Fimbul nr 24 - 2006 - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:07:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:07
Linje 1 085:		Linje 1 085:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2006]]		[[Kategori:2006]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:42:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:42
Linje 1 083:		Linje 1 083:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2006]]		[[Kategori:2006]]

PaulVIF: /* Livshistorien til Olaf Småbakk slik han selv fortalte den */

2017-11-08T22:11:30Z

Livshistorien til Olaf Småbakk slik han selv fortalte den

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2017 kl. 22:11
Linje 455:		Linje 455:
	I 1903 møtte jeg som soldat på Setermoen. Da tok militærtjenesten 70 dager av vår tid. Det var første året Krag-Jørgensen ble benyttet. <br/>		I 1903 møtte jeg som soldat på Setermoen. Da tok militærtjenesten 70 dager av vår tid. Det var første året Krag-Jørgensen ble benyttet. <br/>

	Jeg hadde vært et par år på bygging av Ofotbanen. Det var engelskmannen som eide gruvene i Kiruna og som bygde banen, for de måtte ha utskipning over Viktoriahamn. Der var isfri havn og derfor godt egnet. Det var bare 2 gårder på den tid i Narvik. Det var den såkalte Spiergården og så en handelsmann. <br/>		Jeg hadde vært et par år på bygging av [[Ofotbanen]]. Det var engelskmannen som eide gruvene i Kiruna og som bygde banen, for de måtte ha utskipning over Viktoriahamn. Der var isfri havn og derfor godt egnet. Det var bare 2 gårder på den tid i Narvik. Det var den såkalte Spiergården og så en handelsmann. <br/>

	Engelskmannen ledet det hele fram til 1888-89, da gikk han konkurs. Men Spier nektet å flytte, så det norske Storting måtte tre sammen og lage en egen lovparagraf for å få han ut. Han flyttet bare lengre inn i Rombaken, og der har engelskmennene fremdeles eiendomsrett. <br/>		Engelskmannen ledet det hele fram til 1888-89, da gikk han konkurs. Men Spier nektet å flytte, så det norske Storting måtte tre sammen og lage en egen lovparagraf for å få han ut. Han flyttet bare lengre inn i Rombaken, og der har engelskmennene fremdeles eiendomsrett. <br/>

Eivind Sørensen på 1. jan. 2016 kl. 22:09

2016-01-01T22:09:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2016 kl. 22:09
Linje 7:		Linje 7:

	=== Forord ===		=== Forord ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	I årets utgave av "[[Fimbul]]" skriver Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao gårds- og slektshistorie om gnr 29 Botn i Evenes. Det er så mye stoff om Botn at vi bestemte å dele det på to nr av "[[Fimbul]]". Resten kommer dermed i neste utgave. Nå håper vi at lesere som har rettelser/tilføyelser til historien om Botn, tar kontakt med Alfred Arntsen, evnt Bygdeboknemnda, slik at eventuelle rettelser kan komme med i neste utgave av "[[Fimbul]]".<br />		I årets utgave av "[[Fimbul]]" skriver Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao gårds- og slektshistorie om gnr 29 Botn i Evenes. Det er så mye stoff om Botn at vi bestemte å dele det på to nr av "[[Fimbul]]". Resten kommer dermed i neste utgave. Nå håper vi at lesere som har rettelser/tilføyelser til historien om Botn, tar kontakt med Alfred Arntsen, evnt Bygdeboknemnda, slik at eventuelle rettelser kan komme med i neste utgave av "[[Fimbul]]".<br />
	<br />		<br />
Linje 68:		Linje 70:
	=== Fra Evenes til New York ===		=== Fra Evenes til New York ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kobberbarren'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Kobberbarren'' }}
	<br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Frihetsstatuen i New York ble i 1886 gitt til USA som en gave fra det franske folk. Den 46 meter høye statuen er utvendig kledd med kobber. Dette kobberet ble hentet fra de nå nedlagte Vigsnes gruver på Karmøy. <br/>		Frihetsstatuen i New York ble i 1886 gitt til USA som en gave fra det franske folk. Den 46 meter høye statuen er utvendig kledd med kobber. Dette kobberet ble hentet fra de nå nedlagte Vigsnes gruver på Karmøy. <br/>

