Fet folkebibliotek - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. jun. 2022 kl. 07:14

2022-06-09T07:14:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2022 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er [[Fetsund skole (Fet)\|Fetsund skole]] der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle ~~Herredshuset~~ der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er [[Fetsund skole (Fet)\|Fetsund skole]] der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}
	'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i [[Fet kommune]] fra etableringen i 1909 til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle [[Fet herredshus\|herredshuset]] på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og Fet i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]]. </onlyinclude>		'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i [[Fet kommune]] fra etableringen i 1909 til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle [[Fet herredshus\|herredshuset]] på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og Fet i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]]. </onlyinclude>

KjellG: Iw

2022-06-08T22:59:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2022 kl. 22:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er [[Fetsund skole]] der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle ~~herredshuset~~ der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er [[Fetsund skole (Fet)\|Fetsund skole]] der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle Herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}
	'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i [[Fet kommune]] fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle [[Fet herredshus\|herredshuset]] på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og Fet i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]]. </onlyinclude>		'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i [[Fet kommune]] fra etableringen i 1909 til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle [[Fet herredshus\|herredshuset]] på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og Fet i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]]. </onlyinclude>

	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==

Nils Steinar Våge på 18. nov. 2021 kl. 07:32

2021-11-18T07:32:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 07:32
Linje 9:		Linje 9:
	De første årene, fram til 1917/18, foregikk bokutlånet trolig fra Fet Spareforenings bestyrerbolig. Man tror at utlånet ble stanset i 1917 eller 1918 på grunn av [[Spanskesyken]] og den store [[Tyfusepidemien i Fet]]. Eldre protokoller viser at skolene sto for utlånet noen år, og at boksamlingen sirkulerte mellom skolene.		De første årene, fram til 1917/18, foregikk bokutlånet trolig fra Fet Spareforenings bestyrerbolig. Man tror at utlånet ble stanset i 1917 eller 1918 på grunn av [[Spanskesyken]] og den store [[Tyfusepidemien i Fet]]. Eldre protokoller viser at skolene sto for utlånet noen år, og at boksamlingen sirkulerte mellom skolene.

	Lærer ved [[Fetsund skole (Fet)\|Fetsund skole]], [[Lilly Bårde]], fikk i 1933 en henvendelse fra bibliotekinspektør Kjørvik om å reorganisere Fet folkeboksamling. Åpningstiden var to timer pr. uke. Bårde måtte få tak i utlånte bøker og reparere og desinfisere alle bøkene. Fra 6. oktober 1933 åpnet bokutlån i komiteværelset i andre etasje i herredshuset. Denne ordningen fortsatte fram til 1943. Ordføreren bestemte at biblioteket skulle flytte til Fetsund skole. Men tyskerne beslagla skolen samme år, og utlånet ble stoppet. I juni 1945 startet bokutlånet opp igjen. I 1948 ble det opprettet filial i [[Gansdalen]]. Ved [[Roven skole\|Roven]] og [[Åkrene skole\|Åkrene]] skoler ble det opprettet utlånsstasjoner med bokkasser. I 1954 trengte Fetsund skole klasserommet som ble brukt til bibliotek.		Lærer ved [[Fetsund skole (Fet)\|Fetsund skole]], [[Lilly Bårde]], fikk i 1933 en henvendelse fra bibliotekinspektør Kjørvik om å reorganisere Fet folkeboksamling. Åpningstiden var to timer pr. uke. Bårde måtte få tak i utlånte bøker og reparere og desinfisere alle bøkene. Fra 6. oktober 1933 åpnet bokutlån i komiteværelset i andre etasje i herredshuset. Denne ordningen fortsatte fram til 1943. Ordføreren bestemte at biblioteket skulle flytte til Fetsund skole. Men tyskerne beslagla skolen samme år, og utlånet ble stoppet. I juni 1945 startet bokutlånet opp igjen. I 1948 ble det opprettet filial i [[Gansdalen]]. Ved [[Roven skole (Fet)\|Roven]] og [[Åkrene skole (Fet)\|Åkrene]] skoler ble det opprettet utlånsstasjoner med bokkasser. I 1954 trengte Fetsund skole klasserommet som ble brukt til bibliotek.

