Fimbul nr 20 - 2001 - Sideversjonshistorikk

Jon Harald Søby (WMNO): test

2023-11-08T14:46:44Z

test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2023 kl. 14:46
Linje 7:		Linje 7:

	I 1976 kom "[[Fimbul]]" ut for første gang. I de 26 åra som har gått siden da, har det vært god kontakt mellom bygdeboknemnda og folk i kommunen, ja, også med utflytta evenesværinger. Vi i nemnda har fått både ros og ris, og det må være slik at dersom vi har skrevet feil, så må vi rette opp feilen i påfølgende hefte.<br />		I 1976 kom "[[Fimbul]]" ut for første gang. I de 26 åra som har gått siden da, har det vært god kontakt mellom bygdeboknemnda og folk i kommunen, ja, også med utflytta evenesværinger. Vi i nemnda har fått både ros og ris, og det må være slik at dersom vi har skrevet feil, så må vi rette opp feilen i påfølgende hefte.<br />
	Ett medlem av nemnda har vært med fra første nummer av "[[Fimbul]]", og et annet fra 1979. Et tredje medlem har vært med fra 1987, så noen av oss har lang fartstid. Tidligere ble medlemmene av nemnda valgt upolitisk og uten kjønnskvotering. Ei slik ordning bør innføres igjen, for personlig interesse for lokalhistorie bør telle mest i valg av medlemmer til bygdeboknemnda, partipolitisk tilhørighet og kjønn bør en se helt bort i fra. <br />		Ett medlem av nemnda har vært med fra første nummer av "[[Fimbul]]", og et annet fra 1979. Et tredje medlem har vært med fra 1987, så noen av oss har lang fartstid. Tidligere ble medlemmene av nemnda valgt upolitisk og uten kjønnskvotering. Ei slik ordning bør innføres igjen, for personlig interesse for lokalhistorie bør telle mest i valg av medlemmer til bygdeboknemnda, partipolitisk tilhørighet og kjønn bør en se helt bort i fra. test<br />
	Vi gir nå ut vårt 20. hefte i løpet av 26 år og er fornøyd med det, men trykkinga er blitt så dyr at i år har vi måttet legge på prisen. Pris pr hefte har jo vært 50 kr i en årrekke. Inntektene av salget har finansiert trykking av nytt "[[Fimbul]]", og heftet har i alle år vært selvfinansiert - noe vi er stolte av. <br />		Vi gir nå ut vårt 20. hefte i løpet av 26 år og er fornøyd med det, men trykkinga er blitt så dyr at i år har vi måttet legge på prisen. Pris pr hefte har jo vært 50 kr i en årrekke. Inntektene av salget har finansiert trykking av nytt "[[Fimbul]]", og heftet har i alle år vært selvfinansiert - noe vi er stolte av. <br />
	Vi ønsker fortsatt at dere skriver til oss og tips oss gjerne om personer som bør intervjues. <br />		Vi ønsker fortsatt at dere skriver til oss og tips oss gjerne om personer som bør intervjues. <br />

Eivind Sørensen: /* D/S BARØYs krigsforlis i september 1941 */

2022-12-17T03:53:34Z

D/S BARØYs krigsforlis i september 1941

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:02:10Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:02
Linje 284:		Linje 284:
	Æ e født den 4. mars 1903 i Skar, i Vika som det heite, i Yttervik. Der bodde vi, og der vaks æ opp. Bror min han Andreas og ho Dagny overtok Yttervik etter mine foreldre og dreiv der. Gammelhuset har ho Lilly Yttervik overtatt. Ho arbeider og bor i Oslo. Han Rolf har bygd seg nytt hus. Huset som ho Bjørg Marie har, er tett attmed min barndomsheim. <br />		Æ e født den 4. mars 1903 i Skar, i Vika som det heite, i Yttervik. Der bodde vi, og der vaks æ opp. Bror min han Andreas og ho Dagny overtok Yttervik etter mine foreldre og dreiv der. Gammelhuset har ho Lilly Yttervik overtatt. Ho arbeider og bor i Oslo. Han Rolf har bygd seg nytt hus. Huset som ho Bjørg Marie har, er tett attmed min barndomsheim. <br />

	Han pappa og en bror bygde kvert sitt hus på kver si sida av gjerde, får æ sei. Bjørg Marie sitt hus er det huset som hennes bestefar bygde. Far hennes Bjørg Marie var han Olav som var gift med ho Borghild Dalseng. Han bestefar delte jorda i Yttervik mellom far min, han Rasmus, og bror hannes, han Hans, så de fikk en liten jordflekk kver. Vi hadde en 3-4 kyr, noen saua og hest. Men så var han pappa på sjøen, han dreiv feske. Han pappa hadde fembøring, som det heite, også hadde ~~han~~ han onkel Hans med seg, broren, også en kall tel ifra Skar, og så seilte og rodde de til Lofoten. Det var vanlig, det. Seinar dreiv de feske på Finnmarka også, men han pappa for ikkje med fembøringen til Finnmarka. Det var lenger utpå, og da hadde han fått seg ottring med motor på. <br />		Han pappa og en bror bygde kvert sitt hus på kver si sida av gjerde, får æ sei. Bjørg Marie sitt hus er det huset som hennes bestefar bygde. Far hennes Bjørg Marie var han Olav som var gift med ho Borghild Dalseng. Han bestefar delte jorda i Yttervik mellom far min, han Rasmus, og bror hannes, han Hans, så de fikk en liten jordflekk kver. Vi hadde en 3-4 kyr, noen saua og hest. Men så var han pappa på sjøen, han dreiv feske. Han pappa hadde fembøring, som det heite, også hadde han onkel Hans med seg, broren, også en kall tel ifra Skar, og så seilte og rodde de til Lofoten. Det var vanlig, det. Seinar dreiv de feske på Finnmarka også, men han pappa for ikkje med fembøringen til Finnmarka. Det var lenger utpå, og da hadde han fått seg ottring med motor på. <br />
	<br />		<br />
	'''Mens han far var på sjøen''' <br />		'''Mens han far var på sjøen''' <br />