Linje 174:		Linje 177:
	=== Mål og vekt fra eldre tid ===		=== Mål og vekt fra eldre tid ===
	Åtte potter rømme, fire merker smør... <br/>		Åtte potter rømme, fire merker smør... <br/>
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	De første målene var lokale, hver bygd hadde sine mål og vektenheter, og man brukte heller antall og volum enn vekt. Først på 1600 tallet kunne man si at en landsomfattende lov for mål og vekt begynte å gjøre seg gjeldende. Men overalt i landet veide og målte man etter gamle bygde- og folkeskikker. Derfor kan mål og vekt fra denne tiden variere sterkt fra sted til sted. <br/>		De første målene var lokale, hver bygd hadde sine mål og vektenheter, og man brukte heller antall og volum enn vekt. Først på 1600 tallet kunne man si at en landsomfattende lov for mål og vekt begynte å gjøre seg gjeldende. Men overalt i landet veide og målte man etter gamle bygde- og folkeskikker. Derfor kan mål og vekt fra denne tiden variere sterkt fra sted til sted. <br/>

Eivind Sørensen: /* Å vekse opp i ei etterkrigstid */

2015-10-10T09:29:16Z

Å vekse opp i ei etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2015 kl. 09:29
Linje 129:		Linje 129:
	=== Å vekse opp i ei etterkrigstid ===		=== Å vekse opp i ei etterkrigstid ===
	'''''Kåseri ved femtiårskonfirmanttreff den 29. juli 2006''''' <br/>		'''''Kåseri ved femtiårskonfirmanttreff den 29. juli 2006''''' <br/>
	''av ~~Kjellrunn~~ Kristoffersen Trohaug'' <br/>		''av Kjellrun Kristoffersen Trohaug'' <br/>

	Eg skal ta dokker med på ein tur noen tiår att i tida til ei nordnorsk bygd rett etter krigen, og gje ein stemningsrapport i kåseriform, om korsen det var å vekse opp den gong. Til innleiing vil eg presisere at ein kvar namnelikskap med virkelige personar, er tilfeldig. <br/>		Eg skal ta dokker med på ein tur noen tiår att i tida til ei nordnorsk bygd rett etter krigen, og gje ein stemningsrapport i kåseriform, om korsen det var å vekse opp den gong. Til innleiing vil eg presisere at ein kvar namnelikskap med virkelige personar, er tilfeldig. <br/>

Eivind Sørensen på 6. sep. 2015 kl. 07:07

2015-09-06T07:07:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2015 kl. 07:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].		'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Forsidebilde: Turbinen inne i kraftstasjonen i Sølvsteinlia.<br />		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Forsidebilde: Turbinen inne i kraftstasjonen i Sølvsteinlia.<br />

Eivind Sørensen: /* Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29 */

2015-09-06T07:06:25Z

Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29

Vis endringer

Eivind Sørensen: /* Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29 */

2015-09-05T15:24:15Z

Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2015 kl. 15:24
Linje 894:		Linje 894:
	<br/>		<br/>
	'''Bruksnummer 6 Nordgård av skyldmark 1,13''' <br/>		'''Bruksnummer 6 Nordgård av skyldmark 1,13''' <br/>
			{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Mathilde og Agur Danielsen'' }}
	I 1910 solgte Ovedia og Gudmund Lorentsen eiendommen til hennes sønner Elias og Agur Danielsen. Elias ble å overta heimgården (bruksnummer 1 Øvergård), mens Agur fikk den utskilte eiendommen bruksnummer 6 Nordgård av skyldmark 1,13. <br/>		I 1910 solgte Ovedia og Gudmund Lorentsen eiendommen til hennes sønner Elias og Agur Danielsen. Elias ble å overta heimgården (bruksnummer 1 Øvergård), mens Agur fikk den utskilte eiendommen bruksnummer 6 Nordgård av skyldmark 1,13. <br/>

Linje 913:		Linje 914:

	Arbeid pågår....		Arbeid pågår....
	~~{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Mathilde og Agur Danielsen'' }}~~
	<br/><br/>		<br/><br/>

Eivind Sørensen: /* Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29 */

2015-09-05T15:21:28Z

Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2015 kl. 15:21
Linje 856:		Linje 856:
	<br/>		<br/>
	'''Bruksnummer 1 Øvergård av skyldmark 1,14''' <br/>		'''Bruksnummer 1 Øvergård av skyldmark 1,14''' <br/>
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|'Elias Danielsen'' }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Elias Danielsen'' }}
	'''''Elias Mangor Danielsen''''', født 7. mai 1894 i Botn, var yngste sønn til Kristian M. Danielsen og Ovedia M. Nilsdatter. Den 30.august 1910 fikk han skjøte av mora og stefaren på halvdelen (hovedbruket) av bruksnummer 1 for kroner 1.750,-. Han måtte også yte kår til mora og stefaren for årlig verdi av kroner 250,-. Elias var ikke myndig, så kjøpet og lånet ble godkjent av verge og overformynderiet. Trolig var det brødrene Agur og Oluf som sto for gårdsdriften til Elias ble gammel nok til å overta, og trolig var hele virksomheten i Botn et fellesforetak brødrene imellom. <br/>		'''''Elias Mangor Danielsen''''', født 7. mai 1894 i Botn, var yngste sønn til Kristian M. Danielsen og Ovedia M. Nilsdatter. Den 30.august 1910 fikk han skjøte av mora og stefaren på halvdelen (hovedbruket) av bruksnummer 1 for kroner 1.750,-. Han måtte også yte kår til mora og stefaren for årlig verdi av kroner 250,-. Elias var ikke myndig, så kjøpet og lånet ble godkjent av verge og overformynderiet. Trolig var det brødrene Agur og Oluf som sto for gårdsdriften til Elias ble gammel nok til å overta, og trolig var hele virksomheten i Botn et fellesforetak brødrene imellom. <br/>
	<br/>		<br/>

