Fimbul nr 28 - 2010 - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: /* 13. dag jul */ primstav

2023-06-21T09:03:23Z

13. dag jul: primstav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:03
Linje 60:		Linje 60:
	Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturinga nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvende juledag til reisedag. <br/>		Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturinga nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvende juledag til reisedag. <br/>

	Primstavens tegn for denne dagen er ei klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn. <br/>		[[Primstav\|Primstavens]] tegn for denne dagen er ei klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn. <br/>

	I anledning trettendagen gjengir vi en tekst av Ola Bremnes: '''''Stjerneliv''''' <br/>		I anledning trettendagen gjengir vi en tekst av Ola Bremnes: '''''Stjerneliv''''' <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:14:11Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:14
Linje 792:		Linje 792:
	I folketelling 1835 er Paul Anderssen Pocca på Elvebakken som bruker av jord. Datteren Kristina og Maren er med i tellinga men ikke kona så hun må være død før 1835. Han har 2 kyr, 8 får og 3 geiter. <br/>		I folketelling 1835 er Paul Anderssen Pocca på Elvebakken som bruker av jord. Datteren Kristina og Maren er med i tellinga men ikke kona så hun må være død før 1835. Han har 2 kyr, 8 får og 3 geiter. <br/>

	Datteren Kristina født 1806 i Rautasvuoma konfirmert i Evenes kirke i 1834, gifter seg i 1836 med John Pedersen Partapuoil født 1808 i Sandmark død i Håfjell i Ballangen 1885. Han er sønn av Peder Olsen Partapuoli og Anna Henriksdatter Kemilainen på Finnhaugen. De blir boende på Elvebakken bare 10-11 år for Kristina dør 1847 og John Pedersen Partapuoli tar barna med seg til Ballangsmark og gifter seg i 1850 ~~med~~ med Karen Andersdatter født 1819 og bosetter seg i Håfjell. Karen er datter av Anders Pedersen av slekten Inga og Maren Mikkelsdatter Marti i Vassdalen. <br/>		Datteren Kristina født 1806 i Rautasvuoma konfirmert i Evenes kirke i 1834, gifter seg i 1836 med John Pedersen Partapuoil født 1808 i Sandmark død i Håfjell i Ballangen 1885. Han er sønn av Peder Olsen Partapuoli og Anna Henriksdatter Kemilainen på Finnhaugen. De blir boende på Elvebakken bare 10-11 år for Kristina dør 1847 og John Pedersen Partapuoli tar barna med seg til Ballangsmark og gifter seg i 1850 med Karen Andersdatter født 1819 og bosetter seg i Håfjell. Karen er datter av Anders Pedersen av slekten Inga og Maren Mikkelsdatter Marti i Vassdalen. <br/>

	Som vi har sett foran så er det lensmann Gjedeboe som får kongeskjøte på Elvebakken i likhet med Dalhaugen ca 1850. Da John Mikkelsen bosetter seg på Dalhaugen ca 1850 blir han også bruker av Elvebakken, ettersom Paul Anderssen Pocca er føderådsmann hos Gjedeboe. Men Paul Anderssen hadde neppe mye glede av det føderådet for da han dør 26. april 1862 har han status som legdslem. Den 15. april 1871 får John Mikkelsen hjemmelsbrev på Dalhaugen og Elvebakken som utlagt ved skifte 25. mars 1871 etter kone Ragnhild Boletta Larsdatter for takst verdi 16 spesiedaler 70 skilling. Dalhaugen og Elvebakken skjøtes videre til Ole Johan Johnsen 28 september 1875. Den 28. oktober 1882 er maler Ole Hanssen eier av begge eiendommene og det er ute med den samiske bosettinga på Elvebakken. <br/>		Som vi har sett foran så er det lensmann Gjedeboe som får kongeskjøte på Elvebakken i likhet med Dalhaugen ca 1850. Da John Mikkelsen bosetter seg på Dalhaugen ca 1850 blir han også bruker av Elvebakken, ettersom Paul Anderssen Pocca er føderådsmann hos Gjedeboe. Men Paul Anderssen hadde neppe mye glede av det føderådet for da han dør 26. april 1862 har han status som legdslem. Den 15. april 1871 får John Mikkelsen hjemmelsbrev på Dalhaugen og Elvebakken som utlagt ved skifte 25. mars 1871 etter kone Ragnhild Boletta Larsdatter for takst verdi 16 spesiedaler 70 skilling. Dalhaugen og Elvebakken skjøtes videre til Ole Johan Johnsen 28 september 1875. Den 28. oktober 1882 er maler Ole Hanssen eier av begge eiendommene og det er ute med den samiske bosettinga på Elvebakken. <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:05:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:05
Linje 1 342:		Linje 1 342:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2010]]		[[Kategori:2010]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:41:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:41
Linje 1 340:		Linje 1 340:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:2010]]		[[Kategori:2010]]

