Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:15:22Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:15
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:Veger\|Skedsmo]]		[[Kategori:Veger\|Skedsmo]]

PaulVIF: /* Kongeferder */

2021-06-22T15:41:31Z

Kongeferder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 15:41
Linje 42:		Linje 42:

	==Kongeferder==		==Kongeferder==
	At kongen fòr gjennom Skedsmo, skjedde nok mer sjelden, men vi vet at den dansk/norske konge [[Christian 6.]] reiste gjennom bygda den [[6. juli]] [[1733]] med et følge på om lag 200 personer. Svenskekongene [[Karl Johan]] og [[~~Oskar 1.~~]] reiste her henholdsvis i [[1839]] og [[1845]]. Dronning [[Desirée]] var så sjenerøs at hun kastet mynter til de fattige langs veien da hun på sin vei fra Christiania til [[Stockholm]] reiste gjennom Skedsmo i [[1848]].		At kongen fòr gjennom Skedsmo, skjedde nok mer sjelden, men vi vet at den dansk/norske konge [[Christian 6.]] reiste gjennom bygda den [[6. juli]] [[1733]] med et følge på om lag 200 personer. Svenskekongene [[Karl III Johan]] og [[Oscar I]] reiste her henholdsvis i [[1839]] og [[1845]]. Dronning [[Desirée]] var så sjenerøs at hun kastet mynter til de fattige langs veien da hun på sin vei fra Christiania til [[Stockholm]] reiste gjennom Skedsmo i [[1848]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:26:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:26
Linje 54:		Linje 54:


	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:57:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:57
Linje 54:		Linje 54:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]

Nils Steinar Våge: Korr, lenkeretting, fotoeier, lenke,

2019-12-03T07:43:56Z

Korr, lenkeretting, fotoeier, lenke,

Nils Steinar Våge: /* Pudretten og møkkakjøring */ Lenkeretting

2018-10-30T06:51:18Z

Pudretten og møkkakjøring: Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 06:51
Linje 16:		Linje 16:

	==Pudretten og møkkakjøring==		==Pudretten og møkkakjøring==
	I en periode på nesten 50 år, fra 1898 til 1947, foregikk en ganske så spesiell transport på veiene her i distriktet. På vinterstid ble det kjørt møkk i stort monn fra Pudretten i [[Lillestrøm]]. På [[Sørum ~~gård~~ (Skedsmo)\|Sørum ~~gård~~]] hadde [[Kristiania Renholdsverk]] et stort lager med gjødsel (menneskeekskrementer) som ble fraktet fra byen med jernbanen og lagt i store sementkummer. Bønder fra bygdene Skedsmo, [[Nittedal]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Sørum]], [[Ullensaker]], [[Fet]],[[ Rælingen]] og [[Lørenskog]] hentet gjødsel her. Lange rekker med sledelass gikk fra Pudretten og ut på bygdene.		I en periode på nesten 50 år, fra 1898 til 1947, foregikk en ganske så spesiell transport på veiene her i distriktet. På vinterstid ble det kjørt møkk i stort monn fra Pudretten i [[Lillestrøm]]. På [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Vestre Sørum]] hadde [[Kristiania Renholdsverk]] et stort lager med gjødsel (menneskeekskrementer) som ble fraktet fra byen med jernbanen og lagt i store sementkummer. Bønder fra bygdene Skedsmo, [[Nittedal]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Sørum]], [[Ullensaker]], [[Fet]],[[ Rælingen]] og [[Lørenskog]] hentet gjødsel her. Lange rekker med sledelass gikk fra Pudretten og ut på bygdene.
	{{thumb\|Pudritten.png\|Opplasting av pedrett(folkemøkk)fra Oslo reholdsverk, Sørum gård i Skedsmo}}		{{thumb\|Pudritten.png\|Opplasting av pedrett(folkemøkk)fra Oslo reholdsverk, Sørum gård i Skedsmo}}
	I hvilestedet Korset, var Marthe Isingrud vertinne. Hun drev kafevirksomhet, og det var godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestuen. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. De kunne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist.		I hvilestedet Korset, var Marthe Isingrud vertinne. Hun drev kafevirksomhet, og det var godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestuen. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. De kunne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist.

