Fil:Oluf Rygh gravminne.jpg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. mar. 2016 kl. 13:23

2016-03-18T13:23:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2016 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Gamle Aker kirkegård]], for historiker, arkeolog og navnegransker [[Oluf Rygh]] (født 5. september 1833 i [[Verdal]], død 19. august 1899]]. Han var sønn av bonde, lensmann og stortingsmann [[Peder Strand Rygh]] (1800-68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809-78), og forble ugift. Han var bror av [[Karl Rygh]] (1839–1915) og [[Evald Rygh]] (1842–1913). Rygh gikk ut fra katedralskolen i Trondheim i 1850 og studerte deretter filologi i Kristiania, hvor han tok embetseksamen i 1856. Han ble stipendiat i historie i 1858. 1859-61 var han dosent i historie, fra 1860 også assistent ved oldsakssamlingen. I 1862 overtok han bestyrerposten etter [[Rudolf Keyser]]. 1863 ble han universitetslektor og i 1866 professor i historie etter [[Peter Andreas Munch]], en stilling han satt i til 1875. Ryghs hovedverk som forsker var Norske Oldsager (1885), en til da fullstendig katalog over norske oldsaker. I 1890-årene var Rygh sentral i planleggingen av lokalene til Universitetets Oldsakssamling på Tullinløkka. Fra 1884 bodde han sammen med broren Evald Rygh i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Gamle Aker kirkegård]], for historiker, arkeolog og navnegransker [[Oluf Rygh]] (født 5. september 1833 i [[Verdal]], død 19. august 1899]]. Han var sønn av bonde, lensmann og stortingsmann [[Peder Strand Rygh]] (1800-68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809-78), og forble ugift. Han var bror av [[Karl Rygh]] (1839–1915) og [[Evald Rygh]] (1842–1913). Rygh gikk ut fra katedralskolen i Trondheim i 1850 og studerte deretter filologi i Kristiania, hvor han tok embetseksamen i 1856. Han ble stipendiat i historie i 1858. 1859-61 var han dosent i historie, fra 1860 også assistent ved oldsakssamlingen. I 1862 overtok han bestyrerposten etter [[Rudolf Keyser]]. 1863 ble han universitetslektor og i 1866 professor i historie etter [[P.A. Munch\|Peter Andreas Munch]], en stilling han satt i til 1875. Ryghs hovedverk som forsker var Norske Oldsager (1885), en til da fullstendig katalog over norske oldsaker. I 1890-årene var Rygh sentral i planleggingen av lokalene til Universitetets Oldsakssamling på Tullinløkka. Fra 1884 bodde han sammen med broren Evald Rygh i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 17. mars 2013		\|dato = 17. mars 2013

Cnyborg på 25. apr. 2013 kl. 07:35

2013-04-25T07:35:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2013 kl. 07:35
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Arkeologer]]		[[Kategori:Arkeologer]]
	[[Kategori:Språkforskere]]		[[Kategori:Språkforskere]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Verdal kommune]]		[[Kategori:Verdal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1833]]		[[Kategori:Fødsler i 1833]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1899]]		[[Kategori:Dødsfall i 1899]]
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:Gravminner]]
			[[Kategori:Gamle Aker kirkegård]]

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-03-17T23:54:17Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2013 kl. 23:54
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Dødsfall i 1899]]		[[Kategori:Dødsfall i 1899]]
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
			[[Kategori:Professorer]]

