Fimbul nr 3 - 1977 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-05-09T07:00:48Z

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 07:00
Linje 71:		Linje 71:
	Nok med det, resultatet ble at de startet opp med å lage en sykkel av treverk. Til hjul ble brukt tønnebunner, to og to var spikret sammen i kryss og ble dermed ganske sterk. I den fugen som ble mellom disse, ble det spleiset sammen tykt tau som ble terset innpå hjulet og det viste seg å bli ganske effektivt som dekk. <br/>		Nok med det, resultatet ble at de startet opp med å lage en sykkel av treverk. Til hjul ble brukt tønnebunner, to og to var spikret sammen i kryss og ble dermed ganske sterk. I den fugen som ble mellom disse, ble det spleiset sammen tykt tau som ble terset innpå hjulet og det viste seg å bli ganske effektivt som dekk. <br/>

	Gaffelen ble forarbeidet av en dertil egnet bjørkesule og med låvedøras hengsler som ledd for styring. Til nav bruktes einetapper med splint på begge sider av gaffelen. Eine ble også brukt til styre og til sete ble brukt en sekk med halm i. Noe til drivkraft ble ikke konstruert, den skulle enten skyves eller så skulle den brukes i unnabakke. Det gikk ikke lang tid føren mine brødre kunne holde balansen og kunne rope: "unna-vei i bakken" og de klarte ofte å trille helt ned til sommerfjøset hans Peder Olsa. Første gang min far så dette, fikk han seg en god skratt og syntes at han hadde noen framifrå sønner. Men da han oppdaget at tønnene var "rauset" og bunnene fjernet, ja, da fikk pipen en annen lyd og mine brødre måtte stå tilrette for sine gjerninger og love bot og bedring. Det gikk ikke så lenge før de andre kameratene deres fulgte etter med hjemmearbeidde sykler og det ble snart en på hver gård i Dragvik og på Lakså. I Bogen gikk grubedriften for fullt og der var det gode penger å tjene og ~~etter hvert~~		Gaffelen ble forarbeidet av en dertil egnet bjørkesule og med låvedøras hengsler som ledd for styring. Til nav bruktes einetapper med splint på begge sider av gaffelen. Eine ble også brukt til styre og til sete ble brukt en sekk med halm i. Noe til drivkraft ble ikke konstruert, den skulle enten skyves eller så skulle den brukes i unnabakke. Det gikk ikke lang tid føren mine brødre kunne holde balansen og kunne rope: "unna-vei i bakken" og de klarte ofte å trille helt ned til sommerfjøset hans Peder Olsa. Første gang min far så dette, fikk han seg en god skratt og syntes at han hadde noen framifrå sønner. Men da han oppdaget at tønnene var "rauset" og bunnene fjernet, ja, da fikk pipen en annen lyd og mine brødre måtte stå tilrette for sine gjerninger og love bot og bedring. Det gikk ikke så lenge før de andre kameratene deres fulgte etter med hjemmearbeidde sykler og det ble snart en på hver gård i Dragvik og på Lakså. I Bogen gikk grubedriften for fullt og der var det gode penger å tjene og etterhvert som guttene rundt om ble gamle nok fikk de seg arbeide i Bogen, og med den første forutsetning å skaffe seg sykkel, som da begynte å komme i handelen. Og det gikk ikke lang tid før det var sykler i hvert hus. Ja, sykkeldilla dengang overgikk i aller høyeste grad den bildilla som rår idag. Og det var med gru og forferdelse de gamle så på den kappkjøringen som fant sted. <br/>
	som guttene rundt om ble gamle nok fikk de seg arbeide i Bogen, og med den første forutsetning å skaffe seg sykkel, som da begynte å komme i handelen. Og det gikk ikke lang tid før det var sykler i hvert hus. Ja, sykkeldilla dengang overgikk i aller høyeste grad den bildilla som rår idag. Og det var med gru og forferdelse de gamle så på den kappkjøringen som fant sted. <br/>

	Kappkjøringen foregikk helst på kirkevei og i konfirmasjonsdagene. Det hendte ikke sjelden at det ble stortipp og mang en blådress ble ramponert. De sykkelmerkene som var mest i vinden var "Ideal" som da i folkemunne ble kalt "Syklistens Ideal". Det var også et annet merke å få kjøpt og som ble fremstilt på Dverberg i Vesterålen, og som hette "Nordkapp". Det oppstod ofte trette mellom guttene om hvem som hadde den beste sykkel og det ble utvist ofte råkjøring mellom "Ideal" og "Nordkapp". De gutter som var mest ansett for å være "raskest i sporet" var: <br/>		Kappkjøringen foregikk helst på kirkevei og i konfirmasjonsdagene. Det hendte ikke sjelden at det ble stortipp og mang en blådress ble ramponert. De sykkelmerkene som var mest i vinden var "Ideal" som da i folkemunne ble kalt "Syklistens Ideal". Det var også et annet merke å få kjøpt og som ble fremstilt på Dverberg i Vesterålen, og som hette "Nordkapp". Det oppstod ofte trette mellom guttene om hvem som hadde den beste sykkel og det ble utvist ofte råkjøring mellom "Ideal" og "Nordkapp". De gutter som var mest ansett for å være "raskest i sporet" var: <br/>

