Fimbul nr 4 - 1978 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «etter etter» til «etter»

2022-08-04T07:51:46Z

Teksterstatting – «etter etter» til «etter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 07:51
Linje 305:		Linje 305:
	Så var der en dag at to kjerringer, en fra Strand og en fra Dragvik møttes med hver sin buskap, som de skulle gjete. Strandkjerringa dreiv sine krætur for at få dem lengst mulig ut imot Dragvik og Dragvikkjerringa tok både sine og Strandkjerringa sine krætur og ville ta kjerringa med og høvle dem innover mot Strand, tilsist rauk kjærringene ihop og begynte å slåss. <br/>		Så var der en dag at to kjerringer, en fra Strand og en fra Dragvik møttes med hver sin buskap, som de skulle gjete. Strandkjerringa dreiv sine krætur for at få dem lengst mulig ut imot Dragvik og Dragvikkjerringa tok både sine og Strandkjerringa sine krætur og ville ta kjerringa med og høvle dem innover mot Strand, tilsist rauk kjærringene ihop og begynte å slåss. <br/>

	Det skulle, etter sagnet, ha vært et ordentlig bask i mellom dem. De ville begge ha rett og vise hvem som skulle rå her. Munnbruket skulle være fenomenalt og for hver neve hår som fulgte, skreik de så det "ljoma" oppi Svahella. Mens de slik holdt på som best, løsnet det en kjempemessig stenblokk oppe i fjellet rett over og rutsjet nedover i veldige hopp så skog og mull og stein stod som et gov tilsides hver gang den tok marken. Den stemte rett på kjerringene, som holdt på at komme til bevisthet av at jorden hoppet under dem. Så fikk de se dette forfærdelse som kom imot dem fra fjellet, over og imellom storskogen, og blev så skrekk-slått at de kom sig ikke av flækken, utmattet som de var av slåssinga. Da steinen kom ned etter siste hoppet på ca 80 meter, like ved kjærringene efter å ha satt et dalføre ~~etter~~ etter sig i bakken stanset den farten, mens jord og steinsprut veltet over kjærringene og begrov dem, steinen rugget ennu lidt på sig og så falt den over på siden - rett oppå kjærringene. <br/>		Det skulle, etter sagnet, ha vært et ordentlig bask i mellom dem. De ville begge ha rett og vise hvem som skulle rå her. Munnbruket skulle være fenomenalt og for hver neve hår som fulgte, skreik de så det "ljoma" oppi Svahella. Mens de slik holdt på som best, løsnet det en kjempemessig stenblokk oppe i fjellet rett over og rutsjet nedover i veldige hopp så skog og mull og stein stod som et gov tilsides hver gang den tok marken. Den stemte rett på kjerringene, som holdt på at komme til bevisthet av at jorden hoppet under dem. Så fikk de se dette forfærdelse som kom imot dem fra fjellet, over og imellom storskogen, og blev så skrekk-slått at de kom sig ikke av flækken, utmattet som de var av slåssinga. Da steinen kom ned etter siste hoppet på ca 80 meter, like ved kjærringene efter å ha satt et dalføre etter sig i bakken stanset den farten, mens jord og steinsprut veltet over kjærringene og begrov dem, steinen rugget ennu lidt på sig og så falt den over på siden - rett oppå kjærringene. <br/>

	Sagnet forteller at jorden rystet slik da steinen rullet ned, at grytene i sjæringene på Liland rystet (10 kilometer herfra). Steinen står der ennu og gjemmer på sin hemmelighet. Den har utseende som en veldig kjærring som sitter på huk og ser inn mot Strand. Den er ca 12 meter høy og ca 15 meter lang og 10 meter bred. <br/>		Sagnet forteller at jorden rystet slik da steinen rullet ned, at grytene i sjæringene på Liland rystet (10 kilometer herfra). Steinen står der ennu og gjemmer på sin hemmelighet. Den har utseende som en veldig kjærring som sitter på huk og ser inn mot Strand. Den er ca 12 meter høy og ca 15 meter lang og 10 meter bred. <br/>

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-03T10:11:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 10:11
Linje 1 104:		Linje 1 104:
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1978]]		[[Kategori:1978]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:40:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:40
Linje 1 102:		Linje 1 102:

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:1978]]		[[Kategori:1978]]

