Fil:Jens Hvoslef gravminne Botne.jpg - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 15. jun. 2013 kl. 22:27

2013-06-15T22:27:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2013 kl. 22:27
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Bilder av Stig Rune Pedersen]]		[[Kategori:Bilder av Stig Rune Pedersen]]
	[[Kategori:Fotografi fra 2013]]		[[Kategori:Fotografi fra 2013]]
			[[Kategori:Botne]]

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-06-12T14:24:40Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2013 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Han var sønn av Johan Hvoslef (1738-1821) og Kirsten, f. Lerche (1763-1833), og var gift med Elisabeth Christine Mejlænder (1793–1877). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne. Komponisten [[Harald Sæverud]] (1897-1992) var forøvrig gift med Jens Hvoslefs oldebarn, Marie Lolita Isdahl f. Hvoslef (1900–1982). (Kilde: NBL og Johansen: ''Familien Hvoslef 1702-1890 : stamtavle'', Kristiania 1890).		\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef (1783-1830)\|Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Han var sønn av Johan Hvoslef (1738-1821) og Kirsten, f. Lerche (1763-1833), og var gift med Elisabeth Christine Mejlænder (1793–1877). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne. Komponisten [[Harald Sæverud]] (1897-1992) var forøvrig gift med Jens Hvoslefs oldebarn, Marie Lolita Isdahl f. Hvoslef (1900–1982). (Kilde: NBL og Johansen: ''Familien Hvoslef 1702-1890 : stamtavle'', Kristiania 1890).
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 11. juni 2013		\|dato = 11. juni 2013

Stigrp: /* Beskrivelse */ Harald Sæverud var gift med oldebarnet

2013-06-12T00:10:51Z

Beskrivelse: Harald Sæverud var gift med oldebarnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2013 kl. 00:10
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Han var sønn av Johan Hvoslef (1738-1821) og Kirsten, f. Lerche (1763-1833), og var gift med Elisabeth Christine Mejlænder (1793–1877). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne. (Kilde: NBL og Johansen: ''Familien Hvoslef 1702-1890 : stamtavle'', Kristiania 1890).		\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Han var sønn av Johan Hvoslef (1738-1821) og Kirsten, f. Lerche (1763-1833), og var gift med Elisabeth Christine Mejlænder (1793–1877). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne. Komponisten [[Harald Sæverud]] (1897-1992) var forøvrig gift med Jens Hvoslefs oldebarn, Marie Lolita Isdahl f. Hvoslef (1900–1982). (Kilde: NBL og Johansen: ''Familien Hvoslef 1702-1890 : stamtavle'', Kristiania 1890).
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 11. juni 2013		\|dato = 11. juni 2013

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-06-11T23:55:56Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2013 kl. 23:55
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Han var gift med Elisabeth Christine Mejlænder (1793–1877). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne. (Kilde: NBL og Johansen: ''Familien Hvoslef 1702-1890 : stamtavle'', Kristiania 1890).		\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Han var sønn av Johan Hvoslef (1738-1821) og Kirsten, f. Lerche (1763-1833), og var gift med Elisabeth Christine Mejlænder (1793–1877). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne. (Kilde: NBL og Johansen: ''Familien Hvoslef 1702-1890 : stamtavle'', Kristiania 1890).
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 11. juni 2013		\|dato = 11. juni 2013

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-06-11T23:53:03Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2013 kl. 23:53
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne. (Kilde: NBL og Johansen: ''Familien Hvoslef 1702-1890 : stamtavle'', Kristiania 1890).		\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Han var gift med Elisabeth Christine Mejlænder (1793–1877). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne. (Kilde: NBL og Johansen: ''Familien Hvoslef 1702-1890 : stamtavle'', Kristiania 1890).
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 11. juni 2013		\|dato = 11. juni 2013

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-06-11T23:48:07Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2013 kl. 23:48
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne. (Kilde: NBL og Johansen: ''Familien Hvoslef 1702-1890 : stamtavle'', Kristiania 1890).
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 11. juni 2013		\|dato = 11. juni 2013

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-06-11T23:32:02Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2013 kl. 23:32
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830. Sønnen [[Waldemar Hvoslef]] (1825-1906) ble biskop i Tromsø og Bergen, og ble kjent på grunn av Kautokeino-opprøret i november 1852, hvor han som sogneprest i Kautokeino ble pisket av de samiske opprørerne.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 11. juni 2013		\|dato = 11. juni 2013
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp på 11. jun. 2013 kl. 23:27

2013-06-11T23:27:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2013 kl. 23:27
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Sorenskrivere]]		[[Kategori:Sorenskrivere]]
			[[Kategori:Fødsler i 1783]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1830]]
			[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
			[[Kategori:Bilder av Stig Rune Pedersen]]
			[[Kategori:Fotografi fra 2013]]

Stigrp på 11. jun. 2013 kl. 23:26

2013-06-11T23:26:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2013 kl. 23:26
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur, i 1804, og ~~reiste hjem til familiens bedrift~~ Vallø saltverk~~, hvor han ble~~ bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård\|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur. i 1804 og ble deretter ansatt ved [[Vallø saltverk]] ved Tønsberg som bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 11. juni 2013		\|dato = 11. juni 2013
Linje 10:		Linje 10:
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}
			[[Kategori:Gravminner]]
			[[Kategori:Holmestrand kommune]]
			[[Kategori:Jurister]]
			[[Kategori:Sorenskrivere]]

Stigrp: {{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Botne kirkegård i Holmestrand kommune for Jens Hvoslef (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 stude

2013-06-11T23:23:44Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Botne kirkegård i Holmestrand kommune for Jens Hvoslef (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 stude

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Gravminne, [[Botne kirke og kirkegård|Botne kirkegård]] i [[Holmestrand kommune]] for [[Jens Hvoslef]] (født 22. november 1783, død 15. august 1830). Hvoslef ble i 1895 elev ved Kongsberg Latinskole, og i 1800 student. Han ble cand. jur, i 1804, og reiste hjem til familiens bedrift Vallø saltverk, hvor han ble bokholder. I 1816 ble han auditør ved Fredriksvern verft, i 1823 ekspedisjonssekretær i Marinedepartementet, og i 1826 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han døde på Gjøklepp i Botne i 1830.
|kilde = Eget bilde
|dato = 11. juni 2013
|opphavsperson = Stig Rune Pedersen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}