	Biblioteket flyttet i 1956 inn i andre etasje på [[Vidsyn 2]] og fikk et leserom og et utlånsrom der. Skolene fikk i 1956 bokkasser som ble utlånsstasjoner som lærerne sto for. I 1962 ble biblioteket igjen plassert på Fetsund skole i et rom på 60 m2 og måtte senere flytte til et annet rom på 55 m2. Her hadde biblioteket en kummerlig tilværelse med altfor liten plass. Det kom protester fra bibliotekstyret, Statens bibliotektilsyn og fylkesbiblioteket, men til ingen nytte.		Biblioteket flyttet i 1956 inn i andre etasje på [[Vidsyn 2]] og fikk et leserom og et utlånsrom der. Skolene fikk i 1956 bokkasser som ble utlånsstasjoner som lærerne sto for. I 1962 ble biblioteket igjen plassert på Fetsund skole i et rom på 60 m2 og måtte senere flytte til et annet rom på 55 m2. Her hadde biblioteket en kummerlig tilværelse med altfor liten plass. Det kom protester fra bibliotekstyret, Statens bibliotektilsyn og fylkesbiblioteket, men til ingen nytte.

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2021-11-18T07:30:27Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 07:30
Linje 9:		Linje 9:
	De første årene, fram til 1917/18, foregikk bokutlånet trolig fra Fet Spareforenings bestyrerbolig. Man tror at utlånet ble stanset i 1917 eller 1918 på grunn av [[Spanskesyken]] og den store [[Tyfusepidemien i Fet]]. Eldre protokoller viser at skolene sto for utlånet noen år, og at boksamlingen sirkulerte mellom skolene.		De første årene, fram til 1917/18, foregikk bokutlånet trolig fra Fet Spareforenings bestyrerbolig. Man tror at utlånet ble stanset i 1917 eller 1918 på grunn av [[Spanskesyken]] og den store [[Tyfusepidemien i Fet]]. Eldre protokoller viser at skolene sto for utlånet noen år, og at boksamlingen sirkulerte mellom skolene.

	Lærer ved [[Fetsund skole]], [[Lilly Bårde]], fikk i 1933 en henvendelse fra bibliotekinspektør Kjørvik om å reorganisere Fet folkeboksamling. Åpningstiden var to timer pr. uke. Bårde måtte få tak i utlånte bøker og reparere og desinfisere alle bøkene. Fra 6. oktober 1933 åpnet bokutlån i komiteværelset i andre etasje i herredshuset. Denne ordningen fortsatte fram til 1943. Ordføreren bestemte at biblioteket skulle flytte til Fetsund skole. Men tyskerne beslagla skolen samme år, og utlånet ble stoppet. I juni 1945 startet bokutlånet opp igjen. I 1948 ble det opprettet filial i [[Gansdalen]]. Ved [[Roven skole\|Roven]] og [[Åkrene skole\|Åkrene]] skoler ble det opprettet utlånsstasjoner med bokkasser. I 1954 trengte Fetsund skole klasserommet som ble brukt til bibliotek.		Lærer ved [[Fetsund skole (Fet)\|Fetsund skole]], [[Lilly Bårde]], fikk i 1933 en henvendelse fra bibliotekinspektør Kjørvik om å reorganisere Fet folkeboksamling. Åpningstiden var to timer pr. uke. Bårde måtte få tak i utlånte bøker og reparere og desinfisere alle bøkene. Fra 6. oktober 1933 åpnet bokutlån i komiteværelset i andre etasje i herredshuset. Denne ordningen fortsatte fram til 1943. Ordføreren bestemte at biblioteket skulle flytte til Fetsund skole. Men tyskerne beslagla skolen samme år, og utlånet ble stoppet. I juni 1945 startet bokutlånet opp igjen. I 1948 ble det opprettet filial i [[Gansdalen]]. Ved [[Roven skole\|Roven]] og [[Åkrene skole\|Åkrene]] skoler ble det opprettet utlånsstasjoner med bokkasser. I 1954 trengte Fetsund skole klasserommet som ble brukt til bibliotek.