Eivind Sørensen på 28. sep. 2020 kl. 10:17

2020-09-28T10:17:26Z

Vis endringer

Olve Utne på 3. apr. 2020 kl. 09:59

2020-04-03T09:59:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 09:59
Linje 3 949:		Linje 3 949:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2001]]		[[Kategori:2001]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:42:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:42
Linje 3 947:		Linje 3 947:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2001]]		[[Kategori:2001]]

PaulVIF på 6. aug. 2018 kl. 15:42

2018-08-06T15:42:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 15:42
Linje 568:		Linje 568:
	'''"Moshulus" siste reise under fulle seil''' <br/>		'''"Moshulus" siste reise under fulle seil''' <br/>

	Med ålendingen Mikael Sjøgren som kaptein forlot skuta Buenos Aires den 26. januar 1940. "Moshulu" var da lastet med 4809 tonn korn, derav 506 tonn havre og 4303 tonn rug. Dermed var skuta godt lastet og lå tungt i sjøen, så seilasen over Atlanterhavet og nord om Skottland til norskekysten tok over 72 døgn. Om morgenen den 9.april 1940 befant skuta seg under innseiling mot Utsira. Men da man forstod at det rådde krigstilstand i Norge, avventet man situasjonen utenfor kysten. Den 10. april fikk man los om bord og seilte så inn til Farsund. Der ble skuta liggende i 5 uker før tyskerne beordret fartøyet til Kristiansand, og her ble kornet losset den 25. mai 1940. Kaptein Mikael Sjøgren reiste nå hjem til Åland, og om bord ble bare ålenningene John Sommarstrøm og Mathias Snellman. I august 1941 ble alle rærne, unntatt de nederste, nedmontert og brakt på land i Horten. Deretter ble skuta tauet til Tenvik på Nøtterøy ved Tønsberg der seil og tauverk ble ført på land og lagt i magasin. <br/>		Med ålendingen Mikael Sjøgren som kaptein forlot skuta Buenos Aires den 26. januar 1940. "Moshulu" var da lastet med 4809 tonn korn, derav 506 tonn havre og 4303 tonn rug. Dermed var skuta godt lastet og lå tungt i sjøen, så seilasen over [[Atlanterhavet]] og nord om [[Skottland]] til norskekysten tok over 72 døgn. Om morgenen den 9.april 1940 befant skuta seg under innseiling mot Utsira. Men da man forstod at det rådde krigstilstand i Norge, avventet man situasjonen utenfor kysten. Den 10. april fikk man los om bord og seilte så inn til Farsund. Der ble skuta liggende i 5 uker før tyskerne beordret fartøyet til Kristiansand, og her ble kornet losset den 25. mai 1940. Kaptein Mikael Sjøgren reiste nå hjem til Åland, og om bord ble bare ålenningene John Sommarstrøm og Mathias Snellman. I august 1941 ble alle rærne, unntatt de nederste, nedmontert og brakt på land i Horten. Deretter ble skuta tauet til Tenvik på Nøtterøy ved Tønsberg der seil og tauverk ble ført på land og lagt i magasin. <br/>

Eivind Sørensen: /* Ho "Spinnar-Marja" */

2016-01-01T12:37:59Z

Ho "Spinnar-Marja"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2016 kl. 12:37
Linje 411:		Linje 411:

	=== Ho "Spinnar-Marja" ===		=== Ho "Spinnar-Marja" ===
	''av Ellen Mortensen'', <small>(Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)</small~~><br/~~> <br/>		''av Ellen Mortensen'', <small>(Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)</small><br/>

	Jeg minnes fra min barndom mange gamle som drog etter landeveien. De hadde ikke noen slekt eller familie, intet hjem eller fast tilholdssted. Noen gårder tok imot slike hjemløse, og de fikk være 3-4 uker på hvert sted. Vertsfolket fikk vel noen kroner av kommunen for å huse dem og til å dekke ekstrautgifter til mat og opphold. Disse stakkars menneskene ble kalt legdefolk. <br/>		Jeg minnes fra min barndom mange gamle som drog etter landeveien. De hadde ikke noen slekt eller familie, intet hjem eller fast tilholdssted. Noen gårder tok imot slike hjemløse, og de fikk være 3-4 uker på hvert sted. Vertsfolket fikk vel noen kroner av kommunen for å huse dem og til å dekke ekstrautgifter til mat og opphold. Disse stakkars menneskene ble kalt legdefolk. <br/>

Eivind Sørensen på 1. jan. 2016 kl. 12:37

2016-01-01T12:37:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2016 kl. 12:37
Linje 4:		Linje 4:

	=== Forord ===		=== Forord ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	I 1976 kom "[[Fimbul]]" ut for første gang. I de 26 åra som har gått siden da, har det vært god kontakt mellom bygdeboknemnda og folk i kommunen, ja, også med utflytta evenesværinger. Vi i nemnda har fått både ros og ris, og det må være slik at dersom vi har skrevet feil, så må vi rette opp feilen i påfølgende hefte.<br />		I 1976 kom "[[Fimbul]]" ut for første gang. I de 26 åra som har gått siden da, har det vært god kontakt mellom bygdeboknemnda og folk i kommunen, ja, også med utflytta evenesværinger. Vi i nemnda har fått både ros og ris, og det må være slik at dersom vi har skrevet feil, så må vi rette opp feilen i påfølgende hefte.<br />
	Ett medlem av nemnda har vært med fra første nummer av "[[Fimbul]]", og et annet fra 1979. Et tredje medlem har vært med fra 1987, så noen av oss har lang fartstid. Tidligere ble medlemmene av nemnda valgt upolitisk og uten kjønnskvotering. Ei slik ordning bør innføres igjen, for personlig interesse for lokalhistorie bør telle mest i valg av medlemmer til bygdeboknemnda, partipolitisk tilhørighet og kjønn bør en se helt bort i fra. <br />		Ett medlem av nemnda har vært med fra første nummer av "[[Fimbul]]", og et annet fra 1979. Et tredje medlem har vært med fra 1987, så noen av oss har lang fartstid. Tidligere ble medlemmene av nemnda valgt upolitisk og uten kjønnskvotering. Ei slik ordning bør innføres igjen, for personlig interesse for lokalhistorie bør telle mest i valg av medlemmer til bygdeboknemnda, partipolitisk tilhørighet og kjønn bør en se helt bort i fra. <br />
Linje 409:		Linje 411:

	=== Ho "Spinnar-Marja" ===		=== Ho "Spinnar-Marja" ===
	''av Ellen Mortensen'', <small>(Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)<br/> <br/>		''av Ellen Mortensen'', <small>(Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)</small><br/> <br/>

	Jeg minnes fra min barndom mange gamle som drog etter landeveien. De hadde ikke noen slekt eller familie, intet hjem eller fast tilholdssted. Noen gårder tok imot slike hjemløse, og de fikk være 3-4 uker på hvert sted. Vertsfolket fikk vel noen kroner av kommunen for å huse dem og til å dekke ekstrautgifter til mat og opphold. Disse stakkars menneskene ble kalt legdefolk. <br/>		Jeg minnes fra min barndom mange gamle som drog etter landeveien. De hadde ikke noen slekt eller familie, intet hjem eller fast tilholdssted. Noen gårder tok imot slike hjemløse, og de fikk være 3-4 uker på hvert sted. Vertsfolket fikk vel noen kroner av kommunen for å huse dem og til å dekke ekstrautgifter til mat og opphold. Disse stakkars menneskene ble kalt legdefolk. <br/>

Eivind Sørensen på 1. jan. 2016 kl. 12:33

2016-01-01T12:33:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2016 kl. 12:33
Linje 92:		Linje 92:
	Fra steinbruddet går veien på en slette (igjengrodd med småskog), og over en liten bekk som kalles Sauelva, opp en liten bakke og krysser kjøreveien til eiendommen Blomsterbakken (tidligere Peder Horns boplass). Omkring 20-30 meter til og vi er på plassen der Ragnhild-steinen låg. Dette var en stor stein som låg i veikanten og var i veien for vognhjulan. En 6-7 ungdommer fra Snubba bestemte seg for å få den bort. Med hvert sitt spett klarte de å bakse den over kanten. <br/>		Fra steinbruddet går veien på en slette (igjengrodd med småskog), og over en liten bekk som kalles Sauelva, opp en liten bakke og krysser kjøreveien til eiendommen Blomsterbakken (tidligere Peder Horns boplass). Omkring 20-30 meter til og vi er på plassen der Ragnhild-steinen låg. Dette var en stor stein som låg i veikanten og var i veien for vognhjulan. En 6-7 ungdommer fra Snubba bestemte seg for å få den bort. Med hvert sitt spett klarte de å bakse den over kanten. <br/>

	Den gjorde dype spor nedover bakken før den la seg til ro på sletta. Petter Gabrielsen, Eirik Pettersens oldefar, likte dette svært dårlig. En dag han møtte		Den gjorde dype spor nedover bakken før den la seg til ro på sletta. Petter Gabrielsen, Eirik Pettersens oldefar, likte dette svært dårlig. En dag han møtte Ragnhild prøvde han å frette henne ut om hun visste hvem som hadde gjort dette. Ragnhild som var en spinkel og låghalt kvinne, svarte: "Å dæ va berre æg og ho Gammel-Elen som gjorde det". Derfor fikk steinen navnet Ragnhild-steinen. Den er dessverre borte nå. Vegvesenets anleggsvirksomhet har vel skylda for det. Vi fortsetter videre etter gammelkjøreveien og smyger oss frem gjennom tett bjørkekratt og plantefelt. Det ser ut som veien er arbeidd her, og det er en bratt skråning på nersia. <br/>
	Ragnhild prøvde han å frette henne ut om hun visste hvem som hadde gjort dette. Ragnhild som var en spinkel og låghalt kvinne, svarte: "Å dæ va berre æg og ho Gammel-Elen som gjorde det". Derfor fikk steinen navnet Ragnhild-steinen. Den er dessverre borte nå. Vegvesenets anleggsvirksomhet har vel skylda for det. Vi fortsetter videre etter gammelkjøreveien og smyger oss frem gjennom tett bjørkekratt og plantefelt. Det ser ut som veien er arbeidd her, og det er en bratt skråning på nersia. <br/>

	Så kommer vi til en liten bakkehelling hvor det vises tydelig at veien er arbeidd. Vi går videre opp en liten bakke. Nå er vi på Løvli eiendommen. I veikanten i denne bakkehellinga stod der i gamle dager ei fortørka selja med sprikende grener. Engang kom det en mann fra Grovfjorden og skulle til Lavangseidet. Da han kom frem til Snubba, tok han inn hos Lars Olsa som bodde aller ytterst i grenda. Dette var en lørdag, og om søndagen skulle det være samling hos Lars Olsa. Han prøvde å overtale mannen til å bli over til søndag og overvære samlinga, men det nytta ikke, han skulle videre. Det var tåke og regnyr. Da han kom frem til foran nemnte bakketopp, såg han et stort vesen som sto midt i veien med utstrakte armer. Han blei livende redd og trodde det var styggen sjøl som sto der. Han snudde øyeblikkelig tilbake til Lars Olsa og overvar samlinga om søndagen. <br/>		Så kommer vi til en liten bakkehelling hvor det vises tydelig at veien er arbeidd. Vi går videre opp en liten bakke. Nå er vi på Løvli eiendommen. I veikanten i denne bakkehellinga stod der i gamle dager ei fortørka selja med sprikende grener. Engang kom det en mann fra Grovfjorden og skulle til Lavangseidet. Da han kom frem til Snubba, tok han inn hos Lars Olsa som bodde aller ytterst i grenda. Dette var en lørdag, og om søndagen skulle det være samling hos Lars Olsa. Han prøvde å overtale mannen til å bli over til søndag og overvære samlinga, men det nytta ikke, han skulle videre. Det var tåke og regnyr. Da han kom frem til foran nemnte bakketopp, såg han et stort vesen som sto midt i veien med utstrakte armer. Han blei livende redd og trodde det var styggen sjøl som sto der. Han snudde øyeblikkelig tilbake til Lars Olsa og overvar samlinga om søndagen. <br/>
Linje 130:		Linje 129:

	Der disse to gårdplassene ligger, har det vært bosetning fra ca 1790 da Anders Johnsen Svonni, født i Jukkasjärvi, bosatte seg her. Etter ham har diverse grener av svonnislekta bodd på denne eiendommen. Fra Mathisen-gården er veien godt synlig frem til vegskillet på gamle riksvei nedenfor bruksnummer 10, Solli. Veien går bare et kort stykke over bruksnummer 3 før den krysser skillet til bruksnummer 9, Heggeli. Her går den opp en bakke og over tunet på Heggeli. <br/>		Der disse to gårdplassene ligger, har det vært bosetning fra ca 1790 da Anders Johnsen Svonni, født i Jukkasjärvi, bosatte seg her. Etter ham har diverse grener av svonnislekta bodd på denne eiendommen. Fra Mathisen-gården er veien godt synlig frem til vegskillet på gamle riksvei nedenfor bruksnummer 10, Solli. Veien går bare et kort stykke over bruksnummer 3 før den krysser skillet til bruksnummer 9, Heggeli. Her går den opp en bakke og over tunet på Heggeli. <br/>
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Her går den gamle veien forbi gården Heggeli på eiendommen Beragieddi og videre forbi gården Nergård. Vi kan tydelig se gammetufta hans Peder Johnsen Sarri, merket med x.		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Her går den gamle veien forbi gården Heggeli på eiendommen Beragieddi og videre forbi gården Nergård. Vi kan tydelig se gammetufta hans Peder Johnsen Sarri, merket med x. <br/>Bildet er tatt ca 1947-50. }}
	Bildet er tatt ca 1947-50. }}
	Denne plassen har det samiske navnet "Bera-gieddi". Fra omkring 1770 var det en Peder Johnsen Sarri, født 28. august 1742 i Talma, Jukkasjärvi, som bodde her med familie. Deres datter Elen Pedersdatter, født 1782, på denne plassen gifter seg med Ole Kristoffersen, Haugen, Bjerkvik. I nærheten av skillet mot bruksnummer 11 Nergård er det en gammetuft. Sannsynligvis har Peder Johnsen Sarris gamme stått der. Fra Heggeli fortsetter vi etter en godt synlig vei og kommer over til bruksnummer 11, Nergård, der Anders Henriksen bosatte seg omkring 1890. Han var født på Solli 1854. Fra Mathisen og frem til vegskillet er den gamle kjøreveien brukt som gårdsvei. <br/>		Denne plassen har det samiske navnet "Bera-gieddi". Fra omkring 1770 var det en Peder Johnsen Sarri, født 28. august 1742 i Talma, Jukkasjärvi, som bodde her med familie. Deres datter Elen Pedersdatter, født 1782, på denne plassen gifter seg med Ole Kristoffersen, Haugen, Bjerkvik. I nærheten av skillet mot bruksnummer 11 Nergård er det en gammetuft. Sannsynligvis har Peder Johnsen Sarris gamme stått der. Fra Heggeli fortsetter vi etter en godt synlig vei og kommer over til bruksnummer 11, Nergård, der Anders Henriksen bosatte seg omkring 1890. Han var født på Solli 1854. Fra Mathisen og frem til vegskillet er den gamle kjøreveien brukt som gårdsvei. <br/>

Linje 411:		Linje 409:

	=== Ho "Spinnar-Marja" ===		=== Ho "Spinnar-Marja" ===
	''av Ellen Mortensen'' <br/>		''av Ellen Mortensen'', <small>(Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)<br/> <br/>

	Jeg minnes fra min barndom mange gamle som drog etter landeveien. De hadde ikke noen slekt eller familie, intet hjem eller fast tilholdssted. Noen gårder tok imot slike hjemløse, og de fikk være 3-4 uker på hvert sted. Vertsfolket fikk vel noen kroner av kommunen for å huse dem og til å dekke ekstrautgifter til mat og opphold. Disse stakkars menneskene ble kalt legdefolk. <br/>		Jeg minnes fra min barndom mange gamle som drog etter landeveien. De hadde ikke noen slekt eller familie, intet hjem eller fast tilholdssted. Noen gårder tok imot slike hjemløse, og de fikk være 3-4 uker på hvert sted. Vertsfolket fikk vel noen kroner av kommunen for å huse dem og til å dekke ekstrautgifter til mat og opphold. Disse stakkars menneskene ble kalt legdefolk. <br/>
Linje 461:		Linje 459:
	\| ''5 \|\| ''Kom så, la oss derfor prøve <br/>kjærlighetens makt og ånd! <br/>La oss dertil daglig øve <br/>så det blir et brorskapsbånd <br/>mellem alle folk på jord, <br/>det er Herrens egne ord. <br/>Da ei krig og ondskap mere <br/>skal i verden få regjere. <br/> \|\| ''6 \|\| ''Derfor la oss alle prøve <br/>kjærlighetens ånd og makt. <br/>Da kan ingen fra oss røve <br/>det som gir oss fredens pakt. <br/>Kjærlighet gir livet glans! <br/>Kjærlighet er ærens krans! <br/>Kjærlighet er fredens bud. <br/>Kjærlighet er alt med Gud. <br/>		\| ''5 \|\| ''Kom så, la oss derfor prøve <br/>kjærlighetens makt og ånd! <br/>La oss dertil daglig øve <br/>så det blir et brorskapsbånd <br/>mellem alle folk på jord, <br/>det er Herrens egne ord. <br/>Da ei krig og ondskap mere <br/>skal i verden få regjere. <br/> \|\| ''6 \|\| ''Derfor la oss alle prøve <br/>kjærlighetens ånd og makt. <br/>Da kan ingen fra oss røve <br/>det som gir oss fredens pakt. <br/>Kjærlighet gir livet glans! <br/>Kjærlighet er ærens krans! <br/>Kjærlighet er fredens bud. <br/>Kjærlighet er alt med Gud. <br/>
	\|-		\|-
	\| \|\| colspan="3"\|''J.Areklett		\| \|\| colspan="3"\|''J. Areklett
	\|-		\|-
	\| style="color: red" colspan="4"\|<small>Sannsynligvis er dette Isak Gjertin Iversen Areklett (1891-1964) fra Masfjorden i Hordaland.</small>		\| style="color: red" colspan="4"\|<small>Sannsynligvis er dette Isak Gjertin Iversen Areklett (1891-1964) fra Masfjorden i Hordaland.</small>
Linje 705:		Linje 703:
	Øverst på båten, i gangen inn til lugarene på l. klasse, står Arnt Hansen sammen med søstrene og svigerbroren. Nanna og Artur Pedersen har lugar på I. klasse. De har mangt å snakke om, og "Barøy" er nådd ut for Bremnesodden når de avslutter praten og går hver til sitt. <br/>		Øverst på båten, i gangen inn til lugarene på l. klasse, står Arnt Hansen sammen med søstrene og svigerbroren. Nanna og Artur Pedersen har lugar på I. klasse. De har mangt å snakke om, og "Barøy" er nådd ut for Bremnesodden når de avslutter praten og går hver til sitt. <br/>

