Fimbul nr 23 - 2005 - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T09:58:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 09:58
Linje 1 159:		Linje 1 159:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2005]]		[[Kategori:2005]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:41:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:41
Linje 1 157:		Linje 1 157:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2005]]		[[Kategori:2005]]

PaulVIF: /* Evenes for 100 år siden */

2017-11-08T22:07:49Z

Evenes for 100 år siden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2017 kl. 22:07
Linje 168:		Linje 168:
	\|}		\|}
	<br/>		<br/>
	Hovednæringen er fædrift; den er i senere aar efter anlægget af Narvik og Ofotbanen kommet godt op, om end uaaret i 1900 satte den adskillig tilbage. Kvæget har vært blandet med ayrshire- og med maalselvskjør, nu er der mest stedegne kjør. Det er gode kjør, hvis de stelles godt. <br/>		Hovednæringen er fædrift; den er i senere aar efter anlægget af Narvik og [[Ofotbanen]] kommet godt op, om end uaaret i 1900 satte den adskillig tilbage. Kvæget har vært blandet med ayrshire- og med maalselvskjør, nu er der mest stedegne kjør. Det er gode kjør, hvis de stelles godt. <br/>

	Sauerne er delvis blandet med gode sauer fra Steigen, men de fleste er endnu de gamle norske sauer. De bedste heste kom tidligere fra Lavangseidet, hvor de vistnok fra ældre tid var forædlet. Nu holder man paa at indføre fjordhæsten. Melkeproduktionen er i de senere aar øget noget, og der sælges en del melk samt kjød og kreaturer. <br/>		Sauerne er delvis blandet med gode sauer fra Steigen, men de fleste er endnu de gamle norske sauer. De bedste heste kom tidligere fra Lavangseidet, hvor de vistnok fra ældre tid var forædlet. Nu holder man paa at indføre fjordhæsten. Melkeproduktionen er i de senere aar øget noget, og der sælges en del melk samt kjød og kreaturer. <br/>

Eivind Sørensen: /* Evenes Kraftforsyning AS */

2016-07-05T18:36:37Z

Evenes Kraftforsyning AS

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2016 kl. 18:36
Linje 582:		Linje 582:
	* Selskapet Ofoten Jenmalmgruber AS blei stiftet i 1935 som et datterselskap av AS Sydvaranger. De fikk konsesjon på å erverve og igangsette bergverksdrift 14. august 1935 for et tidsrom på 50 år.		* Selskapet Ofoten Jenmalmgruber AS blei stiftet i 1935 som et datterselskap av AS Sydvaranger. De fikk konsesjon på å erverve og igangsette bergverksdrift 14. august 1935 for et tidsrom på 50 år.
	* Innstilling av gruvedrift i 1939. Alt av utstyr og maskiner blei overført til Kirkenes. Kraftstasjonen blei forsøkt solgt på det åpne markedet. Med intens jobb fra Evenes kommune gjorde man hva man kunne for å få hand om kraftstasjonen. Evenes blei reddet av en klausul om forkjøpsrett i forbindelse med overtakelsen av anlegget. Sydvaranger snudde, og man kom fram til en ordning hvor Evenes skulle kjøpe alle aksjene i selskapet. Dermed fikk kommunen hand om kraftstasjonen med fallrettigheter, kontorbygg, arbeiderboliger, verksteder, eiendommer som var kjøpt opp for å kunne ta ut malm.		* Innstilling av gruvedrift i 1939. Alt av utstyr og maskiner blei overført til Kirkenes. Kraftstasjonen blei forsøkt solgt på det åpne markedet. Med intens jobb fra Evenes kommune gjorde man hva man kunne for å få hand om kraftstasjonen. Evenes blei reddet av en klausul om forkjøpsrett i forbindelse med overtakelsen av anlegget. Sydvaranger snudde, og man kom fram til en ordning hvor Evenes skulle kjøpe alle aksjene i selskapet. Dermed fikk kommunen hand om kraftstasjonen med fallrettigheter, kontorbygg, arbeiderboliger, verksteder, eiendommer som var kjøpt opp for å kunne ta ut malm.
	* Evenes kommune kjøper samtlige aksjer av AS Sydvaranger i 1940. På grunn av aksjelovens bestemmelse må det være 3 ~~aksjonæregamle nnnnr~~. Aksjene blei fordelt med 998 til kommunen, 1 til Evenes Sparebank som takk for at de lånte kommunen 100.000 kroner til kjøpet, og den siste blei tildelt driftsbestyrer.		* Evenes kommune kjøper samtlige aksjer av AS Sydvaranger i 1940. På grunn av aksjelovens bestemmelse må det være 3 aksjonærer. Aksjene blei fordelt med 998 til kommunen, 1 til Evenes Sparebank som takk for at de lånte kommunen 100.000 kroner til kjøpet, og den siste blei tildelt driftsbestyrer.
	* Kjøpte linjer og transformatorer fra Strands Lysselskap i 1943, og inngikk avtale med Vågsfjord Kraftselskap med rett og plikt til å ta ut 4 GWh.		* Kjøpte linjer og transformatorer fra Strands Lysselskap i 1943, og inngikk avtale med Vågsfjord Kraftselskap med rett og plikt til å ta ut 4 GWh.
	* I 1945 besluttet Evenes kommune å kjøpe kontorbygget, mot styrets vilje. Det var Oskar Jensen som i egenskap av ordfører og general i generalforsamlingen, besluttet at kontorbygningen skulle selges til kommunen.		* I 1945 besluttet Evenes kommune å kjøpe kontorbygget, mot styrets vilje. Det var Oskar Jensen som i egenskap av ordfører og general i generalforsamlingen, besluttet at kontorbygningen skulle selges til kommunen.

