Fimbul nr 18 - 1999 - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:02:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:02
Linje 1 754:		Linje 1 754:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1999]]		[[Kategori:1999]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:42:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:42
Linje 1 752:		Linje 1 752:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1999]]		[[Kategori:1999]]

Eivind Sørensen på 30. des. 2015 kl. 22:34

2015-12-30T22:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2015 kl. 22:34
Linje 4:		Linje 4:

	=== Forord ===		=== Forord ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Dette heftet av "[[Fimbul]]" har ikke noe bestemt tema. Det er satt sammen av stoff med høyst forskjellig innhold, men "slektsstoff" og en oversikt over sauemerker i Evenes har fått stor plass. Dessuten har vi en interessant artikkel om fiskebåter i bygda vår. <br />		Dette heftet av "[[Fimbul]]" har ikke noe bestemt tema. Det er satt sammen av stoff med høyst forskjellig innhold, men "slektsstoff" og en oversikt over sauemerker i Evenes har fått stor plass. Dessuten har vi en interessant artikkel om fiskebåter i bygda vår. <br />

Linje 34:		Linje 36:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Eidsvollstøtta }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Eidsvollstøtta }}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Malmplata/Eidsvollstøtta }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Malmplata/Eidsvollstøtta }}
	''Av Ole M. Parten Evenesmark, 8. mars 1999''<br />		''Av Ole M. Parten Evenesmark, 8. mars 1999'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>

	Der står den - skjeggete, mosegrodd, uflidd og forglemt av oss sambygdinger. <br />		Der står den - skjeggete, mosegrodd, uflidd og forglemt av oss sambygdinger. <br />
Linje 388:		Linje 390:

	=== Ofoten bygdeboknemnd ===		=== Ofoten bygdeboknemnd ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Den 25. juni 1998 hadde [[Ofoten bygdeboknemnd]] møte på Myrnes søndre, Gallogieddi. Værgudene var så absolutt på vår side, så møtet ble avvikla rundt langbordet ute på tunet. Den viktigste posten på programmet var orientering om framdriften i bygdebokarbeidet ved forfatteren selv, [[Magnus Erik Pettersen\|Magnus Pettersen]]. Han fortalte om arbeidet med gårds- og slektshistorie fra ca 1521 til 1990. Den nye bygdeboka vil inneholde opplysning om 30 gårder til sammen (eks på gård: Ramnes, Skar, Tårstad). I 1699 begynte presten i Evenes å føre kirkebøker, så fra det året og utover finnes det opplysning om befolkningen i Evenes mht dåp, ekteskap og begravelse, og seinere konfirmasjon, men det er dessverre lange perioder med mangler pga at kirkebøkene har kommet bort. (Det finnes f eks ikke konfirmasjonsprotokoller i perioden 1765-1795). Slike periode uten kirkebøker kalles lakuner. Mange andre plasser i Nordland begynte prestene å føre kirkebøker allerede i 1660, i Lødingen i 1691. Dette er greit å vite for dem som vil låne microfilm av kirkebøker og forske selv. Da [[Magnus Erik Pettersen\|Magnus Pettersen]] var ferdig med orienteringa, fikk vi servert kaffe med nydelige vafler av ei blid og trivelig jente, Lena Myrnes, barnebarn av Martin Myrnes. Martin Myrnes har aller størst ære av at Myrne søndre er museum i dag. Han har vært utrettelig i sitt arbeid for å bevare stedet for etterslekta. <br />		Den 25. juni 1998 hadde [[Ofoten bygdeboknemnd]] møte på Myrnes søndre, Gallogieddi. Værgudene var så absolutt på vår side, så møtet ble avvikla rundt langbordet ute på tunet. Den viktigste posten på programmet var orientering om framdriften i bygdebokarbeidet ved forfatteren selv, [[Magnus Erik Pettersen\|Magnus Pettersen]]. Han fortalte om arbeidet med gårds- og slektshistorie fra ca 1521 til 1990. Den nye bygdeboka vil inneholde opplysning om 30 gårder til sammen (eks på gård: Ramnes, Skar, Tårstad). I 1699 begynte presten i Evenes å føre kirkebøker, så fra det året og utover finnes det opplysning om befolkningen i Evenes mht dåp, ekteskap og begravelse, og seinere konfirmasjon, men det er dessverre lange perioder med mangler pga at kirkebøkene har kommet bort. (Det finnes f eks ikke konfirmasjonsprotokoller i perioden 1765-1795). Slike periode uten kirkebøker kalles lakuner. Mange andre plasser i Nordland begynte prestene å føre kirkebøker allerede i 1660, i Lødingen i 1691. Dette er greit å vite for dem som vil låne microfilm av kirkebøker og forske selv. Da [[Magnus Erik Pettersen\|Magnus Pettersen]] var ferdig med orienteringa, fikk vi servert kaffe med nydelige vafler av ei blid og trivelig jente, Lena Myrnes, barnebarn av Martin Myrnes. Martin Myrnes har aller størst ære av at Myrne søndre er museum i dag. Han har vært utrettelig i sitt arbeid for å bevare stedet for etterslekta. <br />