	Ruth Sørensen og Astrup Olavsen Nygård ligger og sover i sine lugarer på 2. klasse. Og i kapteinslugaren sover Andreas Liland som en stein. <br/>		Ruth Sørensen og Astrup Olavsen Nygård ligger og sover i sine lugarer på 2. klasse. Og i kapteinslugaren sover Andreas Liland som en stein. <br/>

	På Tranøy fyr er nå lysene fra "Barøy" observert av vakthavende. Skipet forsvinner bak en holme. Og han blir opptatt med noe annet og legger derfor ikke merke til det som skal skje ute i fjorden. <br/>		På Tranøy fyr er nå lysene fra "Barøy" observert av vakthavende. Skipet forsvinner bak en holme. Og han blir opptatt med noe annet og legger derfor ikke merke til det som skal skje ute i fjorden. <br/>
Linje 818:		Linje 816:
	\|-		\|-
	\| colspan="2"\|''M. Skogekker''		\| colspan="2"\|''M. Skogekker''
			\|-
			\| colspan="2"\|<small>(Mathias Skogekker 1904-1973)</small>
	\|}		\|}
	<br/>		<br/>
Linje 827:		Linje 827:
	=== Hestekjøretøy ===		=== Hestekjøretøy ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Inger Johnsen på giggen. Bildet er tatt på Steinjorda. }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Inger Johnsen på giggen. Bildet er tatt på Steinjorda. }}
	''av Ole M. Parten'' <br/>		''av Ole M. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>

	I Norge har hesten vært i bruk som husdyr i uminnelige tider. <br/>		I Norge har hesten vært i bruk som husdyr i uminnelige tider. <br/>
Linje 861:		Linje 861:

	=== Etterlysning ===		=== Etterlysning ===

	'''Etterlysning (1)'''<br/>		'''Etterlysning (1)'''<br/>
			''Guttorm Flygel'' <br/>
	Jeg er interessert i å få bilder av følgende personer, uansett størrelse:		Jeg er interessert i å få bilder av følgende personer, uansett størrelse:
	# Hans F. Jacobsen født 1814 død 27. september 1888 og Anne Katrine Amundsdatter født 1817 død 17. januar 1902. De bodde på Ellingjord og Anne døde på Tverfjeld.		# Hans F. Jacobsen født 1814 død 27. september 1888 og Anne Katrine Amundsdatter født 1817 død 17. januar 1902. De bodde på Ellingjord og Anne døde på Tverfjeld.
Linje 901:		Linje 901:

	=== Folketelling 1865 for 1853 Ofoten ===		=== Folketelling 1865 for 1853 Ofoten ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Denne folketellinga er skrevet direkte av etter avskrifta til "Registreringssentralen for historiske data" 1990 med de samme feil og mangler. <br/>		Denne folketellinga er skrevet direkte av etter avskrifta til "Registreringssentralen for historiske data" 1990 med de samme feil og mangler. <br/>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2022 kl. 03:53
Linje 680:		Linje 680:
	"Barøy" får 8 nye passasjerer på Skutvik. 21 - åringen Arnt Hansen fra Oxøy i Steigen er en av dem. Han tenker seg til Tiltvika for å besøke broren Hans, og har løst billett til Korsnes. Hans eldre søster Marta er også en av de nye passasjerene. Hun er gift og egentlig bosatt i Narvik, men er evakuert til Hamarøy. Om bord på "Barøy” treffer Arnt og Marta sin søster Nanna. Hun er gift med kjøpmann Artur Pedersen, og er sammen med ektemannen på vei heim til Narvik etter en forretningsreise til Trondheim. <br />		"Barøy" får 8 nye passasjerer på Skutvik. 21 - åringen Arnt Hansen fra Oxøy i Steigen er en av dem. Han tenker seg til Tiltvika for å besøke broren Hans, og har løst billett til Korsnes. Hans eldre søster Marta er også en av de nye passasjerene. Hun er gift og egentlig bosatt i Narvik, men er evakuert til Hamarøy. Om bord på "Barøy” treffer Arnt og Marta sin søster Nanna. Hun er gift med kjøpmann Artur Pedersen, og er sammen med ektemannen på vei heim til Narvik etter en forretningsreise til Trondheim. <br />
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Ruth Sørensen i 1945. Ruth gifta seg med sin Kristian og bodde hele sitt voksne liv på Liland. Hun fikk aldri noen påskjønnelse fra det offentlige for sin redningsdåd på “Barøy”. <br/><br/>Ruth var levende interessert i Redningsselskapets arbeid og var i alle år medlem av den lokale foreninga.<br/><br/>Ruth Lovise Sørensen (1921-1987) }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Ruth Sørensen i 1945. Ruth gifta seg med sin Kristian og bodde hele sitt voksne liv på Liland. Hun fikk aldri noen påskjønnelse fra det offentlige for sin redningsdåd på “Barøy”. <br/><br/>Ruth var levende interessert i Redningsselskapets arbeid og var i alle år medlem av den lokale foreninga.<br/><br/>Ruth Lovise Sørensen (1921-1987) }}
	Ruth Sørensen, 19 år gammel og fra Juvika, går også om bord på ~~Skurvik~~. Hun har reisefølge med sin svoger Astrup Nygård. De er kommet med buss til Skutvik. Det hadde forsåvidt vært greit å vente på “Barøy” på Tranøy, men de tok turen til Skutvik for å kunne gå til ro i lugarene i rimelig tid. De har begge tenkt seg til Narvik. Ruth skal til Liland i Ofoten for å besøke forloveden, Kristian, han kommer til Narvik for å møte henne der. <br />		Ruth Sørensen, 19 år gammel og fra Juvika, går også om bord på Skutvik. Hun har reisefølge med sin svoger Astrup Nygård. De er kommet med buss til Skutvik. Det hadde forsåvidt vært greit å vente på “Barøy” på Tranøy, men de tok turen til Skutvik for å kunne gå til ro i lugarene i rimelig tid. De har begge tenkt seg til Narvik. Ruth skal til Liland i Ofoten for å besøke forloveden, Kristian, han kommer til Narvik for å møte henne der. <br />

