Finn Lønnå - Sideversjonshistorikk

MortenHV: /* Kilder */

2023-02-20T08:08:06Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 08:08
Linje 27:		Linje 27:
	*{{folketelling\|pf01073681012422\|Finn Solberg Larsen\|1920\|Bærum herred}}		*{{folketelling\|pf01073681012422\|Finn Solberg Larsen\|1920\|Bærum herred}}
	*''Studentene fra 1927'', s. 283-284		*''Studentene fra 1927'', s. 283-284
	*«Bærum ~~Sparebank~~ 50 år: Havneproblemet må nå løses», ''Asker og Bærums Budstikke'' 20. september 1978		*«Bærum Seilforening 50 år: Havneproblemet må nå løses», ''Asker og Bærums Budstikke'' 20. september 1978
	*«Finn Lønnå til minne» av [[Finn Wichstrøm]] og [[Arne Sollund]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22		*«Finn Lønnå til minne» av [[Finn Wichstrøm]] og [[Arne Sollund]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22
	*«Lokalhistorikeren Finn Lønnå» av [[Harald Kolstad]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22		*«Lokalhistorikeren Finn Lønnå» av [[Harald Kolstad]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22

MortenHV: /* Politikk og lokalhistorie */

2023-02-20T08:07:54Z

Politikk og lokalhistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 08:07
Linje 19:		Linje 19:
	<onlyinclude>Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.		<onlyinclude>Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.

	For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa.</onlyinclude> To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.		For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa.</onlyinclude> To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen (1920–96)\|Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.

	Kona Bodil døde i 1992, Finn Lønnå i mai 1993. Begge er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].		Kona Bodil døde i 1992, Finn Lønnå i mai 1993. Begge er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].

MortenHV: FT 1920!

2023-02-20T08:07:24Z

FT 1920!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 08:07
Linje 3:		Linje 3:

	==Familie==		==Familie==
	Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)\|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen\|Sigrid f. Andersen]]. Moren var en av Norges første motstandere av atomkraft, og ledet landets første demonstrasjon mot dette. Sigrid ~~var for øvrig~~ en yngre søster av [[Marie Hamsun]]. Finn hadde to søstre, Gunvor og Thea, og en tvillingbror som døde som tenåring.		Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)\|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen\|Sigrid f. Andersen]]. Moren var en av Norges første motstandere av atomkraft, og ledet landets første demonstrasjon mot dette. Videre var Sigrid en yngre søster av [[Marie Hamsun]]. Finn selv hadde to søstre, Gunvor og Thea, og en tvillingbror som døde som tenåring.

	Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)\|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen\|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; ~~han bodde seinere~~ sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)\|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Paret fikk to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen, og Finn adopterte dessuten Bodils datter Annika.		Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)\|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen\|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; Finn bosatte seg sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)\|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Paret fikk to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen, og Finn adopterte dessuten Bodils datter Annika.

			Som ung var han også medstifter av [[Bærum Seilforening]] i desember 1928, og hadde fra starten vervet som foreningens revisor.

	==Karriere==		==Karriere==
	Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole\|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som ~~alle~~ andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.		Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole\|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.

	Finn Solberg Larsen, som han fortsatt het, hadde sympatisert med [[Venstre]] før han «engasjerte seg» i [[Arbeiderpartiet]] i 1938. Fra 2. oktober 1939 var Finn Solberg Larsen personlig sekretær for statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Stillingen var opprettet som en byråsjefstilling ~~slik~~ at statsministeren skulle fritas fra å styre et departement. Dette hadde statsministrene tradisjonelt gjort—[[Statsministerens kontor]] kom ikke i sin nåværende form før i 1956. I et minneord om Lønnå het det at ~~stillingen~~ slik den dengang var utformet, ikke var «særlig politisk betydningsfull». Finns engasjement ble avbrutt av 9. april 1940, men han fikk likevel diverse oppdrag i den turbulente «tiden som fulgte».		Finn Solberg Larsen, som han fortsatt het, hadde sympatisert med [[Venstre]] før han «engasjerte seg» i [[Arbeiderpartiet]] i 1938. Fra 2. oktober 1939 var Finn Solberg Larsen personlig sekretær for statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Stillingen var opprettet som en byråsjefstilling med den hensikt at statsministeren skulle fritas fra å styre et departement. Dette hadde statsministrene tradisjonelt gjort—[[Statsministerens kontor]] kom ikke i sin nåværende form før i 1956. I et minneord om Lønnå het det at sekretærstillingen slik den dengang var utformet, ikke var «særlig politisk betydningsfull». Finns engasjement ble avbrutt av 9. april 1940, men han fikk likevel diverse oppdrag i den turbulente «tiden som fulgte».

	Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen\|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. ~~Han~~ skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.		Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode som ansatt i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen\|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, og fra 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Lønnå skreiv også historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.

	==Politikk og lokalhistorie==		==Politikk og lokalhistorie==
	<onlyinclude>Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.		<onlyinclude>Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.

	For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa.</onlyinclude> To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig ~~også~~ mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.		For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa.</onlyinclude> To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.

	Kona Bodil døde i 1992, Finn Lønnå i mai 1993. Begge er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].		Kona Bodil døde i 1992, Finn Lønnå i mai 1993. Begge er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].
Linje 23:		Linje 25:
	==Kilder==		==Kilder==
	*{{folketelling\|pf01036373009620\|Finn Larsen\|1910\|Bærum herred}}		*{{folketelling\|pf01036373009620\|Finn Larsen\|1910\|Bærum herred}}
			*{{folketelling\|pf01073681012422\|Finn Solberg Larsen\|1920\|Bærum herred}}
	*''Studentene fra 1927'', s. 283-284		*''Studentene fra 1927'', s. 283-284
	*~~Berggrav, Dag (1997). Statsministerens kontors historie siden 1945~~, i: ''~~Maktens høyborg: statsministerens kontors historie~~ og ~~politiske hovedsaker siden 1945~~''~~, s~~. 14		*«Bærum Sparebank 50 år: Havneproblemet må nå løses», ''Asker og Bærums Budstikke'' 20. september 1978
	*«Finn Lønnå til minne» av [[Finn Wichstrøm]] og [[Arne Sollund]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22		*«Finn Lønnå til minne» av [[Finn Wichstrøm]] og [[Arne Sollund]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22
	*«Lokalhistorikeren Finn Lønnå» av [[Harald Kolstad]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22		*«Lokalhistorikeren Finn Lønnå» av [[Harald Kolstad]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22
	*[http://abhistorielag.no/styret/content/text_1350025893689/1458217673844/styret_1952_2016.pdf Historielagets styrer 1952-2016]		*[http://abhistorielag.no/styret/content/text_1350025893689/1458217673844/styret_1952_2016.pdf Historielagets styrer 1952-2016]
	*~~Haave~~, ~~Morten~~ (~~2014~~). ''~~Ingen malurt i begeret. Malurtåsen i 100 år 1914–2014~~''.		*Berggrav, Dag (1997). Statsministerens kontors historie siden 1945, i: ''Maktens høyborg: statsministerens kontors historie og politiske hovedsaker siden 1945'', s. 14
			*{{Haave 2014}}
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase]
	*Opplysninger fra barnebarnet Brigitta Langvik Toral (e-post 12. mars 2019).		*Opplysninger fra barnebarnet Brigitta Langvik Toral (e-post 12. mars 2019).

	~~==Eksterne lenker==~~
	* {{hbr1-1\|pf01036373009620\|Finn Lønnå}}.		* {{hbr1-1\|pf01036373009620\|Finn Lønnå}}.

Linje 50:		Linje 52:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Malurtåsen]]		[[Kategori:Malurtåsen]]
			[[Kategori:Høvik]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Disponenter]]		[[Kategori:Disponenter]]

PaulVIF: /* Karriere */

2019-09-21T05:54:32Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2019 kl. 05:54
Linje 10:		Linje 10:
	Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole\|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som alle andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.		Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole\|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som alle andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.