Eivind Sørensen: /* Litt om etterslekta til Evenes-presten Aron Pedersen Arctander */

2016-03-17T21:07:19Z

Litt om etterslekta til Evenes-presten Aron Pedersen Arctander

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 21:07
Linje 1 003:		Linje 1 003:
	{\|		{\|
	\|- valign="top"		\|- valign="top"
	\| width="21"\| \|\| width="24" align="right"\|i \|\| width="5"\| \|\|'''Adolf Maurits Stenbock Arctander''' ble født 23. oktober 1847 på Ekren i Hadsel. Han tok examen artium i Trondheim, og ble ferdig som cand. theol. i Oslo i 1872. Han virket imidlertid aldri som prest. Han var en varm tilhenger av Grundtvigs ideer, og ble en engasjert folkehøyskolemann og nynorskmann. Han oversatte verker av Goethe og Schiller til nynorsk. Han ga også ut egne bøker om samfunnsforhold,		\| width="21"\| \|\| width="24" align="right"\|i \|\| width="5"\| \|\|'''Adolf Maurits Stenbock Arctander''' ble født 23. oktober 1847 på Ekren i Hadsel. Han tok examen artium i Trondheim, og ble ferdig som cand. theol. i Oslo i 1872. Han virket imidlertid aldri som prest. Han var en varm tilhenger av Grundtvigs ideer, og ble en engasjert folkehøyskolemann og nynorskmann. Han oversatte verker av Goethe og Schiller til nynorsk. Han ga også ut egne bøker om samfunnsforhold, og deltok aktivt i samfunnsdebatter, og spesielt for "kirke- og folkefrihet", etter hans eget utsagn. Han var folkehøyskolelærer i Ullensvang og i Seljord, og startet i 1901 sin egen folkehøyskole i heimbygda i Vesterålen. I 1904 måtte han avslutte skolen i Vesterålen, som ble overtatt av andre. Skolen ble etter hvert flyttet til Kabelvåg, hvor den fortsatt er i virksomhet. Han var gift (1) i 1877 med '''Emma Elise Voigt''', født 1857 på Østre Toten (datter av H. S. Voigt og Oline Olsdatter). I 1886 ble han skilt fra Emma, og gift (2) i 1893 med '''Katrina Andersdatter Osa''', født 1863 i Ulvik i Hardanger (datter av Anders Jørgensen Osa og Guro Pedersdatter). Etter at han oppga folkehøyskolen i Vesterålen flyttet han til Asker, hvor han døde 25. juli 1919. <br/>Han hadde ikke barn i sine to ekteskap.
	og deltok aktivt i samfunnsdebatter, og spesielt for "kirke- og folkefrihet", etter hans eget utsagn. Han var folkehøyskolelærer i Ullensvang og i Seljord, og startet i 1901 sin egen folkehøyskole i heimbygda i Vesterålen. I 1904 måtte han avslutte skolen i Vesterålen, som ble overtatt av andre. Skolen ble etter hvert flyttet til Kabelvåg, hvor den fortsatt er i virksomhet. Han var gift (1) i 1877 med '''Emma Elise Voigt''', født 1857 på Østre Toten (datter av H. S. Voigt og Oline Olsdatter). I 1886 ble han skilt fra Emma, og gift (2) i 1893 med '''Katrina Andersdatter Osa''', født 1863 i Ulvik i Hardanger (datter av Anders Jørgensen Osa og Guro Pedersdatter). Etter at han oppga folkehøyskolen i Vesterålen flyttet han til Asker, hvor han døde 25. juli 1919. <br/>Han hadde ikke barn i sine to ekteskap.
	\|}		\|}
	<br/>		<br/>

