Finn P. Christensens erindringer fra Strømmen - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Fjernet {{Under arbeid}}

2023-05-12T11:20:02Z

Fjernet {{Under arbeid}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~		[[Bilde:Strømmenn IF håndball.jpeg\|thumb\|400px\|Strømmen IFs håndballag i begynnelsen av 1950-årene, fra venstre foran Sven-Eric Persson, Rolf Sundby, Jan Rune Edvardsen. Bak: Odd Reidar Nordhagen, Finn P. Christensen, Richard Rasmussen, Ragnar Hermansen, Bjarne Edvardsen, Odd Barkald.]]

	[[Bilde:Strømmenn IF håndball.jpeg\|thumb\|400px\|Strømmen IFs håndballag i begynnelsen av 1950-årene, fra venstre foran Sven-Eric Persson, Rolf Sundby, Jan Rune Edvardsen. Bak: Odd Reidar Nordhagen, Finn P. Christensen,, Richard Rasmussen, Ragnar Hermansen, Bjarne Edvardsen, Odd Barkald.]]
	[[Bilde:Tysk tropp 110440. F Reidulf Nordmo.jpg\|thumb\|400px\|Tysk tropp passerer Sagdalen skole 11. april 1940. Foto Reidulf Nordmo.]]		[[Bilde:Tysk tropp 110440. F Reidulf Nordmo.jpg\|thumb\|400px\|Tysk tropp passerer Sagdalen skole 11. april 1940. Foto Reidulf Nordmo.]]
	[[Bilde:Lyskastere på Bråte mot Kjeller.PNG\|thumb\|400px\|~~Tekst~~.]]		[[Bilde:Lyskastere på Bråte mot Kjeller.PNG\|thumb\|400px\|Lyskastere på Bråte prøvemontert i 1939.]]
	[[Bilde:Låkejordet Strømmen 1958.jpg\|thumb\|400px\|Tyskerbarakkene på Låkejordet i Strømmen var i bruk nesten 20 år etter frigjøringen. Her 1958.]]		[[Bilde:Låkejordet Strømmen 1958.jpg\|thumb\|400px\|Tyskerbarakkene på Låkejordet i Strømmen var i bruk nesten 20 år etter frigjøringen. Her 1958.]]

Steinar Bunæs: /* Krigens gang */ Justert

2023-05-10T08:38:46Z

Krigens gang: Justert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 08:38
Linje 27:		Linje 27:
	På Strømmen dreide mye seg om den store leiren på Låkejordet, det var vel et transportkompani som holdt til der. Ellers husker jeg vaktstua som ble satt opp ved jernbaneundergangen i [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], der tror jeg de hadde vakter det meste av døgnet.		På Strømmen dreide mye seg om den store leiren på Låkejordet, det var vel et transportkompani som holdt til der. Ellers husker jeg vaktstua som ble satt opp ved jernbaneundergangen i [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], der tror jeg de hadde vakter det meste av døgnet.

	Losjelokalet ved kirken ble i likhet med andre forsamlingslokaler tatt i bruk som skolelokale i perioder. Mot slutten av krigen hadde tyskerne rigget til en værstasjon. Der blåste de opp meterstore ballonger som de sendte opp med instrumenter hengende under. I fredsdagene var tyskerne like glade som oss nordmenn, og da blåste de opp ballonger som de ga til barna. Jeg hadde ikke lov til å ta imot noe, men min kamerat Bjørn Aamodt (f. 1935) tok i mot en. Da han ble ropt hjem turte han ikke ta med ballongen, og ga den til sju år gamle Per Johansen. Men Per hadde allerede en ballong i hånden, og med to ble han løftet opp. Han ville ikke gi fra seg sin gjeve fangst, og dermed steg han til værs. En snarrådig voksen (tysker?) så hva som skjedde, og rakk så vidt å trekke ham ned.		Losjelokalet ved kirken ble i likhet med andre forsamlingslokaler tatt i bruk som skolelokale i perioder. Mot slutten av krigen hadde tyskerne rigget til en værstasjon. Der blåste de opp meterstore ballonger som de sendte opp med instrumenter hengende under. I fredsdagene var tyskerne like glade som oss nordmenn, og da blåste de opp ballonger som de ga til barna. Jeg hadde ikke lov til å ta imot noe, men min kamerat Bjørn Aamodt (1935-1991) tok i mot en. Da han ble ropt hjem turte han ikke ta med ballongen, og ga den til sju år gamle Per Johansen. Men Per hadde allerede en ballong i hånden, og med to ble han løftet opp. Han ville ikke gi fra seg sin gjeve fangst, og dermed steg han til værs. En snarrådig voksen (tysker?) så hva som skjedde, og rakk så vidt å trekke ham ned.