	Finn Solberg Larsen, som han fortsatt het, hadde sympatisert med [[Venstre]] før han «engasjerte seg» i [[Arbeiderpartiet]] i 1938. Fra 2. oktober 1939 var Finn Solberg Larsen personlig sekretær for statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Stillingen var opprettet som en byråsjefstilling slik at statsministeren skulle fritas fra å styre et departement. Dette hadde statsministrene tradisjonelt gjort—Statsministerens kontor kom ikke i sin nåværende form før i 1956. I et minneord om Lønnå het det at stillingen slik den dengang var utformet, ikke var «særlig politisk betydningsfull». Finns engasjement ble avbrutt av 9. april 1940, men han fikk likevel diverse oppdrag i den turbulente «tiden som fulgte».		Finn Solberg Larsen, som han fortsatt het, hadde sympatisert med [[Venstre]] før han «engasjerte seg» i [[Arbeiderpartiet]] i 1938. Fra 2. oktober 1939 var Finn Solberg Larsen personlig sekretær for statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Stillingen var opprettet som en byråsjefstilling slik at statsministeren skulle fritas fra å styre et departement. Dette hadde statsministrene tradisjonelt gjort—[[Statsministerens kontor]] kom ikke i sin nåværende form før i 1956. I et minneord om Lønnå het det at stillingen slik den dengang var utformet, ikke var «særlig politisk betydningsfull». Finns engasjement ble avbrutt av 9. april 1940, men han fikk likevel diverse oppdrag i den turbulente «tiden som fulgte».

	Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen\|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Han skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.		Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen\|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Han skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.

Kallrustad: /* Kilder */

2019-03-13T08:06:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 08:06
Linje 30:		Linje 30:
	*Haave, Morten (2014). ''Ingen malurt i begeret. Malurtåsen i 100 år 1914–2014''.		*Haave, Morten (2014). ''Ingen malurt i begeret. Malurtåsen i 100 år 1914–2014''.
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase]
			*Opplysninger fra barnebarnet Brigitta Langvik Toral (e-post 12. mars 2019).

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: /* Familie */

2019-03-13T08:05:13Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 08:05
Linje 3:		Linje 3:

	==Familie==		==Familie==
	Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)\|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen\|Sigrid f. Andersen]]. Moren var en av Norges første motstandere av atomkraft, og ledet landets første demonstrasjon mot dette. Sigrid var for øvrig en yngre søster av [[Marie Hamsun]]. ~~Han~~ hadde to søstre, Gunvor og Thea, og en tvillingbror som døde som tenåring.		Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)\|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen\|Sigrid f. Andersen]]. Moren var en av Norges første motstandere av atomkraft, og ledet landets første demonstrasjon mot dette. Sigrid var for øvrig en yngre søster av [[Marie Hamsun]]. Finn hadde to søstre, Gunvor og Thea, og en tvillingbror som døde som tenåring.

	Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)\|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen\|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; han bodde seinere sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)\|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Paret fikk to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen, og Finn adopterte dessuten Bodils datter Annika.		Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)\|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen\|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; han bodde seinere sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)\|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Paret fikk to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen, og Finn adopterte dessuten Bodils datter Annika.

Kallrustad: /* Familie */ opplysninger fra barnebarnet

2019-03-13T08:04:54Z

Familie: opplysninger fra barnebarnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 08:04
Linje 3:		Linje 3:

	==Familie==		==Familie==
	Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)\|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen\|Sigrid f. Andersen]]. Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)\|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen\|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; han bodde seinere sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)\|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. ~~Fra starten av dette ekteskapet hadde Finn et «bonusbarn» som det har kommet til å hete; seinere~~ fikk ~~paret~~ to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen.		Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)\|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen\|Sigrid f. Andersen]]. Moren var en av Norges første motstandere av atomkraft, og ledet landets første demonstrasjon mot dette. Sigrid var for øvrig en yngre søster av [[Marie Hamsun]]. Han hadde to søstre, Gunvor og Thea, og en tvillingbror som døde som tenåring.

			Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)\|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen\|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; han bodde seinere sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)\|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Paret fikk to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen, og Finn adopterte dessuten Bodils datter Annika.

	==Karriere==		==Karriere==

Kallrustad: Utdrag, F2

2016-11-15T10:56:15Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2016 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Finn Lønnå (Stud 1927).PNG\|Finn Lønnå.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Finn Lønnå (Stud 1927).PNG\|Finn Lønnå.}}
	'''[[Finn Lønnå]]''' (født 8. februar 1909 i [[Bærum]], død 14. mai 1993) var jurist, disponent, [[Arbeiderpartiet\|Ap]]-politiker og lokalhistoriker i Bærum.		'''[[Finn Lønnå]]''' (født 8. februar 1909 i [[Bærum]], død 14. mai 1993) var jurist, disponent, [[Arbeiderpartiet\|Ap]]-politiker og lokalhistoriker i Bærum. </onlyinclude>

	==Familie==		==Familie==
Linje 13:		Linje 13:

	==Politikk og lokalhistorie==		==Politikk og lokalhistorie==
	Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.		<onlyinclude>Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.