Eivind Sørensen: /* Evenes for 100 år siden */

2016-03-17T19:27:22Z

Evenes for 100 år siden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 19:27
Linje 51:		Linje 51:
	<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

			{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Slik kunne brudepar være kledd på den tida. Dette bildet er fra 1901 av Johanna Vassbotn og Simon Annfindsen.''}}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Prost Jacob J. Anderssen var ordfører i Evenes i 1905. (ordfører 1884-1910)''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Prost Jacob J. Anderssen var ordfører i Evenes i 1905. (ordfører 1884-1910)''}}
	~~{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Slik kunne brudepar være kledd på den tida. Dette bildet er fra 1901 av Johanna Vassbotn og Simon Annfindsen.''}}~~
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kvinneforening hos Eide, Liland i år 1900. <br/>Guttene fra venstre John Eide og Rasch, Narvik <br/>l. rekke fra venstre: Julie Susæg, Hanna Nilsdatter, jordmor fru Jensen, fru Persen, fru Øye, Bergitte (bodde ved Tegen), Ane Susæg <br/>2. rekke fra venstre: Anna Pettersen, ukjent, ukjent, Mette Knutsen Tanem <br/>3. rekke fra venstre står Inga Olsen Pedersen, Anna Olsen, sitter Mathilde Vold, Ane Eide, står Helga Eide, ukjent.''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kvinneforening hos Eide, Liland i år 1900. <br/>Guttene fra venstre John Eide og Rasch, Narvik <br/>l. rekke fra venstre: Julie Susæg, Hanna Nilsdatter, jordmor fru Jensen, fru Persen, fru Øye, Bergitte (bodde ved Tegen), Ane Susæg <br/>2. rekke fra venstre: Anna Pettersen, ukjent, ukjent, Mette Knutsen Tanem <br/>3. rekke fra venstre står Inga Olsen Pedersen, Anna Olsen, sitter Mathilde Vold, Ane Eide, står Helga Eide, ukjent.''}}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Her er en søskenflokk i sin fineste stas i 1913. Der er søsknene Karlsen, Slettbakk. <br/>Foran Klara.<br/>Fra venstre: Sigurd, Elfrida, Trygve.''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Her er en søskenflokk i sin fineste stas i 1913. Der er søsknene Karlsen, Slettbakk. <br/>Foran Klara.<br/>Fra venstre: Sigurd, Elfrida, Trygve.''}}

Eivind Sørensen: /* Fiskepriser for 100 år siden */

2016-03-17T07:04:21Z

Fiskepriser for 100 år siden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 07:04
Linje 346:		Linje 346:

	=== Fiskepriser for 100 år siden ===		=== Fiskepriser for 100 år siden ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''3 fiskere om bord i ~~fembæringen~~. <br/>Fra venstre: Hans Larsen, Skar, Johan Jensen og Rasmus Larsen, Tårstad på fiske før hundreårsskiftet.'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''3 fiskere om bord i fembøringen. <br/>Fra venstre: Hans Larsen, Skar, Johan Jensen og Rasmus Larsen, Tårstad på fiske før hundreårsskiftet.'' }}
	''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/>		''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/>

Eivind Sørensen på 1. jan. 2016 kl. 22:54

2016-01-01T22:54:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2016 kl. 22:54
Linje 10:		Linje 10:

	=== Forord ===		=== Forord ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Det er vel nærmest blitt tradisjon i Evenes at "[[Fimbul]]" kommer ut ei stund før jul. Folk begynner tidlig på høsten å spørre om det kommer nytt hefte, så vi i nemnda har absolutt inntrykk av at mange setter pris på arbeidet vårt.<br />		Det er vel nærmest blitt tradisjon i Evenes at "[[Fimbul]]" kommer ut ei stund før jul. Folk begynner tidlig på høsten å spørre om det kommer nytt hefte, så vi i nemnda har absolutt inntrykk av at mange setter pris på arbeidet vårt.<br />
	<br />		<br />
Linje 47:		Linje 49:

	=== Evenes for 100 år siden ===		=== Evenes for 100 år siden ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Prost Jacob J. Anderssen var ordfører i Evenes i 1905. (ordfører 1884-1910)''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Prost Jacob J. Anderssen var ordfører i Evenes i 1905. (ordfører 1884-1910)''}}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Slik kunne brudepar være kledd på den tida. Dette bildet er fra 1901 av Johanna Vassbotn og Simon Annfindsen.''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Slik kunne brudepar være kledd på den tida. Dette bildet er fra 1901 av Johanna Vassbotn og Simon Annfindsen.''}}
Linje 343:		Linje 347:
	=== Fiskepriser for 100 år siden ===		=== Fiskepriser for 100 år siden ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''3 fiskere om bord i fembæringen. <br/>Fra venstre: Hans Larsen, Skar, Johan Jensen og Rasmus Larsen, Tårstad på fiske før hundreårsskiftet.'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''3 fiskere om bord i fembæringen. <br/>Fra venstre: Hans Larsen, Skar, Johan Jensen og Rasmus Larsen, Tårstad på fiske før hundreårsskiftet.'' }}
	''av Olav Winnem'' <~~sub~~>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</~~sub~~> <br/>		''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/>

	Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være. <br/>		Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være. <br/>
Linje 357:		Linje 361:

	=== Litt om gammel mål og vekt ===		=== Litt om gammel mål og vekt ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	'''Mynt:''' <br/>		'''Mynt:''' <br/>
Linje 377:		Linje 382:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Trøskemaskinen. Odd Sørensen demonstrerer. \|Aslaug Olsen''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Trøskemaskinen. Odd Sørensen demonstrerer. \|Aslaug Olsen''}}
	''Dette diktet har vi tatt fra ungdomslaget Breidablikks lagsavis nr.6 1946.''		''Dette diktet har vi tatt fra ungdomslaget Breidablikks lagsavis nr.6 1946.''
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
	{\|		{\|
	\|-		\|-
Linje 384:		Linje 390:

	=== Kornmøller/Kvernes i Evenes ===		=== Kornmøller/Kvernes i Evenes ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Trøsking på Andreassen-gården på Liland på 1920-tallet.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Trøsking på Andreassen-gården på Liland på 1920-tallet.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Trøsking på Andreassen-gården. Surstakken bak traktoren.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Trøsking på Andreassen-gården. Surstakken bak traktoren.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}}
Linje 417:		Linje 425:
	Mølla ble bygd i Dragvikelva i 1916, ca 100 m ovenfor riksveien. I dag finnes bare rester av grunnmuren. <br/>		Mølla ble bygd i Dragvikelva i 1916, ca 100 m ovenfor riksveien. I dag finnes bare rester av grunnmuren. <br/>

	Mølla hadde en størrelse på 6 x 7 m i 2 etg. Mølla ble drevet med vannkraft som skjønnsmessig ble anslått til 15 hestekrefter. Tiltaket ble finansiert med lån i		Mølla hadde en størrelse på 6 x 7 m i 2 etg. Mølla ble drevet med vannkraft som skjønnsmessig ble anslått til 15 hestekrefter. Tiltaket ble finansiert med lån i Evenes Sparebank. <br/>
	Evenes Sparebank. <br/>

	Lånebeløpet var på 2.600,- kroner, med årlige avdrag på 120 kroner til 6,5 % renter p.a. Mølla eides i fellesskap av flere og var stiftet som aksjeselskap. Selskapet ble imidlertid ikke registrert. I 1919 var Joakim Jentoftsen styreformann og disponent for selskapet. <br/>		Lånebeløpet var på 2.600,- kroner, med årlige avdrag på 120 kroner til 6,5 % renter p.a. Mølla eides i fellesskap av flere og var stiftet som aksjeselskap. Selskapet ble imidlertid ikke registrert. I 1919 var Joakim Jentoftsen styreformann og disponent for selskapet. <br/>
Linje 554:		Linje 561:

	=== Evenes Kraftforsyning AS ===		=== Evenes Kraftforsyning AS ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Lastekorg med stein under sprenginga av tomta til Niingen Kraftstasjon.<br/>Mennene fra venstre: Daniel Danielsen (Bogen), Holtås, Andreas Liavik (Evenes), Torleif Bakkland, Magne Rørvik (Evenes).<br/>Fått hos Ida Liavik.'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Lastekorg med stein under sprenginga av tomta til Niingen Kraftstasjon.<br/>Mennene fra venstre: Daniel Danielsen (Bogen), Holtås, Andreas Liavik (Evenes), Torleif Bakkland, Magne Rørvik (Evenes).<br/>Fått hos Ida Liavik.'' }}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Den gamle kraftstasjonen i Vassbotn. <br/>Fra venstre: Nils Øverland og Olav Berntsen.'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Den gamle kraftstasjonen i Vassbotn. <br/>Fra venstre: Nils Øverland og Olav Berntsen.'' }}
Linje 589:		Linje 598:

	=== Rasulykka i Niingen i 1952 ===		=== Rasulykka i Niingen i 1952 ===
	''av Peder R. Bakkemo'' <small>(Peder Elander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/>		''av Peder R. Bakkemo'', <small>(Peder Elander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/>

	Utbyggingen av Niingenvannfallene som startet opp i 1911/12, var i sin tid kun beregnet på gruvedriften den gang - med en kapasitet på 1,2 GWh. Den nye utbyggingen, påbegynt i 1952, ga en gjennomsnittlig kapasitet på 65 GWh, og etter utbedringer på 80-tallet har en i nedbørsrike år produsert over 90 GWh. Som en forstår ble det mye kraft en kunne pine ut av Niingenvannfallene, med den for tiden moderne utbyggingen som fant sted på 50-tallet. <br/>		Utbyggingen av Niingenvannfallene som startet opp i 1911/12, var i sin tid kun beregnet på gruvedriften den gang - med en kapasitet på 1,2 GWh. Den nye utbyggingen, påbegynt i 1952, ga en gjennomsnittlig kapasitet på 65 GWh, og etter utbedringer på 80-tallet har en i nedbørsrike år produsert over 90 GWh. Som en forstår ble det mye kraft en kunne pine ut av Niingenvannfallene, med den for tiden moderne utbyggingen som fant sted på 50-tallet. <br/>
Linje 1 100:		Linje 1 109:

	=== Tynn, tynnere, tynnest ===		=== Tynn, tynnere, tynnest ===
	<br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
	{\|		{\|
	\|- valign="top"		\|- valign="top"

Eivind Sørensen: /* Litt skolestoff fra 1905 */

2015-11-18T17:40:44Z

Litt skolestoff fra 1905

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 17:40
Linje 332:		Linje 332:
	Hver skolekrets i kommunen hadde et kretstilsyn som ble valgt hvert år. Fra protokollen for kretstilsynet: "Aar 1905 den 6te Januar blev Kredsmøde afholt for Evenesmarks skolekreds i Skolehuset til valg paa 3 medlemmer i tilsynsudvalget for indeværende aar. Valgte blev:		Hver skolekrets i kommunen hadde et kretstilsyn som ble valgt hvert år. Fra protokollen for kretstilsynet: "Aar 1905 den 6te Januar blev Kredsmøde afholt for Evenesmarks skolekreds i Skolehuset til valg paa 3 medlemmer i tilsynsudvalget for indeværende aar. Valgte blev:
	#. Lars Pedersen Kirkhaug med 7 Stemmer		#. Lars Pedersen Kirkhaug med 7 Stemmer
	#. ~~0le~~ Petters. Dalbak med 7 Stemmer		#. Ole Petters. Dalbak med 7 Stemmer
	#. Peter Jensen Prestholm med 5 Stemmer		#. Peter Jensen Prestholm med 5 Stemmer

Eivind Sørensen: /* Litt skolestoff fra 1905 */

2015-11-18T17:40:23Z

Litt skolestoff fra 1905

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 17:40
Linje 332:		Linje 332:
	Hver skolekrets i kommunen hadde et kretstilsyn som ble valgt hvert år. Fra protokollen for kretstilsynet: "Aar 1905 den 6te Januar blev Kredsmøde afholt for Evenesmarks skolekreds i Skolehuset til valg paa 3 medlemmer i tilsynsudvalget for indeværende aar. Valgte blev:		Hver skolekrets i kommunen hadde et kretstilsyn som ble valgt hvert år. Fra protokollen for kretstilsynet: "Aar 1905 den 6te Januar blev Kredsmøde afholt for Evenesmarks skolekreds i Skolehuset til valg paa 3 medlemmer i tilsynsudvalget for indeværende aar. Valgte blev:
	#. Lars Pedersen Kirkhaug med 7 Stemmer		#. Lars Pedersen Kirkhaug med 7 Stemmer
	#. ~~01e~~ Petters. Dalbak med 7 Stemmer		#. 0le Petters. Dalbak med 7 Stemmer
	#. Peter Jensen Prestholm med 5 Stemmer		#. Peter Jensen Prestholm med 5 Stemmer