Linje 418:		Linje 422:

	=== Månens innflytelse ===		=== Månens innflytelse ===
	''av Ole M. Parten''<br/>		''av Ole M. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>
	''Evenesmark 4. januar 1999''<br/>		''Evenesmark 4. januar 1999''<br/>

Linje 631:		Linje 635:

	=== Ei slekt fra Stunes ===		=== Ei slekt fra Stunes ===
			''Av Guttorm Flygel'' <br/>
	''Av Guttorm Flygel''

	{\|		{\|
Linje 829:		Linje 832:

	=== Sauemerker ===		=== Sauemerker ===
	''Av Ole M. Parten 1999'' <br />		''Av Ole M. Parten 1999'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br />

	Merking av sauer har vært og er meget nødvendig, da sauene beiter i felles beiteområder. Under sankingen om hausten hender det ofte at enkelte sauer blander seg med andre flokker, og her kommer merkingen godt med. <br />		Merking av sauer har vært og er meget nødvendig, da sauene beiter i felles beiteområder. Under sankingen om hausten hender det ofte at enkelte sauer blander seg med andre flokker, og her kommer merkingen godt med. <br />
Linje 1 624:		Linje 1 627:

	=== Gruvedrift i Evenes ===		=== Gruvedrift i Evenes ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Ved en kongelig resolusjon, datert 2. november 1904, ble det gitt skjerpetillatelse på Bogenfeltet. I søknaden anføres at ''"selskapet i årene 1902 og indtil mai måned 1903 ved anmeldelser, mutinger og kjøp har erhvervet betydelige jernmalmanvisninger i Evenes sogn, Ofoten tinglag, og til rationel grubedrift på disse malmfelter vil det være nødvendig at anlegge knusnings- og elektromagnetisk separasjonsverk med briketteringsverk. Dette forutsetter stor tilgang av malm, hvorfor det vil være av viktighet for selskapet at samle på sin hånd alle i nærheten drivverdige forekomster"''. Gruvedrifta i Bogen var prega av store "bølgedaler" i løpet av de åra drifta var i gang. Noen ganger var det helt stopp, men så kom drifta i gang igjen. Gjennom året 1938 gikk driften i Bogen for fullt. I gruvene var det innført vannboring, slik at arbeiderne slapp å slite i "røk og støv", men etter hvert viste det seg at den malmen som ble tatt ut av fjellet, ikke holdt mer enn 18-20% jern. For å få salg på den måtte den anrikes til 70%, og det ble etter hvert en svært kostbar prosess. Arbeidsfortjenesten til arbeiderne lå nå gjennomsnittlig mellom kr 1,10 og kr 1,30 pr time (gjennomsnitt i Norge for øvrig kr 1,76) og slik var forholdene i Bogen gjennom hele året 1938 og første halvdel av 1939. Sommeren 1939 ble det arbeidet på spreng for å oppfylle samtlige produksjonsplaner. Alt skulle være unnagjort til den 31. juli, for da startet fellesferien, og i ferien var 4 skip ventende for å hente slig. Det var optimistiske arbeidere som skulle hvile ut etter en strevsom arbeidsøkt. <br/>		Ved en kongelig resolusjon, datert 2. november 1904, ble det gitt skjerpetillatelse på Bogenfeltet. I søknaden anføres at ''"selskapet i årene 1902 og indtil mai måned 1903 ved anmeldelser, mutinger og kjøp har erhvervet betydelige jernmalmanvisninger i Evenes sogn, Ofoten tinglag, og til rationel grubedrift på disse malmfelter vil det være nødvendig at anlegge knusnings- og elektromagnetisk