Finnmarka (Steinkjer) - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Litt utvidet + lenker

2021-04-24T12:22:47Z

Litt utvidet + lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 12:22
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:Grensestein fra Finnmarka.jpg\|Grensesteinen mot "Borter-Finnmarka"; opprinnelig mot Stod kommune, fra 1869 mot Egge kommune. Foto: Morten Stene\|thumb]]		[[Fil:Grensestein fra Finnmarka.jpg\|Grensesteinen mot "Borter-Finnmarka"; opprinnelig mot Stod kommune, fra 1869 mot Egge kommune. Foto: Morten Stene\|thumb]]
	== Favorittleken ==		== Favorittleken ==
	{{thumb høyre\|Sverre Byes butikk.JPG\|Her starter Finnmarka, ved butikken hans Sverre Bye som seinere ville hatt adressen [[Ølvegata]], som vi ser går oppover til venstre. Vannposten eksisterte til langt ut i 1950-åra.\|Ukjent - Eier: FGS }}var nok «gjømt». Gjømmeplassene var mange og til dels kronglete, men aldri umulige. En av de uskrevne lovene var at det ikke var lov å gjømme seg inne i hus. Denne loven ble til dels omgått av de største/eldste som i enkelte tilfelle kunne finne på å gjømme seg i et uthus eller garasje og da gjerne parvis. Den eneste bilgarasjen vi hadde på Finnmarka den gang var nok [[Georg Fredrik Fasting]] sin. Han var fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]] etter krigen. Når vi hadde valgt den som skulle «stå» – enten ved regla «Pole-ein – pole-to – pole-tre» osv til pole- ti, eller «Elle, melle deg fortelle; du skal stå». Ja, så måtte vedkommende snu seg mot veggen eller stolpen og telle enten til ti eller hundre, før han/hun fikk lov til å begynne å leite etter bortgjemte unger. Hvor langt man skulle telle var avhengig av alderen til den som sto. Når man fant en skulle man rope :«Sjer dæ Petter/Birgit!», og så startet kappløpet tilbake til utgangspunktet der du sto. Om den som sto kom først sa han/hun : «Petter/Birgit ska stå»! Var det den andre som vant løpet sa han : «Tvi mæ!», og dermed gikk han/hun fri og den som sto måtte finne et nytt offer å prøve seg på, inntil han fant en han kunne vinne over, slik at han fikk avløsning som leiter. Man kunne også «tvi» seg fri ved å lure seg bort til ståplassen og banke i veggen/stolpen og utbasunere: «Tvi mæ!».		{{thumb høyre\|Sverre Byes butikk.JPG\|Her starter Finnmarka, ved butikken hans Sverre Bye som seinere ville hatt adressen [[Ølvegata]], som vi ser går oppover til venstre. Vannposten eksisterte til langt ut i 1950-åra.\|Ukjent - Eier: FGS }}var nok «gjømt». Gjømmeplassene var mange og til dels kronglete, men aldri umulige. En av de uskrevne lovene var at det ikke var lov å gjømme seg inne i hus. Denne loven ble til dels omgått av de største/eldste som i enkelte tilfelle kunne finne på å gjømme seg i et uthus eller garasje og da gjerne parvis. Den eneste bilgarasjen vi hadde på Finnmarka den gang var nok [[Georg Fredrik Fasting]] sin. Han var fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]] etter krigen. Dessuten var det unødvendig å si at det ikke var lov å gjømme seg på eiendommene til [[Olav Lien]] eller [[Petrus Tessem]]. Når vi hadde valgt den som skulle «stå» – enten ved regla «Pole-ein – pole-to – pole-tre» osv til pole- ti, eller «Elle, melle deg fortelle; du skal stå». Ja, så måtte vedkommende snu seg mot veggen eller stolpen og telle enten til ti eller hundre, før han/hun fikk lov til å begynne å leite etter bortgjemte unger. Hvor langt man skulle telle var avhengig av alderen til den som sto. Når man fant en skulle man rope :«Sjer dæ Petter/Birgit!», og så startet kappløpet tilbake til utgangspunktet der du sto. Om den som sto kom først sa han/hun: «Petter/Birgit ska stå»! Var det den andre som vant løpet sa han: «Tvi mæ!», og dermed gikk han/hun fri og den som sto måtte finne et nytt offer å prøve seg på, inntil han fant en han kunne vinne over, slik at han fikk avløsning som leiter. Man kunne også «tvi» seg fri ved å lure seg bort til ståplassen og banke i veggen/stolpen og utbasunere: «Tvi mæ!».

