Marianne Wiig: kat.

2022-01-05T15:26:12Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 15:26
Linje 45:		Linje 45:
	{{Bergen byarkiv}}		{{Bergen byarkiv}}
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	~~[[Kategori:Barndom]]~~
	[[Kategori:Feriekolonier]]		[[Kategori:Feriekolonier]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-17T14:33:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 14:33
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]
	[[Kategori:Feriekolonier]]		[[Kategori:Feriekolonier]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat.

2021-08-11T07:41:01Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 07:41
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]
			[[Kategori:Feriekolonier]]

Siri Iversen: kat

2019-02-08T10:00:55Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2019 kl. 10:00
Linje 44:		Linje 44:

	{{Bergen byarkiv}}		{{Bergen byarkiv}}
			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Barndom]]

Ine Baadsvik: Illustrasjon

2015-07-02T12:16:46Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2015 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Feriekolonier i Bergen''' var private institusjoner rundt Bergen hvor barn kunne tilbringe noen uker i sommerferien. Den første feriekolonien ble opprettet i 1906 i Os utenfor Bergen.		{{thumb\|Mjølfjell feriekoloni Skole 1940.jpg\|Sovesal på Mjølfjell feriekoloni. Fra arkivet etter Mjølfjell feriekoloni oppbevart ved Bergen Byarkiv\|Ukjent fotograf, 1940}}'''Feriekolonier i Bergen''' var private institusjoner rundt Bergen hvor barn kunne tilbringe noen uker i sommerferien. Den første feriekolonien ble opprettet i 1906 i Os utenfor Bergen.

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 35:		Linje 35:
	=== Slutten ===		=== Slutten ===
	Feriekoloniene ble avviklet på 1970-tallet. Kommunen mente at behovet ikke var like stort lenger. Foreldre flest begynte å få mer sommerferie og bedre økonomi. Sommerleire og ferieklubber overtok ferietilbudet til skolebarn som trenger et tilbud deler av ferien. Oslo har fortsatt en feriekoloni (sommercamp) på Hudøy, drevet av Kirkens Bymisjon.		Feriekoloniene ble avviklet på 1970-tallet. Kommunen mente at behovet ikke var like stort lenger. Foreldre flest begynte å få mer sommerferie og bedre økonomi. Sommerleire og ferieklubber overtok ferietilbudet til skolebarn som trenger et tilbud deler av ferien. Oslo har fortsatt en feriekoloni (sommercamp) på Hudøy, drevet av Kirkens Bymisjon.

			== Originalt kildemateriale ==
			Arkivene etter Utvalget for feriekolonier og feriekoloniene Ferstad, Elisa Knudtzon, bømoen, Steinestø, Brattholmen, Hylkje, Lissi Kuhnles Minde og Manger blir oppbevart ved Bergen Byarkiv. Arkivene inneholder protokoller med opplysninger om barna og oppholdet deres, samt en del regnskap og korrespondanse. arkivet etter Karl Handals skolehistoriske samling inneholder også en del opplysninger om feriekoloniene rundt Bergen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Ine Baadsvik: Ny side: '''Feriekolonier i Bergen''' var private institusjoner rundt Bergen hvor barn kunne tilbringe noen uker i sommerferien. Den første feriekolonien ble opprettet i 1906 i Os utenfor Bergen...

2015-07-02T12:02:28Z

Ny side: '''Feriekolonier i Bergen''' var private institusjoner rundt Bergen hvor barn kunne tilbringe noen uker i sommerferien. Den første feriekolonien ble opprettet i 1906 i Os utenfor Bergen...

Ny side

'''Feriekolonier i Bergen''' var private institusjoner rundt Bergen hvor barn kunne tilbringe noen uker i sommerferien. Den første feriekolonien ble opprettet i 1906 i Os utenfor Bergen.

== Historie ==
I 1850-årene ble de første feriekoloniene opprettet i Europa. Målet var først og fremst å hjelpe arbeiderklassens barn fra sult og sykdom. Det første organiserte tiltak for å få norske bybarn ut på landet om sommeren var i regi av Arbeidersamfunnet i Kristiania i 1861.

=== Komité for allmuebarns landopphold i sommerferien ===
På slutten av 1800-tallet var det enkelte ildsjeler av den bedrestilte befolkningen i Bergen som tok til orde for at arbeiderklassens barn burde få komme ut på landet om sommeren. Det mente det var for galt at barna skulle reke gatelangs hele sommeren, i trange og skitne gater hvor solen knapt slapp til. To av disse ildsjelene var legene Joachim Georg Wiesener og Klaus Hansen – legene bak Nygårdsparken i Bergen. De var opptatt av betydningen av frisk luft og naturens betydning for folkehelsen. I 1882 opprettet Wiesner og Hansen en ''Komité for allmuebarns landopphold i sommerferien''.

Komiteen i Bergen bestod av frivillige representanter fra skolene, en lærer fra hver skole, samt en eller flere leger og prester. Fra 1882 til 1906 ble barna sendt til privatpersoner på landet. Komiteen sørget for fri transport, samt klær og sko til enkelte av barna. I tillegg til frisk luft og natur var det et viktig prinsipp at barna skulle få næringsrik kost, slik at barna kom hjem igjen friske og sunne.

Privatpersoner og bedrifter var viktige bidragsytere. Blant dem var Brennevinsamlaget og Sparebanken. Først i 1907 begynner Bergen Kommune å bidra økonomisk. Komiteen skiftet navn flere ganger og i 1936 het den Komiteen for folkeskolebarns feriekolonier.