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digitale utgaver

2017-01-21T07:52:51Z

Kilder og litteratur: Digitale utgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2017 kl. 07:52
Linje 48:		Linje 48:
	*''Den norske turistforening. Årbok 1980. Ferdsel i fjellet I''. Oslo 1980.		*''Den norske turistforening. Årbok 1980. Ferdsel i fjellet I''. Oslo 1980.
	*Høgslund, Alfred: ''Optegnelser fra Skedsmo og omegn.'' Håndskrevet bok fra omkring 1970.		*Høgslund, Alfred: ''Optegnelser fra Skedsmo og omegn.'' Håndskrevet bok fra omkring 1970.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie ~~bind~~ I ~~og II~~'', Oslo 1929 og Oslo 1950-1952.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
			*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret.'' Oslo 1986.		*Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret.'' Oslo 1986.
	*Thorstenson, Inge: ''Fra nattmann til renholdsverk. Avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år.'' Oslo 1979.		*Thorstenson, Inge: ''Fra nattmann til renholdsverk. Avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år.'' Oslo 1979.

Cnyborg: {{ikke koord}}

2015-05-13T09:30:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 09:30
Linje 59:		Linje 59:

	{{f2}}		{{f2}}
			{{ikke koord}}

Steinar Bunæs: Rettet Kristiania til Christiania (før 1875).~~~~

2014-08-23T11:11:10Z

Rettet Kristiania til Christiania (før 1875).~~~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2014 kl. 11:11
Linje 42:		Linje 42:

	==Kongeferder==		==Kongeferder==
	At kongen fòr gjennom Skedsmo, skjedde nok mer sjelden, men vi vet at den dansk/norske konge [[Christian 6.]] reiste gjennom bygda den [[6. juli]] [[1733]] med et følge på om lag 200 personer. Svenskekongene [[Karl Johan]] og [[Oskar 1.]] reiste her henholdsvis i [[1839]] og [[1845]]. Dronning [[Desirée]] var så sjenerøs at hun kastet mynter til de fattige langs veien da hun på sin vei fra ~~Kristiania~~ til [[Stockholm]] reiste gjennom Skedsmo i [[1848]].		At kongen fòr gjennom Skedsmo, skjedde nok mer sjelden, men vi vet at den dansk/norske konge [[Christian 6.]] reiste gjennom bygda den [[6. juli]] [[1733]] med et følge på om lag 200 personer. Svenskekongene [[Karl Johan]] og [[Oskar 1.]] reiste her henholdsvis i [[1839]] og [[1845]]. Dronning [[Desirée]] var så sjenerøs at hun kastet mynter til de fattige langs veien da hun på sin vei fra Christiania til [[Stockholm]] reiste gjennom Skedsmo i [[1848]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Aslak Kittelsen: /* Varetransport på veien (lasskjørere) */ retter lenke

2014-06-19T08:31:18Z

Varetransport på veien (lasskjørere): retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2014 kl. 08:31
Linje 11:		Linje 11:

	==Varetransport på veien (lasskjørere)==		==Varetransport på veien (lasskjørere)==
	Et regnskap fra året [[1700]] viser at allmuen i Skedsmo har kjørt 570 hestelass for forsvaret vesentlig til [[Ullensaker]] og [[~~Blaker (Sørum)\|~~Blaker]] med krigsredskaper, materialer, brød og mel. Varene ble for det meste hentet på brygga i Christiania.		Et regnskap fra året [[1700]] viser at allmuen i Skedsmo har kjørt 570 hestelass for forsvaret vesentlig til [[Ullensaker]] og [[Blaker]] med krigsredskaper, materialer, brød og mel. Varene ble for det meste hentet på brygga i Christiania.
	Mye varer ble også kjørt mellom Christiania og [[Minnesund]]. Dette var varer som ble produsert på Hedemarken. Varene ble fraktet med båt til Minnesund og videre med hest på landeveien til havna i Christiania. På de store verkene, [[Eidsvoll verk]], [[ Odals verk]], [[ Hurdals verk]] og [[Gullverket]] i Eidsvoll ble det også produsert masse varer som ble fraktet landeveien til havna. Produksjonen ved Odals verk i [[1792]] utgjorde 789 hestelass.		Mye varer ble også kjørt mellom Christiania og [[Minnesund]]. Dette var varer som ble produsert på Hedemarken. Varene ble fraktet med båt til Minnesund og videre med hest på landeveien til havna i Christiania. På de store verkene, [[Eidsvoll verk]], [[ Odals verk]], [[ Hurdals verk]] og [[Gullverket]] i Eidsvoll ble det også produsert masse varer som ble fraktet landeveien til havna. Produksjonen ved Odals verk i [[1792]] utgjorde 789 hestelass.
	Det ble også kjørt mye trelast fra sagene på [[Romerike\|Øvre Romerike]]. Materialene skulle til Christiania for derfra å skipes til utlandet. Denne trafikken foregikk til å begynne med på vinterføre med slede, men etter hvert som veiene ble bedre, ble mye trelast også kjørt med vogn på sommertid. I sesongen [[1846]] – [[1847]] ble det fra Øvre Romerike på [[Tromhjemsveien]] kjørt 12 700 tospente vognlass og 27 900 enspente sledelass med trelast til Christiania.		Det ble også kjørt mye trelast fra sagene på [[Romerike\|Øvre Romerike]]. Materialene skulle til Christiania for derfra å skipes til utlandet. Denne trafikken foregikk til å begynne med på vinterføre med slede, men etter hvert som veiene ble bedre, ble mye trelast også kjørt med vogn på sommertid. I sesongen [[1846]] – [[1847]] ble det fra Øvre Romerike på [[Tromhjemsveien]] kjørt 12 700 tospente vognlass og 27 900 enspente sledelass med trelast til Christiania.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 07:43
Linje 6:		Linje 6:
	==Skysstellet==		==Skysstellet==
	{{thumb\|Skyssbok..JPG\|Skyssbok fra 1838 fra Skrimstad skysstasjon i Skedsmo}}		{{thumb\|Skyssbok..JPG\|Skyssbok fra 1838 fra Skrimstad skysstasjon i Skedsmo}}
	For å frakte de reisende i tidligere tider ble et system av skysstasjoner etablert langs de mest trafikkerte veiene. Reisen foregikk etappevis mellom disse stasjonene. I Skedsmo var det skysstasjon på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad gård]] som ligger like nord for[[ Nitsund]]. Et bilde av trafikken på veien kan vi danne oss ut fra skyssregulativet for Skedsmo fra [[1823]]. Her går det frem at det hver uke skulle skaffes 211 hester fra hele prestegjeldet, og i juni måned [[1827]] var det i alt 323 hester i skysstrafikk. Mange kategorier reisende hadde krav på fri skyss og et relativt stort antall hester. Rikets stattholder kunne kreve så mange hester han ønsket for sitt følge: statsråd fem hester, biskop og prest fire, fogd og sorenskriver tre, lensmann og skarpretter en m.v.		For å frakte de reisende i tidligere tider ble et system av skysstasjoner etablert langs de mest trafikkerte veiene. Reisen foregikk etappevis mellom disse stasjonene. I Skedsmo var det skysstasjon på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad gård]] som ligger like nord for [[Nitsund]]. Et bilde av trafikken på veien kan vi danne oss ut fra skyssregulativet for Skedsmo fra [[1823]]. Her går det frem at det hver uke skulle skaffes 211 hester fra hele prestegjeldet, og i juni måned [[1827]] var det i alt 323 hester i skysstrafikk. Mange kategorier reisende hadde krav på fri skyss og et relativt stort antall hester. Rikets stattholder kunne kreve så mange hester han ønsket for sitt følge: statsråd fem hester, biskop og prest fire, fogd og sorenskriver tre, lensmann og skarpretter en m.v.
	Flere av utsendingene til Riksforsamlingen i [[ 1814]] ble skysset med hest og vogn fra [[Christiania]] og gjennom Skedsmo på sin vei til[[ Eidsvoll]].		Flere av utsendingene til Riksforsamlingen i [[ 1814]] ble skysset med hest og vogn fra [[Christiania]] og gjennom Skedsmo på sin vei til [[Eidsvoll]].
	{{thumb\|Marta korset.png\| Hvilestedet "Marta Korset" på Skedsmokorset}}		{{thumb\|Marta korset.png\| Hvilestedet "Marta Korset" på Skedsmokorset.\|Akershusbasen.}}

