Fimbul nr 19 - 2000 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-05-09T06:43:28Z

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:43
Linje 664:		Linje 664:
	<br/>		<br/>
	'''Brattforsen Vassverk''' <br/>		'''Brattforsen Vassverk''' <br/>
	Etter krigen økte ~~etter hvert~~		Etter krigen økte etterhvert behovet for større og mer stabil vanntilførsel. <br/>
	behovet for større og mer stabil vanntilførsel. <br/>

	Oppsitterne dannet et andelslag som skulle sørge for det. Først var det snakk om å bygge ut Dragvikelva, men faren for at den ville bli for liten i tørkeperioder gjorde at valget falt på Brattforsen selv om dette var lenger unna bebyggelsen. <br/>		Oppsitterne dannet et andelslag som skulle sørge for det. Først var det snakk om å bygge ut Dragvikelva, men faren for at den ville bli for liten i tørkeperioder gjorde at valget falt på Brattforsen selv om dette var lenger unna bebyggelsen. <br/>
Linje 1 008:		Linje 1 007:
	For uåret 1917 skal nevnes at da folk fra Snubba kom hjem fra finnmarksfiske St. Hansaften, da gikk de hjem på skareføre, og Henrik Øse gikk på isen over Østervikvatnet den 14 juni! <br/>		For uåret 1917 skal nevnes at da folk fra Snubba kom hjem fra finnmarksfiske St. Hansaften, da gikk de hjem på skareføre, og Henrik Øse gikk på isen over Østervikvatnet den 14 juni! <br/>
	<br/>		<br/>
	I 30-årene har Agur Danielsen, Botn, filial i Snubba. Denne butikken holder til i en kjeller uten vindu. Kundene sto i døråpninga og handla mens butikkdama sto i døråpninga på innersida og leverte ut de ferdigoppveide kolonialvarene, som ~~etter hvert~~		I 30-årene har Agur Danielsen, Botn, filial i Snubba. Denne butikken holder til i en kjeller uten vindu. Kundene sto i døråpninga og handla mens butikkdama sto i døråpninga på innersida og leverte ut de ferdigoppveide kolonialvarene, som etterhvert, som de ble utlevert, ble ført inn i en protokoll for kontrollens skyld. Denne butikken befant seg på Øsegården. Det var også kafè på samme gården, og den var godt besøkt. Et skilt på veggen hadde teksten. "Ole Øses kafè. Melk, brus og rømmekolle". <br/>
	, som de ble utlevert, ble ført inn i en protokoll for kontrollens skyld. Denne butikken befant seg på Øsegården. Det var også kafè på samme gården, og den var godt besøkt. Et skilt på veggen hadde teksten. "Ole Øses kafè. Melk, brus og rømmekolle". <br/>
	<br/>		<br/>
	Kommunikasjonen blir forbedret i 1936. Da får bygda rikstelefon. Stasjonen blir hos Ole Olsen på gården Myrvoll. Året 1938 blir et vendepunkt i bygdas historie. Riksvei 795 over Herjangsfjellet blir åpnet, og Snubba blir forvandlet fra ei bortgjemt markebygd til et sentralt sted med stor gjennomgangstrafikk. <br/>		Kommunikasjonen blir forbedret i 1936. Da får bygda rikstelefon. Stasjonen blir hos Ole Olsen på gården Myrvoll. Året 1938 blir et vendepunkt i bygdas historie. Riksvei 795 over Herjangsfjellet blir åpnet, og Snubba blir forvandlet fra ei bortgjemt markebygd til et sentralt sted med stor gjennomgangstrafikk. <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:25Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 664:		Linje 664:
	<br/>		<br/>
	'''Brattforsen Vassverk''' <br/>		'''Brattforsen Vassverk''' <br/>
	Etter krigen økte ~~etterhvert~~ behovet for større og mer stabil vanntilførsel. <br/>		Etter krigen økte etter hvert
			behovet for større og mer stabil vanntilførsel. <br/>