Eivind Sørensen: /* Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie */

2015-09-05T15:19:33Z

Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2015 kl. 15:19
Linje 710:		Linje 710:
	# '''''Marit Pedersdatter''''', født 1. mars 1716 i Botn. Hun ble gift en gang før 1737 med '''''Peder Pedersen''''', født 1708 i Punsvik, sønn av Peder Einarsen og kona Elen Olsdatter. Marit og Peder hadde datteren Ragnhild, som ble gift med Jørgen Gabrielsen fra Skårnes, og fikk ei stor etterslekt.		# '''''Marit Pedersdatter''''', født 1. mars 1716 i Botn. Hun ble gift en gang før 1737 med '''''Peder Pedersen''''', født 1708 i Punsvik, sønn av Peder Einarsen og kona Elen Olsdatter. Marit og Peder hadde datteren Ragnhild, som ble gift med Jørgen Gabrielsen fra Skårnes, og fikk ei stor etterslekt.
	# '''''Jens Pedersen''''', født 14. mai 1719 i Botn. Han døde tidlig, trolig før 1732.		# '''''Jens Pedersen''''', født 14. mai 1719 i Botn. Han døde tidlig, trolig før 1732.
	# '''''Nils Pedersen''''', født 25. mars 1723 i Botn. Han ble gift og bosatt i Botn, se løpenummer 69 Botn i neste nummer av Fimbul.		# '''''Nils Pedersen''''', født 25. mars 1723 i Botn. Han ble gift og bosatt i Botn, se [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2\|løpenummer 69 Botn]] i neste nummer av Fimbul.
	# '''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn. Han overtok bygselen på Botn etter at stemora var død, se løpenummer 68 Øvergård. <br/><br/>Peder og Margrethe hadde barna:		# '''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn. Han overtok bygselen på Botn etter at stemora var død, se [[#Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29\|løpenummer 68 Øvergård]]. <br/><br/>Peder og Margrethe hadde barna:
	# '''''Johan Pedersen''''', født i august 1733 i Botn. Han ble konfirmert i Evenes kirke den 4. oktober 1750. Han var tjenestedreng hos sogneprest Peder Arctander da han døde i januar 1757.		# '''''Johan Pedersen''''', født i august 1733 i Botn. Han ble konfirmert i Evenes kirke den 4. oktober 1750. Han var tjenestedreng hos sogneprest Peder Arctander da han døde i januar 1757.
	# '''''Mads Pedersen''''', født ca 1735 i Botn. Han ble konfirmert 6. oktober 1754. I 1761 fikk han datteren Margrethe Madsdatter, født 17. september 1761 i Lenvik. Mora var pike '''''Agnes Jacobsdatter''''', født 1731 i Lenvik, datter av Jacob Nilsen og Ingeborg Tollefsdatter Vi vet ikke hvor det senere ble av Mads.		# '''''Mads Pedersen''''', født ca 1735 i Botn. Han ble konfirmert 6. oktober 1754. I 1761 fikk han datteren Margrethe Madsdatter, født 17. september 1761 i Lenvik. Mora var pike '''''Agnes Jacobsdatter''''', født 1731 i Lenvik, datter av Jacob Nilsen og Ingeborg Tollefsdatter Vi vet ikke hvor det senere ble av Mads.
Linje 719:		Linje 719:
	# '''''Martha Pedersdatter''''', født ca 1742 i Botn. Hun var gift 3 ganger. Første gang 9. oktober 1767 med '''''Anders Jacobsen''''' fra Håkvik, andre gang 4. august 1782 med enkemannen '''''Einar Larsen''''' i Punsvik, og tredje gang ca 1800 med '''''Peder Pedersen''''' fra Bakkejord i Herjangen.		# '''''Martha Pedersdatter''''', født ca 1742 i Botn. Hun var gift 3 ganger. Første gang 9. oktober 1767 med '''''Anders Jacobsen''''' fra Håkvik, andre gang 4. august 1782 med enkemannen '''''Einar Larsen''''' i Punsvik, og tredje gang ca 1800 med '''''Peder Pedersen''''' fra Bakkejord i Herjangen.
	<br/>		<br/>