	Biblioteket flyttet i 1956 inn i andre etasje på [[Vidsyn 2]] og fikk et leserom og et utlånsrom der. Skolene fikk i 1956 bokkasser som ble utlånsstasjoner som lærerne sto for. I 1962 ble biblioteket igjen plassert på Fetsund skole i et rom på 60 m2 og måtte senere flytte til et annet rom på 55 m2. Her hadde biblioteket en kummerlig tilværelse med altfor liten plass. Det kom protester fra bibliotekstyret, Statens bibliotektilsyn og fylkesbiblioteket, men til ingen nytte.		Biblioteket flyttet i 1956 inn i andre etasje på [[Vidsyn 2]] og fikk et leserom og et utlånsrom der. Skolene fikk i 1956 bokkasser som ble utlånsstasjoner som lærerne sto for. I 1962 ble biblioteket igjen plassert på Fetsund skole i et rom på 60 m2 og måtte senere flytte til et annet rom på 55 m2. Her hadde biblioteket en kummerlig tilværelse med altfor liten plass. Det kom protester fra bibliotekstyret, Statens bibliotektilsyn og fylkesbiblioteket, men til ingen nytte.

Kallrustad på 15. mai 2020 kl. 08:09

2020-05-15T08:09:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er [[Fetsund skole]] der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}
	'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i [[Fet kommune]] fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle [[Fet herredshus\|herredshuset]] på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og Fet i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]]. </onlyinclude>		'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i [[Fet kommune]] fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle [[Fet herredshus\|herredshuset]] på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og Fet i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]]. </onlyinclude>

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2020-05-15T08:05:53Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}
	'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]] i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]].</onlyinclude>		'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i [[Fet kommune]] fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle [[Fet herredshus\|herredshuset]] på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og Fet i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]]. </onlyinclude>

	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==

	[[Fet ungdomslag]] opprettet biblioteket i 1909. Laget hadde flere hundre bøker til utlån og søkte kommunen om opprettelse av et folkebibliotek. Lagets boksamling skulle være grunnstammen i biblioteket. Kommunen avslo først søknaden av økonomiske grunner. Men etter at laget fikk midler fra [[Fet og Rælingen Sparebank]] og [[Fet Spareforening]], besluttet herredsstyret å opprette folkeboksamlingen. Ungdomslagets formann, Kristian Faller, ble valgt inn i folkeboksamlingens styre.		<onlyinclude>[[Fet ungdomslag]] opprettet biblioteket i 1909. Laget hadde flere hundre bøker til utlån og søkte kommunen om opprettelse av et folkebibliotek. Lagets boksamling skulle være grunnstammen i biblioteket. Kommunen avslo først søknaden av økonomiske grunner. Men etter at laget fikk midler fra [[Fet og Rælingen Sparebank]] og [[Fet Spareforening]], besluttet herredsstyret å opprette folkeboksamlingen. Ungdomslagets formann, Kristian Faller, ble valgt inn i folkeboksamlingens styre.</onlyinclude>

	==Virksomheten de første tiårene==		==Virksomheten de første tiårene==
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Folkebibliotek]]		[[Kategori:Folkebibliotek]]
	[[Kategori:Etableringer i 1909]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]
			{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Nils Steinar Våge: {{Under arbeid}} tatt bort

2020-05-15T07:34:47Z

{{Under arbeid}} tatt bort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}
	'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]] i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]].</onlyinclude>		'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]] i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]].</onlyinclude>

Kallrustad på 15. mai 2020 kl. 06:45

2020-05-15T06:45:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}
	'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]] i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]].</onlyinclude>		'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]] i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]].</onlyinclude>

Nils Steinar Våge: Satt inn fire foto

2020-05-14T11:17:45Z

Satt inn fire foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]] i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]].		<onlyinclude>{{thumb\|Fet folkebibliotek 1.jpg\|Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.}}
			'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]] i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]].</onlyinclude>

	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==
Linje 11:		Linje 12:

	Biblioteket flyttet i 1956 inn i andre etasje på [[Vidsyn 2]] og fikk et leserom og et utlånsrom der. Skolene fikk i 1956 bokkasser som ble utlånsstasjoner som lærerne sto for. I 1962 ble biblioteket igjen plassert på Fetsund skole i et rom på 60 m2 og måtte senere flytte til et annet rom på 55 m2. Her hadde biblioteket en kummerlig tilværelse med altfor liten plass. Det kom protester fra bibliotekstyret, Statens bibliotektilsyn og fylkesbiblioteket, men til ingen nytte.		Biblioteket flyttet i 1956 inn i andre etasje på [[Vidsyn 2]] og fikk et leserom og et utlånsrom der. Skolene fikk i 1956 bokkasser som ble utlånsstasjoner som lærerne sto for. I 1962 ble biblioteket igjen plassert på Fetsund skole i et rom på 60 m2 og måtte senere flytte til et annet rom på 55 m2. Her hadde biblioteket en kummerlig tilværelse med altfor liten plass. Det kom protester fra bibliotekstyret, Statens bibliotektilsyn og fylkesbiblioteket, men til ingen nytte.
			{{thumb\|Gerd Faller.jpg\|Gerd Faller (til høyre) var ansatt ved folkebiblioteket fra 1971 til 1987.\|Akershus Arbeiderblad.}}
	Fra 1964 startet fylkesbibliotekets bokbuss opp med stoppesteder i Fet.		Fra 1964 startet fylkesbibliotekets bokbuss opp med stoppesteder i Fet.

Linje 37:		Linje 38:
	Åpningstiden var 25 timer pr. uke i 1997. I 1998 ble det innført lørdagsåpent bibliotek med fire timer hver lørdag.		Åpningstiden var 25 timer pr. uke i 1997. I 1998 ble det innført lørdagsåpent bibliotek med fire timer hver lørdag.

			{{thumb\|Fet folkebibliotek 2.jpg\|Ett av bibliotekets mange rom.\|Astrid Magnus.}}
	==Aktivitet og interkommunalt samarbeid 2000-2019==		==Aktivitet og interkommunalt samarbeid 2000-2019==
	Personalmessig hadde biblioteket sin beste tid i årene etter 2000: 2,85 årsverk og åpningstid 29 timer pr. uke. Noen år etter 2000 ble det innskrenkninger i økonomien, noe som førte til kutt i personalressurser og åpningstid.		Personalmessig hadde biblioteket sin beste tid i årene etter 2000: 2,85 årsverk og åpningstid 29 timer pr. uke. Noen år etter 2000 ble det innskrenkninger i økonomien, noe som førte til kutt i personalressurser og åpningstid.
Linje 58:		Linje 59:

	Fra 2017 begynte en hektisk aktivitet med sammenslåing av tre bibliotek i forbindelse med sammenslåing av Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020.		Fra 2017 begynte en hektisk aktivitet med sammenslåing av tre bibliotek i forbindelse med sammenslåing av Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020.
			{{thumb\|Egil Johansen.jpg\|Egil Johansen var filialbestyrer ved Dalen bibliotek fra 1968 til 1982.\|Akershus Arbeiderblad.}}
	==Dalen filial/avdeling==		==Dalen filial/avdeling==
	I 1948 ble det opprettet filial i [[Gansdalen]] med Reidar Bakken som bibliotekar. Det ble inngått samarbeidsavtale med skolen om felles lokale. Filialen i Dalen flyttet fra Dalheim til [[Dalen skole]], og senere til [[Dalen ungdomsskole]], der det ble inngått samarbeidsavtale med skolen om felles lokale i 1979.		I 1948 ble det opprettet filial i [[Gansdalen]] med Reidar Bakken som bibliotekar. Det ble inngått samarbeidsavtale med skolen om felles lokale. Filialen i Dalen flyttet fra Dalheim til [[Dalen skole]], og senere til [[Dalen ungdomsskole]], der det ble inngått samarbeidsavtale med skolen om felles lokale i 1979.
Linje 71:		Linje 72:
	==Ansatte==		==Ansatte==