	Oppsitterne dannet et andelslag som skulle sørge for det. Først var det snakk om å bygge ut Dragvikelva, men faren for at den ville bli for liten i tørkeperioder gjorde at valget falt på Brattforsen selv om dette var lenger unna bebyggelsen. <br/>		Oppsitterne dannet et andelslag som skulle sørge for det. Først var det snakk om å bygge ut Dragvikelva, men faren for at den ville bli for liten i tørkeperioder gjorde at valget falt på Brattforsen selv om dette var lenger unna bebyggelsen. <br/>
Linje 1 007:		Linje 1 008:
	For uåret 1917 skal nevnes at da folk fra Snubba kom hjem fra finnmarksfiske St. Hansaften, da gikk de hjem på skareføre, og Henrik Øse gikk på isen over Østervikvatnet den 14 juni! <br/>		For uåret 1917 skal nevnes at da folk fra Snubba kom hjem fra finnmarksfiske St. Hansaften, da gikk de hjem på skareføre, og Henrik Øse gikk på isen over Østervikvatnet den 14 juni! <br/>
	<br/>		<br/>
	I 30-årene har Agur Danielsen, Botn, filial i Snubba. Denne butikken holder til i en kjeller uten vindu. Kundene sto i døråpninga og handla mens butikkdama sto i døråpninga på innersida og leverte ut de ferdigoppveide kolonialvarene, som ~~etterhvert~~, som de ble utlevert, ble ført inn i en protokoll for kontrollens skyld. Denne butikken befant seg på Øsegården. Det var også kafè på samme gården, og den var godt besøkt. Et skilt på veggen hadde teksten. "Ole Øses kafè. Melk, brus og rømmekolle". <br/>		I 30-årene har Agur Danielsen, Botn, filial i Snubba. Denne butikken holder til i en kjeller uten vindu. Kundene sto i døråpninga og handla mens butikkdama sto i døråpninga på innersida og leverte ut de ferdigoppveide kolonialvarene, som etter hvert
			, som de ble utlevert, ble ført inn i en protokoll for kontrollens skyld. Denne butikken befant seg på Øsegården. Det var også kafè på samme gården, og den var godt besøkt. Et skilt på veggen hadde teksten. "Ole Øses kafè. Melk, brus og rømmekolle". <br/>
	<br/>		<br/>
	Kommunikasjonen blir forbedret i 1936. Da får bygda rikstelefon. Stasjonen blir hos Ole Olsen på gården Myrvoll. Året 1938 blir et vendepunkt i bygdas historie. Riksvei 795 over Herjangsfjellet blir åpnet, og Snubba blir forvandlet fra ei bortgjemt markebygd til et sentralt sted med stor gjennomgangstrafikk. <br/>		Kommunikasjonen blir forbedret i 1936. Da får bygda rikstelefon. Stasjonen blir hos Ole Olsen på gården Myrvoll. Året 1938 blir et vendepunkt i bygdas historie. Riksvei 795 over Herjangsfjellet blir åpnet, og Snubba blir forvandlet fra ei bortgjemt markebygd til et sentralt sted med stor gjennomgangstrafikk. <br/>

PaulVIF på 28. feb. 2021 kl. 08:01

2021-02-28T08:01:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2021 kl. 08:01
Linje 654:		Linje 654:
	<br/>		<br/>
	'''Strøm''' <br/>		'''Strøm''' <br/>
	I Bogen hadde de fått strøm lenge før gårdene på Lakså-kretsen. Her ble det ikke strøm i husene før under og like etter krigen. Det var vanskelig å få fatt i ordentlig materiell for å legge inn lys, så den første tida ble det brukt en svart fingertykk kabel som ble hengt rundt veggene. Vakkert var det ikke. Mange mener det var tyskerne som påskyndet framføringa av strøm for å få lys i brakkene de hadde både i Dragvik, på Lakså og i Leirosen. Beboerne var grundig lei ~~karbidlampene~~ og køene for å få tak i parafin, og det var stor glede da lyset kom. <br/>		I Bogen hadde de fått strøm lenge før gårdene på Lakså-kretsen. Her ble det ikke strøm i husene før under og like etter krigen. Det var vanskelig å få fatt i ordentlig materiell for å legge inn lys, så den første tida ble det brukt en svart fingertykk kabel som ble hengt rundt veggene. Vakkert var det ikke. Mange mener det var tyskerne som påskyndet framføringa av strøm for å få lys i brakkene de hadde både i Dragvik, på Lakså og i Leirosen. Beboerne var grundig lei [[karbidlampe]]ne og køene for å få tak i parafin, og det var stor glede da lyset kom. <br/>

