Festning - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bastionsystemet */

2023-01-05T12:23:28Z

Bastionsystemet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2023 kl. 12:23
Linje 28:		Linje 28:

	===Bastionsystemet===		===Bastionsystemet===
	~~[[Bilde:~~Eugène Viollet le Duc - Tour_chateau_Salces.png~~\|thumb~~\|En rund bastion]]		{{thumb\|Eugène Viollet le Duc - Tour_chateau_Salces.png\|En rund bastion}}
			{{thumb\|Kaponier Norske Løve.jpg\|[[Kaponier]] i vollgraven rundt fortet [[Norske Løve (Karljohansvern)\|Norske Løve]]\|Forvsrets verneplan}}
	I bastionsystemet er festningen et kvadrat, en femkant eller en åttekant. Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset. Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene. Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur\|kurtiner]]''. Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.		I bastionsystemet er festningen et kvadrat, en femkant eller en åttekant. Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset. Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene. Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur\|kurtiner]]''. Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.

PaulVIF: /* Teknisk oppbygging */

2023-01-05T12:20:54Z

Teknisk oppbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2023 kl. 12:20
Linje 32:		Linje 32:
	I bastionsystemet er festningen et kvadrat, en femkant eller en åttekant. Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset. Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene. Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur\|kurtiner]]''. Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.		I bastionsystemet er festningen et kvadrat, en femkant eller en åttekant. Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset. Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene. Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur\|kurtiner]]''. Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.

	Kurtinmurene kunne enten være rette eller ''cremaillert'', altså gå i sikk-sakk. Noen ganger sprang lavere forsvarsverker, kalt ''kaponier'', ut fra muren mot vollgraven (''eskarpen'').		Kurtinmurene kunne enten være rette eller ''cremaillert'', altså gå i sikk-sakk. Noen ganger sprang lavere forsvarsverker, kalt ''[[kaponier]]'', ut fra muren mot vollgraven (''eskarpen'').

	===Tenaljesystemet===		===Tenaljesystemet===

Cnyborg på 21. jun. 2022 kl. 07:28

2022-06-21T07:28:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2022 kl. 07:28
Linje 11:		Linje 11:
	I middealderen ble det oppført flere større festninger, og også mindre festningsverk som [[Valdisholm]] i [[Glomma]]. I Norge ble det ikke vanlig med bymurer. [[Middelalderens Oslo]] hadde bare en palisade, mens [[Akershus festning]] lå et stykke utafor byen. Først på 1600-tallet fikk vi en festningsby med voller og murer, nemlig [[Gamlebyen i Fredrikstad]]/[[Fredrikstad festning]].		I middealderen ble det oppført flere større festninger, og også mindre festningsverk som [[Valdisholm]] i [[Glomma]]. I Norge ble det ikke vanlig med bymurer. [[Middelalderens Oslo]] hadde bare en palisade, mens [[Akershus festning]] lå et stykke utafor byen. Først på 1600-tallet fikk vi en festningsby med voller og murer, nemlig [[Gamlebyen i Fredrikstad]]/[[Fredrikstad festning]].

	Mens middelalderborgene skulle beskytte mot forholdsvis lett skyts - norsk terreng innbyr ikke i særlig stor grad til å bruke beleiringsmaskiner - ble det fra 1600-tallet nødvendig med nye forsvarsverker for å beskytte mot artilleri. Murene fra middelalderen kunne bli forsterka, men vel så viktig var det å legge jordvoller foran dem, slik at det ikke gikk an å skyte direkte inn i muren.		Mens middelalderborgene skulle beskytte mot forholdsvis lett skyts - norsk terreng innbyr ikke i særlig stor grad til å bruke beleiringsmaskiner - ble det fra 1600-tallet nødvendig med nye forsvarsverker for å beskytte mot artilleri. Murene fra middelalderen kunne bli forsterka, men vel så viktig var det å legge jordvoller foran dem, slik at det ikke gikk an å skyte direkte inn i muren. På 1600- og 1700-tallet var flere av disse festningene i kamp, og særlig kjent er kampene ved [[Fredriksten festning]] under [[store nordiske krig]].

