Fil:Andreas Emil Erichsen gravminne.jpg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. sep. 2016 kl. 09:38

2016-09-29T09:38:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for skolemannen og historikeren [[Andreas Emil Erichsen (1841-1913)\|Andreas Emil Erichsen]] (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerkaptein Engebret Erichsen (1806–53) og Anna Magdalena Schie (1811–79), og ble gift i 1866 med Caroline Amalie Hannevig (1848-1940). Erichsen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] fra 1851 og ble student i 1858. Han studerte historie ved universitetet i Christiania under lærere som [[Rudolf Keyser]] og [[Oluf Rygh]], og tok filologisk embetseksamen i1865. Han ble allerede i 1863, før han var blitt kandidat, ansatt ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania. I 1877 ble han utnevnt til rektor ved Tromsø offentlige skole. Han ble i Tromsø inntil han i 1892 ble rektor ved Stavanger offentlige skole, Kongsgård, etter [[Johannes Steen]]. Erichsen var også pedagogisk skribent og lærebokforfatter. Han skrev utga en litteraturhistorie og et verk om Nordens historie, samt Erichsens og Paulsens lesebok i fem bind som var populær i den høyere skole i 1870- til 1890-årene. Hans hovedverk var likevel utgaven av Petter Dass' Samlede Skrifter med en lengre biografisk innledning, utgitt i tre bind i årene 1874–77. Han utga også Bergens kathedralskoles historie (1906) og Trondhjems katedralskoles historie (1911). I 1896 ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] “for fortjenester av skolevæsenet”. (Kilde: NBL)		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for skolemannen og historikeren [[Andreas Emil Erichsen (1841-1913)\|Andreas Emil Erichsen]] (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerkaptein Engebret Erichsen (1806–53) og Anna Magdalena Schie (1811–79), og ble gift i 1866 med Caroline Amalie Hannevig (1848-1940). Erichsen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] fra 1851 og ble student i 1858. Han studerte historie ved universitetet i Christiania under lærere som [[Rudolf Keyser]] og [[Oluf Rygh]], og tok filologisk embetseksamen i1865. Han ble allerede i 1863, før han var blitt kandidat, ansatt ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania. I 1877 ble han utnevnt til rektor ved Tromsø offentlige skole. Han ble i Tromsø inntil han i 1892 ble rektor ved Stavanger offentlige skole, Kongsgård, etter [[Johannes Steen]]. Erichsen var også pedagogisk skribent og lærebokforfatter. Han skrev utga en litteraturhistorie og et verk om Nordens historie, samt Erichsens og Paulsens lesebok i fem bind som var populær i den høyere skole i 1870- til 1890-årene. Hans hovedverk var likevel utgaven av Petter Dass' Samlede Skrifter med en lengre biografisk innledning, utgitt i tre bind i årene 1874–77. Han utga også Bergens kathedralskoles historie (1906) og Trondhjems katedralskoles historie (1911). I 1896 ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] “for fortjenester av skolevæsenet”. (Kilde: NBL) {{hbr-gravminne\|pf01036615027645\|Andreas Emil Erichsen}}.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 14. september 2013		\|dato = 14. september 2013
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}



	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==

Stigrp på 17. sep. 2013 kl. 11:44

2013-09-17T11:44:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2013 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for skolemannen og historikeren [[Andreas Emil Erichsen]] (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerkaptein Engebret Erichsen (1806–53) og Anna Magdalena Schie (1811–79), og ble gift i 1866 med Caroline Amalie Hannevig (1848-1940). Erichsen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] fra 1851 og ble student i 1858. Han studerte historie ved universitetet i Christiania under lærere som [[Rudolf Keyser]] og [[Oluf Rygh]], og tok filologisk embetseksamen i1865. Han ble allerede i 1863, før han var blitt kandidat, ansatt ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania. I 1877 ble han utnevnt til rektor ved Tromsø offentlige skole. Han ble i Tromsø inntil han i 1892 ble rektor ved Stavanger offentlige skole, Kongsgård, etter [[Johannes Steen]]. Erichsen var også pedagogisk skribent og lærebokforfatter. Han skrev utga en litteraturhistorie og et verk om Nordens historie, samt Erichsens og Paulsens lesebok i fem bind som var populær i den høyere skole i 1870- til 1890-årene. Hans hovedverk var likevel utgaven av Petter Dass' Samlede Skrifter med en lengre biografisk innledning, utgitt i tre bind i årene 1874–77. Han utga også Bergens kathedralskoles historie (1906) og Trondhjems katedralskoles historie (1911). I 1896 ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] “for fortjenester av skolevæsenet”. (Kilde: NBL)		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for skolemannen og historikeren [[Andreas Emil Erichsen (1841-1913)\|Andreas Emil Erichsen]] (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerkaptein Engebret Erichsen (1806–53) og Anna Magdalena Schie (1811–79), og ble gift i 1866 med Caroline Amalie Hannevig (1848-1940). Erichsen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] fra 1851 og ble student i 1858. Han studerte historie ved universitetet i Christiania under lærere som [[Rudolf Keyser]] og [[Oluf Rygh]], og tok filologisk embetseksamen i1865. Han ble allerede i 1863, før han var blitt kandidat, ansatt ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania. I 1877 ble han utnevnt til rektor ved Tromsø offentlige skole. Han ble i Tromsø inntil han i 1892 ble rektor ved Stavanger offentlige skole, Kongsgård, etter [[Johannes Steen]]. Erichsen var også pedagogisk skribent og lærebokforfatter. Han skrev utga en litteraturhistorie og et verk om Nordens historie, samt Erichsens og Paulsens lesebok i fem bind som var populær i den høyere skole i 1870- til 1890-årene. Hans hovedverk var likevel utgaven av Petter Dass' Samlede Skrifter med en lengre biografisk innledning, utgitt i tre bind i årene 1874–77. Han utga også Bergens kathedralskoles historie (1906) og Trondhjems katedralskoles historie (1911). I 1896 ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] “for fortjenester av skolevæsenet”. (Kilde: NBL)
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 14. september 2013		\|dato = 14. september 2013