	På grunn av mangelen på materiell var det mye byttehandel - "kliring". Særlig folk fra Narvik som kom og monterte var interessert i å bytte til seg kjøtt og poteter. <br/>		På grunn av mangelen på materiell var det mye byttehandel - "kliring". Særlig folk fra Narvik som kom og monterte var interessert i å bytte til seg kjøtt og poteter. <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:01
Linje 1 160:		Linje 1 160:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2000]]		[[Kategori:2000]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:42:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:42
Linje 1 158:		Linje 1 158:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2000]]		[[Kategori:2000]]

PaulVIF på 31. mar. 2018 kl. 16:47

2018-03-31T16:47:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2018 kl. 16:47
Linje 157:		Linje 157:
	'''Jernbane''' <br/>		'''Jernbane''' <br/>
	I 1922 ankom 7 ingeniører til Tårstad for å stikke jernbanetrase som skulle gå fra		I 1922 ankom 7 ingeniører til Tårstad for å stikke jernbanetrase som skulle gå fra
	Trøndelag til Finnmark. Det var planlagt å bruke jernbaneferge fra Korsnes i		Trøndelag til Finnmark. Det var planlagt å bruke [[jernbaneferge]] fra Korsnes i
	Tysfjord til Viksletta. Grunnforholdene ble undersøkt og traseen stukket gjennom beste kornåker til Rasmus Larsen, "gjennom Svendsens Skibsexpedisjon", gjennom husene til Fredrik Agersborg og Johan Agersborg og tilsvarende visitt hos Peder Paulsen. Her bøyde traseen mot nord og fulgte nåværende flyplass for å bøye mot øst på Nauta og inn gjennom Evenesmarka. <br/>		Tysfjord til Viksletta. Grunnforholdene ble undersøkt og traseen stukket gjennom beste kornåker til Rasmus Larsen, "gjennom Svendsens Skibsexpedisjon", gjennom husene til Fredrik Agersborg og Johan Agersborg og tilsvarende visitt hos Peder Paulsen. Her bøyde traseen mot nord og fulgte nåværende flyplass for å bøye mot øst på Nauta og inn gjennom Evenesmarka. <br/>

PaulVIF: /* Bogen og Kleiva først på 1900-tallet */

2017-11-09T07:48:13Z

Bogen og Kleiva først på 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 07:48
Linje 739:		Linje 739:
	Om sommeren ble det arbeidet ute på marka, om våren var det poteter og noe grønnsaker som skulle settes i marka. Enkelte hadde også en kornåker. Ved gode somrer kunne avlingen av bygg korn bli meget bra. Om høsten etter at kornet var tresket, ble det så fraktet med robåt inn til Skjomen hvor det ble malt opp til byggmel, noe som kom godt med til grøt, flatbrød og annen bakst. De som hadde mark nok å bryte opp, benyttet ofte tiden mellom onnene til å bryte opp nybrott. Først ble området ryddet for skog, så ble stein, tuer og røtter tatt opp og fjernet. Der det var myr eller våt mark ble det lagt grøfter. Grøftene mellom to eiendommer var som regel åpne grøfter. De aller fleste grøftene inne på eiendommen ble stensatt og lagt igjen. På en eiendom med våt mark, kunne det bli flere hundre meter med grøft som ble måket opp med spade. Et tungt og slitsomt arbeide. Har du for eksempel lagt merke til at det på enkelte gårder er lagt opp meterhøye steingjerder på flere hundre meter som grense linjer mellom eiendommene. Alt dette er stein som er båret og lagt på plass etter nybrottsarbeide. <br/>		Om sommeren ble det arbeidet ute på marka, om våren var det poteter og noe grønnsaker som skulle settes i marka. Enkelte hadde også en kornåker. Ved gode somrer kunne avlingen av bygg korn bli meget bra. Om høsten etter at kornet var tresket, ble det så fraktet med robåt inn til Skjomen hvor det ble malt opp til byggmel, noe som kom godt med til grøt, flatbrød og annen bakst. De som hadde mark nok å bryte opp, benyttet ofte tiden mellom onnene til å bryte opp nybrott. Først ble området ryddet for skog, så ble stein, tuer og røtter tatt opp og fjernet. Der det var myr eller våt mark ble det lagt grøfter. Grøftene mellom to eiendommer var som regel åpne grøfter. De aller fleste grøftene inne på eiendommen ble stensatt og lagt igjen. På en eiendom med våt mark, kunne det bli flere hundre meter med grøft som ble måket opp med spade. Et tungt og slitsomt arbeide. Har du for eksempel lagt merke til at det på enkelte gårder er lagt opp meterhøye steingjerder på flere hundre meter som grense linjer mellom eiendommene. Alt dette er stein som er båret og lagt på plass etter nybrottsarbeide. <br/>

