Filmteaterbygningen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: geografi, ligger i Oslo

2023-08-21T07:19:21Z

geografi, ligger i Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 07:19
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse = Fredet 2015		\| diverse = Fredet 2015
	}}		}}
	'''[[Filmteaterbygningen]]''' ble oppført i årene 1917 til 1918 som et kontorbygg med teatersal. Salen var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren [[Andreas Kvinnsland]] leide det i stedet ut til [[Benno Singer]] for fem år for operettescenen [[Opera Comique]].		'''[[Filmteaterbygningen]]''', [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 16 i [[Oslo]], ble oppført i årene 1917 til 1918 som et kontorbygg med teatersal. Salen var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren [[Andreas Kvinnsland]] leide det i stedet ut til [[Benno Singer]] for fem år for operettescenen [[Opera Comique]].

	Bygningen er siden 2015 hotell og konferansesenteret Hotel Christiania Teater med underholdnings- og showteater den tidligere teater- og kinosalen. Teatersalen ble i 2006 restaurert i samarbeid med [[Riksantikvaren]], og fikk da 615 sitteplasser, alternativt 535 sitteplasser med småbord.		Bygningen er siden 2015 hotell og konferansesenteret Hotel Christiania Teater med underholdnings- og showteater den tidligere teater- og kinosalen. Teatersalen ble i 2006 restaurert i samarbeid med [[Riksantikvaren]], og fikk da 615 sitteplasser, alternativt 535 sitteplasser med småbord.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:34:25Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:34
Linje 83:		Linje 83:

	{{Artikkelkoord\|59.913357407571\|N\|10.735736985966\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.913357407571\|N\|10.735736985966\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]]
	[[Kategori:Nyrenessanse]]		[[Kategori:Nyrenessanse]]

PaulVIF på 29. nov. 2022 kl. 20:36

2022-11-29T20:36:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 20:36
Linje 44:		Linje 44:

	=== Endring 1941 ===		=== Endring 1941 ===
	{{thumb\|Deutsches Theater balkong.jpg\|Balkongen med Terbovens losje.\|[[Riksarkivet]]\|1941}}		{{thumb\|Deutsches Theater balkong.jpg\|Balkongen med Terbovens losje bak i midten.\|[[Riksarkivet]]\|1941}}
	Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak.		Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak.

PaulVIF: /* Endring 1941 */

2022-11-29T18:57:58Z

Endring 1941

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 18:57
Linje 44:		Linje 44:

	=== Endring 1941 ===		=== Endring 1941 ===
			{{thumb\|Deutsches Theater balkong.jpg\|Balkongen med Terbovens losje.\|[[Riksarkivet]]\|1941}}
	Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak.		Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak.

PaulVIF: /* Endring 1941 */

2022-11-11T16:29:17Z

Endring 1941

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 16:29
Linje 46:		Linje 46:
	Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak.		Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak.

	Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong/kontor og losje på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].		Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong/kontor og [[Losje (arkitektur)\|losje]] på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].

	=== Endring 1985 ===		=== Endring 1985 ===

Stigrp: leie vs eie...

2022-10-15T21:41:01Z

leie vs eie...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2022 kl. 21:41
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse = Fredet 2015		\| diverse = Fredet 2015
	}}		}}
	'''[[Filmteaterbygningen]]''' ble oppført i årene 1917 til 1918 som et kontorbygg med teatersal. Salen var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren [[Andreas Kvinnsland]] ~~eide~~ det i stedet ut til [[Benno Singer]] for fem år for operettescenen [[Opera Comique]].		'''[[Filmteaterbygningen]]''' ble oppført i årene 1917 til 1918 som et kontorbygg med teatersal. Salen var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren [[Andreas Kvinnsland]] leide det i stedet ut til [[Benno Singer]] for fem år for operettescenen [[Opera Comique]].

	Bygningen er siden 2015 hotell og konferansesenteret Hotel Christiania Teater med underholdnings- og showteater den tidligere teater- og kinosalen. Teatersalen ble i 2006 restaurert i samarbeid med [[Riksantikvaren]], og fikk da 615 sitteplasser, alternativt 535 sitteplasser med småbord.		Bygningen er siden 2015 hotell og konferansesenteret Hotel Christiania Teater med underholdnings- og showteater den tidligere teater- og kinosalen. Teatersalen ble i 2006 restaurert i samarbeid med [[Riksantikvaren]], og fikk da 615 sitteplasser, alternativt 535 sitteplasser med småbord.

PaulVIF på 14. okt. 2022 kl. 18:40

2022-10-14T18:40:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 18:40
Linje 32:		Linje 32:
	== Bygning ==		== Bygning ==
	=== Tidligere bygning ===		=== Tidligere bygning ===
	På denne tomta lå ved århundreskiftet 1900 [[Restaurant Cordial (Stortingsgata)\|Restaurant Cordial]], stor uteservering i hagen om sommeren. Fra 1907 huset tomta [[Cordial kino]], el. Cordial Kinematograftheater i en ~~trebygning~~, oppført for formålet som en hjørnebygning mot [[Filosofgangen (Oslo)\|Filosofgangen]] og hovedinngangen til [[Christiania Tivoli]]. Denne ble revet i 1917 for oppføring av dagens bygning.		På denne tomta lå ved århundreskiftet 1900 [[Restaurant Cordial (Stortingsgata)\|Restaurant Cordial]], stor uteservering i hagen om sommeren. Fra 1907 huset tomta [[Cordial kino]], el. Cordial Kinematograftheater i en trebrakke, oppført for formålet i bakgården til restayrant Cordial som var en hjørnebygning mot [[Filosofgangen (Oslo)\|Filosofgangen]] og hovedinngangen til [[Christiania Tivoli]]. Denne ble revet i 1917 for oppføring av dagens bygning.