Stigrp: lenke Bjørkåsen gruver

2016-02-15T20:21:10Z

lenke Bjørkåsen gruver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 20:21
Linje 93:		Linje 93:
	<br/>		<br/>
	===== Bjarne Dalhaug =====		===== Bjarne Dalhaug =====
	Faren arbeidet en tid i Melkedalen i Ballangen i forbindelse med kraftanleggene i Bjørkåsen gruver. På lørdagskveld gikk de som hørte hjemme i Evenes på ski til Kjeldebotn - rodde så over til Evenes - og gikk hjem til Evenesmarka. Søndag kveld gikk de samme ruta tilbake. Dette var før 1920 en gang. <br/>		Faren arbeidet en tid i Melkedalen i Ballangen i forbindelse med kraftanleggene i [[Bjørkåsen gruver]]. På lørdagskveld gikk de som hørte hjemme i Evenes på ski til Kjeldebotn - rodde så over til Evenes - og gikk hjem til Evenesmarka. Søndag kveld gikk de samme ruta tilbake. Dette var før 1920 en gang. <br/>

	Faren arbeidet også på [[Ofotbanen]] med hest. Han ble bydd banevokterjobb, men foretrakk å drive jordbruk i Evenes. I løpet av de årene han arbeidet på forskjellige anlegg "sleit" han ut 14 - 15 hester. <br/>		Faren arbeidet også på [[Ofotbanen]] med hest. Han ble bydd banevokterjobb, men foretrakk å drive jordbruk i Evenes. I løpet av de årene han arbeidet på forskjellige anlegg "sleit" han ut 14 - 15 hester. <br/>

Eivind Sørensen på 28. des. 2015 kl. 22:25

2015-12-28T22:25:07Z

Vis endringer

Eivind Sørensen: /* Livet på prestegården */

2015-11-02T18:24:23Z

Livet på prestegården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2015 kl. 18:24
Linje 396:		Linje 396:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Tegning av Birger Gulljord.}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Tegning av Birger Gulljord.}}
	''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen\|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>		''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen\|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>
			<small>- artikkelen ble også trykket i [[Fimbul nr 27 - 2009#Evenes prestegård på prost Anderssens tid\|Fimbul nr 27 - 2009]]''</small> <br/>

	[[Evenes prestegjeld]] omfattet foruten nåværende Evenes også Ballangen. <br/>		[[Evenes prestegjeld]] omfattet foruten nåværende Evenes også Ballangen. <br/>

Eivind Sørensen: /* Livet på prestegården */

2015-11-02T06:43:26Z

Livet på prestegården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2015 kl. 06:43
Linje 395:		Linje 395:
	=== Livet på prestegården ===		=== Livet på prestegården ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Tegning av Birger Gulljord.}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Tegning av Birger Gulljord.}}
	''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen\|Kristian Andersen]]'' <~~sub~~>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</~~sub~~> <br/>		''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen\|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>

	[[Evenes prestegjeld]] omfattet foruten nåværende Evenes også Ballangen. <br/>		[[Evenes prestegjeld]] omfattet foruten nåværende Evenes også Ballangen. <br/>

Eivind Sørensen: /* Prestegårdshagen */

2015-11-02T06:41:48Z

Prestegårdshagen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2015 kl. 06:41
Linje 314:		Linje 314:
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Skisse av Ofoten gamle prestegård tegnet av prost Anderssen antagelig i 1894.}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Skisse av Ofoten gamle prestegård tegnet av prost Anderssen antagelig i 1894.}}
	''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen\|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>		''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen\|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>
			<small>''- artikkelen ble også trykket i [[Fimbul nr 27 - 2009#Prestegårdshagen\|Fimbul nr 27 - 2009]]''</small> <br/>

	Evenes prestegård i Ofoten, ligger temmelig utsatt til, landet er lavt og åpent mot nord, slik at nordavinden som kan være særlig lei i mai - juni, har fritt spillerom og fra vest presser vestavinden på fra Vestfjorden og innover den åpne Ofotfjorden. Om vinteren kan østavindskulingene stå på i ukesvis. <br/>		Evenes prestegård i Ofoten, ligger temmelig utsatt til, landet er lavt og åpent mot nord, slik at nordavinden som kan være særlig lei i mai - juni, har fritt spillerom og fra vest presser vestavinden på fra Vestfjorden og innover den åpne Ofotfjorden. Om vinteren kan østavindskulingene stå på i ukesvis. <br/>