	Noe lønnet arbeide var det vanskelig å finne. Da arbeidet begynte på Ofotbanen var det mange som søkte seg dit. Det kunne være arbeid på selve baneanlegget, eller bygge- og anleggsarbeide nede i selve byen. Det var tøffe tider og hard kamp om arbeidsplassene. Litt vegarbeide var det også innen kommunen, men da i en mer beskjeden målestokk. <br/>		Noe lønnet arbeide var det vanskelig å finne. Da arbeidet begynte på [[Ofotbanen]] var det mange som søkte seg dit. Det kunne være arbeid på selve baneanlegget, eller bygge- og anleggsarbeide nede i selve byen. Det var tøffe tider og hard kamp om arbeidsplassene. Litt vegarbeide var det også innen kommunen, men da i en mer beskjeden målestokk. <br/>

	Timelønnen var rundt 20 til 30 øre pr time eller kr 2 til 3 pr dag og 10 timers dag. Arbeidet var hardt og slitsomt, det var å stå på fra tidlig morgen til langt på kveld. Det fortelles at da de tok ut vegskjæringen i svingen like ved den gamle kontorbygningen som nå er parkeringsplass, ble det arbeidet i to skift med 12 mann på hvert skift. Arbeidet var satt ut på akkord og pågikk om senhøsten hvor det var mørkt det meste av dagen, noe arbeidslys var ikke å oppdrive. <br/>		Timelønnen var rundt 20 til 30 øre pr time eller kr 2 til 3 pr dag og 10 timers dag. Arbeidet var hardt og slitsomt, det var å stå på fra tidlig morgen til langt på kveld. Det fortelles at da de tok ut vegskjæringen i svingen like ved den gamle kontorbygningen som nå er parkeringsplass, ble det arbeidet i to skift med 12 mann på hvert skift. Arbeidet var satt ut på akkord og pågikk om senhøsten hvor det var mørkt det meste av dagen, noe arbeidslys var ikke å oppdrive. <br/>

Eivind Sørensen på 31. des. 2015 kl. 12:10

2015-12-31T12:10:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2015 kl. 12:10
Linje 4:		Linje 4:

	=== Forord ===		=== Forord ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Vi er inne i et nytt årtusen, og i denne utgaven av "[[Fimbul]]" prøver vi å formidle noe av historien til våre bygder de siste 100 år. Her er tatt med stort og smått av hendelser som skribentene selv har opplevd eller som eldre folk har fortalt om.<br/>		Vi er inne i et nytt årtusen, og i denne utgaven av "[[Fimbul]]" prøver vi å formidle noe av historien til våre bygder de siste 100 år. Her er tatt med stort og smått av hendelser som skribentene selv har opplevd eller som eldre folk har fortalt om.<br/>
	Her fortelles det om kampen for å klare å forsørge seg og sine, om arbeid ute og inne for alle i store barnefamilier, om levende bygdelag med liv i hus og fjøs, om tilbakegangen for jordbruket med mange uslåtte jorder. Her fortelles også - i tekst og bilder - om et rikt foreningsliv.<br/>		Her fortelles det om kampen for å klare å forsørge seg og sine, om arbeid ute og inne for alle i store barnefamilier, om levende bygdelag med liv i hus og fjøs, om tilbakegangen for jordbruket med mange uslåtte jorder. Her fortelles også - i tekst og bilder - om et rikt foreningsliv.<br/>
Linje 9:		Linje 11:
	Vi håper at årets "[[Fimbul]]" blir godt mottatt av våre lesere og minner om at det fremdeles er tidligere utgaver å få kjøpt i Sparebanken Evenes-Ballangen, Bogen og hos kasserer Eva Svendsen, Tårstad.		Vi håper at årets "[[Fimbul]]" blir godt mottatt av våre lesere og minner om at det fremdeles er tidligere utgaver å få kjøpt i Sparebanken Evenes-Ballangen, Bogen og hos kasserer Eva Svendsen, Tårstad.