PaulVIF på 20. mai 2018 kl. 08:15

2018-05-20T08:15:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2018 kl. 08:15
Linje 470:		Linje 470:
	Og nå var en viktig investering i framtida gjort. En ny, moderne skole sto der, prisberegnet til 548 000 kroner. Det var et pent skolebygg, moderne og storveies. Her var 5 klasserom, skolekjøkken og sløydsal. Nyvinning var først og fremst sløydsalen og skolekjøkkenet - for ikke å nevne sanitæranlegget. De gamle tomannspultene var borte. Klasserommene var møblert med de såkalte Mikkelsenpultene. Disse var utviklet på trevarefabrikken i Bogen, en type arbeidsbord med stoler som kunne reguleres i høyden. Idéen var god, men da de uslitelige stålrørsmøblene kom, forsvant de smått om senn. <br/>		Og nå var en viktig investering i framtida gjort. En ny, moderne skole sto der, prisberegnet til 548 000 kroner. Det var et pent skolebygg, moderne og storveies. Her var 5 klasserom, skolekjøkken og sløydsal. Nyvinning var først og fremst sløydsalen og skolekjøkkenet - for ikke å nevne sanitæranlegget. De gamle tomannspultene var borte. Klasserommene var møblert med de såkalte Mikkelsenpultene. Disse var utviklet på trevarefabrikken i Bogen, en type arbeidsbord med stoler som kunne reguleres i høyden. Idéen var god, men da de uslitelige stålrørsmøblene kom, forsvant de smått om senn. <br/>

	Nå skulle herligheten tas i bruk av 186 elever pluss en ~~framhaldsskoleklasse~~ som hadde vært der fra begynnelsen av skoleåret. Det betydde at i alt 9 klasser skulle plasseres. Selv om man hadde skole bare annenhver dag i folkeskolen, må bygget ha vært sprengt fra første dag. <br/>		Nå skulle herligheten tas i bruk av 186 elever pluss en [[framhaldsskole]]klasse som hadde vært der fra begynnelsen av skoleåret. Det betydde at i alt 9 klasser skulle plasseres. Selv om man hadde skole bare annenhver dag i folkeskolen, må bygget ha vært sprengt fra første dag. <br/>

	"Det er jo fortvilet at den nye Bogen skole alt er for liten". Hjertesukket kom fra skoledirektøren i Nordland samme år. I en korrespondanse mellom denne og skoleinspektøren i Evenes lette man etter utveier for å få plass til Forra skole i systemet. Resultatet ble at denne lille skolen innerst i bygda fikk leve sitt eget liv enda noen år. <br/>		"Det er jo fortvilet at den nye Bogen skole alt er for liten". Hjertesukket kom fra skoledirektøren i Nordland samme år. I en korrespondanse mellom denne og skoleinspektøren i Evenes lette man etter utveier for å få plass til Forra skole i systemet. Resultatet ble at denne lille skolen innerst i bygda fikk leve sitt eget liv enda noen år. <br/>