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-09-16T23:22:33Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2013 kl. 23:22
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for skolemannen og historikeren [[Andreas Emil Erichsen]] (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerkaptein Engebret Erichsen (1806–53) og Anna Magdalena Schie (1811–79), og ble gift i 1866 med Caroline Amalie Hannevig (~~18481940~~). Erichsen ble student i 1858. Han studerte historie ved universitetet i Christiania under lærere som [[Rudolf Keyser]] og [[Oluf Rygh]], og tok filologisk embetseksamen i1865. Han ble allerede i 1863, før han var blitt kandidat, ansatt ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania. I 1877 ble han utnevnt til rektor ved Tromsø offentlige skole. Han ble i Tromsø inntil han i 1892 ble rektor ved Stavanger offentlige skole, Kongsgård, etter [[Johannes Steen]]. Erichsen var også pedagogisk skribent og lærebokforfatter. Han skrev utga en litteraturhistorie og et verk om Nordens historie, samt Erichsens og Paulsens lesebok i fem bind som var populær i den høyere skole i 1870- til 1890-årene. Hans hovedverk var likevel utgaven av Petter Dass' Samlede Skrifter med en lengre biografisk innledning, utgitt i tre bind i årene 1874–77. Han utga også Bergens kathedralskoles historie (1906) og Trondhjems katedralskoles historie (1911). I 1896 ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] “for fortjenester av skolevæsenet”. (Kilde: NBL)		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for skolemannen og historikeren [[Andreas Emil Erichsen]] (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerkaptein Engebret Erichsen (1806–53) og Anna Magdalena Schie (1811–79), og ble gift i 1866 med Caroline Amalie Hannevig (1848-1940). Erichsen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] fra 1851 og ble student i 1858. Han studerte historie ved universitetet i Christiania under lærere som [[Rudolf Keyser]] og [[Oluf Rygh]], og tok filologisk embetseksamen i1865. Han ble allerede i 1863, før han var blitt kandidat, ansatt ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania. I 1877 ble han utnevnt til rektor ved Tromsø offentlige skole. Han ble i Tromsø inntil han i 1892 ble rektor ved Stavanger offentlige skole, Kongsgård, etter [[Johannes Steen]]. Erichsen var også pedagogisk skribent og lærebokforfatter. Han skrev utga en litteraturhistorie og et verk om Nordens historie, samt Erichsens og Paulsens lesebok i fem bind som var populær i den høyere skole i 1870- til 1890-årene. Hans hovedverk var likevel utgaven av Petter Dass' Samlede Skrifter med en lengre biografisk innledning, utgitt i tre bind i årene 1874–77. Han utga også Bergens kathedralskoles historie (1906) og Trondhjems katedralskoles historie (1911). I 1896 ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] “for fortjenester av skolevæsenet”. (Kilde: NBL)
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 14. september 2013		\|dato = 14. september 2013
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp på 16. sep. 2013 kl. 22:57

2013-09-16T22:57:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2013 kl. 22:57
Linje 10:		Linje 10:
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}
			[[Kategori:Gravminner]]
			[[Kategori:Vår Frelsers gravlund]]
			[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Rektorer]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1841]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
			[[Kategori:Bilder av Stig Rune Pedersen]]
			[[Kategori:Fotografi fra 2013]]

Stigrp: {{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Vår Frelsers gravlund i Oslo for skolemannen og historikeren Andreas Emil Erichsen (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerka

2013-09-16T22:56:03Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Vår Frelsers gravlund i Oslo for skolemannen og historikeren Andreas Emil Erichsen (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerka

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo for skolemannen og historikeren [[Andreas Emil Erichsen]] (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger). Han var sønn av skreddermester og borgerkaptein Engebret Erichsen (1806–53) og Anna Magdalena Schie (1811–79), og ble gift i 1866 med Caroline Amalie Hannevig (18481940). Erichsen ble student i 1858. Han studerte historie ved universitetet i Christiania under lærere som [[Rudolf Keyser]] og [[Oluf Rygh]], og tok filologisk embetseksamen i1865. Han ble allerede i 1863, før han var blitt kandidat, ansatt ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania. I 1877 ble han utnevnt til rektor ved Tromsø offentlige skole. Han ble i Tromsø inntil han i 1892 ble rektor ved Stavanger offentlige skole, Kongsgård, etter [[Johannes Steen]]. Erichsen var også pedagogisk skribent og lærebokforfatter. Han skrev utga en litteraturhistorie og et verk om Nordens historie, samt Erichsens og Paulsens lesebok i fem bind som var populær i den høyere skole i 1870- til 1890-årene. Hans hovedverk var likevel utgaven av Petter Dass' Samlede Skrifter med en lengre biografisk innledning, utgitt i tre bind i årene 1874–77. Han utga også Bergens kathedralskoles historie (1906) og Trondhjems katedralskoles historie (1911). I 1896 ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] “for fortjenester av skolevæsenet”. (Kilde: NBL)
|kilde = Eget bilde
|dato = 14. september 2013
|opphavsperson = Stig Rune Pedersen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}