Fimbul nr 16 - 1996 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

2023-05-08T10:36:06Z

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 10:36
Linje 169:		Linje 169:
	Mester Johannes, eller Mesteren som han for det meste blir kalt kommer istedet til å spille en viktig rolle for Anders. <br/>		Mester Johannes, eller Mesteren som han for det meste blir kalt kommer istedet til å spille en viktig rolle for Anders. <br/>

	I utgangspunktet får vi ingen klar tidsangivelse for romanene. Vi veit at vi er tilbake i jektetida. Vi får ~~etter hvert~~		I utgangspunktet får vi ingen klar tidsangivelse for romanene. Vi veit at vi er tilbake i jektetida. Vi får etterhvert vite öm striden mellom Bergen og Trondheim som hovedhandelssted for Nord-Norge. I "Landing i mørket" får vi imidlertid vite at Hans Bull har vært i krigen sammen med Jørgen Bjelke og Hannibal Sehested. Da er vi straks på sikrere grunn. <br/>
	vite öm striden mellom Bergen og Trondheim som hovedhandelssted for Nord-Norge. I "Landing i mørket" får vi imidlertid vite at Hans Bull har vært i krigen sammen med Jørgen Bjelke og Hannibal Sehested. Da er vi straks på sikrere grunn. <br/>

	Den krigen det i så fall må være snakk om er den relativt kortvarige feiden mellom Danmark/Norge og Sverige om Jemtland og Herjedalen. Etter at svenskenes beleiring av Trondheim var over, hærsatte Jørgen Bjelke Jemtland i 1657/58. <br/>		Den krigen det i så fall må være snakk om er den relativt kortvarige feiden mellom Danmark/Norge og Sverige om Jemtland og Herjedalen. Etter at svenskenes beleiring av Trondheim var over, hærsatte Jørgen Bjelke Jemtland i 1657/58. <br/>
Linje 176:		Linje 175:
	Det er han og Hannibal Sehested Hans Bull søker hjelp hos for å få hand om Sandholmen etter at han er kommet i klammeri med presten og fogden. <br/>		Det er han og Hannibal Sehested Hans Bull søker hjelp hos for å få hand om Sandholmen etter at han er kommet i klammeri med presten og fogden. <br/>

	Vi følger Anders opp gjennom ungdommen. Han plages mye over skamma mora har påført familien ved å gi seg i hop med Hans Bull like etter at faren blei borte. Vennskapet med Mesteren og nabogutten Peder blir til stor hjelp for han. Mesteren lærer han å skrive og regne. Det er Mesteren som får hovedtilsynet med oppbygginga av Sandholmen som handelssted. Anders går sammen med ham i dette, og lærer dermed byggekunsten. Han blir ~~etter hvert~~		Vi følger Anders opp gjennom ungdommen. Han plages mye over skamma mora har påført familien ved å gi seg i hop med Hans Bull like etter at faren blei borte. Vennskapet med Mesteren og nabogutten Peder blir til stor hjelp for han. Mesteren lærer han å skrive og regne. Det er Mesteren som får hovedtilsynet med oppbygginga av Sandholmen som handelssted. Anders går sammen med ham i dette, og lærer dermed byggekunsten. Han blir etterhvert etterspurt som bygningsmann. <br/>
	etterspurt som bygningsmann. <br/>

	Mora til Anders, Valborg får vi vite kom fra Skånland. En slektning av henne, Kirsten Rask sitter som enke på en gård kalt Torestad. Fra henne kommer det bud til Valborg om ho kan skaffe henne en skikkelig bygningsmann for å bygge opp gården hennes som står for fall. Anders slår til, tar vennen Peder med seg og seiler nordover til Torestad: <br/>		Mora til Anders, Valborg får vi vite kom fra Skånland. En slektning av henne, Kirsten Rask sitter som enke på en gård kalt Torestad. Fra henne kommer det bud til Valborg om ho kan skaffe henne en skikkelig bygningsmann for å bygge opp gården hennes som står for fall. Anders slår til, tar vennen Peder med seg og seiler nordover til Torestad: <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:52Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 169:		Linje 169:
	Mester Johannes, eller Mesteren som han for det meste blir kalt kommer istedet til å spille en viktig rolle for Anders. <br/>		Mester Johannes, eller Mesteren som han for det meste blir kalt kommer istedet til å spille en viktig rolle for Anders. <br/>