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:37:16Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:37
Linje 71:		Linje 71:
	Nok med det, resultatet ble at de startet opp med å lage en sykkel av treverk. Til hjul ble brukt tønnebunner, to og to var spikret sammen i kryss og ble dermed ganske sterk. I den fugen som ble mellom disse, ble det spleiset sammen tykt tau som ble terset innpå hjulet og det viste seg å bli ganske effektivt som dekk. <br/>		Nok med det, resultatet ble at de startet opp med å lage en sykkel av treverk. Til hjul ble brukt tønnebunner, to og to var spikret sammen i kryss og ble dermed ganske sterk. I den fugen som ble mellom disse, ble det spleiset sammen tykt tau som ble terset innpå hjulet og det viste seg å bli ganske effektivt som dekk. <br/>

	Gaffelen ble forarbeidet av en dertil egnet bjørkesule og med låvedøras hengsler som ledd for styring. Til nav bruktes einetapper med splint på begge sider av gaffelen. Eine ble også brukt til styre og til sete ble brukt en sekk med halm i. Noe til drivkraft ble ikke konstruert, den skulle enten skyves eller så skulle den brukes i unnabakke. Det gikk ikke lang tid føren mine brødre kunne holde balansen og kunne rope: "unna-vei i bakken" og de klarte ofte å trille helt ned til sommerfjøset hans Peder Olsa. Første gang min far så dette, fikk han seg en god skratt og syntes at han hadde noen framifrå sønner. Men da han oppdaget at tønnene var "rauset" og bunnene fjernet, ja, da fikk pipen en annen lyd og mine brødre måtte stå tilrette for sine gjerninger og love bot og bedring. Det gikk ikke så lenge før de andre kameratene deres fulgte etter med hjemmearbeidde sykler og det ble snart en på hver gård i Dragvik og på Lakså. I Bogen gikk grubedriften for fullt og der var det gode penger å tjene og ~~etterhvert~~ som guttene rundt om ble gamle nok fikk de seg arbeide i Bogen, og med den første forutsetning å skaffe seg sykkel, som da begynte å komme i handelen. Og det gikk ikke lang tid før det var sykler i hvert hus. Ja, sykkeldilla dengang overgikk i aller høyeste grad den bildilla som rår idag. Og det var med gru og forferdelse de gamle så på den kappkjøringen som fant sted. <br/>		Gaffelen ble forarbeidet av en dertil egnet bjørkesule og med låvedøras hengsler som ledd for styring. Til nav bruktes einetapper med splint på begge sider av gaffelen. Eine ble også brukt til styre og til sete ble brukt en sekk med halm i. Noe til drivkraft ble ikke konstruert, den skulle enten skyves eller så skulle den brukes i unnabakke. Det gikk ikke lang tid føren mine brødre kunne holde balansen og kunne rope: "unna-vei i bakken" og de klarte ofte å trille helt ned til sommerfjøset hans Peder Olsa. Første gang min far så dette, fikk han seg en god skratt og syntes at han hadde noen framifrå sønner. Men da han oppdaget at tønnene var "rauset" og bunnene fjernet, ja, da fikk pipen en annen lyd og mine brødre måtte stå tilrette for sine gjerninger og love bot og bedring. Det gikk ikke så lenge før de andre kameratene deres fulgte etter med hjemmearbeidde sykler og det ble snart en på hver gård i Dragvik og på Lakså. I Bogen gikk grubedriften for fullt og der var det gode penger å tjene og etter hvert
			som guttene rundt om ble gamle nok fikk de seg arbeide i Bogen, og med den første forutsetning å skaffe seg sykkel, som da begynte å komme i handelen. Og det gikk ikke lang tid før det var sykler i hvert hus. Ja, sykkeldilla dengang overgikk i aller høyeste grad den bildilla som rår idag. Og det var med gru og forferdelse de gamle så på den kappkjøringen som fant sted. <br/>