	Dagen etter bombeangrepet i april [[1944]] dro jeg sammen med noen kamerater til [[Lillestrøm]] for å se på ødeleggelsene. Det første vi fikk øye på var en mann som i [[Nittedalsgata (Lillestrøm)\|Nittedalsgata]] kom trillende med en trillebår breddfull av død fisk, de hadde nok fått sjokk etter en bombe på ville veier i [[Nitelva]]. Det ble grisemat.		Dagen etter bombeangrepet i april [[1944]] dro jeg sammen med noen kamerater til [[Lillestrøm]] for å se på ødeleggelsene. Det første vi fikk øye på var en mann som i [[Nittedalsgata (Lillestrøm)\|Nittedalsgata]] kom trillende med en trillebår breddfull av død fisk, de hadde nok fått sjokk etter en bombe på ville veier i [[Nitelva]]. Det ble grisemat.

Steinar Bunæs: /* Krigens gang */ Nytt avsnitt.

2023-05-09T15:36:23Z

Krigens gang: Nytt avsnitt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 15:36
Linje 32:		Linje 32:

	Oppover [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] var det tett i tett med bombehull. Ved «Måsasvingen» hadde en bunker fått en fulltreffer, og den svære hangaren hadde fått store skader. Jeg var da blitt 11 år, og inntrykkene sitter sterkt i meg den dag i dag.		Oppover [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] var det tett i tett med bombehull. Ved «Måsasvingen» hadde en bunker fått en fulltreffer, og den svære hangaren hadde fått store skader. Jeg var da blitt 11 år, og inntrykkene sitter sterkt i meg den dag i dag.

			== Lærer på Volla skole ==
			Finn tok etter hvert lærerutdannelse, og han rakk å få med seg seks års praksis på [[Volla skole (Skedsmo)\|Volla skole]] før han flyttet sørover midt på 60-tallet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Steinar Bunæs: Ny side.

2023-05-09T11:34:54Z

Ny side.

Ny side

{{Under arbeid}}

[[Bilde:Strømmenn IF håndball.jpeg|thumb|400px|Strømmen IFs håndballag i begynnelsen av 1950-årene, fra venstre foran Sven-Eric Persson, Rolf Sundby, Jan Rune Edvardsen. Bak: Odd Reidar Nordhagen, Finn P. Christensen,, Richard Rasmussen, Ragnar Hermansen, Bjarne Edvardsen, Odd Barkald.]]
[[Bilde:Tysk tropp 110440. F Reidulf Nordmo.jpg|thumb|400px|Tysk tropp passerer Sagdalen skole 11. april 1940. Foto Reidulf Nordmo.]]
[[Bilde:Lyskastere på Bråte mot Kjeller.PNG|thumb|400px|Tekst.]]
[[Bilde:Låkejordet Strømmen 1958.jpg|thumb|400px|Tyskerbarakkene på Låkejordet i Strømmen var i bruk nesten 20 år etter frigjøringen. Her 1958.]]

Finn Paul Christensen (1933-), bor i dag i Arendal, men er født og oppvokst i Frydenlundsgata på [[Strømmen]]. Han er gammel nok til å ha opplevd krigen på nært hold, og han husker godt. Finn forteller:

== Observasjon i mars 1940 ==
Noen dager før krigsutbruddet så jeg et «rart» fly på himmelen. Jeg var enda ikke fylt syv år, men så med en gang at dette flyet ikke var noe vanlig fly. Det hadde store glassvinduer og «ekstra lange ben». Noen dager før hadde jeg fått med meg av fars og de voksnes alvorlige prat at noe var i gjære, så jeg var nok litt ekstra på vakt.

Flyet dukket opp over nåværende [[Ahus]] sykehus, og hadde kurs mot Kjeller flyplass. Av guttene i gata fikk jeg vite at det var en Storck, og at det var tysk. Jeg spurte far hva et tysk fly hadde der å gjøre. — Du er barn, og skal ikke tenke på det, sa far. Men å ta fra en seks-syv-åring å tenke, det lar seg ikke gjøre.