	I utgangspunktet får vi ingen klar tidsangivelse for romanene. Vi veit at vi er tilbake i jektetida. Vi får ~~etterhvert~~ vite öm striden mellom Bergen og Trondheim som hovedhandelssted for Nord-Norge. I "Landing i mørket" får vi imidlertid vite at Hans Bull har vært i krigen sammen med Jørgen Bjelke og Hannibal Sehested. Da er vi straks på sikrere grunn. <br/>		I utgangspunktet får vi ingen klar tidsangivelse for romanene. Vi veit at vi er tilbake i jektetida. Vi får etter hvert
			vite öm striden mellom Bergen og Trondheim som hovedhandelssted for Nord-Norge. I "Landing i mørket" får vi imidlertid vite at Hans Bull har vært i krigen sammen med Jørgen Bjelke og Hannibal Sehested. Da er vi straks på sikrere grunn. <br/>

	Den krigen det i så fall må være snakk om er den relativt kortvarige feiden mellom Danmark/Norge og Sverige om Jemtland og Herjedalen. Etter at svenskenes beleiring av Trondheim var over, hærsatte Jørgen Bjelke Jemtland i 1657/58. <br/>		Den krigen det i så fall må være snakk om er den relativt kortvarige feiden mellom Danmark/Norge og Sverige om Jemtland og Herjedalen. Etter at svenskenes beleiring av Trondheim var over, hærsatte Jørgen Bjelke Jemtland i 1657/58. <br/>
Linje 175:		Linje 176:
	Det er han og Hannibal Sehested Hans Bull søker hjelp hos for å få hand om Sandholmen etter at han er kommet i klammeri med presten og fogden. <br/>		Det er han og Hannibal Sehested Hans Bull søker hjelp hos for å få hand om Sandholmen etter at han er kommet i klammeri med presten og fogden. <br/>

	Vi følger Anders opp gjennom ungdommen. Han plages mye over skamma mora har påført familien ved å gi seg i hop med Hans Bull like etter at faren blei borte. Vennskapet med Mesteren og nabogutten Peder blir til stor hjelp for han. Mesteren lærer han å skrive og regne. Det er Mesteren som får hovedtilsynet med oppbygginga av Sandholmen som handelssted. Anders går sammen med ham i dette, og lærer dermed byggekunsten. Han blir ~~etterhvert~~ etterspurt som bygningsmann. <br/>		Vi følger Anders opp gjennom ungdommen. Han plages mye over skamma mora har påført familien ved å gi seg i hop med Hans Bull like etter at faren blei borte. Vennskapet med Mesteren og nabogutten Peder blir til stor hjelp for han. Mesteren lærer han å skrive og regne. Det er Mesteren som får hovedtilsynet med oppbygginga av Sandholmen som handelssted. Anders går sammen med ham i dette, og lærer dermed byggekunsten. Han blir etter hvert
			etterspurt som bygningsmann. <br/>

	Mora til Anders, Valborg får vi vite kom fra Skånland. En slektning av henne, Kirsten Rask sitter som enke på en gård kalt Torestad. Fra henne kommer det bud til Valborg om ho kan skaffe henne en skikkelig bygningsmann for å bygge opp gården hennes som står for fall. Anders slår til, tar vennen Peder med seg og seiler nordover til Torestad: <br/>		Mora til Anders, Valborg får vi vite kom fra Skånland. En slektning av henne, Kirsten Rask sitter som enke på en gård kalt Torestad. Fra henne kommer det bud til Valborg om ho kan skaffe henne en skikkelig bygningsmann for å bygge opp gården hennes som står for fall. Anders slår til, tar vennen Peder med seg og seiler nordover til Torestad: <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-26T13:58:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 13:58
Linje 2 067:		Linje 2 067:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1996]]		[[Kategori:1996]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:40:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:40
Linje 2 065:		Linje 2 065:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1996]]		[[Kategori:1996]]