	En eldre mann ~~gãr~~ også om bord. Det er Wilhelm Jørgensen fra Fruli, vel 70 år gammel. Han skal til Narvik. Det samme skal den 36 år gamle Karl Kristiansen fra Hestbakken. Han har i lang tid arbeidet som båtsmann på “Barøy”, men har nylig sluttet i denne jobben og fått Seg nytt arbeid i Narvik. Han går derfor ombord i “Barøy” som passasjer. <br />		En eldre mann går også om bord. Det er Wilhelm Jørgensen fra Fruli, vel 70 år gammel. Han skal til Narvik. Det samme skal den 36 år gamle Karl Kristiansen fra Hestbakken. Han har i lang tid arbeidet som båtsmann på “Barøy”, men har nylig sluttet i denne jobben og fått Seg nytt arbeid i Narvik. Han går derfor ombord i “Barøy” som passasjer. <br />

	“Barøys” nordtur har hittil gått greit, norskekysten er jo ikke trygg i disse tider. En del ugreie skal det ha vært mellom tyskerne og mannskapet på "Barøy". Det toppet seg i Mosjøen og i Bodø, der l. styrmannen visstnok først måtte gå i land. Kaptein Andreas Liland satte imidlertid hardt mot hard, og det hele løste seg opp. “Barøy” var imidlertid noe forsinket til Skutvik.<br />		“Barøys” nordtur har hittil gått greit, norskekysten er jo ikke trygg i disse tider. En del ugreie skal det ha vært mellom tyskerne og mannskapet på "Barøy". Det toppet seg i Mosjøen og i Bodø, der l. styrmannen visstnok først måtte gå i land. Kaptein Andreas Liland satte imidlertid hardt mot hard, og det hele løste seg opp. “Barøy” var imidlertid noe forsinket til Skutvik.<br />
Linje 691:		Linje 691:
	Klokka er 20 minutter over 2, og “Barøy” forlater Skutvik i rute. Ved avgang er det 105 passasJerer om bord - 68 nordmenn og 37 tyske soldater. “Barøys” besetning er på 24 - 19 menn og 5 kvinner. I tillegg følger 2 postfunksjonærer skipet. <br />		Klokka er 20 minutter over 2, og “Barøy” forlater Skutvik i rute. Ved avgang er det 105 passasJerer om bord - 68 nordmenn og 37 tyske soldater. “Barøys” besetning er på 24 - 19 menn og 5 kvinner. I tillegg følger 2 postfunksjonærer skipet. <br />

	Været er ganske bra denne mørke ~~høsikvelden~~. men det blåser en isende kald vind		Været er ganske bra denne mørke høstkvelden. men det blåser en isende kald vind fra nordøst. I øksssundet møter “Barøy” en sørgående konvoi med en forposbåt og to skip. "Barøy” legger om kursen litt og fortsetter så i den vanlige leia nordover. Skipet går med full signalføring, og dekkslysene på fordekket er slått på for at mannskapet skal kunne klargjøre dekkslasta før ankomst Tranøy. <br />
	fra nordøst. I øksssundet møter “Barøy” en ~~sørgãende~~ konvoi med en forposbåt og to skip. "Barøy” legger om kursen litt og fortsetter så i den vanlige leia nordover. Skipet går med full signalføring, og dekkslysene på fordekket er slått på for at mannskapet skal kunne klargjøre dekkslasta før ankomst Tranøy. <br />

	Ved kai på ~~Traney~~ ligger samtidig Nordlandskes D/S “Skjærstad”. Skipet har tatt		Ved kai på Tranøy ligger samtidig Nordlandskes D/S “Skjærstad”. Skipet har tatt inn et større parti sildetønner til Trondheim. Lastinga har foregått hele kvelden og fortsatte utover midnatt. Ekspeditøren ga da beskjed om at arbeidet måtte forseres. “Barøy” er ventendes og skal ha kaiplassen. Det er langt på natt når “Skjærstad” forlater Tranøy. <br />
	inn et større parti sildetønner til Trondheim. Lastinga har foregått hele kvelden og fortsatte utover midnatt. Ekspeditøren ga da beskjed om at arbeidet måtte forseres. “Barøy” er ventendes og skal ha kaiplassen. Det er langt på natt når “Skjærstad” forlater Tranøy. <br />
	<br />		<br />
	'''Tilbake til “Barøy”''' <br />		'''Tilbake til “Barøy”''' <br />
	De fleste om bord er gått til ro, både passasjerer og mannskap. På broa står foruten rormannen også los Trygve Skarstad. Nede i lasterommet arbeider styrmann Morten Mortensen og matros Kristian Birkeland med omstuing og utkryssing av lasta. Birkeland, som er fra Kjeldebotn hadde året før vært med et svensk skip som ble torpedert og sank utenfor Skottland. I maskinen er 2.maskinist Olaf Kristoffer		De fleste om bord er gått til ro, både passasjerer og mannskap. På broa står foruten rormannen også los Trygve Skarstad. Nede i lasterommet arbeider styrmann Morten Mortensen og matros Kristian Birkeland med omstuing og utkryssing av lasta. Birkeland, som er fra Kjeldebotn hadde året før vært med et svensk skip som ble torpedert og sank utenfor Skottland. I maskinen er 2.maskinist Olaf Kristoffer Olsen på vakt. Et par ganger er han oppe på dekk for å trekke frisk luft. <br />
	Olsen på vakt. Et par ganger er han oppe på dekk for å trekke frisk luft. <br />