=== Feriekolonier i Bergens omegn ===
Etter hvert fikk komiteen bygd feriekolonier i traktene rundt Bergen. Statsminister Christian Michelsen ga komiteen en tomt på Ferstad i Os kommune. Her ble de to første feriekoloniene bygd, den første tegnet gratis av arkitekt Schak Bull. Ferstad feriekoloni åpnet i 1906 med høytidelig åpning av Michelsen. Året etter åpnet den andre kolonien på Ferstad, finansierte av konsul Conrad Mohr. Kolonien ble kalt Elisa Knudtzons feriekoloni, til minne om konsulens søster.

Feriekoloniene var kjønnsdelte, guttene for seg og jentene for seg. Sommeren ble delt i to, slik at flest mulig barn fikk komme på koloniene hver sommer. De tidligste årene ble kjønnsdelingen ordnet slik at guttene reiste den første delen av ferien og jentene de siste ukene. Senere gjorde de det slik at jentene holdt hus på Ferstad og guttene på Elisa Knudtzon, og omvent. De to koloniene samarbeidet mye, som å arrangere konkurranser og turneringer.

I tillegg til Ferstad og Elisa Knudtzons feriekoloni var det feriekoloni på Mjølfjell, den ble gitt i gave av Henrik E. Mohn og åpnet i 1912. Skipsreder Halfdan Khunle drev og eid Lizzie Kuhnles feriekoloni fra 1918. Fra 1921 fikk komiteen anledning til å bruke militærets brakker på Bømoen på Voss som feriekoloni. I 1932 åpnet kolonien på Steinestø. På 1930-tallet startes det feriekolonier på Hylkje og Brattholmen. Hylkje feriekoloni var en gave fra Theodor Hansen. Den siste feriekolonien som åpnet sine dører for Bergens trengende barn var Manger feriekoloni. Det var også kolonier i Tellevik, og Vassdal på Osterøy.

=== Helse i sentrum ===
Hovedformålet med å sende barna på feriekoloni var fortsatt at de skulle få rikelig med frisk luft, sjøbad og nærende kost. Barn som var ekstra underernærte fikk en egen diett med fetende mat. Flest mulig barn skulle lære seg å svømme i løpet av sommeren.

Det ble ført protokoll over barna på feriekoloni med opplysninger om barnas adresse, skole og forsørgers navn og stilling. Videre ble det notert vekt og høyde, både ved ankomst og avreise. Barnas helse ble noter, om de var syke under oppholdet og om barna hadde lus. Barnas oppførsel under oppholdet ble også notert. Til slutt ble det skrevet en rapport etter endt opphold for det enkelte kull. I rapporten ble det fortalt om generell helse, aktiviteter og hvor mange barn som hadde lært å svømme. Det ble gjerne også notert at barna så brune og friske ut ved hjemreise, tegn på et vellykket opphold.

=== Barna ===
Barna var mellom 8 og 14 år. Foreldrene måtte søke om opphold gjennom skolen og elevenes lærer og skolelege skrev sine anbefalinger. I starten var kriteriene for å bli valgt ut svak helse, dårlig økonomi og at man bodde i de mest tettbygde og trangbodde områdene. Senere ble barna valgt ut dersom foreldrene ikke hadde anledning og økonomi til å ta barna med på ferie, eller om barnerike familier eller eneforeldre hadde behov for avlastning.

De første årene var det bare barn fra skolene i sentrum som kunne søke. Etter hvert som byen vokste ble også barn fra de nye bydelene, som Kronstad, Landås og Ytre Sandviken inkludert i ordningen. Fattigstemplet kolonibarna i starten hadde ser ut til å bli svakere med tiden. I etterkrigstiden var det populært å dra på feriekoloni og det var rift om de få plassene som var tilgjengelig.

=== Aktiviteter ===
Det var lagt opp til mye fysisk aktivitet. Blant guttene var fotball en populær aktivitet, men det ser ut til å ha vært aktiviteter for enhver smak. Fra starten av var det å gå turer av varierende lengde en viktig del av det helsebringende, ved siden av svømming. Hovedpoenget har nok vært at barn skulle få utfolde seg i aktiviteter som barn liker å drive med, de skulle få være i fri utfoldelse, men dog under kyndig veiledning.

Innendørs aktiviteter kunne være kort- og brettspill, ulike formingsoppgaver og innøving og framførelse av skuespill, sketsjer og sanger.

=== Slutten ===
Feriekoloniene ble avviklet på 1970-tallet. Kommunen mente at behovet ikke var like stort lenger. Foreldre flest begynte å få mer sommerferie og bedre økonomi. Sommerleire og ferieklubber overtok ferietilbudet til skolebarn som trenger et tilbud deler av ferien. Oslo har fortsatt en feriekoloni (sommercamp) på Hudøy, drevet av Kirkens Bymisjon.

== Kilder ==
* Baadsvik, Ine Merete: S''tilleste gutt på sovesal 1 – En historie om folkeskolebarns feriekolonier''. Artikkel fra ''Fra gutteklubb til kvinnesak. Ferie- og fritidsminner fra arkivet''. Fra Bergen Byarkivs skriftserie nr. 8. Bergen 2009
* Artikkel om [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2003/03/26/feriekolonier/ feriekoloni] av Mona Nielsen, oppslagsverket oVe, Bergen Byarkiv

{{Bergen byarkiv}}

Feriekolonier i Bergen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

Olve Utne: {{bm}}

Marianne Wiig: kat.

Siri Iversen: kat

Ine Baadsvik: Illustrasjon

Ine Baadsvik: Ny side: '''Feriekolonier i Bergen''' var private institusjoner rundt Bergen hvor barn kunne tilbringe noen uker i sommerferien. Den første feriekolonien ble opprettet i 1906 i Os utenfor Bergen...