Eivind Sørensen på 30. des. 2015 kl. 12:16

2015-12-30T12:16:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2015 kl. 12:16
Linje 4:		Linje 4:

	=== Fra redaksjonen ===		=== Fra redaksjonen ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Fjorårets "[[Fimbul]]" hadde ett tema - krig og okkupasjon. Årets "[[Fimbul]]" derimot tar leserne med innom mange forskjellige temaer, fra kirka på Evenes til fortellinga om Elen som bodde i en gamme på Parten. <br /><br />		Fjorårets "[[Fimbul]]" hadde ett tema - krig og okkupasjon. Årets "[[Fimbul]]" derimot tar leserne med innom mange forskjellige temaer, fra kirka på Evenes til fortellinga om Elen som bodde i en gamme på Parten. <br /><br />
	Vi har intervjuet eldre Evenes-væringer og mottatt en god del stoff fra leserne. Kommunikasjonen mellom leserne og redaksjonen er helt nødvendig for at "[[Fimbul]]" skal bestå. Hjertelig takk for stoff, tegninger og fotografier. Send mer! Dere sitter inne med mye interessant viten. Spiss blyanten og sett i gang! <br /><br />		Vi har intervjuet eldre Evenes-væringer og mottatt en god del stoff fra leserne. Kommunikasjonen mellom leserne og redaksjonen er helt nødvendig for at "[[Fimbul]]" skal bestå. Hjertelig takk for stoff, tegninger og fotografier. Send mer! Dere sitter inne med mye interessant viten. Spiss blyanten og sett i gang! <br /><br />
Linje 91:		Linje 93:
	<br/>		<br/>
	=== Madtz Homles kirke ===		=== Madtz Homles kirke ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Madtz Olufssønn Homle kom til Evenes som residerende kapellan den 25. april 1670. Han ble gift med enken etter sin forgjenger. Homle var en av de driftigste prester som til da hadde vært på Evenes. <br/>		Madtz Olufssønn Homle kom til Evenes som residerende kapellan den 25. april 1670. Han ble gift med enken etter sin forgjenger. Homle var en av de driftigste prester som til da hadde vært på Evenes. <br/>
Linje 113:		Linje 116:

	=== Altertavlen i Evenes kirke ===		=== Altertavlen i Evenes kirke ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Altertavlen i Evenes kirke har tittelen "Jesus velsigner de små barna".<br/>Maleriet på tavlen er utført av Johan Gørbitz til kirkens 50-årsjubileum 1850.<br/>Predellen, som altertavlen hviler på, har årstallet 1739 og er fra stedets kirke nummer to.<br/>Høyde 3,65 meter, bredde 2,15 meter}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Altertavlen i Evenes kirke har tittelen "Jesus velsigner de små barna".<br/>Maleriet på tavlen er utført av Johan Gørbitz til kirkens 50-årsjubileum 1850.<br/>Predellen, som altertavlen hviler på, har årstallet 1739 og er fra stedets kirke nummer to.<br/>Høyde 3,65 meter, bredde 2,15 meter}}