	*Karoline Tveter 1909 - 1918		*Karoline Tveter, 1909 - 1918
	*Ingeborg Kvaal 1909 - 1918		*Ingeborg Kvaal, 1909 - 1918
	*Lilly Bårde 1933 – 1938		*Lilly Bårde, 1933 – 1938
	*Kåre Nordby 1939 – 1981		*Kåre Nordby, 1939 – 1981
	*Reidar Bakken, ~~bibliotekar ved Gansdalen 1948 – [[Kategori:]]~~		*Reidar Bakken,
	*Bodil Smedsberg, bibliotekassistent 1963 – 1980		*Bodil Smedsberg, bibliotekassistent 1963 – 1980
	*Egil Johansson, filialbestyrer ved Dalen filial 1968 – 1987		*Egil Johansson, filialbestyrer ved Dalen filial 1968 – 1987
Linje 88:		Linje 89:
	*Karen Henriksen, biblioteksjef 2011-2019		*Karen Henriksen, biblioteksjef 2011-2019
	*Trine Raasok, 16,75% deltidsstilling, 2000 – 2012		*Trine Raasok, 16,75% deltidsstilling, 2000 – 2012
	*Ellen Mette Berntsen, deltidsstilling 33,5 – 40% 2012 -		*Ellen Mette Berntsen, deltidsstilling 33,5 – 40%, 2012 -

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Lenker, korr

2020-05-14T05:52:22Z

Lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 05:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i 1909 til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av Glomma, like før brua. Ved sammenslåing av [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]] ~~kommuner~~ i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]].		'''[[Fet folkebibliotek]]''' var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i [[1909]] til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av [[Glomma]], like før brua. Ved sammenslåing av kommunene [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]] i 2020 ble biblioteket en avdeling av [[Lillestrømbibliotekene]].

	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==

	[[Fet ungdomslag]] opprettet biblioteket i [[1909]]. Laget hadde flere hundre bøker til utlån og søkte kommunen om opprettelse av et folkebibliotek. Lagets boksamling skulle være grunnstammen i biblioteket. Kommunen avslo først søknaden av økonomiske grunner. Men etter at laget fikk midler fra [[Fet og Rælingen Sparebank]] og [[Fet Spareforening]], besluttet herredsstyret å opprette folkeboksamlingen. Ungdomslagets formann, Kristian Faller, ble valgt inn i folkeboksamlingens styre.		[[Fet ungdomslag]] opprettet biblioteket i 1909. Laget hadde flere hundre bøker til utlån og søkte kommunen om opprettelse av et folkebibliotek. Lagets boksamling skulle være grunnstammen i biblioteket. Kommunen avslo først søknaden av økonomiske grunner. Men etter at laget fikk midler fra [[Fet og Rælingen Sparebank]] og [[Fet Spareforening]], besluttet herredsstyret å opprette folkeboksamlingen. Ungdomslagets formann, Kristian Faller, ble valgt inn i folkeboksamlingens styre.

	==Virksomheten de første tiårene==		==Virksomheten de første tiårene==
	De første årene, fram til 1917/18, foregikk bokutlånet trolig fra Fet Spareforenings bestyrerbolig. Man tror at utlånet ble stanset i 1917 eller 1918 på grunn av [[Spanskesyken]] og den store [[~~Leksikon: tyfus\|tyfusepidemien~~]] ~~i Fet~~. Eldre protokoller viser at skolene sto for utlånet noen år, og at boksamlingen sirkulerte mellom skolene.		De første årene, fram til 1917/18, foregikk bokutlånet trolig fra Fet Spareforenings bestyrerbolig. Man tror at utlånet ble stanset i 1917 eller 1918 på grunn av [[Spanskesyken]] og den store [[Tyfusepidemien i Fet]]. Eldre protokoller viser at skolene sto for utlånet noen år, og at boksamlingen sirkulerte mellom skolene.