	Rundt 1900 ble det oppført en rekke nye grensefestninger, og eldre festningsverk ved svenskegrensa ble modernisert. Man opererte da med et linjeforsvar, der en rekke mindre festninger skulle samarbeide for å stoppe eller sinke fienden.		På 1800-tallet begynte de store festningene å bli utdatert. Artilleriet ble stadig kraftigere, og endringer i strategi førte til at beleiringer ikke lenger var så aktuelt. En av de viktigste funksjonene ble da å være fengsler; [[Slaveri\|slaveriene]] ble lagt til festninger.

			Rundt 1900 ble det oppført en rekke nye grensefestninger, og eldre festningsverk ved svenskegrensa ble modernisert. Man opererte da med et linjeforsvar, der en rekke mindre festninger skulle samarbeide for å stoppe eller sinke fienden. Uavhengighet fra Sverige ble sikra uten krig, og de fleste av grensefestningene ble raskt nedlagt ettersom de lå i den demilitariserte sonen som ble oppretta.

			Under andre verdenskrig var de fleste av de gjenværende grensefestningene til dels utdatert, og til dels feilplassert i og med at fienden ikke kom fra Sverige. Noen var i kamp, som [[Oscarsborg festning]] og [[Hegra festning]], men de fleste måtte bare oppgis. Okkupasjonsmakten begynte så å oppføre nye festningsverk, moderne bunkere og kanonstillinger langs kysten. [[Festung Norwegen]] ble et enormt nettverk som skulle beskytte det okkuperte Norge mot en alliert invasjon. En del av de tyske anleggene ble tatt over av Forsvaret etter krigen. Enkelte av festningene ble brukt som rettersteder etter [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]].

			I dag er forsvaret av Norge basert på mobil slagkraft, mens festningene har blitt kulturminner. Enkelte har fortsatt en festningskommandant, som i praksis er mer en museumsdirektør enn en militær leder.

	==Teknisk oppbygging==		==Teknisk oppbygging==

Cnyborg på 20. jun. 2022 kl. 11:59

2022-06-20T11:59:32Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Lokalt tilsnitt}}[[Bilde:Fredriksten festning sett fra havnen.jpg|thumb|[[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. {{byline|Ulf Larsen}}]]
+[[Bilde:Fredriksten festning sett fra havnen.jpg|thumb|[[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. {{byline|Ulf Larsen}}]]
 '''Festning''' eller '''borg''' er militære konstruksjoner og bygninger beregnet til forsvar i [[krig]]. Mennesker har bygget defensive konstruksjoner i mange tusen år og i ulike komplekse utgaver. Det gir en forsvarer mulighetene til å utnytte sine ressurser, vanligvis mannskaper og [[våpen]], bedre.  Festningen sørger for å utnytte terrenget og omgivelsene på en bedre måte.  Begrepet kommer fra [[latin]], ''fortis'', «sterk» og ''facere'', «å lage».
@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 Middelalderfestninger ble vanligvis utdatert da [[kanon]]ene kom i det 14. århundre. Festningsverk i [[stål]] og betong fikk en renessanse i det 19. århundre, men utviklingen i [[moderne krigføring]] siden den [[Første verdenskrig|første verdenskrig]] har i hovedsak gjort festninger overflødige. Kun dype underjordiske bunkere kan fremdeles gi noe beskyttelse i moderne krigføring. Mange historiske festningsverk har i moderne tid blitt store turistattraksjoner, som for eksempel [[Oscarsborg festning]].
 ==Teknisk oppbygging==
@@ Linje 49: / Linje 58: @@
 |'''GH''' || Brystvernskrone || '''OP''' || [[Glacis|Glasi]]
 |}
 ==Se også==
@@ Linje 95: / Linje 63: @@
 ==Litteratur==
 * Kavli, Guthorm: ''Norges festninger'', Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7
 * Grüner, Hans Jacob: ''Beretninger om Norges Befæstninger'', 1902
 [[Kategori:Militære bygninger|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 18. jan. 2022 kl. 15:33