Og svaret fikk jeg ganske raskt. Ca. åtte minutter over åtte om morgenen [[9. april]] (far gikk alltid til [[Sagdalen skole]] klokken 08.10) dundret det over vårt hus på Strømmen. Så lavt at de fløy rett på siden av tårnet på Strømmen kirke kom de angripende flyene. Kort tid etter var Kjeller flyplass bombet.

Da fikk jeg svaret jeg lurte på. Det lille flyet var et fotofly, og må åpenbart ha vært ute på oppdrag i mars. Siden Strømmen er en U-dal, kunne bombeflyene antagelig fly under luftvernbatteriets dekningsområde. Batteristillingen var plassert på dagens gravlund ved Vestre Strøm, og hadde 4 kanoner og fem mitraljøser. Min observasjon og undring noen uker tidligere hadde dermed fått sitt svar.

== Krigsutbruddet ==
Jeg begynte ikke på skolen før høsten [[1940]], så den 9. april var jeg fri til å løpe omkring i nabolaget. Vi bodde like ved skolen, og det første jeg gjorde var å stikke bort mot skolehagen på Låkejordet. Det var ingen hus der den gangen, så vi hadde fri sikt ned mot [[Kjeller]]. Bombingen var nok over allerede, men jeg så tydelig både flammer og røyk.

Deretter dro jeg opp til luftvernstillingen på Vestre Strøm. Den lå like på østsiden av [[Gamle Strømsvei (Lillestrøm)|Gamle Strømsvei]] ved Petersborgveien. Det var ingen soldater å se, men mens jeg sto der kom et tysk fly rett mot meg. Det fløy så lavt at jeg tydelig kunne se fjeset til piloten! (Det var plassert en tilsvarende stilling på Bråtejordet.)

En dag eller to senere så jeg en tysk tropp komme marsjerende gjennom Strømmen. Meieribestyrer Nordmo var rask og fikk tatt et bilde av dem rett utenfor den gedigne skoleporten som den gang vendte ut mot [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]].

== Krigens gang ==
På Strømmen dreide mye seg om den store leiren på Låkejordet, det var vel et transportkompani som holdt til der. Ellers husker jeg vaktstua som ble satt opp ved jernbaneundergangen i [[Sagdalen stoppested|Sagdalen]], der tror jeg de hadde vakter det meste av døgnet.

Losjelokalet ved kirken ble i likhet med andre forsamlingslokaler tatt i bruk som skolelokale i perioder. Mot slutten av krigen hadde tyskerne rigget til en værstasjon. Der blåste de opp meterstore ballonger som de sendte opp med instrumenter hengende under. I fredsdagene var tyskerne like glade som oss nordmenn, og da blåste de opp ballonger som de ga til barna. Jeg hadde ikke lov til å ta imot noe, men min kamerat Bjørn Aamodt (f. 1935) tok i mot en. Da han ble ropt hjem turte han ikke ta med ballongen, og ga den til sju år gamle Per Johansen. Men Per hadde allerede en ballong i hånden, og med to ble han løftet opp. Han ville ikke gi fra seg sin gjeve fangst, og dermed steg han til værs. En snarrådig voksen (tysker?) så hva som skjedde, og rakk så vidt å trekke ham ned.

Dagen etter bombeangrepet i april [[1944]] dro jeg sammen med noen kamerater til [[Lillestrøm]] for å se på ødeleggelsene. Det første vi fikk øye på var en mann som i [[Nittedalsgata (Lillestrøm)|Nittedalsgata]] kom trillende med en trillebår breddfull av død fisk, de hadde nok fått sjokk etter en bombe på ville veier i [[Nitelva]]. Det ble grisemat.

Oppover [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] var det tett i tett med bombehull. Ved «Måsasvingen» hadde en bunker fått en fulltreffer, og den svære hangaren hadde fått store skader. Jeg var da blitt 11 år, og inntrykkene sitter sterkt i meg den dag i dag.

== Kilder ==
* Finn Paul Christensen muntlig.

{{Mal: Kjellerhistorien}}
[[Kategori:Kjellerhistorien]]
[[Kategori:Kjeller flyplass]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Personer‏‎]]