Eivind Sørensen: /* Prestegårdshagen */

2015-11-02T06:25:39Z

Prestegårdshagen

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 12:08

2015-08-17T12:08:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 12:08
Linje 1 094:		Linje 1 094:
	''Slike tiggerbrev kunne bli forfattet når skjebnen hadde fart ille med en person, apell til medmenneskelighet.'' <br/>		''Slike tiggerbrev kunne bli forfattet når skjebnen hadde fart ille med en person, apell til medmenneskelighet.'' <br/>

			{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 04}}

	[[Kategori:Fimbul]]		[[Kategori:Fimbul]]
	[[Kategori:~~Årbøker~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
	[[Kategori:1978]]		[[Kategori:1978]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2015 kl. 06:25
Linje 313:		Linje 313:
	=== Prestegårdshagen ===		=== Prestegårdshagen ===
	{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Skisse av Ofoten gamle prestegård tegnet av prost Anderssen antagelig i 1894.}}		{{thumb\|Fimbul bilde.JPG\|Skisse av Ofoten gamle prestegård tegnet av prost Anderssen antagelig i 1894.}}
	''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen\|Kristian Andersen]]'' <~~sub~~>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</~~sub~~> <br/>		''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen\|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>

	Evenes prestegård i Ofoten, ligger temmelig utsatt til, landet er lavt og åpent mot nord, slik at nordavinden som kan være særlig lei i mai - juni, har fritt spillerom og fra vest presser vestavinden på fra Vestfjorden og innover den åpne Ofotfjorden. Om vinteren kan østavindskulingene stå på i ukesvis. <br/>		Evenes prestegård i Ofoten, ligger temmelig utsatt til, landet er lavt og åpent mot nord, slik at nordavinden som kan være særlig lei i mai - juni, har fritt spillerom og fra vest presser vestavinden på fra Vestfjorden og innover den åpne Ofotfjorden. Om vinteren kan østavindskulingene stå på i ukesvis. <br/>
Linje 327:		Linje 327:
	I solveggen av den 18 meter lange hovedbygningen ble der riktig en lun plass for blomster, som far drev meget med. Og han drev med grønnsaker, slik at vi helt fra de første år av hadde full vinterforsyning av gulrøtter, neper, kålrot, persillerøtter, pasternakrøtter og sukkererter. <br/>		I solveggen av den 18 meter lange hovedbygningen ble der riktig en lun plass for blomster, som far drev meget med. Og han drev med grønnsaker, slik at vi helt fra de første år av hadde full vinterforsyning av gulrøtter, neper, kålrot, persillerøtter, pasternakrøtter og sukkererter. <br/>

	Etter utvidelsen av hagen - en utvidelse som krevde oppsetting av et høyt plankegjerde i fortsettelsen av husets lengderetning og til vern mot nordavinden - omfattet den gamle hagen i alt godt og vel 1½ dekar, hvorav den vestlige del var pryd- og blomsterhage og den østlige del kjøkkenhage. I kjøkkenhagen ble det utenom forannevnte, dyrket blomkål, spisskål, løk, rødbeter, selleri, aspargesbønner mm. Blomkål fikk far så store som en liten desserttallerken, krittende hvit, faste og meget velsmakende. Ellers er det jo en kjent sak, at alle grønnsaker nordpå er særlig velsmakende. <br/>		Etter utvidelsen av hagen - en utvidelse som krevde oppsetting av et høyt plankegjerde i fortsettelsen av husets lengderetning og til vern mot nordavinden - omfattet den gamle hagen i alt godt og vel 1½ dekar, hvorav den vestlige del var pryd- og blomsterhage og den østlige del kjøkkenhage. I kjøkkenhagen ble det utenom forannevnte, dyrket blomkål, spisskål, løk, rødbeter, selleri, aspargesbønner med mer. Blomkål fikk far så store som en liten desserttallerken, krittende hvit, faste og meget velsmakende. Ellers er det jo en kjent sak, at alle grønnsaker nordpå er særlig velsmakende. <br/>

