Fimbul nr 15 - 1995 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:32:52Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:32
Linje 489:		Linje 489:
	Jeg så aldri at fangene spiste mens de arbeidet på kaien fra ca kl 10.00 til kl 17.00. En gang kom de seg inn på brygga og fylte mel i innvendige lommer på uniformsjakken. Da kokte de grøt om kvelden. En dag drakk de tran fra en levertønne som en fisker hadde satt fra seg. Levertrana var beregnet til maling. De som drakk dette, ble svært syke, og vaktene torde ikke si fra til sine overordnede. De kom til oss og ba om kokt melk for å gi dem. De fikk den kokte melka, og neste dag var de bra friske og på arbeid igjen. <br/>		Jeg så aldri at fangene spiste mens de arbeidet på kaien fra ca kl 10.00 til kl 17.00. En gang kom de seg inn på brygga og fylte mel i innvendige lommer på uniformsjakken. Da kokte de grøt om kvelden. En dag drakk de tran fra en levertønne som en fisker hadde satt fra seg. Levertrana var beregnet til maling. De som drakk dette, ble svært syke, og vaktene torde ikke si fra til sine overordnede. De kom til oss og ba om kokt melk for å gi dem. De fikk den kokte melka, og neste dag var de bra friske og på arbeid igjen. <br/>

	Da leiren ved Osen var ferdig, flyttet fangene dit. Det kom ~~etterhvert~~ flere av dem, hvor mange vet jeg ikke. De sprengte ut en stor hall med 2 innganger, og flere mindre rom. Av den utsprengte masse ble det laget vei og oppstillingsplass. Oppe på bakken ble det reist 4 radiomaster i 50 meters høyde. <br/>		Da leiren ved Osen var ferdig, flyttet fangene dit. Det kom etter hvert
			flere av dem, hvor mange vet jeg ikke. De sprengte ut en stor hall med 2 innganger, og flere mindre rom. Av den utsprengte masse ble det laget vei og oppstillingsplass. Oppe på bakken ble det reist 4 radiomaster i 50 meters høyde. <br/>

	Russerne kom nesten daglig og jobbet på kaien. Vi ble jo ~~etterhvert~~ kjent og lærte å kommunisere på fingerspråk og ellers med å peke og gestikulere. <br/>		Russerne kom nesten daglig og jobbet på kaien. Vi ble jo etter hvert
			kjent og lærte å kommunisere på fingerspråk og ellers med å peke og gestikulere. <br/>

	Gårdsfolk, spesielt barn, ga dem matpakker, eller la matpakker på spesielle plasser. Dette skjedde fordi vaktene med vilje vendte seg bort. Som takk for matpakkene fikk de av russerne nydelige skrin laget av gamle aluminiumskasseroller, sigarettmunnstykker av gamle tannbørsteskaft, fugler og skrin av tre, ringer laget av 1-kronestykker og mye mer. De måtte være utrolig flinke, som kunne lage dette med primitive redskaper og materiale. <br/>		Gårdsfolk, spesielt barn, ga dem matpakker, eller la matpakker på spesielle plasser. Dette skjedde fordi vaktene med vilje vendte seg bort. Som takk for matpakkene fikk de av russerne nydelige skrin laget av gamle aluminiumskasseroller, sigarettmunnstykker av gamle tannbørsteskaft, fugler og skrin av tre, ringer laget av 1-kronestykker og mye mer. De måtte være utrolig flinke, som kunne lage dette med primitive redskaper og materiale. <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:11:57Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:11
Linje 260:		Linje 260:
	<br/>		<br/>
	''[http://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Ruge General Ruge] husker episoden. Vi gjengir her hans versjon i boka [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121206271#201 "Felttoget"] <sub>(side 200).''</sub> <br/>		''[http://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Ruge General Ruge] husker episoden. Vi gjengir her hans versjon i boka [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121206271#201 "Felttoget"] <sub>(side 200).''</sub> <br/>
	''Til slutt tok vi da en hjertelig avskjed fra våre vertskap i Øverbygd og reiste med bil til Liland i Ofoten, hvor vi skulle gå ombord i to skøiter for å reise til Trondheim. Da vi kom til strandstedet Liland, ble flaggene heist til topps på alle flaggstenger der, og da vi gikk ombord i skøitene, hadde stedets folk samlet sig på bryggen. En ung fiskergutt leverte mig en bukett av syriner som de hadde brukket av i en av havene, med en gammel 17. mai sløife knyttet rundt. Og da vi så satte motoren i gang, sang de alle "Ja, vi elsker" med hatten i hånden. Det var ingen personlig hyldest hverken til mig eller noen annen; vi var alle helt ukjente folk i Liland. Det var bare det at Overkommandoen den dag representerte det aller siste stykke fritt Norge, som alle disse fattige fiskerfolkene nu ville ta avskjed ~~med~~ med den festivitas som de kunne prestere.'' <br/>		''Til slutt tok vi da en hjertelig avskjed fra våre vertskap i Øverbygd og reiste med bil til Liland i Ofoten, hvor vi skulle gå ombord i to skøiter for å reise til Trondheim. Da vi kom til strandstedet Liland, ble flaggene heist til topps på alle flaggstenger der, og da vi gikk ombord i skøitene, hadde stedets folk samlet sig på bryggen. En ung fiskergutt leverte mig en bukett av syriner som de hadde brukket av i en av havene, med en gammel 17. mai sløife knyttet rundt. Og da vi så satte motoren i gang, sang de alle "Ja, vi elsker" med hatten i hånden. Det var ingen personlig hyldest hverken til mig eller noen annen; vi var alle helt ukjente folk i Liland. Det var bare det at Overkommandoen den dag representerte det aller siste stykke fritt Norge, som alle disse fattige fiskerfolkene nu ville ta avskjed med den festivitas som de kunne prestere.'' <br/>
	<br/>		<br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-26T13:59:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 13:59
Linje 717:		Linje 717:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1995]]		[[Kategori:1995]]
			{{bm}}

