Finneodel - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-09T23:42:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 23:42
Linje 9:		Linje 9:
	[[kategori:samisk historie og kultur]]		[[kategori:samisk historie og kultur]]
	[[kategori:sjøsamisk historie og kultur]]		[[kategori:sjøsamisk historie og kultur]]
			{{bm}}

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 17:00

2017-03-14T17:00:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 17:00
Linje 7:		Linje 7:

	[[Kategori:Nordland fylke]]		[[Kategori:Nordland fylke]]
	[[~~Kategori~~:~~Samer~~]]		[[kategori:samisk historie og kultur]]
			[[kategori:sjøsamisk historie og kultur]]

Hanne Lillevold: Lenke

2012-07-06T12:32:39Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2012 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Finneodel''' var en juridisk institusjon som fram til [[1700-tallet]] ga [[sjøsame]]r rett til å bruke offentlig eid [[jordegods]] uten å betale [[bygsel]]penger eller [[landskyld]] av det. De betalte kun en mindre [[skatt]] og [[leidang]] hvert år, og disse avgiftene var betydelig mindre enn de vanlige [[jordavgift]]ene. Disse rettighetene hadde sjøsamene i egenskap av å være ei etnisk gruppe, slik at rettighetene ikke fulgte gården i et tilfelle der en etnisk nordmann overtok den. Selve betegnelsen «finneodel» ble skapt av danske [[embetsmann\|embetsmenn]], som så likhetstrekk mellom finneodel og vanlig [[odel]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''Finneodel''' var en juridisk institusjon som fram til [[1700-tallet]] ga [[sjøsame]]r rett til å bruke offentlig eid [[jordegods]] uten å betale [[bygsel]]penger eller [[Leksikon:landskyld\|landskyld]] av det. De betalte kun en mindre [[skatt]] og [[leidang]] hvert år, og disse avgiftene var betydelig mindre enn de vanlige [[jordavgift]]ene. Disse rettighetene hadde sjøsamene i egenskap av å være ei etnisk gruppe, slik at rettighetene ikke fulgte gården i et tilfelle der en etnisk nordmann overtok den. Selve betegnelsen «finneodel» ble skapt av danske [[embetsmann\|embetsmenn]], som så likhetstrekk mellom finneodel og vanlig [[odel]].</onlyinclude>

	Gårder og rydninger som var finneodel, var som regel ikke inkludert i [[matrikkel\|matriklene]] ettersom det ikke ble skattet av dem eller ble betalt bygsel og landskyld av dem på vanlig måte. I forbindelse med utarbeidelsen av [[matrikkelen 1723\|1723-matrikkelen]] ble de likevel matrikulert og skyldsatte. 1723-matrikkelen trådte aldri i kraft, og i [[1727]] bestemte kong [[Fredrik IV]] at sjøsamene skulle få beholde sine gamle rettigheter. En motivasjon for dette var at riksgrensa mot Sverige på dette tidspunktet ikke var endelig avklart. Derfor gjaldt det for all del å knytte bånd til befolkningsgruppene i [[Nord-Norge]] og i alle fall ikke støte dem fra seg.		Gårder og rydninger som var finneodel, var som regel ikke inkludert i [[matrikkel\|matriklene]] ettersom det ikke ble skattet av dem eller ble betalt bygsel og landskyld av dem på vanlig måte. I forbindelse med utarbeidelsen av [[matrikkelen 1723\|1723-matrikkelen]] ble de likevel matrikulert og skyldsatte. 1723-matrikkelen trådte aldri i kraft, og i [[1727]] bestemte kong [[Fredrik IV]] at sjøsamene skulle få beholde sine gamle rettigheter. En motivasjon for dette var at riksgrensa mot Sverige på dette tidspunktet ikke var endelig avklart. Derfor gjaldt det for all del å knytte bånd til befolkningsgruppene i [[Nord-Norge]] og i alle fall ikke støte dem fra seg.

