Finnemanntallet 1686 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:18:25Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:18
Linje 51:		Linje 51:

	* Opsahl, Erik: ''Finnemanntallet 1686''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.		* Opsahl, Erik: ''Finnemanntallet 1686''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.
			[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
	[[kategori:Folketellinger (omtale)]]		[[kategori:Folketellinger (omtale)]]
	~~[[Kategori:Finner og kvener]]~~
	[[kategori:1686]]		[[kategori:1686]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Verktøyboden}}		{{Verktøyboden}}

Hans P. Hosar på 16. jan. 2020 kl. 09:14

2020-01-16T09:14:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 09:14
Linje 56:		Linje 56:
	[[kategori:1686]]		[[kategori:1686]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Verktøyboden}}

Cnyborg på 1. nov. 2019 kl. 13:40

2019-11-01T13:40:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2019 kl. 13:40
Linje 53:		Linje 53:

	[[kategori:Folketellinger (omtale)]]		[[kategori:Folketellinger (omtale)]]
	[[Kategori:~~Skogfinner~~]]		[[Kategori:Finner og kvener]]
	[[kategori:1686]]		[[kategori:1686]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 1. nov. 2019 kl. 13:40

2019-11-01T13:40:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2019 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Finnemanntallet 1686]]''' var et [[manntall]] over finske innvandrere, [[skogfinner]], som var bosatt i Norge.		'''[[Finnemanntallet 1686]]''' var et [[manntall]] over finske innvandrere, [[skogfinner]], som var bosatt i Norge. Det ble totalt notert 1225 personer, hvorav noen få ser ut til å ha vært [[samer]].

	Visetattholder [[Just Høeg]] ble i et [[reskript]] av 5. desember 1685 pålagt å ta opp et slikt manntall. Det skulle ha med navn, antall personer i husstanden, om de hadde tillatelse til å bo der eller ikke, om bøndene led noen skade eller ikke av bosetninga, og det var en rydningsplass, om de betalte for plassen og om de søkte ting og kirke. Høeg fikk tre måneder på seg før dette skulle sendes til [[Danske Kanselli]], og han sendte ut ordre til futer i sitt stiftamt og til amtmennene i de andre amtene 18. og 19. desember 1685.		Visetattholder [[Just Høeg]] ble i et [[reskript]] av 5. desember 1685 pålagt å ta opp et slikt manntall. Det skulle ha med navn, antall personer i husstanden, om de hadde tillatelse til å bo der eller ikke, om bøndene led noen skade eller ikke av bosetninga, og det var en rydningsplass, om de betalte for plassen og om de søkte ting og kirke. Høeg fikk tre måneder på seg før dette skulle sendes til [[Danske Kanselli]], og han sendte ut ordre til futer i sitt stiftamt og til amtmennene i de andre amtene 18. og 19. desember 1685.

Cnyborg: Ny side: '''Finnemanntallet 1686''' var et manntall over finske innvandrere, skogfinner, som var bosatt i Norge. Visetattholder Just Høeg ble i et reskript av 5. desember 1…

2019-11-01T13:26:06Z

Ny side: '''Finnemanntallet 1686''' var et manntall over finske innvandrere, skogfinner, som var bosatt i Norge. Visetattholder Just Høeg ble i et reskript av 5. desember 1…

Ny side

'''[[Finnemanntallet 1686]]''' var et [[manntall]] over finske innvandrere, [[skogfinner]], som var bosatt i Norge.

Visetattholder [[Just Høeg]] ble i et [[reskript]] av 5. desember 1685 pålagt å ta opp et slikt manntall. Det skulle ha med navn, antall personer i husstanden, om de hadde tillatelse til å bo der eller ikke, om bøndene led noen skade eller ikke av bosetninga, og det var en rydningsplass, om de betalte for plassen og om de søkte ting og kirke. Høeg fikk tre måneder på seg før dette skulle sendes til [[Danske Kanselli]], og han sendte ut ordre til futer i sitt stiftamt og til amtmennene i de andre amtene 18. og 19. desember 1685.

==Svarene==

Tellinga viser at den skogfinske befolkninga var spredd over det meste av [[Østlandet]], samt at det var noen i [[Trøndelag]] og [[Agder]]. Det kom inn 26 besvarelser fra forskjellige prestegjeld. Det er sannsynlig at også andre bygder på Østlandet hadde skogfinsk befolkning. Fra [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] er det ingen besvarelser; det er mindre sannsynlig at det var skogfinsk befolkning der, ettersom de fortrinnsvis bosatte seg i skogsbygder hvor de kunne drive med tradisjonelt [[svedjebruk]]. Når det gjelder Trøndelag ser det ut til at en del av de oppførte var [[sørsamer]]; i besvarelsen fra [[Oppdal tinglag]] er det skrevet på at det gjaldt «Fielde Finner», altså fjellfinner (samer), og ikke skogfinner.