Linje 140:		Linje 145:
	<small>Mer om kunstneren [[Johan Gørbitz]]:<br/>[https://nkl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk kunstnerleksikon]<br/>[https://nbl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk biografisk leksikon]<br/>[https://snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Store norske leksikon]<br/>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_G%C3%B6rbitz Wikipedia]<br/>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24706/Oppgaven.pdf?sequence=1 Johan Gørbitz portrettmaler i Christiania], Masteroppgave i kunsthistorie. Av Ellen Bugge-Næss. </small>		<small>Mer om kunstneren [[Johan Gørbitz]]:<br/>[https://nkl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk kunstnerleksikon]<br/>[https://nbl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk biografisk leksikon]<br/>[https://snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Store norske leksikon]<br/>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_G%C3%B6rbitz Wikipedia]<br/>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24706/Oppgaven.pdf?sequence=1 Johan Gørbitz portrettmaler i Christiania], Masteroppgave i kunsthistorie. Av Ellen Bugge-Næss. </small>
	<br/><br/>		<br/><br/>
	====Lysekronen i Evenes kirke====		====Lysekronen i Evenes kirke ====
	<br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{\|		{\|
	\|- valign="top"		\|- valign="top"
Linje 286:		Linje 292:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Sætra på Tortenbakkan (Liavik) }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Sætra på Tortenbakkan (Liavik) }}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Fra venstre: Kristian Rasmussen, Oskar Liavik, Nella Dalhaug, Edvard Berntsen, Mathilde Liavik, Anna Liavik. }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Fra venstre: Kristian Rasmussen, Oskar Liavik, Nella Dalhaug, Edvard Berntsen, Mathilde Liavik, Anna Liavik. }}
	''Opplysningene i artikkelen er framskaffet i intervju med Ellen Mortensen og befaring på stedet.'' <br/>		''Opplysningene i artikkelen er framskaffet i intervju med Ellen Mortensen <small>(Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)</small> og befaring på stedet.'' <br/>
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Oppover den bratte, sydvendte lia ovenfor Liavika snor en sti seg møysommelig til værs. Enkelte steder kryper den over steinmurer og steinfyllinger; den har trengt hjelp til å forsere kritiske punkt på den krokete ferden sin til fjells. Men høyere oppe flater terrenget ut, og stien kan bukte seg mer bedagelig innover et forholdsvis slakt og småkupert landskap. Et godt stykke inne på dette flate platået, like sør for Liakollen, ligger Tortenbakkan. Her fører stien over åpne voller og forbi en delvis overgrodd grunnmur før den fortsetter nordover mot Liakollen. Vi hopper av her på Tortenbakkan og undersøker plassen bedre, men bortsett fra nevnte grunnmur (tørrmur) , en sundslått malmovn og åpne, rydda voller omkring, er det ingen spor etter mennesker. Enkelte kjerr forteller at naturen er i full gang med å erobre tilbake gammelt land. <br/>		Oppover den bratte, sydvendte lia ovenfor Liavika snor en sti seg møysommelig til værs. Enkelte steder kryper den over steinmurer og steinfyllinger; den har trengt hjelp til å forsere kritiske punkt på den krokete ferden sin til fjells. Men høyere oppe flater terrenget ut, og stien kan bukte seg mer bedagelig innover et forholdsvis slakt og småkupert landskap. Et godt stykke inne på dette flate platået, like sør for Liakollen, ligger Tortenbakkan. Her fører stien over åpne voller og forbi en delvis overgrodd grunnmur før den fortsetter nordover mot Liakollen. Vi hopper av her på Tortenbakkan og undersøker plassen bedre, men bortsett fra nevnte grunnmur (tørrmur) , en sundslått malmovn og åpne, rydda voller omkring, er det ingen spor etter mennesker. Enkelte kjerr forteller at naturen er i full gang med å erobre tilbake gammelt land. <br/>
Linje 353:		Linje 360:
	=== På bærtur i gamle dager ===		=== På bærtur i gamle dager ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Familie på bærtur }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Familie på bærtur }}
	''av Herbjørg Langseth '' <br/>		''av Herbjørg Langseth'', <small>(Herbjørg Elida Langseth 1917-2013)</small> <br/>

	Det var vanlig at ungene måtte i skogen og plukke bær så man hadde syltetøy hele året. I butikkene tror jeg ikke det var syltetøy å få kjøpt, i alle fall ikke i Bogen, der jeg bodde. <br/>		Det var vanlig at ungene måtte i skogen og plukke bær så man hadde syltetøy hele året. I butikkene tror jeg ikke det var syltetøy å få kjøpt, i alle fall ikke i Bogen, der jeg bodde. <br/>
Linje 405:		Linje 412:

	=== Berit og Amund Paulsen i Skavåsen ===		=== Berit og Amund Paulsen i Skavåsen ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Bilde av Berit er utlånt av ~~Hjalmer Mikkelsen~~, Forra.}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Bilde av Berit er utlånt av Hjalmar Mikalsen, Forra.}}
	''Astrid Rasmussen forteller:'' <br/>		''Astrid Rasmussen forteller:'' <br/>

Linje 554:		Linje 561:

	=== Bilder ===		=== Bilder ===
	<br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{\|		{\|
	\|- valign="top"		\|- valign="top"