PaulVIF på 13. nov. 2018 kl. 15:24

2018-11-13T15:24:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 15:24
Linje 212:		Linje 212:
	\|-valign="top"		\|-valign="top"
	\| [[Fil:Fimbulportrett.JPG\|150px]] \|\| '''Martin Olai Myrnes''' gårdsarbeider, Evenes. Født 16. februar 1919 i Ofoten, sønn av Anders A. Myrnes, født 1882, og Inga Anna født Nilsen, født 1883, begge Ofoten. <br/>		\| [[Fil:Fimbulportrett.JPG\|150px]] \|\| '''Martin Olai Myrnes''' gårdsarbeider, Evenes. Født 16. februar 1919 i Ofoten, sønn av Anders A. Myrnes, født 1882, og Inga Anna født Nilsen, født 1883, begge Ofoten. <br/>
	Folkehøgskole, handelsskole. Rømte til Sverige høsten 1943 for å unngå tyskerarbeid. Ble utdannet til korporal og mineekspert. Kom vinteren 1945 med de norske styrker til Norge og ble sendt til Karasjok for å rydde minefeltene. Omkom sammen med 21 andre 1. mai 1945 ved en mineulykke.		Folkehøgskole, handelsskole. Rømte til Sverige høsten 1943 for å unngå tyskerarbeid. Ble utdannet til [[korporal]] og mineekspert. Kom vinteren 1945 med de norske styrker til Norge og ble sendt til Karasjok for å rydde minefeltene. Omkom sammen med 21 andre 1. mai 1945 ved en mineulykke.
	\|}		\|}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:41:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:41
Linje 715:		Linje 715:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1995]]		[[Kategori:1995]]

Eivind Sørensen: /* Russiske krigsfanger på Tårstad */

2015-12-30T19:12:51Z

Russiske krigsfanger på Tårstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2015 kl. 19:12
Linje 477:		Linje 477:
	=== Russiske krigsfanger på Tårstad ===		=== Russiske krigsfanger på Tårstad ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kopi av dikt skrevet av russefange med tegning. '' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kopi av dikt skrevet av russefange med tegning. '' }}
	''av Einar Svendsen'' <small>(1879-1964)</small)<br/>		''av Einar Svendsen'' <small>(1879-1964)</small><br/>

	De første russiske krigsfanger som kom til Tårstad, jeg tror det var i 1942, ble innkvartert sammen med sine voktere i ungdomshuset "Vadlatun". <br/>		De første russiske krigsfanger som kom til Tårstad, jeg tror det var i 1942, ble innkvartert sammen med sine voktere i ungdomshuset "Vadlatun". <br/>