	Kappkjøringen foregikk helst på kirkevei og i konfirmasjonsdagene. Det hendte ikke sjelden at det ble stortipp og mang en blådress ble ramponert. De sykkelmerkene som var mest i vinden var "Ideal" som da i folkemunne ble kalt "Syklistens Ideal". Det var også et annet merke å få kjøpt og som ble fremstilt på Dverberg i Vesterålen, og som hette "Nordkapp". Det oppstod ofte trette mellom guttene om hvem som hadde den beste sykkel og det ble utvist ofte råkjøring mellom "Ideal" og "Nordkapp". De gutter som var mest ansett for å være "raskest i sporet" var: <br/>		Kappkjøringen foregikk helst på kirkevei og i konfirmasjonsdagene. Det hendte ikke sjelden at det ble stortipp og mang en blådress ble ramponert. De sykkelmerkene som var mest i vinden var "Ideal" som da i folkemunne ble kalt "Syklistens Ideal". Det var også et annet merke å få kjøpt og som ble fremstilt på Dverberg i Vesterålen, og som hette "Nordkapp". Det oppstod ofte trette mellom guttene om hvem som hadde den beste sykkel og det ble utvist ofte råkjøring mellom "Ideal" og "Nordkapp". De gutter som var mest ansett for å være "raskest i sporet" var: <br/>

PaulVIF på 24. jun. 2022 kl. 14:47

2022-06-24T14:47:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2022 kl. 14:47
Linje 393:		Linje 393:
	HURRA! <br/>		HURRA! <br/>
	<br/>		<br/>
	Stort oppstyr. "Skynd deg, ellers blir det ikke syttende mai i år". Kasser med brus blir bært inn. Rødbrus, ~~solo~~, cola og sitronbrus. Krepp-papir i rødt - hvitt og blått henges på veggene, for at en ikke skal glemme at en er nordmann. "Nå kommer barnetoget". Forrest flaggene, så musikkorpset som forgjeves prøver å overdøve de hylende og skrikende ungene som kommer sist. Ungene stormer opp trappa og snart er salen fylt med bråkete unger. "Mamma, kanke æ få en is?" "Faaar! I dag så æ en rar mann i hvitt skjørt, han stod og prata i kjerka". Folkene bak disken står og åpner brus og tar imot penger for harde livet. <br/>		Stort oppstyr. "Skynd deg, ellers blir det ikke syttende mai i år". Kasser med brus blir bært inn. Rødbrus, ''[[Solo (drikk)\|Solo]]'', [[Coca Cola\|cola]] og sitronbrus. Krepp-papir i rødt - hvitt og blått henges på veggene, for at en ikke skal glemme at en er nordmann. "Nå kommer barnetoget". Forrest flaggene, så musikkorpset som forgjeves prøver å overdøve de hylende og skrikende ungene som kommer sist. Ungene stormer opp trappa og snart er salen fylt med bråkete unger. "Mamma, kanke æ få en is?" "Faaar! I dag så æ en rar mann i hvitt skjørt, han stod og prata i kjerka". Folkene bak disken står og åpner brus og tar imot penger for harde livet. <br/>

	Så tar lekene til. Ungene hopper i sekker, detter og skriker. Alle vil ha premie. Så er det slutt. Ungene går heim, sutrende over at de ikke fikk en is til. Komitéen bærer ut tomflasker. Rundt omkring er det slengt flasker, papir og lort. <br/>		Så tar lekene til. Ungene hopper i sekker, detter og skriker. Alle vil ha premie. Så er det slutt. Ungene går heim, sutrende over at de ikke fikk en is til. Komitéen bærer ut tomflasker. Rundt omkring er det slengt flasker, papir og lort. <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:12:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:12
Linje 3 382:		Linje 3 382:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1977]]		[[Kategori:1977]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:40:57Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:40
Linje 3 380:		Linje 3 380:
	{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 03}}		{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 03}}
	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1977]]		[[Kategori:1977]]

Eivind Sørensen: /* Sykkeldilla */

2016-03-21T08:35:09Z

Sykkeldilla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2016 kl. 08:35
Linje 61:		Linje 61:
	''av Peder Bakkemo'' <small>(Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/>		''av Peder Bakkemo'' <small>(Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/>

	I 1916 var jeg ti år da vi flyttet fra Dragvik til Bogen. Vi bodde i Dragvik på eb husmannsplass som dengang lå under gården Fjellheim, med daværende eier Jens Pedersen, Dragvik. Nåværende eier er Hjalmar Dragvik. Plassen ligger oppunder Dragvik-heia på høyre side av Dragvikelva. Der hadde min far, Lars Rekstad, bygslet og bodd i 18 år inntil han i 1916 kjøpte vår nåværende eiendom i Bogen, og som nå jeg er innehaver av. Denne husmannsplassen gikk i daglig tale under navnet "Kjukkskogen" men det egentlige navnet er "Einemoen" men nå går denne plassen under navnet "Rekstadplassen", i dagligtalen når denne plassen blir nevnt. <br/>		I 1916 var jeg ti år da vi flyttet fra Dragvik til Bogen. Vi bodde i Dragvik på en husmannsplass som dengang lå under gården Fjellheim, med daværende eier Jens Pedersen, Dragvik. Nåværende eier er Hjalmar Dragvik. Plassen ligger oppunder Dragvik-heia på høyre side av Dragvikelva. Der hadde min far, Lars Rekstad, bygslet og bodd i 18 år inntil han i 1916 kjøpte vår nåværende eiendom i Bogen, og som nå jeg er innehaver av. Denne husmannsplassen gikk i daglig tale under navnet "Kjukkskogen" men det egentlige navnet er "Einemoen" men nå går denne plassen under navnet "Rekstadplassen", i dagligtalen når denne plassen blir nevnt. <br/>