	«'''Sur'''» var en annen fin leik som de fleste kunne være med på, da tok man òg hensyn til de minste, og lot de «leve» litt lengre enn hva de egentlig var god for. Seinere har jeg lært at den samme leiken heter «sisten» andre steder i landet.		«'''Sur'''» var en annen fin leik som de fleste kunne være med på, da tok man òg hensyn til de minste, og lot de «leve» litt lengre enn hva de egentlig var god for. Seinere har jeg lært at den samme leiken heter «sisten» andre steder i landet.
Linje 10:		Linje 10:
	==Å kaste land ==		==Å kaste land ==
	ble i en periode en veldig populær leik. Dette var en typisk gutteleik, så der var det tillatt å være med for alle gutter som kunne håndtere en kniv. Av de jeg husker inkluderte det Steinar og Birgit Pettersen, Ole-Ditten Christensen, Frode Høe, Torbjørn Ovesen, Roald (bror min), og [[Kjell Johan Pettersen\|Kjellemann Pettersen]], Erik Hedman, og [[Johan Brandtzæg (Steinkjer)\|Johan Brandtzæg]]. Dessuten kom brødrene Reidar og Bjørn Arne Haug med etter hvert, de var «innvandrere» - fra [[Bergen]]. Det står litt uklart for meg når de kom til Finnmarka, men Bjørn ble etter hvert en god kompis. Leiken omfattet sjelden mer enn 4 gutter av gangen, helst to. I korthet gikk spillet ut på at man tegnet en stor sirkel med diameter ca 1,5 – 2 meter på et mykt underlag (sand eller helst grasbevokst jord). Deltakerne sto først utenfor sirkelen og kastet tollekniven (helst en morakniv) med stor kraft ned i sirkelen. Klarte man å få kniven til å stå fikk du så mye «land» som det kniven klarte å dele av i sirkelen. Opprisset ble gjort etter den vegen knivseggen vendte. Deretter var formålet å ta land fra hverandre, helt til taperen ikke lenger klarte å stå på «sitt land».		ble i en periode en veldig populær leik. Dette var en typisk gutteleik, så der var det tillatt å være med for alle gutter som kunne håndtere en kniv. Av de jeg husker inkluderte det Steinar og Birgit Pettersen, Ole-Ditten Christensen, Frode Høe, Torbjørn Ovesen, Roald (bror min), og [[Kjell Johan Pettersen\|Kjellemann Pettersen]], Erik Hedman, og [[Johan Brandtzæg (Steinkjer)\|Johan Brandtzæg]]. Dessuten kom brødrene Reidar og Bjørn Arne Haug med etter hvert, de var «innvandrere» - fra [[Bergen]]. Det står litt uklart for meg når de kom til Finnmarka, men Bjørn ble etter hvert en god kompis. Leiken omfattet sjelden mer enn 4 gutter av gangen, helst to. I korthet gikk spillet ut på at man tegnet en stor sirkel med diameter ca 1,5 – 2 meter på et mykt underlag (sand eller helst grasbevokst jord). Deltakerne sto først utenfor sirkelen og kastet tollekniven (helst en morakniv) med stor kraft ned i sirkelen. Klarte man å få kniven til å stå fikk du så mye «land» som det kniven klarte å dele av i sirkelen. Opprisset ble gjort etter den vegen knivseggen vendte. Deretter var formålet å ta land fra hverandre, helt til taperen ikke lenger klarte å stå på «sitt land».
	{{thumb høyre\|Herman Jørgensen og Ola M. Johnsen klar for skolen.jpg\|Herman Jørgensen, den seinere så bekjente myntkaster, her sammen med Ola M. Johnsen,- klar for første skoledag \|Ukjent }}		{{thumb høyre\|Herman Jørgensen og Ola M. Johnsen klar for skolen.jpg\|[[Herman Jørgensen]], den seinere så bekjente myntkaster, her sammen med [[Ola M. Johnsen]],- klar for første skoledag \|Ukjent }}
	{{thumb høyre\|Besøk på Finnmarka.JPG\|Besøk på Finnmarka, Gamle Kongeveg 19 fra [[Askim]] og [[Volda]] sommeren 1950. Klikk på bildet og få fram alle navna\|Rolf Gaustad, Volda }}		{{thumb høyre\|Besøk på Finnmarka.JPG\|Besøk på Finnmarka, Gamle Kongeveg 19 fra [[Askim]] og [[Volda]] sommeren 1950. Klikk på bildet og få fram alle navna\|[[Rolf Gaustad]], Volda }}