Eivind Sørensen på 30. des. 2015 kl. 19:09

2015-12-30T19:09:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2015 kl. 19:09
Linje 4:		Linje 4:

	=== Forord ===		=== Forord ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	'''Vel møtt igjen.'''<br />		'''Vel møtt igjen.'''<br />
	Årets [[Fimbul]] har ett tema - krig og okkupasjon.<br />		Årets [[Fimbul]] har ett tema - krig og okkupasjon.<br />
Linje 180:		Linje 182:

	=== Falne ===		=== Falne ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	===== Martinussen, Berner Kristian =====		===== Martinussen, Berner Kristian =====
	{\|		{\|
Linje 243:		Linje 247:

	=== Et krigsminne ===		=== Et krigsminne ===
	''av Bjarne Melbøe'', <~~sub~~>(Bjarne Jentoft Melbøe 1910-1991)</~~sub~~> <br/>		''av Bjarne Melbøe'', <small>(Bjarne Jentoft Melbøe 1910-1991)</small> <br/>

	Det var flere kompanier som ble demobilisert på Liland i 1940. [[Otto Ruge\|General Ruge]] med stad kom til Liland etter kapitulasjonen og overnattet på søstrene Hovdes hotell. Det var kommet to store ishavsskuter som skulle føre generalstaben vider sydover neste dag. <br/>		Det var flere kompanier som ble demobilisert på Liland i 1940. [[Otto Ruge\|General Ruge]] med stad kom til Liland etter kapitulasjonen og overnattet på søstrene Hovdes hotell. Det var kommet to store ishavsskuter som skulle føre generalstaben vider sydover neste dag. <br/>
Linje 260:		Linje 264:

	=== Engelsk feltsykehus på Tårstad 1940 ===		=== Engelsk feltsykehus på Tårstad 1940 ===
	''av Even Svendsen'' <br/>		''av Even Svendsen'', <small>(Even Karl Anders Svendsen 1923-?)</small> <br/>

	Siste halvdel av april kom DS Trondenes til Tårstad med engelsk sanitetspersonell og mye utstyr. Utstyret ble, med hest og slede, kjørt til skolen, de to ungdomshus og ellers der det fantes ledige husrom og uthus. De ordnet seg med operasjonssal i østre klasserom på veldig kort tid. Administrasjon og leger ble forlagt i privathus i skolens umiddelbare nærhet. Blant legene var det kirurger, medisinere, øyenlege og tannlege. Dessuten kom 3 prester, hvorav en katolsk. Alt personell var godt utstyrt, med doble soveposer og varme klær. <br/>		Siste halvdel av april kom DS Trondenes til Tårstad med engelsk sanitetspersonell og mye utstyr. Utstyret ble, med hest og slede, kjørt til skolen, de to ungdomshus og ellers der det fantes ledige husrom og uthus. De ordnet seg med operasjonssal i østre klasserom på veldig kort tid. Administrasjon og leger ble forlagt i privathus i skolens umiddelbare nærhet. Blant legene var det kirurger, medisinere, øyenlege og tannlege. Dessuten kom 3 prester, hvorav en katolsk. Alt personell var godt utstyrt, med doble soveposer og varme klær. <br/>
Linje 358:		Linje 362:
	<br />		<br />

	=== Krigshelt fra Leirosen - Peder Ross===		=== Krigshelt fra Leirosen - Peder Ross ===
	<~~sub~~>[http://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C10301688 Peder Meier Leiros Ross] (1895-1974)</~~sub~~> <br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

			<small>[http://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C10301688 Peder Meier Leiros Ross] (1895-1974)</small> <br/>
	''Sakset fra "Lofotposten" 16. august 1971'' <br/>		''Sakset fra "Lofotposten" 16. august 1971'' <br/>

Linje 391:		Linje 397:
	=== Trygve ville så gjerne truffet ham ===		=== Trygve ville så gjerne truffet ham ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Jens Haldorsen''<br />		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Jens Haldorsen''<br />
	<~~sub~~>Jens Arktander Haldorsen, født 31. mai 1902 i Leiros. Sønn av Haldor Matias Nilssen og Abelone Elisabet Kristoffersen.</~~sub~~>}}		<small>Jens Arktander Haldorsen, født 31. mai 1902 i Leiros. Sønn av Haldor Matias Nilssen og Abelone Elisabet Kristoffersen.</small>}}
	''Følgende har stått i Adresseavisen 15. mars 1984. Gjengis her i sin helhet. Intervju med Randi Bratteli, av Hans Chr. Almås.'' <br/>		''Følgende har stått i Adresseavisen 15. mars 1984. Gjengis her i sin helhet. Intervju med Randi Bratteli, av Hans Chr. Almås.'' <br/>