PaulVIF på 9. nov. 2017 kl. 07:49

2017-11-09T07:49:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 07:49
Linje 1 280:		Linje 1 280:
	<br/>		<br/>
	'''Konfirmasjon''' <br/>		'''Konfirmasjon''' <br/>
	1 1919 blei eg konfirmert. Vi hadde tre vekers konfirmasjonsskole, og det var gamle prost [[Jakob Jenssen Anderssen\|Anderssen]] (1850-1921) fra Evenes som stod for det. På den tid var her berre to prestar i Ofoten, sognepresten på Evenes og ein kapellan i Narvik. <br/>Prost [[Jakob Jenssen Anderssen\|Jak. J. Anderssen]] kom til Evenes som ung (1879), og var her i Ofoten heile sitt voksne liv. Han var stortingsmann (1900-1903) og skal ha gjort ein stor innsats på tinget for å få staten til å bygge Ofotbanen. Religiøst sett var han ingen pietist. Det seiest at om han kom på preikestolen ein søndag, og han såg at det truga med regn, forlet han og sette i gang med å kjøre tørrhøy. På Evenes var det stort gårdsbruk til prestegården. Dersom det blei snakka om det, sa han at det står i Bibelen at "om din okse fell i brønnen på ein kviledag, skal du dra han opp". Han var spiritist og. Vi hadde ingen lekser på konfirmasjonsskolen, han berre fortalte og fortalte, og det var mykje om spiritisme og det han hadde opplevd av det. <br/>		1 1919 blei eg konfirmert. Vi hadde tre vekers konfirmasjonsskole, og det var gamle prost [[Jakob Jenssen Anderssen\|Anderssen]] (1850-1921) fra Evenes som stod for det. På den tid var her berre to prestar i Ofoten, sognepresten på Evenes og ein kapellan i Narvik. <br/>Prost [[Jakob Jenssen Anderssen\|Jak. J. Anderssen]] kom til Evenes som ung (1879), og var her i Ofoten heile sitt voksne liv. Han var stortingsmann (1900-1903) og skal ha gjort ein stor innsats på tinget for å få staten til å bygge [[Ofotbanen]]. Religiøst sett var han ingen pietist. Det seiest at om han kom på preikestolen ein søndag, og han såg at det truga med regn, forlet han og sette i gang med å kjøre tørrhøy. På Evenes var det stort gårdsbruk til prestegården. Dersom det blei snakka om det, sa han at det står i Bibelen at "om din okse fell i brønnen på ein kviledag, skal du dra han opp". Han var spiritist og. Vi hadde ingen lekser på konfirmasjonsskolen, han berre fortalte og fortalte, og det var mykje om spiritisme og det han hadde opplevd av det. <br/>

	Vi fikk ingen spørsmål på kjerkegolvet konfirmasjonssøndagen. Gamleprosten berre småprata mens han gjekk att og fram mellom rekkene og fortalte for heile kjerkelyden at vi var så kjekke og pene ungdommar. Det var det. Vi fikk ingen tusenlappar i gave heller da! Tre kort og så Bibel og salmebok hos mamma og pappa. <br/>		Vi fikk ingen spørsmål på kjerkegolvet konfirmasjonssøndagen. Gamleprosten berre småprata mens han gjekk att og fram mellom rekkene og fortalte for heile kjerkelyden at vi var så kjekke og pene ungdommar. Det var det. Vi fikk ingen tusenlappar i gave heller da! Tre kort og så Bibel og salmebok hos mamma og pappa. <br/>

Eivind Sørensen på 30. des. 2015 kl. 20:35

2015-12-30T20:35:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2015 kl. 20:35
Linje 4:		Linje 4:

	=== Forord ===		=== Forord ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Så er det gått et år igjen sia forrige "[[Fimbul]]-utgivelse. Vi er godt inne i mørketida, og jula lyser ikke langt unna.<br />		Så er det gått et år igjen sia forrige "[[Fimbul]]-utgivelse. Vi er godt inne i mørketida, og jula lyser ikke langt unna.<br />
	I året nummer av [[Fimbul]] kan dere lese om gårdene Fjellaksel, Dalhaugen og Elvebakken. Vi går ut fra at dette er ukjent stoff for mange som bor i området. Kanskje får de kjennskap til slekt som de ikke har visst om fra før.<br />		I året nummer av [[Fimbul]] kan dere lese om gårdene Fjellaksel, Dalhaugen og Elvebakken. Vi går ut fra at dette er ukjent stoff for mange som bor i området. Kanskje får de kjennskap til slekt som de ikke har visst om fra før.<br />
Linje 48:		Linje 50:

	=== 13. dag jul ===		=== 13. dag jul ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	13. dag jul er 6. januar. Dagen skal minne om mennene fra Østerland som kom til Betlehem. I Bibelen kalles de kun for de "vise". Mange steder ble dagen kalt Gamle juledag og ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet (hellige tre kongers lys). Man drakk også en skål for et godt år. <br/>		13. dag jul er 6. januar. Dagen skal minne om mennene fra Østerland som kom til Betlehem. I Bibelen kalles de kun for de "vise". Mange steder ble dagen kalt Gamle juledag og ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet (hellige tre kongers lys). Man drakk også en skål for et godt år. <br/>
Linje 119:		Linje 122:

	=== Tårstad skole - en del skriv i forbindelse med bygginga av skolen ===		=== Tårstad skole - en del skriv i forbindelse med bygginga av skolen ===
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
	''(Vi gjengir stoffet i orignialens rettskrivning - tilnærma.. .):'' <br/>		''(Vi gjengir stoffet i orignialens rettskrivning - tilnærma.. .):'' <br/>

Linje 481:		Linje 484:
	For øvrig sveipte en pedagogisk vårvind over håndarbeidsfaget utover 60-70 årene. Man snakket ikke lenger om håndarbeid og sløyd, men forming. Nå var målet å lokke fram de kreative evner hos den enkelte. Tradisjonell nyttesøm og strikking var ikke så viktig lenger. Til å utløse de latente, kreative behov kom en vrimmel av nye teknikker og farger. Stofftrykk, linolsnitt, skinnarbeid, keramikk og ryeknytting for å nevne noe. Dette var en gang nye veier, og ikke noe av dette er forlatt, men det synes som om man har fått en blanding av gammelt og nytt. Opplæringa er felles for jenter og gutter. <br/>		For øvrig sveipte en pedagogisk vårvind over håndarbeidsfaget utover 60-70 årene. Man snakket ikke lenger om håndarbeid og sløyd, men forming. Nå var målet å lokke fram de kreative evner hos den enkelte. Tradisjonell nyttesøm og strikking var ikke så viktig lenger. Til å utløse de latente, kreative behov kom en vrimmel av nye teknikker og farger. Stofftrykk, linolsnitt, skinnarbeid, keramikk og ryeknytting for å nevne noe. Dette var en gang nye veier, og ikke noe av dette er forlatt, men det synes som om man har fått en blanding av gammelt og nytt. Opplæringa er felles for jenter og gutter. <br/>

	Gymnastikk var lenge et nedtonet fag. Lenge fantes det ikke lokaler da gymsalen hørte til byggetrinn 2 og ikke ble bygd før i 1966. Da samfunnshuset var ferdig, fikk man bruke salen der, og når elevene kom til ~~Skjels~~ år og alder, fikk de et opphold på Kleiva Landbruksskole med intensiv svømmeopplæring. Dette ble det slutt på da svømmehallen på Liland var ferdig. <br/>		Gymnastikk var lenge et nedtonet fag. Lenge fantes det ikke lokaler da gymsalen hørte til byggetrinn 2 og ikke ble bygd før i 1966. Da samfunnshuset var ferdig, fikk man bruke salen der, og når elevene kom til skjels år og alder, fikk de et opphold på Kleiva Landbruksskole med intensiv svømmeopplæring. Dette ble det slutt på da svømmehallen på Liland var ferdig. <br/>