	For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa. To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig også mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.		For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa.</onlyinclude> To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig også mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.

	Kona Bodil døde i 1992, Finn Lønnå i mai 1993. Begge er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].		Kona Bodil døde i 1992, Finn Lønnå i mai 1993. Begge er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~{{bm}}		{{F2}}
			{{bm}}

MortenHV: +bilde

2016-10-12T20:17:20Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2016 kl. 20:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Finn Lønnå (Stud 1927).PNG\|Finn Lønnå.}}
	'''[[Finn Lønnå]]''' (født 8. februar 1909 i [[Bærum]], død 14. mai 1993) var jurist, disponent, [[Arbeiderpartiet\|Ap]]-politiker og lokalhistoriker i Bærum.		'''[[Finn Lønnå]]''' (født 8. februar 1909 i [[Bærum]], død 14. mai 1993) var jurist, disponent, [[Arbeiderpartiet\|Ap]]-politiker og lokalhistoriker i Bærum.

			==Familie==
	Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)\|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen\|Sigrid f. Andersen]]. Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)\|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen\|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; han bodde seinere sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)\|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Fra starten av dette ekteskapet hadde Finn et «bonusbarn» som det har kommet til å hete; seinere fikk paret to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen.		Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)\|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen\|Sigrid f. Andersen]]. Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)\|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen\|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; han bodde seinere sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)\|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Fra starten av dette ekteskapet hadde Finn et «bonusbarn» som det har kommet til å hete; seinere fikk paret to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen.

			==Karriere==
	Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole\|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som alle andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.		Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole\|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som alle andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.

Linje 9:		Linje 12:
	Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen\|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Han skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.		Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen\|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Han skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.

	Lønnå var aktiv i ~~lokalpolitikken~~ mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.		==Politikk og lokalhistorie==
			Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.

	For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa. To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig også mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.		For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa. To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig også mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.
Linje 49:		Linje 53:
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]{{bm}}

Kallrustad: lenke til Stockholmslegasjonen

2016-10-11T09:32:34Z

lenke til Stockholmslegasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 09:32
Linje 7:		Linje 7:
	Finn Solberg Larsen, som han fortsatt het, hadde sympatisert med [[Venstre]] før han «engasjerte seg» i [[Arbeiderpartiet]] i 1938. Fra 2. oktober 1939 var Finn Solberg Larsen personlig sekretær for statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Stillingen var opprettet som en byråsjefstilling slik at statsministeren skulle fritas fra å styre et departement. Dette hadde statsministrene tradisjonelt gjort—Statsministerens kontor kom ikke i sin nåværende form før i 1956. I et minneord om Lønnå het det at stillingen slik den dengang var utformet, ikke var «særlig politisk betydningsfull». Finns engasjement ble avbrutt av 9. april 1940, men han fikk likevel diverse oppdrag i den turbulente «tiden som fulgte».		Finn Solberg Larsen, som han fortsatt het, hadde sympatisert med [[Venstre]] før han «engasjerte seg» i [[Arbeiderpartiet]] i 1938. Fra 2. oktober 1939 var Finn Solberg Larsen personlig sekretær for statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Stillingen var opprettet som en byråsjefstilling slik at statsministeren skulle fritas fra å styre et departement. Dette hadde statsministrene tradisjonelt gjort—Statsministerens kontor kom ikke i sin nåværende form før i 1956. I et minneord om Lønnå het det at stillingen slik den dengang var utformet, ikke var «særlig politisk betydningsfull». Finns engasjement ble avbrutt av 9. april 1940, men han fikk likevel diverse oppdrag i den turbulente «tiden som fulgte».

	Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved Den norske legasjon i Stockholm. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Han skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.		Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen\|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Han skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.

	Lønnå var aktiv i lokalpolitikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.		Lønnå var aktiv i lokalpolitikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.