Linje 410:		Linje 416:

	=== Brattelis ukjente redningsmann død ===		=== Brattelis ukjente redningsmann død ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	''Fra Adresseavisen 15. mars 1984 sakser vi dette:'' <br/>		''Fra Adresseavisen 15. mars 1984 sakser vi dette:'' <br/>

Linje 446:		Linje 454:

	=== Rasjoneringskort mm ===		=== Rasjoneringskort mm ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Fimbul bilde.JPG\|		Fil:Fimbul bilde.JPG\|
Linje 467:		Linje 477:
	=== Russiske krigsfanger på Tårstad ===		=== Russiske krigsfanger på Tårstad ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kopi av dikt skrevet av russefange med tegning. '' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kopi av dikt skrevet av russefange med tegning. '' }}
	''av Einar Svendsen'' <br/>		''av Einar Svendsen'' <small>(1879-1964)</small)<br/>

	De første russiske krigsfanger som kom til Tårstad, jeg tror det var i 1942, ble innkvartert sammen med sine voktere i ungdomshuset "Vadlatun". <br/>		De første russiske krigsfanger som kom til Tårstad, jeg tror det var i 1942, ble innkvartert sammen med sine voktere i ungdomshuset "Vadlatun". <br/>
Linje 495:		Linje 505:
	(Dette er en oversettelse av diktet som Einar Svendsen fikk av en russisk Krigsfange.) <br/>		(Dette er en oversettelse av diktet som Einar Svendsen fikk av en russisk Krigsfange.) <br/>

	'''Den foreldreløse''' <br/>		''' Den foreldreløse ''' <br/>
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Hva er meningen med at jeg ble til? <br/>		Hva er meningen med at jeg ble til? <br/>
	Si det, mine venninner <br/>		Si det, mine venninner <br/>
Linje 542:		Linje 554:

	=== Bilder fra Bogen ===		=== Bilder fra Bogen ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Fimbul bilde.JPG\|Tyskerne etablerte seg i Bogen. Oppsetting av brakker pågår for fullt.		Fil:Fimbul bilde.JPG\|Tyskerne etablerte seg i Bogen. Oppsetting av brakker pågår for fullt.
Linje 572:		Linje 586:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Hytta i Laksåmarka.'' <br/>		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Hytta i Laksåmarka.'' <br/>
	''Dette bildet ble tatt på en skoletur i 1993. (Elever fra Liland skole).'' }}		''Dette bildet ble tatt på en skoletur i 1993. (Elever fra Liland skole).'' }}
	''av Randulf Nystad'' <br/>		''av Randulf Nystad'', <small>(Randulf Jarl Nystad 1922-?)</small> <br/>

	Det er 1. mai 1945. Hjemme i Dragvik på gården Nystad er vi nettopp stått opp. Tyske soldater og offiserer bor nå i alle husene. Hos oss bor det en løytnant, og denne morgenen kommer han ut av rommet gråtende og forteller at Hitler er død. Litt senere treffer jeg opp-passeren til løytnanten. Han er strålende glad for at Hitler virkelig er død, og han forteller meg nærmere om hva som er skjedd. <br/>		Det er 1. mai 1945. Hjemme i Dragvik på gården Nystad er vi nettopp stått opp. Tyske soldater og offiserer bor nå i alle husene. Hos oss bor det en løytnant, og denne morgenen kommer han ut av rommet gråtende og forteller at Hitler er død. Litt senere treffer jeg opp-passeren til løytnanten. Han er strålende glad for at Hitler virkelig er død, og han forteller meg nærmere om hva som er skjedd. <br/>
Linje 587:		Linje 601:
	=== 50-årsminne fra Evenesmark ===		=== 50-årsminne fra Evenesmark ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''For å ha orden ble alle hus i Evenesmark nummerert (malt) med ca halv meters høye tall i sort på det hjørnet som var mest synlig.'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''For å ha orden ble alle hus i Evenesmark nummerert (malt) med ca halv meters høye tall i sort på det hjørnet som var mest synlig.'' }}
	''av Ole M. Parten, Parten februar 1995'' <br/>		''av Ole M. Parten, Parten februar 1995'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>