	Så gikk årene - i lys og skygge. Den gang bygget ble tatt i bruk, var flyttelasset beskjedent. Noen bibelske plansjer som fremdeles eksisterer, noen bokkasser, kart og matematiske modeller. Det manglet så mye, og det krevdes mangt for å drive planmessig undervisning og for å skape trivsel. Men smått om senn kom utstyr på plass. <br/>		Så gikk årene - i lys og skygge. Den gang bygget ble tatt i bruk, var flyttelasset beskjedent. Noen bibelske plansjer som fremdeles eksisterer, noen bokkasser, kart og matematiske modeller. Det manglet så mye, og det krevdes mangt for å drive planmessig undervisning og for å skape trivsel. Men smått om senn kom utstyr på plass. <br/>
Linje 907:		Linje 910:
	Arkeologens merknad: ''Gravrøysene ved Liksletten er svært sårbare kulturminner - derfor begrenset offentlighet.'' Ole Lakså sier at Siri skulle hun hete som er begravet på Liksletten, men hvem de andre 2 gravene er vet han ikke. Han sier videre: ''"Da jeg var ung gutt omkring 1922 og var på jakt med min far, da viste han meg Liksletten. Der var 3 små hauger og han sa at det var ham fortalt at det var graver."'' <br/>		Arkeologens merknad: ''Gravrøysene ved Liksletten er svært sårbare kulturminner - derfor begrenset offentlighet.'' Ole Lakså sier at Siri skulle hun hete som er begravet på Liksletten, men hvem de andre 2 gravene er vet han ikke. Han sier videre: ''"Da jeg var ung gutt omkring 1922 og var på jakt med min far, da viste han meg Liksletten. Der var 3 små hauger og han sa at det var ham fortalt at det var graver."'' <br/>

	Ole Lakså sier også at han hadde hørt at sånne som ikke greide å følge med når de flytta blei satt igjen med litt mat i gammen og at det ble Siris skjebne. Se		Ole Lakså sier også at han hadde hørt at sånne som ikke greide å følge med når de flytta blei satt igjen med litt mat i gammen og at det ble Siris skjebne. Se [[Fimbul nr 14 - 1994#Liksletten\|Fimbul nr 14-1994]]. <br/>
	[[Fimbul nr 14 - 1994#Liksletten\|Fimbul nr 14-1994]]. <br/>

	I [[Fimbul nr 14 - 1994#Den samiske bosetting i Osmarka\|Fimbul nr 14-1994]] forteller Hjalmar Osmark i et intervju med Martin Myrnes: ''"Oppfor Kjempetoften er det ei gamtomt som heter Sirigamman. Det er fortalt at det var ei samekone som bodde der som hette Siri, hun var reineier. Hun flytta siden oppover på sørsida av Grønnlivatnet oppover til Siriåsen der det også er en plass som heter Liksletten. Det er fortalt for meg, hvorvidt man skal stole på det vet jeg ikke, men hun skulle ha avkom etter seg i Sannemarka".'' <br/>		I [[Fimbul nr 14 - 1994#Den samiske bosetting i Osmarka\|Fimbul nr 14-1994]] forteller Hjalmar Osmark i et intervju med Martin Myrnes: ''"Oppfor Kjempetoften er det ei gamtomt som heter Sirigamman. Det er fortalt at det var ei samekone som bodde der som hette Siri, hun var reineier. Hun flytta siden oppover på sørsida av Grønnlivatnet oppover til Siriåsen der det også er en plass som heter Liksletten. Det er fortalt for meg, hvorvidt man skal stole på det vet jeg ikke, men hun skulle ha avkom etter seg i Sannemarka".'' <br/>
Linje 1 007:		Linje 1 009:
	=== Forra båtbyggeri - noen bilder fra dagliglivet ===		=== Forra båtbyggeri - noen bilder fra dagliglivet ===

	Lederen i bygdeboknemnda fikk brev og gamle fotografier fra ei dame i Svolvær, Norveig Jentoft Larsen. Hun kunne fortelle at far hennes, Per Th. Larsen, og Emil Næss hadde jobba på båtbyggeriet på 50-tallet. De var ansatt på Svolvær Radioforretning og installerte og reparerte ekkolodd, asdic-anlegg, radar og den slags, men de blei også innleid av andre firmaer for å utføre spesielle oppdrag. Det var i den forbindelse de var i Forra. Det var jo ikke noe hotell i Forra, så de to karene bodde privat. Dermed blei de kjent med folk, noe bildene viser. Noen av bildene forteller om en viktig begivenhet med fornøyde karer rundt et kakebord. Et helt samfunn feirer ei sjøsetting en gang på 50-tallet. <br/>		Lederen i bygdeboknemnda fikk brev og gamle fotografier fra ei dame i Svolvær, ''Norveig Jentoft Larsen''. Hun kunne fortelle at far hennes, Per Th. Larsen, og Emil Næss hadde jobba på båtbyggeriet på 50-tallet. De var ansatt på Svolvær Radioforretning og installerte og reparerte ekkolodd, asdic-anlegg, radar og den slags, men de blei også innleid av andre firmaer for å utføre spesielle oppdrag. Det var i den forbindelse de var i Forra. Det var jo ikke noe hotell i Forra, så de to karene bodde privat. Dermed blei de kjent med folk, noe bildene viser. Noen av bildene forteller om en viktig begivenhet med fornøyde karer rundt et kakebord. Et helt samfunn feirer ei sjøsetting en gang på 50-tallet. <br/>
	<br/>		<br/>
	{\|		{\|
Linje 1 068:		Linje 1 070:

	=== Vi blar i gamle album ===		=== Vi blar i gamle album ===
	<br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	{\|		{\|
Linje 1 151:		Linje 1 153:

	=== Gamle brudepar ===		=== Gamle brudepar ===
	<br/>		<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Vi gjengir 5 bilder av brudepar. Det er interessant å se hvordan moten har skifta i løpet av tida mellom 1888 og 1936.		Vi gjengir 5 bilder av brudepar. Det er interessant å se hvordan moten har skifta i løpet av tida mellom 1888 og 1936.
	{\|		{\|
Linje 1 193:		Linje 1 196:
	=== Under okkupasjonen ===		=== Under okkupasjonen ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Avisutklipp }}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Avisutklipp }}
			<small>''[[Evenes bygdeboknemnd\|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>

	Norge var okkupert av nazi-Tyskland i åra 1940-45. Under okkupasjonen prøvde nordmennene å demonstrere mot krigsherrene på mange forskjellige måter. Dette var også en måte å demonstrere samhold mellom nordmenn på, holde moralen oppe. Etter hvert som tyskerne oppfatta de forskjellige måtene nordmennene viste samhold med hverandre på, forbød nazistene disse. <br/>		Norge var okkupert av nazi-Tyskland i åra 1940-45. Under okkupasjonen prøvde nordmennene å demonstrere mot krigsherrene på mange forskjellige måter. Dette var også en måte å demonstrere samhold mellom nordmenn på, holde moralen oppe. Etter hvert som tyskerne oppfatta de forskjellige måtene nordmennene viste samhold med hverandre på, forbød nazistene disse. <br/>

Eivind Sørensen: /* Tårstad skole - en del skriv i forbindelse med bygginga av skolen */

2015-09-29T05:22:01Z

Tårstad skole - en del skriv i forbindelse med bygginga av skolen

@@ Linje 345: / Linje 345: @@
 |}
 <br/>
-<hr/>
+{|
 Sak 32 <br/>
 Nybygning av skolebygninger <br/>

Eivind Sørensen på 28. sep. 2015 kl. 16:57

2015-09-28T16:57:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 16:57
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].		'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Forsidebilde: <br/>Reidar Hansen har tegnet forsidebildet med utgangspunkt i Arnulf Linds fortelling om sitt livs skihopp. <br/><br/>-"Så prøvde æg å fortelle han karen at dette var æg ikke vant til og tenkte på å trekke meg." <br/>-"Kommer ikke på tale!" <br/>-"Og var æg påmeldt, så var det bare å hoppe."''}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|''Forsidebilde: <br/>Reidar Hansen har tegnet forsidebildet med utgangspunkt i Arnulf Linds fortelling om sitt livs skihopp. <br/><br/>-"Så prøvde æg å fortelle han karen at dette var æg ikke vant til og tenkte på å trekke meg." <br/>-"Kommer ikke på tale!" <br/>-"Og var æg påmeldt, så var det bare å hoppe."''}}

Eivind Sørensen: /* Tårstad skole - en del skriv i forbindelse med bygginga av skolen */

2015-09-28T05:52:50Z

Tårstad skole - en del skriv i forbindelse med bygginga av skolen

@@ Linje 277: / Linje 277: @@
 |- valign="top"
 | colspan="5" align="right"|''Taarstad 19. november 1919 <br/>Arth. Lind''
 |}
 <br/>