fengsel]]. Det ble oppført 1844-51, senere utvidet. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Botsfengselet Oslo 2012.jpg\|Botsfengselet («Botsen») i Oslo er et tidligere landsfengsel, nå del av [[Oslo fengsel]]. Det ble oppført 1844-51, senere utvidet. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Et '''fengsel''' er en institusjon for avsoning av straff eller avsondring fra samfunnet i påvente av straff (varetekt).		Et '''fengsel''' er en institusjon for avsoning av straff eller avsondring fra samfunnet i påvente av straff (varetekt).

Linje 20:		Linje 20:
	==Reform på 1800-tallet==		==Reform på 1800-tallet==

	{{thumb ~~høyre~~\|Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg\|[[Larvik fengsel]] er typisk for de nye fengslene fra 1860-åra. {{byline\|Morten Bakkeli (2010)}}}}Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården. Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]]. Dette munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre. De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel\|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel\|Eidsberg]].		{{thumb\|Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg\|[[Larvik fengsel]] er typisk for de nye fengslene fra 1860-åra. {{byline\|Morten Bakkeli (2010)}}}}Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården. Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]]. Dette munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre. De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel\|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel\|Eidsberg]].

	==Fengselslovene av 1903 og 1958==		==Fengselslovene av 1903 og 1958==
Linje 943:		Linje 943:

	[[Kategori:Fengselsvesen]]		[[Kategori:Fengselsvesen]]
			[[Kategori:Fengsler\| ]]

PaulVIF: /* Fengslene */

2021-04-20T07:31:15Z

Fengslene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 07:31
Linje 88:		Linje 88:
	\|Sørvest		\|Sørvest
	\|1862		\|1862
	\|		\|2021
	\|32		\|32
	\|Høyt		\|Høyt
	\|Menn		\|Menn
	\|		\|Lagt ut til salgs
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Fengslene */

2021-04-20T07:29:59Z

Fengslene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 07:29
Linje 549:		Linje 549:
	\|[[Vestfold]], [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]]		\|[[Vestfold]], [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]]
	\|Sør		\|Sør
	\|		\|1973
	\|2019		\|2019
	\|109		\|109
	\|Lavt		\|Lavt
	\|Menn		\|Menn
	\|		\|Lagt ut til salgs i 2021
	\|		\|
	\|-		\|-