	Lærer ved Fetsund skole, Lilly Bårde, fikk i 1933 en henvendelse fra bibliotekinspektør Kjørvik om å reorganisere Fet folkeboksamling. Åpningstiden var to timer pr. uke. Bårde måtte få tak i utlånte bøker og reparere og desinfisere alle bøkene. Fra 6. oktober 1933 åpnet bokutlån i komiteværelset i andre etasje i herredshuset. Denne ordningen fortsatte fram til 1943. Ordføreren bestemte at biblioteket skulle flytte til [[Fetsund skole~~\|Fetsund gamle skole]]~~. Men tyskerne beslagla skolen samme år, og utlånet ble stoppet. I juni 1945 startet bokutlånet opp igjen. I 1948 ble det opprettet filial i Gansdalen. Ved [[Roven skole\|Roven]] og [[Åkrene skole\|Åkrene]] skoler ble det opprettet utlånsstasjoner med bokkasser. I 1954 trengte Fetsund ~~gamle~~ skole klasserommet som ble brukt til bibliotek.		Lærer ved [[Fetsund skole]], [[Lilly Bårde]], fikk i 1933 en henvendelse fra bibliotekinspektør Kjørvik om å reorganisere Fet folkeboksamling. Åpningstiden var to timer pr. uke. Bårde måtte få tak i utlånte bøker og reparere og desinfisere alle bøkene. Fra 6. oktober 1933 åpnet bokutlån i komiteværelset i andre etasje i herredshuset. Denne ordningen fortsatte fram til 1943. Ordføreren bestemte at biblioteket skulle flytte til Fetsund skole. Men tyskerne beslagla skolen samme år, og utlånet ble stoppet. I juni 1945 startet bokutlånet opp igjen. I 1948 ble det opprettet filial i [[Gansdalen]]. Ved [[Roven skole\|Roven]] og [[Åkrene skole\|Åkrene]] skoler ble det opprettet utlånsstasjoner med bokkasser. I 1954 trengte Fetsund skole klasserommet som ble brukt til bibliotek.

	Biblioteket flyttet i 1956 inn i andre etasje på [[Vidsyn 2]] og fikk et leserom og et utlånsrom der. Skolene fikk i 1956 bokkasser som ble utlånsstasjoner som lærerne sto for. I 1962 ble biblioteket igjen plassert på Fetsund ~~gamle~~ skole i et rom på 60 m2 og måtte senere flytte til et annet rom på 55 m2. Her hadde biblioteket en kummerlig tilværelse med altfor liten plass. Det kom protester fra bibliotekstyret, Statens bibliotektilsyn og fylkesbiblioteket, men til ingen nytte.		Biblioteket flyttet i 1956 inn i andre etasje på [[Vidsyn 2]] og fikk et leserom og et utlånsrom der. Skolene fikk i 1956 bokkasser som ble utlånsstasjoner som lærerne sto for. I 1962 ble biblioteket igjen plassert på Fetsund skole i et rom på 60 m2 og måtte senere flytte til et annet rom på 55 m2. Her hadde biblioteket en kummerlig tilværelse med altfor liten plass. Det kom protester fra bibliotekstyret, Statens bibliotektilsyn og fylkesbiblioteket, men til ingen nytte.

	Fra 1964 startet fylkesbibliotekets bokbuss opp med stoppesteder i Fet.		Fra 1964 startet fylkesbibliotekets bokbuss opp med stoppesteder i Fet.
Linje 23:		Linje 23:

	I 1987 fikk Fet kommune sin første fagutdannede biblioteksjef, [[Dagny Juvkam]]. Biblioteket fikk datamaskin, kopi-maskin og tele-fax. Datamaskinen skulle brukes i forbindelse med slektsforskning i Fet. På denne tiden ble også interiøret pusset opp med nye friske farger.		I 1987 fikk Fet kommune sin første fagutdannede biblioteksjef, [[Dagny Juvkam]]. Biblioteket fikk datamaskin, kopi-maskin og tele-fax. Datamaskinen skulle brukes i forbindelse med slektsforskning i Fet. På denne tiden ble også interiøret pusset opp med nye friske farger.
	Omkring 1990 ble det anskaffet en grunnstamme av videoer, og det ~~var~~ populære videovisninger for barn. I 1993 flyttet biblioteket til det gamle herredshuset fra 1931 på vestsiden av Glomma, like før brua. De første årene var det mye bygningsmessig arbeid i lokalene, som installasjon av heis og overrislingsanlegg og arbeid med murvegger. Biblioteket har mange små rom, både i første etasje og i kjelleren. Den lokalhistoriske samlingen ble plassert i kjelleren, hvor det også ~~var et par~~ studieplasser og et eget rom for barnehager og skoleklasser som kommer på besøk.		Omkring 1990 ble det anskaffet en grunnstamme av videoer, og det ble holdt populære videovisninger for barn. I 1993 flyttet biblioteket til det gamle herredshuset fra 1931 på vestsiden av Glomma, like før brua. De første årene var det mye bygningsmessig arbeid i lokalene, som installasjon av heis og overrislingsanlegg og arbeid med murvegger. Biblioteket har mange små rom, både i første etasje og i kjelleren. Den lokalhistoriske samlingen ble plassert i kjelleren, hvor det også er studieplasser og eget rom for barnehager og skoleklasser som kommer på besøk.

