Fil:Christian Boeck gravminne.jpg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: kategorirydding

2014-02-04T14:21:49Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2014 kl. 14:21
Linje 9:		Linje 9:
	}}		}}
	{{DEFAULTSORT:Boeck, Christian}}		{{DEFAULTSORT:Boeck, Christian}}
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Gravminner]]		[[Kategori:Gravminner]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T09:21:40Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 09:21
Linje 9:		Linje 9:
	}}		}}
	{{DEFAULTSORT:Boeck, Christian}}		{{DEFAULTSORT:Boeck, Christian}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Kongsberg kommune]]
			[[Kategori:Gravminner]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]

Gunnar E. Kristiansen på 25. okt. 2012 kl. 17:44

2012-10-25T17:44:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2012 kl. 17:44
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}
			{{DEFAULTSORT:Boeck, Christian}}
	[[Kategori:Personer fra Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Personer fra Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]

Stigrp på 23. sep. 2012 kl. 20:39

2012-09-23T20:39:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2012 kl. 20:39
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han var sønn av forstmann med ansvar for [[Kongsberg sølvverk]]s skoger, senere kjøpmann, Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800), og vokste opp på [[Kongsberg]]. Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok bl.a. viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler), og sammen med geologen ~~B. M.~~ Keilhau gjorde han [[Jotunheimen]] kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]]. (De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere"). I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han var sønn av forstmann med ansvar for [[Kongsberg sølvverk]]s skoger, senere kjøpmann, Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800), og vokste opp på [[Kongsberg]]. Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok bl.a. viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler), og sammen med geologen [[Baltazar Mathias Keilhau]] gjorde han [[Jotunheimen]] kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]]. (De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere"). I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. september 2012		\|dato = 23. september 2012

Stigrp: /* Beskrivelse */

2012-09-23T20:33:07Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2012 kl. 20:33
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han var sønn av forstmann med ansvar for [[Kongsberg sølvverk]]s skoger, senere kjøpmann, Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800), og vokste opp på [[Kongsberg]]. Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler),og sammen med geologen B. M. Keilhau gjorde han Jotunheimen kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]]. (De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere"). I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han var sønn av forstmann med ansvar for [[Kongsberg sølvverk]]s skoger, senere kjøpmann, Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800), og vokste opp på [[Kongsberg]]. Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok bl.a. viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler), og sammen med geologen B. M. Keilhau gjorde han [[Jotunheimen]] kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]]. (De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere"). I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. september 2012		\|dato = 23. september 2012

Stigrp: /* Beskrivelse */

2012-09-23T20:32:23Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2012 kl. 20:32
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han var sønn av forstmann med ansvar for [[Kongsberg sølvverk]]s skoger, senere kjøpmann Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800), og vokste opp på [[Kongsberg]]. Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler),og sammen med geologen B. M. Keilhau gjorde han Jotunheimen kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]]. (De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere"). I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han var sønn av forstmann med ansvar for [[Kongsberg sølvverk]]s skoger, senere kjøpmann, Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800), og vokste opp på [[Kongsberg]]. Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler),og sammen med geologen B. M. Keilhau gjorde han Jotunheimen kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]]. (De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere"). I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. september 2012		\|dato = 23. september 2012

Stigrp: /* Beskrivelse */

2012-09-23T20:32:06Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2012 kl. 20:32
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han ~~vokste opp på [[Kongsberg]] som~~ sønn av forstmann med ansvar for [[Kongsberg sølvverk]]s skoger, senere kjøpmann Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800). Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler),og sammen med geologen B. M. Keilhau gjorde han Jotunheimen kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]]. (De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere"). I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han var sønn av forstmann med ansvar for [[Kongsberg sølvverk]]s skoger, senere kjøpmann Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800), og vokste opp på [[Kongsberg]]. Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler),og sammen med geologen B. M. Keilhau gjorde han Jotunheimen kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]]. (De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere"). I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. september 2012		\|dato = 23. september 2012

Stigrp: /* Beskrivelse */

2012-09-23T20:30:27Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2012 kl. 20:30
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han ~~var født og~~ vokste opp på [[Kongsberg] som sønn av forstmann med ansvar for Kongsberg ~~sølvverks~~ skoger, senere kjøpmann Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800). Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler),og sammen med geologen B. M. Keilhau gjorde han Jotunheimen kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]] De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere". I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han vokste opp på [[Kongsberg]] som sønn av forstmann med ansvar for [[Kongsberg sølvverk]]s skoger, senere kjøpmann Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800). Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler),og sammen med geologen B. M. Keilhau gjorde han Jotunheimen kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]]. (De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere"). I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. september 2012		\|dato = 23. september 2012
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}
			[[Kategori:Personer fra Kongsberg kommune]]
			[[Kategori:Leger]]
			[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1798]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1877]]
			[[Kategori:Vår Frelsers gravlund]]
			[[Kategori:Bilder av Stig Rune Pedersen]]

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp: {{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Vår Frelsers gravlund, for lege og naturforsker Christian Boeck (1798-1877). Han var født og vokste opp på [[Kongsberg] som sønn av forstmann med ansvar for Kongsberg sølvverks skoger, senere kj�

2012-09-23T20:28:24Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Vår Frelsers gravlund, for lege og naturforsker Christian Boeck (1798-1877). Han var født og vokste opp på [[Kongsberg] som sønn av forstmann med ansvar for Kongsberg sølvverks skoger, senere kj�

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Gravminne, [[Vår Frelsers gravlund]], for lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Han var født og vokste opp på [[Kongsberg] som sønn av forstmann med ansvar for Kongsberg sølvverks skoger, senere kjøpmann Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800). Han ble gift i 1828 med Elisabeth Collett (1806–1883). Boeck foretok viktige anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr, han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler),og sammen med geologen B. M. Keilhau gjorde han Jotunheimen kjent som reisemål og turområde. Allerede i 1836 besteg han og Keilhau [[Koldedalstind]] og [[Nordre Skagastølstind]] De to ble av [[Thomas Johannessen Heftye]] kalt "Aarhundredets første norske fjellbestigere". I 1840 ble Boeck utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.
|kilde = Eget bilde
|dato = 23. september 2012
|opphavsperson = Stig Rune Pedersen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}