De områdene det kom inn svar fra var, slik de er fordelt i arkivet:

''Pakke 125 B''
* K: [[Hof prestegjeld (Hedmark)|Hof prestegjeld]].
* L: [[Elverum prestegjeld]].
''Pakke 125''
* 1: [[Vinger prestegjeld]].
* 2: [[Hadeland og Jevnaker prestegjeld]].
* 3: [[Odalen prestegjeld]].
* 4: [[Vardal prestegjeld]], [[Toten prestegjeld]].
* 5: [[Grue prestegjeld]].
* 6: [[Land prestegjeld]], [[Biri prestegjeld]], [[Aurdal prestegjeld]], [[Slidre prestegjeld]], [[Vang prestegjeld (Oppland)|Vang prestegjeld]].
* 7: [[Stange sokn]], [[Ringsaker sokn]], [[Løten sokn]], [[Romedal sokn]].
* 8: [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes prestegjeld]], [[Eidsvoll sokn]], [[Nannestad sokn]].
* 9: [[Lom prestegjeld]], [[Vågå prestegjeld]], [[Lesja prestegjeld]], [[Fron prestegjeld]].
* 10: [[Aker prestegjeld]].
* 11: [[Skedsmo prestegjeld]], [[Enebakk sokn]], [[Aurskog prestegjeld]].
* 12: [[Lier fogderi]].
* 13: [[Østre Bærum sokn]], [[Vestre Bærum sokn]], [[Asker sokn]].
* 14: [[Lista amt]].
* 15: [[Ringebu prestegjeld]], [[Øyer prestegjeld]], [[Fåberg prestegjeld]], [[Gausdal prestegjeld]].
* u.nr.: [[Norderhov prestegjeld]], [[Hole prestegjeld]], [[Eiker fogderi]], [[Sigdal prestegjeld]], [[Modum prestegjeld]], [[Bamble fogderi]], [[Øvre Telemark fogderi]], [[Nedre Telemark fogderi]], [[Nedenes len]], [[Oppdal tinglag]], [[Snåsa prestegjeld]], [[Sparbu prestegjeld]], [[Overhalla prestegjeld]].

Det første av manntallene ble tatt opp 4. januar i [[Asker og Bærum]], mens det seneste er fra Øvre og Nedre Telemark og ble tatt opp 13. mars. Det ble ikke gjennomført befaringer for å vurdere eventuelle skader på skogen; flere av besvarelsene nevner at dette skal gjøres senere, men vi kjenner ikke til at dette faktisk ble gjort noe sted.

==Kildeutgivelse==

Finnemanntallet ble i 1990 publisert i bokform av [[Norsk historisk kjeldeskrift-institutt]], med [[Erik Opsahl]] og [[Harald Winge]] som redaktører. De har i boka fulgt vanlig geografisk rekkefølger på amt og kommuner, etter modell av [[Oluf Rygh]]s ''Norske Gaardnavne'' – dette sammenfaller med rekkefølgen på kommune- og fylkesnumre. Det er også tilføyd sak-, stedsnavn- og personnavnregistre samt noe kartmateriale.

==Form==

Manntallet er ikke tatt opp i en streng skjemaform, men består i stedet av tekstbolker som framstår nærmest som korte biografier over personene og deres bosteder.

Et eksempel fra Skedsmo prestegjeld, gjengitt fra side 31 i 1990-utgaven:

{{sitat|Anders Erichßøn fød av finsche forÆldre vdj skoien schougen i Nittedahlen paa dend samme pladz som hand nu er boende, Er 30 aar gammel, Og werit Søldat Vdj 3 aar, Er gift og hafuer it Norsch Qvindfolch, har it barn, Har aldeelis Jngen brug vdj schougen, allene Nærer seg af hans Arbeide hos Almuen, Og schatter med gaarden som en Huußmand.}}

Som vi ser er språket ikke helt liketil å lese; det krever noe erfaring med 1600-tallets dansk-norsk og en dose kreativitet. Vi kan gjengi det samme avsnittet på moderne norsk:

{{sitat|Anders Erikssøn, født av finske foreldre i Skøyen-skogen i Nittedal på den samme plass hvor han bor nå, er 30 år gammel, og har vært soldat i 3 år, er gift og har ei norsk kone, har ett barn, har intet som helst skogbruk, ernærer seg utelukkende av arbeid med hos allmuen, og skatter med gården som husmann.}}

==Litteratur og kilder==

* Opsahl, Erik: ''Finnemanntallet 1686''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. Oslo. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.

[[kategori:Folketellinger (omtale)]]
[[Kategori:Skogfinner]]
[[kategori:1686]]
{{bm}}