Eivind Sørensen: /* Emigranter fra Osmark, Evenesmark, og Fjellkrok */

2015-11-07T11:49:28Z

Emigranter fra Osmark, Evenesmark, og Fjellkrok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2015 kl. 11:49
Linje 424:		Linje 424:

	=== Emigranter fra Osmark, Evenesmark, og Fjellkrok ===		=== Emigranter fra Osmark, Evenesmark, og Fjellkrok ===
	''av Martin Myrnes''<br/>		''av Martin Myrnes'', <small>(Martin Olai Myrnes 1923-2001)</small> <br/>
	{\|		{\|
	\|-		\|-

Eivind Sørensen: /* Kjære foreldre og søsken (Amerika-brev) */

2015-11-07T11:49:04Z

Kjære foreldre og søsken (Amerika-brev)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2015 kl. 11:49
Linje 539:		Linje 539:
	=== Kjære foreldre og søsken (Amerika-brev) ===		=== Kjære foreldre og søsken (Amerika-brev) ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Bilde av Amund Nikolai Andreas, Fjellkrok }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Bilde av Amund Nikolai Andreas, Fjellkrok }}
	''av Martin Myrnes'' <br/>		''av Martin Myrnes'', <small>(Martin Olai Myrnes 1923-2001)</small> <br/>

	Amund Nikolai Andreas Fjellkroken født 1891 av foreldrene Anders Peder Amundsen fædt 1858, gift med Anne Marie Nilsdatter født 1865. Hun døde noen måneder etter Amunds fødsel, så han ble oppfostret i Nipen hos sin tante og onkel til han emigrerte til USA 1914. <br/>		Amund Nikolai Andreas Fjellkroken født 1891 av foreldrene Anders Peder Amundsen fædt 1858, gift med Anne Marie Nilsdatter født 1865. Hun døde noen måneder etter Amunds fødsel, så han ble oppfostret i Nipen hos sin tante og onkel til han emigrerte til USA 1914. <br/>

Eivind Sørensen: /* Lysekronen i Evens kirke */

2015-09-06T15:54:49Z

Lysekronen i Evens kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2015 kl. 15:54
Linje 140:		Linje 140:
	<small>Mer om kunstneren [[Johan Gørbitz]]:<br/>[https://nkl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk kunstnerleksikon]<br/>[https://nbl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk biografisk leksikon]<br/>[https://snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Store norske leksikon]<br/>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_G%C3%B6rbitz Wikipedia]<br/>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24706/Oppgaven.pdf?sequence=1 Johan Gørbitz portrettmaler i Christiania], Masteroppgave i kunsthistorie. Av Ellen Bugge-Næss. </small>		<small>Mer om kunstneren [[Johan Gørbitz]]:<br/>[https://nkl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk kunstnerleksikon]<br/>[https://nbl.snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Norsk biografisk leksikon]<br/>[https://snl.no/Johan_G%C3%B8rbitz Store norske leksikon]<br/>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_G%C3%B6rbitz Wikipedia]<br/>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24706/Oppgaven.pdf?sequence=1 Johan Gørbitz portrettmaler i Christiania], Masteroppgave i kunsthistorie. Av Ellen Bugge-Næss. </small>
	<br/><br/>		<br/><br/>
	====Lysekronen i ~~Evens~~ kirke====		====Lysekronen i Evenes kirke====
	<br/>		<br/>
	{\|		{\|

Eivind Sørensen på 5. sep. 2015 kl. 08:35

2015-09-05T08:35:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2015 kl. 08:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].		'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Forsidebilde: [http://no.wikipedia.org/wiki/Steinhuset_(skulptur) "Steinkirka"] på Evenestangen, skulptur i granitt, [http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_N%C3%B8rgaard Bjørn Nørgaard].<br />\| Oddvar Voldheim }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Forsidebilde: [http://no.wikipedia.org/wiki/Steinhuset_(skulptur) "Steinkirka"] på Evenestangen, skulptur i granitt, [http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_N%C3%B8rgaard Bjørn Nørgaard].<br />\| Oddvar Voldheim }}

Eivind Sørensen: /* Fortsettes...1875 */

2015-09-05T08:35:02Z

Fortsettes...1875

Vis endringer