separasjonsverk med briketteringsverk. Dette forutsetter stor tilgang av malm, hvorfor det vil være av viktighet for selskapet at samle på sin hånd alle i nærheten drivverdige forekomster"''. Gruvedrifta i Bogen var prega av store "bølgedaler" i løpet av de åra drifta var i gang. Noen ganger var det helt stopp, men så kom drifta i gang igjen. Gjennom året 1938 gikk driften i Bogen for fullt. I gruvene var det innført vannboring, slik at arbeiderne slapp å slite i "røk og støv", men etter hvert viste det seg at den malmen som ble tatt ut av fjellet, ikke holdt mer enn 18-20% jern. For å få salg på den måtte den anrikes til 70%, og det ble etter hvert en svært kostbar prosess. Arbeidsfortjenesten til arbeiderne lå nå gjennomsnittlig mellom kr 1,10 og kr 1,30 pr time (gjennomsnitt i Norge for øvrig kr 1,76) og slik var forholdene i Bogen gjennom hele året 1938 og første halvdel av 1939. Sommeren 1939 ble det arbeidet på spreng for å oppfylle samtlige produksjonsplaner. Alt skulle være unnagjort til den 31. juli, for da startet fellesferien, og i ferien var 4 skip ventende for å hente slig. Det var optimistiske arbeidere som skulle hvile ut etter en strevsom arbeidsøkt. <br/>
Linje 1 703:		Linje 1 707:
	<br/>		<br/>

	=== Bilder===		=== Bilder ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
	{\|		{\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 12:04

2015-08-17T12:04:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 12:04
Linje 1 747:		Linje 1 747:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:~~Årbøker~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
	[[Kategori:1999]]		[[Kategori:1999]]

Eivind Sørensen: /* Bilder */

2015-04-18T11:44:04Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2015 kl. 11:44
Linje 1 729:		Linje 1 729:
	\|-valign="top"		\|-valign="top"
	\| [[Fil:Fimbul bilde.JPG\|300px]] \|\| ''6. og 7. klasse ved Tårstad skole 1962.'' <br/>		\| [[Fil:Fimbul bilde.JPG\|300px]] \|\| ''6. og 7. klasse ved Tårstad skole 1962.'' <br/>
	# ''rekke til venstre: Torhild Marthinussen, Torill Lakså, Rigmor Osvold, Solveig Kjerpeseth, Kirsti Dalseng, Ellinor Johansen, lærer ~~Tore~~ Thoresen.'' <br/>		# ''rekke til venstre: Torhild Marthinussen, Torill Lakså, Rigmor Osvold, Solveig Kjerpeseth, Kirsti Dalseng, Ellinor Johansen, lærer Tormod Thoresen.'' <small>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 20 - 2001#Rettelser\|Fimbul nr 20]], læreren het Tormod Thoresen, ikke Tore.<br/>
	# ''rekke til venstre: Harald Johnsen, Oddleiv Karlsen, Jan Oddvar Johnsen, Kåre Larssen, Olav Didriksen, Idar Nilssen, Oddvar Lind, Inger Anna Johnsen, Ragnhild Hanssen.'' <br/>		# ''rekke til venstre: Harald Johnsen, Oddleiv Karlsen, Jan Oddvar Johnsen, Kåre Larssen, Olav Didriksen, Idar Nilssen, Oddvar Lind, Inger Anna Johnsen, Ragnhild Hanssen.'' <br/>
	# ''rekke til venstre: Per Inge Rørvik, Trond Devold, Svenn Nilssen Langvold, Elsa Peggy Paulsen, Astri Liavik, Per Ludvik Myrland, Harald Bragstad.		# ''rekke til venstre: Per Inge Rørvik, Trond Devold, Svenn Nilssen Langvold, Elsa Peggy Paulsen, Astri Liavik, Per Ludvik Myrland, Harald Bragstad.