Linje 340:		Linje 340:
	Ballangen hørte til Evenes kommune i 1905. Fra møtet i kretstilsynet i Ballangen den 14. januar 1905 tar jeg med ei sak som ble behandla i tillegg til valg av medlemmer, nemlig skoleskyss: "Skrivelse fra Willas Olsen angaaende Skoleskydsen hvor han fremhæver at Skoleskydsen som regel kun har været udført af Gaardbrugerne medens Handelsmænd og Lærere med flere har været fritagne derfra. I Sagens anledning fattedes saadan udtalelse: Skoleskydsen bør paalege alle i Kredsen: Fastboende Familiefædre, Gaardbrugere og Handelsmænd selv om nogen af disse for tiden ikke har Børn som søger Skolen." <br/>		Ballangen hørte til Evenes kommune i 1905. Fra møtet i kretstilsynet i Ballangen den 14. januar 1905 tar jeg med ei sak som ble behandla i tillegg til valg av medlemmer, nemlig skoleskyss: "Skrivelse fra Willas Olsen angaaende Skoleskydsen hvor han fremhæver at Skoleskydsen som regel kun har været udført af Gaardbrugerne medens Handelsmænd og Lærere med flere har været fritagne derfra. I Sagens anledning fattedes saadan udtalelse: Skoleskydsen bør paalege alle i Kredsen: Fastboende Familiefædre, Gaardbrugere og Handelsmænd selv om nogen af disse for tiden ikke har Børn som søger Skolen." <br/>
	<br/>		<br/>

	=== Fiskepriser for 100 år siden ===		=== Fiskepriser for 100 år siden ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''3 fiskere om bord i fembæringen. <br/>Fra venstre: Hans Larsen, Skar, Johan Jensen og Rasmus Larsen, Tårstad på fiske før hundreårsskiftet.'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''3 fiskere om bord i fembæringen. <br/>Fra venstre: Hans Larsen, Skar, Johan Jensen og Rasmus Larsen, Tårstad på fiske før hundreårsskiftet.'' }}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 19:27
Linje 51:		Linje 51:
	<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

			{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Slik kunne brudepar være kledd på den tida. Dette bildet er fra 1901 av Johanna Vassbotn og Simon Annfindsen.''}}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Prost Jacob J. Anderssen var ordfører i Evenes i 1905. (ordfører 1884-1910)''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Prost Jacob J. Anderssen var ordfører i Evenes i 1905. (ordfører 1884-1910)''}}
	~~{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Slik kunne brudepar være kledd på den tida. Dette bildet er fra 1901 av Johanna Vassbotn og Simon Annfindsen.''}}~~
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kvinneforening hos Eide, Liland i år 1900. <br/>Guttene fra venstre John Eide og Rasch, Narvik <br/>l. rekke fra venstre: Julie Susæg, Hanna Nilsdatter, jordmor fru Jensen, fru Persen, fru Øye, Bergitte (bodde ved Tegen), Ane Susæg <br/>2. rekke fra venstre: Anna Pettersen, ukjent, ukjent, Mette Knutsen Tanem <br/>3. rekke fra venstre står Inga Olsen Pedersen, Anna Olsen, sitter Mathilde Vold, Ane Eide, står Helga Eide, ukjent.''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kvinneforening hos Eide, Liland i år 1900. <br/>Guttene fra venstre John Eide og Rasch, Narvik <br/>l. rekke fra venstre: Julie Susæg, Hanna Nilsdatter, jordmor fru Jensen, fru Persen, fru Øye, Bergitte (bodde ved Tegen), Ane Susæg <br/>2. rekke fra venstre: Anna Pettersen, ukjent, ukjent, Mette Knutsen Tanem <br/>3. rekke fra venstre står Inga Olsen Pedersen, Anna Olsen, sitter Mathilde Vold, Ane Eide, står Helga Eide, ukjent.''}}
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Her er en søskenflokk i sin fineste stas i 1913. Der er søsknene Karlsen, Slettbakk. <br/>Foran Klara.<br/>Fra venstre: Sigurd, Elfrida, Trygve.''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Her er en søskenflokk i sin fineste stas i 1913. Der er søsknene Karlsen, Slettbakk. <br/>Foran Klara.<br/>Fra venstre: Sigurd, Elfrida, Trygve.''}}