	==Varetransport på veien (lasskjørere)==		==Varetransport på veien (lasskjørere)==
	Et regnskap fra året [[1700]] viser at allmuen i Skedsmo har kjørt 570 hestelass for forsvaret vesentlig til [[Ullensaker]] og [[Blaker]] med krigsredskaper, materialer, brød og mel. Varene ble for det meste hentet på brygga i Christiania.		Et regnskap fra året [[1700]] viser at allmuen i Skedsmo har kjørt 570 hestelass for forsvaret vesentlig til [[Ullensaker]] og [[Blaker]] med krigsredskaper, materialer, brød og mel. Varene ble for det meste hentet på brygga i Christiania.
	Mye varer ble også kjørt mellom Christiania og [[Minnesund]]. Dette var varer som ble produsert på Hedemarken. Varene ble fraktet med båt til Minnesund og videre med hest på landeveien til havna i Christiania. På de store verkene, [[Eidsvoll verk]], [[ Odals verk]], [[ Hurdals verk]] og [[Gullverket]] i Eidsvoll ble det også produsert masse varer som ble fraktet landeveien til havna. Produksjonen ved Odals verk i [[1792]] utgjorde 789 hestelass.		Mye varer ble også kjørt mellom Christiania og [[Minnesund]]. Dette var varer som ble produsert på Hedemarken. Varene ble fraktet med båt til Minnesund og videre med hest på landeveien til havna i Christiania. På de store verkene, [[Eidsvoll verk]], [[ Odals verk]], [[ Hurdals verk]] og [[Gullverket]] i Eidsvoll ble det også produsert masse varer som ble fraktet landeveien til havna. Produksjonen ved Odals verk i [[1792]] utgjorde 789 hestelass.
	Det ble også kjørt mye trelast fra sagene på [[Romerike\|Øvre Romerike]]. Materialene skulle til Christiania for derfra å skipes til utlandet. Denne trafikken foregikk til å begynne med på vinterføre med slede, men etter hvert som veiene ble bedre, ble mye trelast også kjørt med vogn på sommertid. I sesongen [[1846]] – [[1847]] ble det fra Øvre Romerike på [[~~Tromhjemsveien~~]] kjørt 12 700 tospente vognlass og 27 900 enspente sledelass med trelast til Christiania.		Det ble også kjørt mye trelast fra sagene på [[Romerike\|Øvre Romerike]]. Materialene skulle til Christiania for derfra å skipes til utlandet. Denne trafikken foregikk til å begynne med på vinterføre med slede, men etter hvert som veiene ble bedre, ble mye trelast også kjørt med vogn på sommertid. I sesongen [[1846]] – [[1847]] ble det fra Øvre Romerike på [[Tromheimsveien (Kjeller)\|Trondheimsveien]] kjørt 12 700 tospente vognlass og 27 900 enspente sledelass med trelast til Christiania.

	==Pudretten og møkkakjøring==		==Pudretten og møkkakjøring==
	I en periode på nesten 50 år, fra 1898 til 1947, foregikk en ganske så spesiell transport på veiene her i distriktet. På vinterstid ble det kjørt møkk i stort monn fra Pudretten i [[Lillestrøm]]. På [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Vestre Sørum]] hadde [[Kristiania Renholdsverk]] et stort lager med gjødsel (menneskeekskrementer) som ble fraktet fra byen med jernbanen og lagt i store sementkummer. Bønder fra bygdene Skedsmo, [[Nittedal]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Sørum]], [[Ullensaker]], [[Fet]],[[ Rælingen]] og [[Lørenskog]] hentet gjødsel her. Lange rekker med sledelass gikk fra Pudretten og ut på bygdene.		I en periode på nesten 50 år, fra 1898 til 1947, foregikk en ganske så spesiell transport på veiene her i distriktet. På vinterstid ble det kjørt møkk i stort monn fra Pudretten i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]. På [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Vestre Sørum]] hadde [[Kristiania Renholdsverk]] et stort lager med gjødsel (menneskeekskrementer) som ble fraktet fra byen med jernbanen og lagt i store sementkummer. Bønder fra bygdene Skedsmo, [[Nittedal]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Sørum]], [[Ullensaker]], [[Fet]], [[Rælingen]] og [[Lørenskog]] hentet gjødsel her. Lange rekker med sledelass gikk fra Pudretten og ut på bygdene.
	{{thumb\|Pudritten.png\|Opplasting av pedrett(folkemøkk)fra Oslo reholdsverk, Sørum gård i Skedsmo}}		{{thumb\|Pudritten.png\|Opplasting av pedrett(folkemøkk)fra Oslo reholdsverk, Sørum gård i Skedsmo. Foto fra Thorstenson 1993.}}
	I hvilestedet Korset, var Marthe Isingrud vertinne. Hun drev kafevirksomhet, og det var godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestuen. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. De kunne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist.		I hvilestedet Korset, var Marthe Isingrud vertinne. Hun drev kafevirksomhet, og det var godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestuen. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. De kunne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist.