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-03-17T23:50:45Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2013 kl. 23:50
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Gamle Aker kirkegård]], for historiker, arkeolog og navnegransker [[Oluf Rygh]] (født 5. september 1833 i [[Verdal]], død 19. august 1899]]. Han var sønn av bonde, lensmann og stortingsmann [[Peder Strand Rygh]] (1800-68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809-78), og forble ugift. Han var bror av [[Karl Rygh]] (1839–1915) og [[Evald Rygh]] (1842–1913). Rygh gikk ut fra katedralskolen i Trondheim i 1850 og studerte deretter filologi i Kristiania, hvor han tok embetseksamen i 1856. Han ble stipendiat i historie i 1858. 1859-61 var han dosent i historie, fra 1860 også assistent ved oldsakssamlingen. I 1862 overtok han bestyrerposten etter [[Rudolf Keyser]]. 1863 ble han universitetslektor og i 1866 professor i historie etter [[Peter Andreas Munch]], en stilling han satt i til 1875. Ryghs hovedverk som forsker var Norske Oldsager (1885), en til da fullstendig katalog over norske oldsaker. I 1890-årene var Rygh sentral i planleggingen av lokalene til Universitetets Oldsakssamling på Tullinløkka. Fra ~~rundt~~ 1884 bodde han sammen med broren Evald Rygh i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Gamle Aker kirkegård]], for historiker, arkeolog og navnegransker [[Oluf Rygh]] (født 5. september 1833 i [[Verdal]], død 19. august 1899]]. Han var sønn av bonde, lensmann og stortingsmann [[Peder Strand Rygh]] (1800-68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809-78), og forble ugift. Han var bror av [[Karl Rygh]] (1839–1915) og [[Evald Rygh]] (1842–1913). Rygh gikk ut fra katedralskolen i Trondheim i 1850 og studerte deretter filologi i Kristiania, hvor han tok embetseksamen i 1856. Han ble stipendiat i historie i 1858. 1859-61 var han dosent i historie, fra 1860 også assistent ved oldsakssamlingen. I 1862 overtok han bestyrerposten etter [[Rudolf Keyser]]. 1863 ble han universitetslektor og i 1866 professor i historie etter [[Peter Andreas Munch]], en stilling han satt i til 1875. Ryghs hovedverk som forsker var Norske Oldsager (1885), en til da fullstendig katalog over norske oldsaker. I 1890-årene var Rygh sentral i planleggingen av lokalene til Universitetets Oldsakssamling på Tullinløkka. Fra 1884 bodde han sammen med broren Evald Rygh i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 17. mars 2013		\|dato = 17. mars 2013

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-03-17T23:49:53Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2013 kl. 23:49
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}
			[[Kategori:Arkeologer]]
			[[Kategori:Språkforskere]]
			[[Kategori:Personer fra Verdal kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1833]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1899]]
			[[Kategori:Historikere]]

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp: {{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Gamle Aker kirkegård, for historiker, arkeolog og navnegransker Oluf Rygh (født 5. september 1833 i Verdal, død 19. august 1899]]. Han var sønn av bonde, lensmann og stortingsmann [[Peder Stra

2013-03-17T23:48:38Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Gamle Aker kirkegård, for historiker, arkeolog og navnegransker Oluf Rygh (født 5. september 1833 i Verdal, død 19. august 1899]]. Han var sønn av bonde, lensmann og stortingsmann [[Peder Stra

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Gravminne, [[Gamle Aker kirkegård]], for historiker, arkeolog og navnegransker [[Oluf Rygh]] (født 5. september 1833 i [[Verdal]], død 19. august 1899]]. Han var sønn av bonde, lensmann og stortingsmann [[Peder Strand Rygh]] (1800-68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809-78), og forble ugift. Han var bror av [[Karl Rygh]] (1839–1915) og [[Evald Rygh]] (1842–1913). Rygh gikk ut fra katedralskolen i Trondheim i 1850 og studerte deretter filologi i Kristiania, hvor han tok embetseksamen i 1856. Han ble stipendiat i historie i 1858. 1859-61 var han dosent i historie, fra 1860 også assistent ved oldsakssamlingen. I 1862 overtok han bestyrerposten etter [[Rudolf Keyser]]. 1863 ble han universitetslektor og i 1866 professor i historie etter [[Peter Andreas Munch]], en stilling han satt i til 1875. Ryghs hovedverk som forsker var Norske Oldsager (1885), en til da fullstendig katalog over norske oldsaker. I 1890-årene var Rygh sentral i planleggingen av lokalene til Universitetets Oldsakssamling på Tullinløkka. Fra rundt 1884 bodde han sammen med broren Evald Rygh i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania.
|kilde = Eget bilde
|dato = 17. mars 2013
|opphavsperson = Stig Rune Pedersen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}