2022-01-18T15:33:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 15:33
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Fredriksten festning sett fra havnen.jpg\|thumb\|[[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. {{byline\|Ulf Larsen}}]]		{{Lokalt tilsnitt}}[[Bilde:Fredriksten festning sett fra havnen.jpg\|thumb\|[[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. {{byline\|Ulf Larsen}}]]
	'''Festning''' eller '''borg''' er militære konstruksjoner og bygninger beregnet til forsvar i [[krig]]. Mennesker har bygget defensive konstruksjoner i mange tusen år og i ulike komplekse utgaver. Det gir en forsvarer mulighetene til å utnytte sine ressurser, vanligvis mannskaper og [[våpen]], bedre. Festningen sørger for å utnytte terrenget og omgivelsene på en bedre måte. Begrepet kommer fra [[latin]], ''fortis'', «sterk» og ''facere'', «å lage».		'''Festning''' eller '''borg''' er militære konstruksjoner og bygninger beregnet til forsvar i [[krig]]. Mennesker har bygget defensive konstruksjoner i mange tusen år og i ulike komplekse utgaver. Det gir en forsvarer mulighetene til å utnytte sine ressurser, vanligvis mannskaper og [[våpen]], bedre. Festningen sørger for å utnytte terrenget og omgivelsene på en bedre måte. Begrepet kommer fra [[latin]], ''fortis'', «sterk» og ''facere'', «å lage».

Jon Harald Søby (WMNO): prettytable » wikitable

2021-04-08T13:25:02Z

prettytable » wikitable

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 13:25
Linje 34:		Linje 34:
	[[Bilde:Snitt festning italiensk system.svg\|center]]		[[Bilde:Snitt festning italiensk system.svg\|center]]

	{\|class="~~prettytable~~"		{\|class="wikitable"
	\|+Nøkkel til tegningene over		\|+Nøkkel til tegningene over
	\|-		\|-

Jobr: pirk

2016-07-11T16:05:12Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2016 kl. 16:05
Linje 15:		Linje 15:
	[[Bilde:Eugène Viollet le Duc - Tour_chateau_Salces.png\|thumb\|En rund bastion]]		[[Bilde:Eugène Viollet le Duc - Tour_chateau_Salces.png\|thumb\|En rund bastion]]

	I bastionsystemet er festningen en kvadrat, femkant eller åttekant. Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset. Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene. Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur\|kurtiner]]''. Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.		I bastionsystemet er festningen et kvadrat, en femkant eller en åttekant. Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset. Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene. Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur\|kurtiner]]''. Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.

	Kurtinmurene kunne enten være rette eller ''cremaillert'', altså gå i sikk-sakk. Noen ganger sprang lavere forsvarsverker, kalt ''kaponier'', ut fra muren mot vollgraven (''eskarpen'').		Kurtinmurene kunne enten være rette eller ''cremaillert'', altså gå i sikk-sakk. Noen ganger sprang lavere forsvarsverker, kalt ''kaponier'', ut fra muren mot vollgraven (''eskarpen'').

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:12:56Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:12
Linje 100:		Linje 100:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:Militære ~~bygg~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Militære bygninger\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T08:50:41Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 08:50
Linje 100:		Linje 100:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:~~Militærarkitektur~~]]		[[Kategori:Militære bygg\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: /* Bastionsystemet */ retter bildelenke

2010-04-24T21:50:21Z

Bastionsystemet: retter bildelenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2010 kl. 21:50
Linje 13:		Linje 13:

	===Bastionsystemet===		===Bastionsystemet===
	[[Bilde:~~Tour.chateau.Salces~~.png\|thumb\|En rund bastion]]		[[Bilde:Eugène Viollet le Duc - Tour_chateau_Salces.png\|thumb\|En rund bastion]]

	I bastionsystemet er festningen en kvadrat, femkant eller åttekant. Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset. Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene. Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur\|kurtiner]]''. Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.		I bastionsystemet er festningen en kvadrat, femkant eller åttekant. Uregelmessige femkanter stikker ut fra hovedomrisset. Disse heter ''bastioner'', og er plassert der det er hensiktsmessig, ofte i brytningspunktene. Mellom bastionene går forbindelsesmurer kalt ''[[ringmur\|kurtiner]]''. Fra bastioner kunne kanoner ''bestryke'' (skyte) langsetter kurtinene.