	I 1994 ble samlingene registrert i datasystemet BiblioMatik.		I 1994 ble samlingene registrert i datasystemet BiblioMatik.

	I tiden 1993-1997 hadde biblioteket et kulturtorg med bokkafe og bygdekino, et prosjekt drevet av sysselsettingsmidler. Det ble også arrangert mange aktiviteter, forfatterkvelder og utstillinger. Ved frigjøringsjubileet i 1995 samarbeidet biblioteket med [[Fet historielag]], [[Fet kulturskole]] og [[Fet bygdekor]] om ~~arrangementer~~.		I tiden 1993-1997 hadde biblioteket et kulturtorg med bokkafe og bygdekino, et prosjekt drevet av sysselsettingsmidler. Det ble også arrangert mange aktiviteter, forfatterkvelder og utstillinger. Ved frigjøringsjubileet i 1995 samarbeidet biblioteket med [[Fet historielag]], [[Fet kulturskole]] og [[Fet bygdekor]] om flere arrangement.

	Biblioteknemda ble nedlagt i 1995.		Biblioteknemda ble nedlagt i 1995.
Linje 49:		Linje 49:
	De sju bibliotekene på Nedre Romerike åpnet nettportalen bibliotekrom.no i 2010.		De sju bibliotekene på Nedre Romerike åpnet nettportalen bibliotekrom.no i 2010.

	Kulturtimen ~~ble etablert,~~ et formidlingssamarbeid mellom kulturskolen og biblioteket, rettet mot barn i alderen 3-9 år~~. Det var~~ høytlesning, samspill, sang, dans og musikk 3-4 lørdager pr år.		Kulturtimen som var et formidlingssamarbeid mellom kulturskolen og biblioteket, ble etablert. Den var rettet mot barn i alderen 3-9 år, og der foregikk det høytlesning, samspill, sang, dans og musikk 3-4 lørdager pr år.

	I 2012 var det også oppstart av tre lesesirkler i samarbeid med frivilligsentralen.		I 2012 var det også oppstart av tre lesesirkler i samarbeid med frivilligsentralen.

	I 2013-2014 ble biblioteket pusset opp med maling, nytt gulvbelegg, nytt ~~lys~~ og trådløst nett. Inventaret ble også noe modernisert.		I 2013-2014 ble biblioteket pusset opp med maling, nytt gulvbelegg, nytt lysanlegg og trådløst nett. Inventaret ble også noe modernisert.

	I 2015 var biblioteket stengt i seks måneder på grunn av bygging av rundkjøring på [[RV 22\|~~riksvei~~ 22]]. Det ble opprettet midlertidige hente- og innleveringsstasjoner, slik at bokbestillinger kunne betjenes. Møter og arrangementer ble holdt i andre lokaler denne perioden. I 2016 åpnet biblioteket igjen, men på grunn av anleggsarbeid ved rundkjøringa trodde mange at det fortsatt var stengt. Rundkjøringa åpnet offisielt i desember 2016.		I 2015 var biblioteket stengt i seks måneder på grunn av bygging av rundkjøring på [[RV 22\|Riksvei 22]]. Det ble opprettet midlertidige hente- og innleveringsstasjoner slik at bokbestillinger kunne betjenes. Møter og arrangementer ble holdt i andre lokaler i denne perioden. I 2016 åpnet biblioteket igjen, men på grunn av anleggsarbeid ved rundkjøringa trodde mange at det fortsatt var stengt. Rundkjøringa åpnet offisielt i desember 2016.