	Før vi går videre skal vi gi en oversikt over de som har bodd og virket i Botn, og vi starter med den halvdelen av Botn som Erik Pedersen fikk bygselseddel på (løpenummer 68 Øvergård), og vi skal følge bruksdelingene og beboerne på denne halvdelen av Botn like fram til ca 1950, før vi i neste nummer av Fimbul går tilbake til den delen av Botn som broren Nils Pedersen fikk bygsel på, nemlig løpenummer 69 Botn. <br/>		Før vi går videre skal vi gi en oversikt over de som har bodd og virket i Botn, og vi starter med den halvdelen av Botn som Erik Pedersen fikk bygselseddel på (løpenummer 68 Øvergård), og vi skal følge bruksdelingene og beboerne på denne halvdelen av Botn like fram til ca 1950, før vi i neste nummer av Fimbul går tilbake til den delen av Botn som broren Nils Pedersen fikk bygsel på, nemlig [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2\|løpenummer 69 Botn]]. <br/>
	<br/>		<br/>
	'''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn, var sønn av Peder Thoresen og Ragnhild Olsdatter. Han overtok bygselen (leien) av Botn etter at stemora var død i 1749. På høsttinget den 14. oktober 1752 ble Hr. Aron Arctanders bykselseddel på ½ våg i Botn tinglyst. Bykselseddelen var datert l. september 1752. Erik var blitt gift 17. august 1749 med '''''Lisbeth Hansdatter''''', født 18. august 1717 i Forra, men oppvokst i Østervik. Hun var datter av Hans Pedersen og Elen Jørgensdatter. Da manntallet for ekstraskatten i 1763 ble tatt opp ble Erik betegnet som fattig. Og fattige var de også i manntallet i 1769. I 1782 ser vi at Erik ber øvrigheta om lov til å ta ut tømmer til ny båt i en av statens allmenninger. Dessverre er det ikke angitt hvilken båttype han hadde tenkt å få bygd. <br/>		'''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn, var sønn av Peder Thoresen og Ragnhild Olsdatter. Han overtok bygselen (leien) av Botn etter at stemora var død i 1749. På høsttinget den 14. oktober 1752 ble Hr. Aron Arctanders bykselseddel på ½ våg i Botn tinglyst. Bykselseddelen var datert l. september 1752. Erik var blitt gift 17. august 1749 med '''''Lisbeth Hansdatter''''', født 18. august 1717 i Forra, men oppvokst i Østervik. Hun var datter av Hans Pedersen og Elen Jørgensdatter. Da manntallet for ekstraskatten i 1763 ble tatt opp ble Erik betegnet som fattig. Og fattige var de også i manntallet i 1769. I 1782 ser vi at Erik ber øvrigheta om lov til å ta ut tømmer til ny båt i en av statens allmenninger. Dessverre er det ikke angitt hvilken båttype han hadde tenkt å få bygd. <br/>
Linje 826:		Linje 826:
	'''''Johanna Lydia Olsdatter''''', født 1862 i Brønnøy. Hun ble gift med Ole Iver Larsen fra Osmark (orgelbyggeren). <br/>		'''''Johanna Lydia Olsdatter''''', født 1862 i Brønnøy. Hun ble gift med Ole Iver Larsen fra Osmark (orgelbyggeren). <br/>
	<br/>		<br/>
	Foreldrene til disse to søstrene var Ole Andreas Olsen, født 1829 i ~~VelfJorden~~, og kona Ingeborg Marie Johnsdatter, som også var født i 1829 i ~~VelfJorden~~. <br/>		Foreldrene til disse to søstrene var Ole Andreas Olsen, født 1829 i Velfjorden, og kona Ingeborg Marie Johnsdatter, som også var født i 1829 i Velfjorden. <br/>
	<br/>Dønnes Larsen og sønnene Laurits og Benjamin Dønnessen dreiv omførselshandel på Lofoten med seilfartøyet "Serine", og det er også nevnt at de hadde transport av post i indre Ofoten. <br/>		<br/>Dønnes Larsen og sønnene Laurits og Benjamin Dønnessen dreiv omførselshandel på Lofoten med seilfartøyet "Serine", og det er også nevnt at de hadde transport av post i indre Ofoten. <br/>
	<br/>		<br/>