	Øverst på båten, i gangen inn til lugarene på l. klasse, står Arnt Hansen sammen med søstrene og svigerbroren. Nanna og Artur Pedersen har lugar på I. klasse. De har mangt å snakke om, og "Barøy" er nådd ut for Bremnesodden når de avslutter praten og går hver til sitt. <br />		Øverst på båten, i gangen inn til lugarene på l. klasse, står Arnt Hansen sammen med søstrene og svigerbroren. Nanna og Artur Pedersen har lugar på 1. klasse. De har mangt å snakke om, og "Barøy" er nådd ut for Bremnesodden når de avslutter praten og går hver til sitt. <br />

	Ruth Sørensen og Astrup Olavsen Nygård ligger og sover i sine lugarer på 2. klasse. Og i kapteinslugaren sover Andreas Liland som en stein. <br />		Ruth Sørensen og Astrup Olavsen Nygård ligger og sover i sine lugarer på 2. klasse. Og i kapteinslugaren sover Andreas Liland som en stein. <br />
Linje 707:		Linje 704:
	På Tranøy fyr er nå lysene fra "Barøy" observert av vakthavende. Skipet forsvinner bak en holme. Og han blir opptatt med noe annet og legger derfor ikke merke til det som skal skje ute i fjorden. <br />		På Tranøy fyr er nå lysene fra "Barøy" observert av vakthavende. Skipet forsvinner bak en holme. Og han blir opptatt med noe annet og legger derfor ikke merke til det som skal skje ute i fjorden. <br />

	Klokka er nå 12 minutter på 4, og det er da tragedien inntreffer Lyden av et fly oppfattes svakt gjennom maskinens monotone ramling og sjoget fra sjø og baugvann. Matros Kristian Birkeland retter ryggen nede i lasterommet og lytter årvåkent. Han er blitt vár for den slags etter hendelsen utenfor Skottland året før. På broa hører los Skarstad flyduren og nevner det for rormannen. Fly? På denne tida! Skarstad stirrer intenst ut i mørket. Så får han øye på flyet! Det kommer på 100 meters avstand til babord og i 50 meters høyde. <br />		Klokka er nå 12 minutter på 4, og det er da tragedien inntreffer. Lyden av et fly oppfattes svakt gjennom maskinens monotone ramling og sjoget fra sjø og baugvann. Matros Kristian Birkeland retter ryggen nede i lasterommet og lytter årvåkent. Han er blitt vár for den slags etter hendelsen utenfor Skottland året før. På broa hører los Skarstad flyduren og nevner det for rormannen. Fly? På denne tida! Skarstad stirrer intenst ut i mørket. Så får han øye på flyet! Det kommer på 100 meters avstand til babord og i 50 meters høyde. <br />

	Praktisk talt i samme øyeblikk kommer eksplosjonen. "Barøy" rister, løfter på seg, baugen skjærer ned i sjøen. Skipet retter seg opp igjen, men velter så over på sida. "Barøy" er rammet forut. Hele skipsbunnen er flerret opp, og vannet fosser inn. Lyset går, skipet ligger i mørke. Maskinen stopper, og i noen ørsmå sekunder er alt så merkelig stille. <br />		Praktisk talt i samme øyeblikk kommer eksplosjonen. "Barøy" rister, løfter på seg, baugen skjærer ned i sjøen. Skipet retter seg opp igjen, men velter så over på sida. "Barøy" er rammet forut. Hele skipsbunnen er flerret opp, og vannet fosser inn. Lyset går, skipet ligger i mørke. Maskinen stopper, og i noen ørsmå sekunder er alt så merkelig stille. <br />
Linje 717:		Linje 714:
	Ruth Sørensen våkner av at hun får overkøya over seg. Hun kommer seg opp, griper håndveska si og styrter ut av lugaren. I trappa møter hun en foss av vatn, men kaver seg opp på dekk. Hun hører flydur og ser skimten av flyet idet det forsvinner. <br />		Ruth Sørensen våkner av at hun får overkøya over seg. Hun kommer seg opp, griper håndveska si og styrter ut av lugaren. I trappa møter hun en foss av vatn, men kaver seg opp på dekk. Hun hører flydur og ser skimten av flyet idet det forsvinner. <br />

	Kaptein Liland hadde sovet som en stein. Etter eksplosjonen finner han seg plutselig på golvet. "I Guds navn, har vi gått på et fjell?" Han springer ut, vatnet strømmer gjennom midtskipsgangen. I akterkant av bestikken møter han los Skarstad. "Vi er tatt av et fly!" roper losen. Liland løper til styrbord livbåt, men den er fylt med vann og umulig å få løs. "Over til babord livbåt!" Kapteinen og noen andre		Kaptein Liland hadde sovet som en stein. Etter eksplosjonen finner han seg plutselig på golvet. "I Guds navn, har vi gått på et fjell?" Han springer ut, vatnet strømmer gjennom midtskipsgangen. I akterkant av bestikken møter han los Skarstad. "Vi er tatt av et fly!" roper losen. Liland løper til styrbord livbåt, men den er fylt med vann og umulig å få løs. "Over til babord livbåt!" Kapteinen og noen andre springer over dekk. Liland stopper et øyeblikk ved døra til bestikken. Nødrakettene? Skal han hente dem? Nei, det er ikke tid. Han løper videre. I disse marerittaktige sekundene høres skrik fra noen av dem som er innesperret i skipet. Babord livbåt kan skyves rett ut, brodekket ligger under vann. Sammen med flere andre hopper kaptein Liland om bord i denne og skyver fra. De får den imidlertid ikke langt nok ut, akterste davit hekter seg fast i ripa og er umulig å få løs. "Barøy" synker hurtig, og livbåten presses ned i havet og krenger kraftig. En eller annen i livbåten roper: "Hopp, og svøm bort fra dragsuget! For Guds skyld!" <br />
	springer over dekk. Liland stopper et øyeblikk ved døra til bestikken. Nødrakettene? Skal han hente dem? Nei, det er ikke tid. Han løper videre. I disse marerittaktige sekundene høres skrik fra noen av dem som er innesperret i skipet. Babord livbåt kan skyves rett ut, brodekket ligger under vann. Sammen med flere andre hopper kaptein Liland om bord i denne og skyver fra. De får den imidlertid ikke langt nok ut, akterste davit hekter seg fast i ripa og er umulig å få løs. "Barøy" synker hurtig, og livbåten presses ned i havet og krenger kraftig. En eller annen i livbåten roper: "Hopp, og svøm bort fra dragsuget! For Guds skyld!" <br />