	Fra 2017 begynte en hektisk aktivitet med sammenslåing av tre bibliotek i forbindelse med sammenslåing av Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020.		Fra 2017 begynte en hektisk aktivitet med sammenslåing av tre bibliotek i forbindelse med sammenslåing av Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020.
Linje 64:		Linje 64:

	==Prosjektet «Lokalhistorie på data»==		==Prosjektet «Lokalhistorie på data»==
	Prosjektet som var et samarbeid mellom biblioteket, Lokalhistorisk ressurssenter Fet (LRF) og [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] startet opp i 1988, og ble finansiert av statlige midler. Lokalhistorisk ressurssenter ble drevet av Wigo Skråmm og Nils Steinar Våge. Målet med prosjektet var å gi lokalsamfunnet lettere tilgang til sin lokalhistorie. Det var behov for å registrere data fra foreninger og institusjoner. Derfor satte LRF i gang en omfattende digitalisering av sentrale kildeserier som var skrevet med gotisk håndskrift, f. eks. manntallslister, folketellinger, kirkebøker, skattematrikler, emigrantlister og tingbøker. Manuell leting i disse kildene, og dataregistreringen gjorde søking med datamaskin betydelig lettere for brukerne. Samtidig ble det bygd opp et dokumentarkiv som i 2019 inneholdt omkring 1000 kilder/kopier av lokalhistorisk materiale. Store deler av arkivmaterialet er digitalisert og lagt ut på nettet.		Prosjektet som var et samarbeid mellom biblioteket, [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]] (LRF) og [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] startet opp i 1988, og ble finansiert av statlige midler. Lokalhistorisk ressurssenter ble drevet av Wigo Skråmm og Nils Steinar Våge. Målet med prosjektet var å gi lokalsamfunnet lettere tilgang til sin lokalhistorie. Det var behov for å registrere data fra foreninger og institusjoner. Derfor satte LRF i gang en omfattende digitalisering av sentrale kildeserier som var skrevet med gotisk håndskrift, f. eks. manntallslister, folketellinger, kirkebøker, skattematrikler, emigrantlister og tingbøker. Manuell leting i disse kildene og dataregistreringen gjorde søking med datamaskin betydelig lettere for brukerne. Samtidig ble det bygd opp et dokumentarkiv som i 2019 inneholdt omkring 1000 kilder/kopier av lokalhistorisk materiale. Store deler av arkivmaterialet er digitalisert og lagt ut på nettet.

	For å nå disse målene ble det utarbeidet undervisningspakker og aktivitetspakker for skoler og foreninger, og utviklet metoder og verktøy som kunne brukes både av forskningsmiljø og amatører. Bibliotekpersonalet fikk opplæring av LRF i bruk av databasene. LRF utarbeidet også brosjyrer til hjelp i opplæringen. Det ble mest spørsmål etter slektshistorie. PC, printer og mikrofilmleser ble plassert i biblioteket, og siden biblioteket ble knyttet til internett i 1994, kom mange spørsmål fra utlandet, særlig fra Canada og USA.		For å nå disse målene ble det utarbeidet undervisningspakker og aktivitetspakker for skoler og foreninger, og utviklet metoder og verktøy som kunne brukes både av forskningsmiljø og amatører. Bibliotekpersonalet fikk opplæring av LRF i bruk av databasene. LRF utarbeidet også brosjyrer til hjelp i opplæringen. Det ble mest spørsmål etter slektshistorie. PC, printer og mikrofilmleser ble plassert i biblioteket, og siden biblioteket ble knyttet til internett i 1994, kom mange spørsmål fra utlandet, særlig fra Canada og USA.
Linje 95:		Linje 95:
	*Gerd Faller: Fet folkebibliotek 1909–1984. Manus. 1984.		*Gerd Faller: Fet folkebibliotek 1909–1984. Manus. 1984.
	*Juvkam, Dagny, Wigo Skråmm og Nils Steinar Våge: «Local history stored on computer: The Fet project». I''Scandinavian Public Library Quarterly'', Volume 23, No.3, 1990.		*Juvkam, Dagny, Wigo Skråmm og Nils Steinar Våge: «Local history stored on computer: The Fet project». I''Scandinavian Public Library Quarterly'', Volume 23, No.3, 1990.
	*Magnus, Astrid ~~Magnus 1999~~: «Fet folkebiblioteks historie 1985-2000». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2009.''		*Magnus, Astrid: «Fet folkebiblioteks historie 1985-2000». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2009.''
	*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: «Lokalhistorisk ressurssenter Fet.» I ''Årbok 1966. Fet kommune''.		*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: «Lokalhistorisk ressurssenter Fet.» I ''Årbok 1966. Fet kommune''.