Linje 24:		Linje 24:
	==Hestedrifter==		==Hestedrifter==
	Det kom også hestedrifter etter veiene. Noen av disse kom helt fra [[Vestlandet]]. Det fortelles om en som het Berge fra Sogn som hvert år kom til Skedsmo med hester. En annen var Anders Wadheim som hver høst i begynnelsen av 1900-tallet kom med følger på 10-20 hester.		Det kom også hestedrifter etter veiene. Noen av disse kom helt fra [[Vestlandet]]. Det fortelles om en som het Berge fra Sogn som hvert år kom til Skedsmo med hester. En annen var Anders Wadheim som hver høst i begynnelsen av 1900-tallet kom med følger på 10-20 hester.
	Disse hestedriftene kunne bli meget lange. Driftekaren kjørte i en ~~stolkjærre~~ og hadde alle hestene bundet etter hverandre i halene til grimene. Det var et syn å se disse lange hestetrekkene som vakte oppsikt, og ryktene gikk utover bygdene om at nå var det anledning til å få kjøpt eller byttet hester.		Disse hestedriftene kunne bli meget lange. Driftekaren kjørte i en stolkjerre og hadde alle hestene bundet etter hverandre i halene til grimene. Det var et syn å se disse lange hestetrekkene som vakte oppsikt, og ryktene gikk utover bygdene om at nå var det anledning til å få kjøpt eller byttet hester.
	{{thumb\|Hestehandler.png\|Hestehandler på vei til marked}}		{{thumb\|Hestehandler.png\|Hestehandler på vei til marked.\|Anders Beer Wilse.}}

	==Kremmere==		==Kremmere==
Linje 34:		Linje 34:

	==Arbeidssøkende==		==Arbeidssøkende==
	Om våren kom det følger med folk fra Sverige innom gårdene og søkte etter arbeid. Det var for det meste jordarbeidere som tilbød arbeid som å grave grøfter, bryte opp ny jord og hugge tømmer. Det var også jenter som søkte etter arbeid på gårdene. På gården Høgslund hadde de i [[1905]] to svenske tjenestejenter fra [[Värmland]].		Om våren kom det følger med folk fra Sverige innom gårdene og søkte etter arbeid. Det var for det meste jordarbeidere som tilbød arbeid som å grave grøfter, bryte opp ny jord og hugge tømmer. Det var også jenter som søkte etter arbeid på gårdene. På gården [[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund]] hadde de i [[1905]] to svenske tjenestejenter fra [[Värmland]].

	==Omstreifere==		==Omstreifere==
	Langs hovedveiene ~~fòr~~ også løsgjengere og gamle originaler som spurte etter mat og nattlosji. Sommerstid lå de i uthusene, men når det ble kaldt, fikk de ligge i kjøkkenet. Det kunne nok noen ganger bli ganske uhyggelig for de var både urenslige og lusete. Om morgenen fikk de som regel kaffe og mat før de gikk videre.		Langs hovedveiene fôr også løsgjengere og gamle originaler som spurte etter mat og nattlosji. Sommerstid lå de i uthusene, men når det ble kaldt, fikk de ligge i kjøkkenet. Det kunne nok noen ganger bli ganske uhyggelig for de var både urenslige og lusete. Om morgenen fikk de som regel kaffe og mat før de gikk videre.
	Det fortelles om gamle fattige koner som hadde sine faste turer. De bar med seg en kurv og spurte etter matvarer. Det var alminnelig at de fikk et brød og noe flesk. Mange av dem kom langsveis fra. Slike koner hadde mye å fortelle. Det var nyheter fra flere prestegjeld. En slik gammel kone var Klu Maria. Hun solgte sopelimer hun selv hadde laget. Klu Maria var stor og kraftig, røkte skråtobakk og var glad i kaffe.		Det fortelles om gamle fattige koner som hadde sine faste turer. De bar med seg en kurv og spurte etter matvarer. Det var alminnelig at de fikk et brød og noe flesk. Mange av dem kom langsveis fra. Slike koner hadde mye å fortelle. Det var nyheter fra flere prestegjeld. En slik gammel kone var Klu Maria. Hun solgte sopelimer hun selv hadde laget. Klu Maria var stor og kraftig, røkte skråtobakk og var glad i kaffe.
	Lirekassemenn ~~fòr~~ også gjennom bygda. De stilte seg på gårdstunene og sveivet sin lirekasse som laget uvante toner for tilhørerne. De hadde ofte med seg både papegøyer og apekatter for å trekke oppmerksomhet for derved å få noen mynter i hatten.		Lirekassemenn fôr også gjennom bygda. De stilte seg på gårdstunene og sveivet sin lirekasse som laget uvante toner for tilhørerne. De hadde ofte med seg både papegøyer og apekatter for å trekke oppmerksomhet for derved å få noen mynter i hatten.

	==Kongeferder==		==Kongeferder==