	=== Konstruksjon og stiluttrykk ===		=== Konstruksjon og stiluttrykk ===

PaulVIF: /* Bygning */

2022-10-14T15:52:05Z

Bygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 15:52
Linje 31:		Linje 31:

	== Bygning ==		== Bygning ==
			=== Tidligere bygning ===
	På denne tomta lå ved århundreskiftet 1900 [[Restaurant Cordial (Stortingsgata)\|Restaurant Cordial]], stor uteservering i hagen om sommeren. Fra 1907 huset tomta [[Cordial kino]], el. Cordial Kinematograftheater i en trebygning, oppført for formålet som en hjørnebygning mot [[Filosofgangen (Oslo)\|Filosofgangen]] og hovedinngangen til [[Christiania Tivoli]]. Denne ble revet i 1917 for oppføring av dagens bygning.		På denne tomta lå ved århundreskiftet 1900 [[Restaurant Cordial (Stortingsgata)\|Restaurant Cordial]], stor uteservering i hagen om sommeren. Fra 1907 huset tomta [[Cordial kino]], el. Cordial Kinematograftheater i en trebygning, oppført for formålet som en hjørnebygning mot [[Filosofgangen (Oslo)\|Filosofgangen]] og hovedinngangen til [[Christiania Tivoli]]. Denne ble revet i 1917 for oppføring av dagens bygning.

			=== Konstruksjon og stiluttrykk ===
	Bygningen ble reist med teaterområde med tilliggende rom som ble etablert i underetasjen og i 1. og 2. etasje, mens 3.-6. etasje ble bygget for kontorer.		Bygningen ble reist med teaterområde med tilliggende rom som ble etablert i underetasjen og i 1. og 2. etasje, mens 3.-6. etasje ble bygget for kontorer.

	Den ble bygget i jernbetong i form av «søyler baade i yttervegge og inde i huset», denne bygningskonstruksjon ble utmurt med tegl og kledd med sandstein. Fasaden er oppdelt i fire vertikale felt med bueåpninger på gateplanet, krysspostvinduer med smårutede vindusfag dekker store deler av den øvrige fasaden. Én takark er sentrert over hvert fasadefelt, hvorav én dekker hele feltes bredde og har et markert trekantet felt («pediment») med renessansemotiv.		Den ble bygget i jernbetong i form av «søyler baade i yttervegge og inde i huset», denne bygningskonstruksjon ble utmurt med tegl og kledd med sandstein. Fasaden er oppdelt i fire vertikale felt med bueåpninger på gateplanet, krysspostvinduer med smårutede vindusfag dekker store deler av den øvrige fasaden.

			Én takark er sentrert over hvert fasadefelt, hvorav én dekker hele feltes bredde og har et markert trekantet felt («pediment») med renessansemotiv.

	Den arkitektoniske stilen er nordisk [[nyrenessanse]] og er typisk for den tidens institusjonsbygninger.		Den arkitektoniske stilen er nordisk [[nyrenessanse]] og er typisk for den tidens institusjonsbygninger.

	Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak. Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong/kontor og losje på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].		=== Endring 1941 ===
			Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak.

			Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong/kontor og losje på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].

			=== Endring 1985 ===
	I forbindelse med innredningen av [[Oslo kinematografer]]s flaggskip [[Filmteatret (Oslo)\|Filmteatret]] i 1985 ble salen bygget om til 484 sitteplasser ved arkitekt Kjell Castberg Voss. Ved denne ombyggingen ble også Terbovens losje fjernet.		I forbindelse med innredningen av [[Oslo kinematografer]]s flaggskip [[Filmteatret (Oslo)\|Filmteatret]] i 1985 ble salen bygget om til 484 sitteplasser ved arkitekt Kjell Castberg Voss. Ved denne ombyggingen ble også Terbovens losje fjernet.

PaulVIF: /* Bygning */

2022-10-14T15:48:04Z

Bygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 15:48
Linje 39:		Linje 39:
	Den arkitektoniske stilen er nordisk [[nyrenessanse]] og er typisk for den tidens institusjonsbygninger.		Den arkitektoniske stilen er nordisk [[nyrenessanse]] og er typisk for den tidens institusjonsbygninger.

	Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak. Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong og losje på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].		Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak. Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong/kontor og losje på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].

	I forbindelse med innredningen av [[Oslo kinematografer]]s flaggskip [[Filmteatret (Oslo)\|Filmteatret]] i 1985 ble salen bygget om til 484 sitteplasser ved arkitekt Kjell Castberg Voss.		I forbindelse med innredningen av [[Oslo kinematografer]]s flaggskip [[Filmteatret (Oslo)\|Filmteatret]] i 1985 ble salen bygget om til 484 sitteplasser ved arkitekt Kjell Castberg Voss. Ved denne ombyggingen ble også Terbovens losje fjernet.

	== Leietakere ==		== Leietakere ==

PaulVIF: /* Bygning */

2022-10-14T11:14:59Z

Bygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 11:14
Linje 41:		Linje 41:
	Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak. Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong og losje på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].		Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak. Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong og losje på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].

	I forbindelse med innredningen av Oslo ~~kinematografers~~ flaggskip [[Filmteatret (Oslo)\|Filmteatret]] i 1985 ble salen bygget om til 484 sitteplasser ved arkitekt Kjell Castberg Voss.		I forbindelse med innredningen av [[Oslo kinematografer]]s flaggskip [[Filmteatret (Oslo)\|Filmteatret]] i 1985 ble salen bygget om til 484 sitteplasser ved arkitekt Kjell Castberg Voss.

	== Leietakere ==		== Leietakere ==