Fil:Amund Theodor Helland gravminne.jpg - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 31. mar. 2021 kl. 11:12

2021-03-31T11:12:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter [[Amund Theodor Helland]] (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer [[Amund Helland]] (1786-1870). Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han tok cand.min.-eksamen (bergeksamen) i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania. 1874-75 publiserte han sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet. Hans ''Haandbog i grubedrift'' i tre bind og ''Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning'' er hovedverker i norsk bergvesen. Det monumentale bokverket ''Norges Land og Folk'' utkom i en rekke bind fra 1885 til etter hans død. Helland var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg, og han har blitt karakterisert som «produktiv, men stridbar». Politisk tilhørte Helland partiet Venstre. [[Amund Hellands vei (Oslo)\|Amund Hellands vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter [[Amund Theodor Helland]] (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer [[Amund Helland]] (1786-1870). Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han tok cand.min.-eksamen (bergeksamen) i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania. 1874-75 publiserte han sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet. Hans ''Haandbog i grubedrift'' i tre bind og ''Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning'' er hovedverker i norsk bergvesen. Det monumentale bokverket ''[[Norges Land og Folk]]'' utkom i en rekke bind fra 1885 til etter hans død. Helland var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg, og han har blitt karakterisert som «produktiv, men stridbar». Politisk tilhørte Helland partiet Venstre. [[Amund Hellands vei (Oslo)\|Amund Hellands vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 1. juni 2013		\|dato = 1. juni 2013

Cnyborg: kategorirydding

2013-11-15T14:43:46Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2013 kl. 14:43
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Vår Frelsers gravlund]]		[[Kategori:Vår Frelsers gravlund]]
	[[Kategori:Geologer]]		[[Kategori:Geologer]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Stigrp på 2. jun. 2013 kl. 01:28

2013-06-02T01:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 01:28
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1846]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
			[[Kategori:Bilder av Stig Rune Pedersen]]
			[[Kategori:Fotografi fra 2013]]
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-06-02T00:49:20Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 00:49
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter [[Amund Theodor Helland]] (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer [[Amund Helland]] (1786-1870). Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han tok cand.min.-eksamen (bergeksamen) i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania. 1874-75 publiserte han sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet. Hans ''Haandbog i grubedrift'' i tre bind og ''Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning'' er hovedverker i norsk bergvesen. Det monumentale bokverket ''Norges Land og Folk'' utkom i en rekke bind fra 1885 til etter hans død. Helland var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg, og han har blitt karakterisert som «produktiv, men stridbar». Politisk tilhørte Helland partiet Venstre. [[Amund Hellands vei (Oslo)\|Amund Hellands vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham~~, i tillegg til en vei i Bodø og en gate på Lillestrøm~~.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter [[Amund Theodor Helland]] (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer [[Amund Helland]] (1786-1870). Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han tok cand.min.-eksamen (bergeksamen) i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania. 1874-75 publiserte han sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet. Hans ''Haandbog i grubedrift'' i tre bind og ''Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning'' er hovedverker i norsk bergvesen. Det monumentale bokverket ''Norges Land og Folk'' utkom i en rekke bind fra 1885 til etter hans død. Helland var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg, og han har blitt karakterisert som «produktiv, men stridbar». Politisk tilhørte Helland partiet Venstre. [[Amund Hellands vei (Oslo)\|Amund Hellands vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 1. juni 2013		\|dato = 1. juni 2013

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-06-02T00:27:23Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 00:27
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}
			[[Kategori:Gravminner]]
			[[Kategori:Vår Frelsers gravlund]]
			[[Kategori:Geologer]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-06-02T00:25:38Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 00:25
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter [[Amund Theodor Helland]] (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer [[Amund Helland]] (1786-1870). Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han tok cand.min.-eksamen (bergeksamen) i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania. 1874-75 publiserte han sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet. Hans Haandbog i grubedrift i tre bind og Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning er hovedverker i norsk bergvesen. Det monumentale bokverket Norges Land og Folk, utkom fra 1885 til etter hans død. Helland var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg, og han har blitt karakterisert som ~~«meget produktiv~~, men stridbar». Politisk tilhørte Helland partiet Venstre. [[Amund Hellands vei (Oslo)\|Amund Hellands vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham, i tillegg til en vei i Bodø og en gate på Lillestrøm.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter [[Amund Theodor Helland]] (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer [[Amund Helland]] (1786-1870). Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han tok cand.min.-eksamen (bergeksamen) i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania. 1874-75 publiserte han sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet. Hans ''Haandbog i grubedrift'' i tre bind og ''Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning'' er hovedverker i norsk bergvesen. Det monumentale bokverket ''Norges Land og Folk'' utkom i en rekke bind fra 1885 til etter hans død. Helland var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg, og han har blitt karakterisert som «produktiv, men stridbar». Politisk tilhørte Helland partiet Venstre. [[Amund Hellands vei (Oslo)\|Amund Hellands vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham, i tillegg til en vei i Bodø og en gate på Lillestrøm.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 1. juni 2013		\|dato = 1. juni 2013

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-06-02T00:24:51Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 00:24
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter [[Amund Theodor Helland]] (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer [[Amund Helland]] (1786-1870). Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han cand.min.-eksamen i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania. 1874-75 publiserte han sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet. Hans Haandbog i grubedrift i tre bind og Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning er hovedverker i norsk bergvesen. Det monumentale bokverket Norges Land og Folk, utkom fra 1885 til etter hans død. Helland var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg, og han har blitt karakterisert som «meget produktiv, men stridbar». Politisk tilhørte Helland partiet Venstre. [[Amund Hellands vei (Oslo)\|Amund Hellands vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham, i tillegg til en vei i Bodø og en gate på Lillestrøm.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter [[Amund Theodor Helland]] (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer [[Amund Helland]] (1786-1870). Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han tok cand.min.-eksamen (bergeksamen) i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania. 1874-75 publiserte han sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet. Hans Haandbog i grubedrift i tre bind og Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning er hovedverker i norsk bergvesen. Det monumentale bokverket Norges Land og Folk, utkom fra 1885 til etter hans død. Helland var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg, og han har blitt karakterisert som «meget produktiv, men stridbar». Politisk tilhørte Helland partiet Venstre. [[Amund Hellands vei (Oslo)\|Amund Hellands vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham, i tillegg til en vei i Bodø og en gate på Lillestrøm.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 1. juni 2013		\|dato = 1. juni 2013
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp: {{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Vår Frelsers gravlund i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter Amund Theodor Helland (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Ha

2013-06-02T00:22:46Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Vår Frelsers gravlund i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter Amund Theodor Helland (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Ha

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for geolog og statistisk-topografisk forfatter [[Amund Theodor Helland]] (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania). Han var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer [[Amund Helland]] (1786-1870). Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han cand.min.-eksamen i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania. 1874-75 publiserte han sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet. Hans Haandbog i grubedrift i tre bind og Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning er hovedverker i norsk bergvesen. Det monumentale bokverket Norges Land og Folk, utkom fra 1885 til etter hans død. Helland var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg, og han har blitt karakterisert som «meget produktiv, men stridbar». Politisk tilhørte Helland partiet Venstre. [[Amund Hellands vei (Oslo)|Amund Hellands vei]] på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham, i tillegg til en vei i Bodø og en gate på Lillestrøm.
|kilde = Eget bilde
|dato = 1. juni 2013
|opphavsperson = Stig Rune Pedersen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}