	Andre kontaktpersoner:		Andre kontaktpersoner: <br/>
	Ole Parten<br/>		Ole Parten<br/>
	Aslaug Olsen<br/>		Aslaug Olsen<br/>
Linje 342:		Linje 344:

	=== Evenesmark ===		=== Evenesmark ===
	''av Ole M. Parten, Parten 23. juni 2000'' <br/>		''av Ole M. Parten, Parten 23. juni 2000'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>

	Navnet Evenesmark stammer trolig fra tidlig 16-1700-åra og har sammenheng med prestegårdsjorda, eller at det er marka til Evenes. Gårdene var husmannsplasser fram til slutten av 1800-tallet da de ble kjøpt av brukerne. Det må også nevnes at navnet Kirkhaug kommer av at man her kan se kirketårnet med kikkert, og slik knyttes også dette navnet til Evenes og var husmannsplass helt fram til 1930-åra. Det pussige er at Osmark, Evenesmark og nordover til Kvitfors er en del av		Navnet Evenesmark stammer trolig fra tidlig 16-1700-åra og har sammenheng med prestegårdsjorda, eller at det er marka til Evenes. Gårdene var husmannsplasser fram til slutten av 1800-tallet da de ble kjøpt av brukerne. Det må også nevnes at navnet Kirkhaug kommer av at man her kan se kirketårnet med kikkert, og slik knyttes også dette navnet til Evenes og var husmannsplass helt fram til 1930-åra. Det pussige er at Osmark, Evenesmark og nordover til Kvitfors er en del av
Linje 455:		Linje 457:
	:Husmenn, strandsittere m.v. var vanlig ved århundrets begynnelse. Disse forhold er etter hvert blitt borte og en del tomter er utskilt, men i mindre målestokk.<br/>		:Husmenn, strandsittere m.v. var vanlig ved århundrets begynnelse. Disse forhold er etter hvert blitt borte og en del tomter er utskilt, men i mindre målestokk.<br/>

	'''[[Liland (Evenes gnr 17)\|Liland]] — et knutepunkt for samferdsel!''' <br/>		'''[[Liland (Evenes gnr 17)\|Liland]] — et knutepunkt for samferdsel!''' <br/>
	Gode havneforhold på Liland gjorde båtforbindelse naturlig. I den første tiden av århundre hadde Saltens Dampskipsselskap båtruter på fjorden. Ofotens Dampskipsselskap ble stiftet i 1912, men kom først med i lokaltrafikken på fjorden i 1924. Kjøpmann Winnem var dampskipsekspeditør og poståpner og bygde kai for dampskipsekspedisjon tidlig på århundre. Liland var poststed fra før århundreskiftet og fram til 1. august 1997. <br/>		Gode havneforhold på Liland gjorde båtforbindelse naturlig. I den første tiden av århundre hadde Saltens Dampskipsselskap båtruter på fjorden. Ofotens Dampskipsselskap ble stiftet i 1912, men kom først med i lokaltrafikken på fjorden i 1924. Kjøpmann Winnem var dampskipsekspeditør og poståpner og bygde kai for dampskipsekspedisjon tidlig på århundre. Liland var poststed fra før århundreskiftet og fram til 1. august 1997. <br/>