Eivind Sørensen: /* Bilder - uten tilknytning til artiklene */

2015-04-18T08:12:55Z

Bilder - uten tilknytning til artiklene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2015 kl. 08:12
Linje 1 703:		Linje 1 703:
	<br/>		<br/>

	=== Bilder ~~- <small>uten tilknytning til artiklene</small>~~ ===		=== Bilder===
	{\|		{\|
	\|-		\|-

Eivind Sørensen på 13. apr. 2015 kl. 15:00

2015-04-13T15:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2015 kl. 15:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Forsidebilde: Evenes kirke i 30-åra.'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Forsidebilde: Evenes kirke i 30-åra.'' }}
	{\|		'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. <br/>
	\|-
	~~\| [[Fil:Status3-4.jpg\|24px]] \|\| valign="top"\|~~'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
	\|}

	=== Forord ===		=== Forord ===

Eivind Sørensen på 23. mar. 2015 kl. 16:43

2015-03-23T16:43:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 16:43
Linje 4:		Linje 4:
	\| [[Fil:Status3-4.jpg\|24px]] \|\| valign="top"\|'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].		\| [[Fil:Status3-4.jpg\|24px]] \|\| valign="top"\|'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
	\|}		\|}


	=== Forord ===		=== Forord ===

Eivind Sørensen på 23. mar. 2015 kl. 06:45

2015-03-23T06:45:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].~~
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Forsidebilde: Evenes kirke i 30-åra.'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Forsidebilde: Evenes kirke i 30-åra.'' }}
			{\|
			\|-
			\| [[Fil:Status3-4.jpg\|24px]] \|\| valign="top"\|'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
			\|}


	=== Forord ===		=== Forord ===

Eivind Sørensen: /* Fiskebåter i Skar - Tårstad - Stunes */

2015-03-03T07:09:23Z

Fiskebåter i Skar - Tårstad - Stunes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2015 kl. 07:09
Linje 470:		Linje 470:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Olav Møst, Tårstad, ombord i "Sjøliv" i Skrova i 1946. \| Utlånt av Karl Olsen, Tårstad'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Olav Møst, Tårstad, ombord i "Sjøliv" i Skrova i 1946. \| Utlånt av Karl Olsen, Tårstad'' }}

	''Opplysningene er innhentet og skrevet av Even Svendsen, som også forfattet "Den siste viking" i [[Fimbul nr 15 - ~~1995~~\|Fimbul nr 15]].''<br/>		''Opplysningene er innhentet og skrevet av Even Svendsen, som også forfattet "Den siste viking" i [[Fimbul nr 17 - 1998#Den siste viking\|Fimbul nr 17]].''<br/>

	For at en kulturhistorie i bygda ikke skal bli glemt, har jeg forsøkt tatt opp en fortegnelse over fiskebåter fra sist på 1800-tallet til den siste sjarken ble solgt i 1984. Næringa i bygda var for det meste småbruk og fiske. Fisket fordelte seg både som heimfiske, Lofotfiske og Finnmarksfiske. <br/>		For at en kulturhistorie i bygda ikke skal bli glemt, har jeg forsøkt tatt opp en fortegnelse over fiskebåter fra sist på 1800-tallet til den siste sjarken ble solgt i 1984. Næringa i bygda var for det meste småbruk og fiske. Fisket fordelte seg både som heimfiske, Lofotfiske og Finnmarksfiske. <br/>