	Arnt Hansen er allerede i den iskalde sjøen. Han maser og svømmer rundt ei stund, men kommer seg så opp på ei flåte. <br />		Arnt Hansen er allerede i den iskalde sjøen. Han maser og svømmer rundt ei stund, men kommer seg så opp på ei flåte. <br />
Linje 729:		Linje 725:
	Så går "Barøy" ned. Med baugen først. Så fort kan det gå! Bare 2 minutter er gått siden skipet ble truffet. <br />		Så går "Barøy" ned. Med baugen først. Så fort kan det gå! Bare 2 minutter er gått siden skipet ble truffet. <br />

	Kaptein Andreas Liland er kommet seg opp på ei flåte sammen med en matros, en tysker og en passasjer. De er iskalde etter oppholdet i det 7-8 graders vannet. Det er vanskelig å se noe av det drama som utspiller seg rundt dem. Fortvilt gråt og skrik om hjelp når dem i mørket, men det er ingenting de kan gjøre. Da øyner de en kantret livbåt, trolig den som de ikke hadde klart å få på vannet. Liland og matrosen svømmer bortil og får den på rett kjøl. En stor prestasjon! De 4 kommer seg over i livbåten. Senere kommer flere svømmende til, deriblant 2. maskinist Olsen, og til		Kaptein Andreas Liland er kommet seg opp på ei flåte sammen med en matros, en tysker og en passasjer. De er iskalde etter oppholdet i det 7-8 graders vannet. Det er vanskelig å se noe av det drama som utspiller seg rundt dem. Fortvilt gråt og skrik om hjelp når dem i mørket, men det er ingenting de kan gjøre. Da øyner de en kantret livbåt, trolig den som de ikke hadde klart å få på vannet. Liland og matrosen svømmer bortil og får den på rett kjøl. En stor prestasjon! De 4 kommer seg over i livbåten. Senere kommer flere svømmende til, deriblant 2. maskinist Olsen, og til slutt er de 8 mennesker om bord, 7 menn og 1 kvinne. <br />
	slutt er de 8 mennesker om bord, 7 menn og 1 kvinne. <br />

	Arnt Hansen holder seg fremdeles fast på flåta. De nærmeste minuttene etter forliset tipper den rundt flere ganger når fortvilte mennesker forsøker å komme seg opp på den. <br />		Arnt Hansen holder seg fremdeles fast på flåta. De nærmeste minuttene etter forliset tipper den rundt flere ganger når fortvilte mennesker forsøker å komme seg opp på den. <br />
Linje 783:		Linje 778:
	Engelskmennene tok på seg ansvaret for ugjerninga. London Radio melder først at et større tysk transportskip er senket av britiske styrker på norskekysten. Når det så blir kjent at det er lille "Barøy" i hurtigrutefart som er senket, unnskylder man seg med at "Barøy" gikk i tysk konvoi. Dette er imidlertid ukjent for alle de som overlevde forliset. <br />		Engelskmennene tok på seg ansvaret for ugjerninga. London Radio melder først at et større tysk transportskip er senket av britiske styrker på norskekysten. Når det så blir kjent at det er lille "Barøy" i hurtigrutefart som er senket, unnskylder man seg med at "Barøy" gikk i tysk konvoi. Dette er imidlertid ukjent for alle de som overlevde forliset. <br />

	Den 19. september melder så London Radio: "Etter det som er kjent, har nesten alle de skip som hittil er senket, vært tyske forsyningsfartøy. Men enkelte har også ført norske passasjerer Regjeringen beklager dypt at norske borgere har mistet livet på denne måten." <br />		Den 19. september melder så London Radio: "Etter det som er kjent, har nesten alle de skip som hittil er senket, vært tyske forsyningsfartøy. Men enkelte har også ført norske passasjerer. Regjeringen beklager dypt at norske borgere har mistet livet på denne måten." <br />

	Senkingen av "Barøy" (og hurtigruteskipet "Richard With" dagen etter) skapte stor forbitrelse. Og tyskerne benyttet hendelsene til en massiv anti-britisk propaganda. Protestmøter ble arrangert både i Oslo og i Narvik, og avisene var fulle av krasse angrep på engelskmennene. "Engelskmennene angriper hensynsløst og uten ringeste respekt for fredelige menneskeliv". ... "Denslags umenneskelig krigsførsel har i alle tider vært karakteristisk for den britiske flåte."<br />		Senkingen av "Barøy" (og hurtigruteskipet "Richard With" dagen etter) skapte stor forbitrelse. Og tyskerne benyttet hendelsene til en massiv anti-britisk propaganda. Protestmøter ble arrangert både i Oslo og i Narvik, og avisene var fulle av krasse angrep på engelskmennene. "Engelskmennene angriper hensynsløst og uten ringeste respekt for fredelige menneskeliv". ... "Denslags umenneskelig krigsførsel har i alle tider vært karakteristisk for den britiske flåte."<br />