Linje 1 089:		Linje 1 091:
	=== Gårdsnummer 93 Bogmarken ===		=== Gårdsnummer 93 Bogmarken ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''John Løvli på 92-årsdagen sin i stua hos sønnen Elmar.''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''John Løvli på 92-årsdagen sin i stua hos sønnen Elmar.''}}
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	I begynnelsen av 1930 tallet er det tre familier fra Bogen som kjøper eiendom i stats-allmenningen mot Troms fylkesgrense. De kjøper eiendommen ilag. Etterpå skylddeler de og trekker lodd om hvilken av de tre parsellene hver av dem skal ha. <br/>		I begynnelsen av 1930 tallet er det tre familier fra Bogen som kjøper eiendom i stats-allmenningen mot Troms fylkesgrense. De kjøper eiendommen ilag. Etterpå skylddeler de og trekker lodd om hvilken av de tre parsellene hver av dem skal ha. <br/>
Linje 1 104:		Linje 1 107:

	=== Bilder ===		=== Bilder ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small>
	{\|		{\|
	\|-valign="top"		\|-valign="top"

Eivind Sørensen: /* Gårdsnummer 27 Lenvikmark/Snubba */

2015-11-26T06:31:41Z

Gårdsnummer 27 Lenvikmark/Snubba

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2015 kl. 06:31
Linje 981:		Linje 981:
	Vi har også fiskevann her oppe. Østervikvatnet og flere andre småvann og elver hvor det finnes ørret. I gammel tid var det mye fisk å få. Folk satte garn, fisket fra båt og med stang. De kom hjem med bøttevis av fisk som de stekte eller kokte. Resten ble saltet til vinterbruk. Spekeørret på brødskiva er virkelig godt. Den dag i dag fiskes det i vannet, men nå er det kommet hytter ved strandkanten. Det er opprettet grunneierlag, og folk må kjøpe fiskekort for å få fiske. Østervikvatnet eies av grunneiere fra Østervik og Snubba. <br/>		Vi har også fiskevann her oppe. Østervikvatnet og flere andre småvann og elver hvor det finnes ørret. I gammel tid var det mye fisk å få. Folk satte garn, fisket fra båt og med stang. De kom hjem med bøttevis av fisk som de stekte eller kokte. Resten ble saltet til vinterbruk. Spekeørret på brødskiva er virkelig godt. Den dag i dag fiskes det i vannet, men nå er det kommet hytter ved strandkanten. Det er opprettet grunneierlag, og folk må kjøpe fiskekort for å få fiske. Østervikvatnet eies av grunneiere fra Østervik og Snubba. <br/>
	<br/>		<br/>
	Bygda har vært preget av den læstadianske bevegelse fra omkring 1855 da Ole Jakobsen fra Gällivare og Henrik Henriksen Panis fra Jukkasjärvi bosatte seg her og begynte å predike Guds ord. Se ~~<small>~~[[Fimbul nr 14 - 1994#Lenvikmarks historie i korte trekk i tiden 1800 - 1966]]~~</small>~~ [[Fimbul nr 11 - 1990#Mer om Ole Jakobsen\|"Fimbul" nr 11 om Ole Jakobsens besøk til sitt hjemsted i Gällivare]]. Se også [[Fimbul nr 6 - 1982#Det Læstadianske inntog i våre bygder\|"Fimbul" nummer 6, "Det læstadianske inntog i våre bygder"]]. <br/>		Bygda har vært preget av den læstadianske bevegelse fra omkring 1855 da Ole Jakobsen fra Gällivare og Henrik Henriksen Panis fra Jukkasjärvi bosatte seg her og begynte å predike Guds ord. Se [[Fimbul nr 14 - 1994#Lenvikmarks historie i korte trekk i tiden 1800 - 1966\|"Fimbul" nr 14 - Lenvikmarks historie i korte trekk i tiden 1800 - 1966]], [[Fimbul nr 11 - 1990#Mer om Ole Jakobsen\|"Fimbul" nr 11 om Ole Jakobsens besøk til sitt hjemsted i Gällivare]]. Se også [[Fimbul nr 6 - 1982#Det Læstadianske inntog i våre bygder\|"Fimbul" nummer 6, "Det læstadianske inntog i våre bygder"]]. <br/>