	Mistbenken var et meget viktig ledd i hagebruket. Tidlig på våren, lenge før telen var tint opp, ble jorden i mistbenken brutt opp og mistbenken gjordt i stand, og der alte far fram de aller fleste av de mange forskjellige planter han skulle ha til utplanting. Misslyktes noen eller manglet han noen forskrev han disse fra Nordland Landbruksskoles gartneri i Bodin.		Mistbenken var et meget viktig ledd i hagebruket. Tidlig på våren, lenge før telen var tint opp, ble jorden i mistbenken brutt opp og mistbenken gjordt i stand, og der alte far fram de aller fleste av de mange forskjellige planter han skulle ha til utplanting. Misslyktes noen eller manglet han noen forskrev han disse fra Nordland Landbruksskoles gartneri i Bodin.
Linje 333:		Linje 333:
	Far var blomsterelsker og til sine tider hadde han opp til et par hundre forskjellige blomstersorter. Fra tidlig om våren til senhøstes, kunne vi plukke inn alt vi ville uten at det derved minket synlig i hagen. Der var sneklokker tidlig om våren, blåveis - røttene hjemført sydfra, krokus, scilla, perleblomster, svibler, tulipaner, påske- og pinseliljer i hele rabatter, aurikler i flere farvenyanser, akkeleier i alle sjatteringer, stemorsblomster, phloks, nemophila, konvolvulus, sommerstokkroser, ridderspore, nattviol, valmuer - enårig og flerårige, forglemmegei - hvite og blå, levkøier, asters, shrysantemer og en mengde andre forskjellige. <br/>		Far var blomsterelsker og til sine tider hadde han opp til et par hundre forskjellige blomstersorter. Fra tidlig om våren til senhøstes, kunne vi plukke inn alt vi ville uten at det derved minket synlig i hagen. Der var sneklokker tidlig om våren, blåveis - røttene hjemført sydfra, krokus, scilla, perleblomster, svibler, tulipaner, påske- og pinseliljer i hele rabatter, aurikler i flere farvenyanser, akkeleier i alle sjatteringer, stemorsblomster, phloks, nemophila, konvolvulus, sommerstokkroser, ridderspore, nattviol, valmuer - enårig og flerårige, forglemmegei - hvite og blå, levkøier, asters, shrysantemer og en mengde andre forskjellige. <br/>

	Av blomstrende prydbusker var der bl a caprifolium, sibirsk ert, gullregn, sneboldtre, jasmin, syren og en liten rosenbusk: Persian Yellow. Det var jo ikke hvert år syrinene blomstret, det hendte i blandt at knoppene frøs om våren, men klarte de seg ble blomstringen imøtesett med stor forventning og glede. I prydhagen var det ellers også en liten gran, en lerk, flere spirearter, asal og berglønn ~~m fl~~. Lebeltet mot vest besto vesentlig av bjerk, rogn og selje, som alle vokste hurtig og med sitt tette løvhang ga et utmerket le for mindre hårdføre planter og for hagen i sin helhet. Langs innerkanten av lebeltet var der prydbusker av forskjellige slag. <br/>		Av blomstrende prydbusker var der bl a caprifolium, sibirsk ert, gullregn, sneboldtre, jasmin, syren og en liten rosenbusk: Persian Yellow. Det var jo ikke hvert år syrinene blomstret, det hendte i blandt at knoppene frøs om våren, men klarte de seg ble blomstringen imøtesett med stor forventning og glede. I prydhagen var det ellers også en liten gran, en lerk, flere spirearter, asal og berglønn med flere. Lebeltet mot vest besto vesentlig av bjerk, rogn og selje, som alle vokste hurtig og med sitt tette løvhang ga et utmerket le for mindre hårdføre planter og for hagen i sin helhet. Langs innerkanten av lebeltet var der prydbusker av forskjellige slag. <br/>

	Innimellom trærne vokste der en mengde ville blomster, noen kom dit tilfeldig, ~~f eks~~ gul viol (fjellviol), andre plantet inn med vilje. <br/>		Innimellom trærne vokste der en mengde ville blomster, noen kom dit tilfeldig, for eksempel gul viol (fjellviol), andre plantet inn med vilje. <br/>