Kallrustad: kategorijustering

2012-02-20T12:11:04Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 12:11
Linje 6:		Linje 6:
	*Evjen, Bjørg og Hansen, Lars Ivar (red.): ''Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv'', Oslo 2008, s. 52-60.		*Evjen, Bjørg og Hansen, Lars Ivar (red.): ''Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv'', Oslo 2008, s. 52-60.

	[[Kategori:~~Nordlands historie~~]]		[[Kategori:Nordland fylke]]
	[[Kategori:Samer]]		[[Kategori:Samer]]

Marthe Glad: kat

2011-02-18T13:20:49Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2011 kl. 13:20
Linje 7:		Linje 7:

	[[Kategori:Nordlands historie]]		[[Kategori:Nordlands historie]]
	[[Kategori:~~Samisk historie~~]]		[[Kategori:Samer]]

Raymond Johansen: Rettet skrivefeil i forfatternavn

2009-06-03T11:12:46Z

Rettet skrivefeil i forfatternavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2009 kl. 11:12
Linje 4:		Linje 4:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Evjen, Bjørg og ~~Hans~~, Lars Ivar (red.): ''Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv'', Oslo 2008, s. 52-60.		*Evjen, Bjørg og Hansen, Lars Ivar (red.): ''Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv'', Oslo 2008, s. 52-60.

	[[Kategori:Nordlands historie]]		[[Kategori:Nordlands historie]]
	[[Kategori:Samisk historie]]		[[Kategori:Samisk historie]]

Kristian Hunskaar på 21. feb. 2008 kl. 13:01

2008-02-21T13:01:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2008 kl. 13:01
Linje 7:		Linje 7:

	[[Kategori:Nordlands historie]]		[[Kategori:Nordlands historie]]
			[[Kategori:Samisk historie]]

Kristian Hunskaar: Ny side: '''Finneodel''' var en juridisk institusjon som fram til 1700-tallet ga sjøsamer rett til å bruke offentlig eid jordegods uten å betale bygselpenger eller [[...

2008-02-21T13:00:29Z

Ny side: <onlyinclude>'''Finneodel''' var en juridisk institusjon som fram til 1700-tallet ga sjøsamer rett til å bruke offentlig eid jordegods uten å betale bygselpenger eller [[...

Ny side

<onlyinclude>'''Finneodel''' var en juridisk institusjon som fram til [[1700-tallet]] ga [[sjøsame]]r rett til å bruke offentlig eid [[jordegods]] uten å betale [[bygsel]]penger eller [[landskyld]] av det. De betalte kun en mindre [[skatt]] og [[leidang]] hvert år, og disse avgiftene var betydelig mindre enn de vanlige [[jordavgift]]ene. Disse rettighetene hadde sjøsamene i egenskap av å være ei etnisk gruppe, slik at rettighetene ikke fulgte gården i et tilfelle der en etnisk nordmann overtok den. Selve betegnelsen «finneodel» ble skapt av danske [[embetsmann|embetsmenn]], som så likhetstrekk mellom finneodel og vanlig [[odel]].</onlyinclude>

Gårder og rydninger som var finneodel, var som regel ikke inkludert i [[matrikkel|matriklene]] ettersom det ikke ble skattet av dem eller ble betalt bygsel og landskyld av dem på vanlig måte. I forbindelse med utarbeidelsen av [[matrikkelen 1723|1723-matrikkelen]] ble de likevel matrikulert og skyldsatte. 1723-matrikkelen trådte aldri i kraft, og i [[1727]] bestemte kong [[Fredrik IV]] at sjøsamene skulle få beholde sine gamle rettigheter. En motivasjon for dette var at riksgrensa mot Sverige på dette tidspunktet ikke var endelig avklart. Derfor gjaldt det for all del å knytte bånd til befolkningsgruppene i [[Nord-Norge]] og i alle fall ikke støte dem fra seg.

==Litteratur==
*Evjen, Bjørg og Hans, Lars Ivar (red.): ''Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv'', Oslo 2008, s. 52-60.

[[Kategori:Nordlands historie]]