	Denne bevegelsen spredte seg til de fleste bygder i Ofoten. Samlingene blir holdt i private hus vekselsvis i Snubba, Lenvik, Østervik, Forra, Lia, Bogen, Dragvik, Lakså og Osmark, alt ettersom det passet den enkelte familie å ta imot samlingen. <br/>		Denne bevegelsen spredte seg til de fleste bygder i Ofoten. Samlingene blir holdt i private hus vekselsvis i Snubba, Lenvik, Østervik, Forra, Lia, Bogen, Dragvik, Lakså og Osmark, alt ettersom det passet den enkelte familie å ta imot samlingen. <br/>

Eivind Sørensen: /* Gårdsnummer 27 Lenvikmark/Snubba */

2015-11-20T10:57:26Z

Gårdsnummer 27 Lenvikmark/Snubba

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2015 kl. 10:57
Linje 981:		Linje 981:
	Vi har også fiskevann her oppe. Østervikvatnet og flere andre småvann og elver hvor det finnes ørret. I gammel tid var det mye fisk å få. Folk satte garn, fisket fra båt og med stang. De kom hjem med bøttevis av fisk som de stekte eller kokte. Resten ble saltet til vinterbruk. Spekeørret på brødskiva er virkelig godt. Den dag i dag fiskes det i vannet, men nå er det kommet hytter ved strandkanten. Det er opprettet grunneierlag, og folk må kjøpe fiskekort for å få fiske. Østervikvatnet eies av grunneiere fra Østervik og Snubba. <br/>		Vi har også fiskevann her oppe. Østervikvatnet og flere andre småvann og elver hvor det finnes ørret. I gammel tid var det mye fisk å få. Folk satte garn, fisket fra båt og med stang. De kom hjem med bøttevis av fisk som de stekte eller kokte. Resten ble saltet til vinterbruk. Spekeørret på brødskiva er virkelig godt. Den dag i dag fiskes det i vannet, men nå er det kommet hytter ved strandkanten. Det er opprettet grunneierlag, og folk må kjøpe fiskekort for å få fiske. Østervikvatnet eies av grunneiere fra Østervik og Snubba. <br/>
	<br/>		<br/>
	Bygda har vært preget av den læstadianske bevegelse fra omkring 1855 da Ole Jakobsen fra Gällivare og Henrik Henriksen Panis fra Jukkasjärvi bosatte seg her og begynte å predike Guds ord. Se <small>[[Fimbul nr 14 - 1994#Lenvikmarks historie]]</small> [[Fimbul nr 11 - 1990#Mer om Ole Jakobsen\|"Fimbul" nr 11 om Ole Jakobsens besøk til sitt hjemsted i Gällivare]]. Se også [[Fimbul nr 6 - 1982#Det Læstadianske inntog i våre bygder\|"Fimbul" nummer 6, "Det læstadianske inntog i våre bygder"]]. <br/>		Bygda har vært preget av den læstadianske bevegelse fra omkring 1855 da Ole Jakobsen fra Gällivare og Henrik Henriksen Panis fra Jukkasjärvi bosatte seg her og begynte å predike Guds ord. Se <small>[[Fimbul nr 14 - 1994#Lenvikmarks historie i korte trekk i tiden 1800 - 1966]]</small> [[Fimbul nr 11 - 1990#Mer om Ole Jakobsen\|"Fimbul" nr 11 om Ole Jakobsens besøk til sitt hjemsted i Gällivare]]. Se også [[Fimbul nr 6 - 1982#Det Læstadianske inntog i våre bygder\|"Fimbul" nummer 6, "Det læstadianske inntog i våre bygder"]]. <br/>

	Denne bevegelsen spredte seg til de fleste bygder i Ofoten. Samlingene blir holdt i private hus vekselsvis i Snubba, Lenvik, Østervik, Forra, Lia, Bogen, Dragvik, Lakså og Osmark, alt ettersom det passet den enkelte familie å ta imot samlingen. <br/>		Denne bevegelsen spredte seg til de fleste bygder i Ofoten. Samlingene blir holdt i private hus vekselsvis i Snubba, Lenvik, Østervik, Forra, Lia, Bogen, Dragvik, Lakså og Osmark, alt ettersom det passet den enkelte familie å ta imot samlingen. <br/>