	Det hendte far fant et vakkert ugress, plantet det om og stelte godt med det og fikk fram vakre planter. En smørblomst f eks ble meget høy og kraftig og med store fylte blomster. En tistel ble til en kjempe på adskillig over mannshøyde. Ellers tålte han ikke ugress blandt sine dyrkede vekster, hagen var derfor også så ugressren som det var råd til å holde den, - og men alltid rene, sorte skarpt avgrensede ganger og veier. <br/>		Det hendte far fant et vakkert ugress, plantet det om og stelte godt med det og fikk fram vakre planter. En smørblomst f eks ble meget høy og kraftig og med store fylte blomster. En tistel ble til en kjempe på adskillig over mannshøyde. Ellers tålte han ikke ugress blandt sine dyrkede vekster, hagen var derfor også så ugressren som det var råd til å holde den, - og men alltid rene, sorte skarpt avgrensede ganger og veier. <br/>
Linje 343:		Linje 343:
	Ved bedømmelsen av de resultater far oppnådde må en erindre, at sommeren er kort i Nordland. Våren kom oftest ikke før i mai, og mai og juni kunne ofte være sure på grunn av vedholdende nordavind. (1. juli 1914 raste en veritabel snestorm). <br/>		Ved bedømmelsen av de resultater far oppnådde må en erindre, at sommeren er kort i Nordland. Våren kom oftest ikke før i mai, og mai og juni kunne ofte være sure på grunn av vedholdende nordavind. (1. juli 1914 raste en veritabel snestorm). <br/>

	Ved siden av hagebruket og alle andre gjøremål var far også en interessert og dyktig ~~gårdbruker~~ gårdbruker og mottok medalje og diplomer for sitt jord- og husdyrbruk. <br/>		Ved siden av hagebruket og alle andre gjøremål var far også en interessert og dyktig gårdbruker og mottok medalje og diplomer for sitt jord- og husdyrbruk. <br/>

	Engang fikk han tak i noen potetfrø, som han hadde morro av å prøve. Etter tre års prøvedrift fikk han en bøtte fine poteter av normal størrelse. Disse satte han så neste vår og fikk igjen 25 - tjuefem bøtter med fine matpoteter. En eller annen skrev om dette i avisen og så kom det brev fra mange kanter, til og med fra Amerika, med anmodning om prøver. Det ble så sydd små lerretsposer og sendt prøver til de som ba om det. De tiloversblevne ble brukt til settepoteter og ga i en årrekke om ikke 25 så dog meget rikt fold. De siste ble ødelagt ved nedenfornevnte brann i 1919. <br/>		Engang fikk han tak i noen potetfrø, som han hadde morro av å prøve. Etter tre års prøvedrift fikk han en bøtte fine poteter av normal størrelse. Disse satte han så neste vår og fikk igjen 25 - tjuefem bøtter med fine matpoteter. En eller annen skrev om dette i avisen og så kom det brev fra mange kanter, til og med fra Amerika, med anmodning om prøver. Det ble så sydd små lerretsposer og sendt prøver til de som ba om det. De tiloversblevne ble brukt til settepoteter og ga i en årrekke om ikke 25 så dog meget rikt fold. De siste ble ødelagt ved nedenfornevnte brann i 1919. <br/>
Linje 349:		Linje 349:
	I fars siste leveår ble hagen utvidet mot øst inntil fjøsbygningen og omfattet i alt ca 3 dekar. <br/>		I fars siste leveår ble hagen utvidet mot øst inntil fjøsbygningen og omfattet i alt ca 3 dekar. <br/>

	2. mai 1919 brente prestegården ned til grunnen og da ~~støk~~ en hel del av blomster og prydhagen også med. Men allerede kort tid etterpå var han i ferd med å opparbeide hagen på ny, og ved hans død 2½ år senere var hagen igjen så noenlunde i sin gamle skikkelse. <br/>		2. mai 1919 brente prestegården ned til grunnen og da strøk en hel del av blomster og prydhagen også med. Men allerede kort tid etterpå var han i ferd med å opparbeide hagen på ny, og ved hans død 2½ år senere var hagen igjen så noenlunde i sin gamle skikkelse. <br/>

	Den siste vår fikk han gjennom en norsk ingeniør, som kom fra Johannesbrug, frø av en tidligere ukjent plante herhjemme - cosmea - frøet spirte og fra sitt sykeleie fulgte han nøye med i utviklingen og gledet seg meget, da vi kunne ta de første av disse sydafrikanske blomstene inn til han. <br/>		Den siste vår fikk han gjennom en norsk ingeniør, som kom fra Johannesbrug, frø av en tidligere ukjent plante herhjemme - cosmea - frøet spirte og fra sitt sykeleie fulgte han nøye med i utviklingen og gledet seg meget, da vi kunne ta de første av disse sydafrikanske blomstene inn til han. <br/>