	Det er i disse dager 50 år siden krigen sluttet, og landet vårt ble fritt. Ved en slik anledning kan det være naturlig å se tilbake på krigsårene og okkupasjonstiden. Som tenåring virket jo denne tiden spennende, men også dramatisk. <br/>		Det er i disse dager 50 år siden krigen sluttet, og landet vårt ble fritt. Ved en slik anledning kan det være naturlig å se tilbake på krigsårene og okkupasjonstiden. Som tenåring virket jo denne tiden spennende, men også dramatisk. <br/>
Linje 688:		Linje 702:

	=== Bilder ===		=== Bilder ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Fimbul bilde.JPG\|1940 Tysk torpedo som rente på land i Sommervika. Einar Herman Didriksen, Sommervik		Fil:Fimbul bilde.JPG\|1940 Tysk torpedo som rente på land i Sommervika. Einar Herman Didriksen, Sommervik

Eivind Sørensen: /* Prolog til frigjøringsfesten den 8. mai 1970 */

2015-12-26T23:09:18Z

Prolog til frigjøringsfesten den 8. mai 1970

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2015 kl. 23:09
Linje 23:		Linje 23:
	''Hilsen Fimbulredaksjonen''<br /><br />		''Hilsen Fimbulredaksjonen''<br /><br />

	=== Prolog til frigjøringsfesten den 8. mai 1970 ===		=== Prolog til frigjøringsfesten den 7. mai 1970 ===
	''av M. B. Eikseth'', <small>(Mathias Bonsak Eikseth 1899-1972)</small> <br/>		''av M. B. Eikseth'', <small>(Mathias Bonsak Eikseth 1899-1972)</small> <br/>
	{\|		{\|

Eivind Sørensen: /* Prolog til frigjøringsfesten den 8. mai 1970 */

2015-12-26T23:07:01Z

Prolog til frigjøringsfesten den 8. mai 1970

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2015 kl. 23:07
Linje 24:		Linje 24:

	=== Prolog til frigjøringsfesten den 8. mai 1970 ===		=== Prolog til frigjøringsfesten den 8. mai 1970 ===
	''av M. B. Eikseth'', <~~sub~~>(Mathias Bonsak Eikseth 1899-1972)</~~sub~~> <br/>		''av M. B. Eikseth'', <small>(Mathias Bonsak Eikseth 1899-1972)</small> <br/>
	{\|		{\|
	\|-		\|-

Eivind Sørensen: /* Om utleid hest til militæret i januar 1940 */

2015-11-07T11:48:38Z

Om utleid hest til militæret i januar 1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2015 kl. 11:48
Linje 292:		Linje 292:
	=== Om utleid hest til militæret i januar 1940 ===		=== Om utleid hest til militæret i januar 1940 ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Personalpass til Magda Myrnes'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Personalpass til Magda Myrnes'' }}
	''av Martin Myrnes'', <~~sub~~>(Martin Olai Myrnes 1923-2001)</~~sub~~> <br/>		''av Martin Myrnes'', <small>(Martin Olai Myrnes 1923-2001)</small> <br/>

	Magda Myrnes fikk forespørsel fra militæret på Elvegårdsmoen i Bjerkvik om utleie av hest til militært bruk utover vinteren 1940. Det var da gjort en avtale om en viss månedsbetaling til henne inntil våren samme år. Etter det jeg kan huske, blei hesten hentet i begynnelsen av januar måned. Senere blei de fortalt at hesten skulle brukes til å transportere utstyr i forbindelse med øvelser for soldater ute i terrenget og antydninger om nøytralitetsvakt. <br/>		Magda Myrnes fikk forespørsel fra militæret på Elvegårdsmoen i Bjerkvik om utleie av hest til militært bruk utover vinteren 1940. Det var da gjort en avtale om en viss månedsbetaling til henne inntil våren samme år. Etter det jeg kan huske, blei hesten hentet i begynnelsen av januar måned. Senere blei de fortalt at hesten skulle brukes til å transportere utstyr i forbindelse med øvelser for soldater ute i terrenget og antydninger om nøytralitetsvakt. <br/>