	Det var her i mine barneår jeg opplevde det jeg her vil fortelle om, nemlig det som ga støtet til at det ble sykkeldilla i denne lille grenda. <br/>		Det var her i mine barneår jeg opplevde det jeg her vil fortelle om, nemlig det som ga støtet til at det ble sykkeldilla i denne lille grenda. <br/>

Eivind Sørensen: /* Folketelling 1875 */

2016-02-14T14:54:26Z

Folketelling 1875

Vis endringer

Eivind Sørensen: /* Evenesmark 1940-45 */

2016-02-13T11:44:54Z

Evenesmark 1940-45

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2016 kl. 11:44
Linje 791:		Linje 791:

	=== Evenesmark 1940-45 ===		=== Evenesmark 1940-45 ===
	''av Ole M. Parten, Parten, den 14. februar 1977'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)<br/> <br/>		''av Ole M. Parten, Parten, den 14. februar 1977'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small><br/>

	Som tenåring husker jeg godt krigsutbruddet 9. april 1940. Helgen før ble det arrangert "Merskarrenn". Denne gang fra Skånland til Liland. Og i den forbindelse kjørte vi senere i uken tilskuerne til Stordalskrysset med hest og slede, for igjen å ta bussen videre. Store snemengder var falt i den tiden og Evenesmarkveien var sperret, selvfølgelig kjørte bussen om Liland. <br/>		Som tenåring husker jeg godt krigsutbruddet 9. april 1940. Helgen før ble det arrangert "Merskarrenn". Denne gang fra Skånland til Liland. Og i den forbindelse kjørte vi senere i uken tilskuerne til Stordalskrysset med hest og slede, for igjen å ta bussen videre. Store snemengder var falt i den tiden og Evenesmarkveien var sperret, selvfølgelig kjørte bussen om Liland. <br/>

Eivind Sørensen på 28. des. 2015 kl. 21:26

2015-12-28T21:26:45Z

Vis endringer

Eivind Sørensen: /* Sykkeldilla */

2015-10-01T17:38:10Z

Sykkeldilla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2015 kl. 17:38
Linje 59:		Linje 59:
	=== Sykkeldilla ===		=== Sykkeldilla ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Illustrasjon ved Birger Gulljord.}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Illustrasjon ved Birger Gulljord.}}
	''av Peder Bakkemo'' <~~sub~~>(Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)</~~sub~~> <br/>		''av Peder Bakkemo'' <small>(Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/>

	I 1916 var jeg ti år da vi flyttet fra Dragvik til Bogen. Vi bodde i Dragvik på eb husmannsplass som dengang lå under gården Fjellheim, med daværende eier Jens Pedersen, Dragvik. Nåværende eier er Hjalmar Dragvik. Plassen ligger oppunder Dragvik-heia på høyre side av Dragvikelva. Der hadde min far, Lars Rekstad, bygslet og bodd i 18 år inntil han i 1916 kjøpte vår nåværende eiendom i Bogen, og som nå jeg er innehaver av. Denne husmannsplassen gikk i daglig tale under navnet "Kjukkskogen" men det egentlige navnet er "Einemoen" men nå går denne plassen under navnet "Rekstadplassen", i dagligtalen når denne plassen blir nevnt. <br/>		I 1916 var jeg ti år da vi flyttet fra Dragvik til Bogen. Vi bodde i Dragvik på eb husmannsplass som dengang lå under gården Fjellheim, med daværende eier Jens Pedersen, Dragvik. Nåværende eier er Hjalmar Dragvik. Plassen ligger oppunder Dragvik-heia på høyre side av Dragvikelva. Der hadde min far, Lars Rekstad, bygslet og bodd i 18 år inntil han i 1916 kjøpte vår nåværende eiendom i Bogen, og som nå jeg er innehaver av. Denne husmannsplassen gikk i daglig tale under navnet "Kjukkskogen" men det egentlige navnet er "Einemoen" men nå går denne plassen under navnet "Rekstadplassen", i dagligtalen når denne plassen blir nevnt. <br/>