	== Kaste på strek ==		== Kaste på strek ==
	Kaste på stikka - kaste mynt, var en typisk vårleik. Så snart snøen begynte å bråne fant vi en bar flekk og rissa opp streken, ca 50/60 cm lang. Bak streken ble det laga en halvmåneformet sirkel. Dette feltet dannet «døden». De myntene som havnet her ble en del av potten som det ble kjempet om. Havnet mynten på streket var du vinner – inntil en annen kasta deg av streken med sin mynt. Om 2 eller flere fikk strek ble det omkamp disse i mellom, eller at potta ble delt ved å kaste myntene til værs etter å ha valgt seg «mynt» eller «kron». I forkant av spillet var det bestemt hva kasteavstand og innsatsen skulle være. 5-øres-mynt var det mest vanlige. Den brune kopperfemøringen var stor og tung nok til at den var god å kaste med. Det hendte man kasta med svarte femøringer av jern òg. Disse var fra 1941–45. Andre ganger var man enig om 2-øres-mynt. Det var òg en akseptabel mynt å kaste med, men ble helst ansett å være en øvelsesleik for de litt mindre ungene. Også i denne leiken var det (bare) gutter som deltok. Å kaste mynt – som vi vel egentlig kalte det, var en leik man holdt på med fra ca sjuårsalderen til fram henimot framvokstringsalderen. Spenninga var på topp, og økte hele tida henimot finalen. Sannsynligheten for at det var han Ditten eller han [[Hermann Jørgensen]] som tok den største potta i manns minne (over fem kroner), er stor. De var begge helt proff! Dessuten hadde de en skikkelig schwung på sitt «Y – bauh» etter kastet (når det var godkjent). De helt store pottene oppsto ikke i gata, men litt utafor allfarvei; det kunne være utafor [[«Fenka»]] ved siden av [[rørlegger Grønnesby]], eller vi gikk litt i skjul for husene i Gamle Kongeveg, på ~~leira~~ utafor tomta til Televerket eller ”møbeljohansen”.		Kaste på stikka - kaste mynt, var en typisk vårleik. Så snart snøen begynte å bråne fant vi en bar flekk og rissa opp streken, ca 50/60 cm lang. Bak streken ble det laga en halvmåneformet sirkel. Dette feltet dannet «døden». De myntene som havnet her ble en del av potten som det ble kjempet om. Havnet mynten på streket var du vinner – inntil en annen kasta deg av streken med sin mynt. Om 2 eller flere fikk strek ble det omkamp disse i mellom, eller at potta ble delt ved å kaste myntene til værs etter å ha valgt seg «mynt» eller «kron». I forkant av spillet var det bestemt hva kasteavstand og innsatsen skulle være. 5-øres-mynt var det mest vanlige. Den brune kopperfemøringen var stor og tung nok til at den var god å kaste med. Det hendte man kasta med svarte femøringer av jern òg. Disse var fra 1941–45. Andre ganger var man enig om 2-øres-mynt. Det var òg en akseptabel mynt å kaste med, men ble helst ansett å være en øvelsesleik for de litt mindre ungene. Også i denne leiken var det (bare) gutter som deltok. Å kaste mynt – som vi vel egentlig kalte det, var en leik man holdt på med fra ca sjuårsalderen til fram henimot framvokstringsalderen. Spenninga var på topp, og økte hele tida henimot finalen. Sannsynligheten for at det var han Ditten eller han [[Hermann Jørgensen]] som tok den største potta i manns minne (over fem kroner), er stor. De var begge helt proff! Dessuten hadde de en skikkelig schwung på sitt «Y – bauh» etter kastet (når det var godkjent). De helt store pottene oppsto ikke i gata, men litt utafor allfarvei; det kunne være utafor [[«Fenka»]] ved siden av [[rørlegger Grønnesby]], eller vi gikk litt i skjul for husene i [[Gamle Kongeveg]], på [[Leira (Steinkjer)\|Leira]] utafor tomta til Televerket eller ”møbeljohansen”.

	== Krokett ==		== Krokett ==
Linje 30:		Linje 31:
	{{thumb høyre\|Konfirmanter.jpg\|Konfirmanter på Finnmarka i 1953, Inger Ekker, Randi Schei og Liv Sissel Kristiansen, hvor den sistnevnte var opphavet til betegnelsen «Livebakken».}}		{{thumb høyre\|Konfirmanter.jpg\|Konfirmanter på Finnmarka i 1953, Inger Ekker, Randi Schei og Liv Sissel Kristiansen, hvor den sistnevnte var opphavet til betegnelsen «Livebakken».}}
	== Slang ==		== Slang ==
	Fra og med jernbaneundergangen ved butikken hans [[Sverre Bye]] til og med [[Vårtun gartnerskole \|Vårtun]] var det ganske mange frukttrær i folks hager. Det beste eksemplet på en slik hageflekk var eple- og plommetrærne hans Lien som ~~arbeiet~~ på på [[Apoteket Nordstjernen (Steinkjer)\|apoteket Nordstjernen]]. Der var barna så store at de ikke lenger var en del av gjengen. Ellers var han Lien ei veldig utfordring. Å gå til angrep på et av eple- eller plommetrærne hans krevde mot og visse taktiske anlegg. Roald og Kjellemann kan skrive under på det: Høstkveld med duskeregn, ca 15 grader varmt. Grusveien har nettopp slutta å knatre, det er blitt brunsvart på vegen etter regnet. Ikke slik at vegen er klissete, bare fastere liksom. Tre guta har til hensikt å gå på slang. Lyset i stuevinduet hos Lien betyr at han sitter ved radioen. Nå er det tid! Guttene smetter over gjerdet. En på vakt ved hjørnet mot bakgården der han Lien kan komme. Roald og Kjellemann går til aksjon, de høster og plukker. Det er godt om frukt det året. Da; en av plommehøsterne blir for ivrig og ei grein knekkes. Den knakende lyden, sannsynligvis knapt hørbar for nabo Ekker, høres ut som et ras for aktørene. Kjellemann blir flirfull, fordi ansiktet til vakta blir så forferdelig rart. Den grimasen er dog for ingenting å regne i forhold til det som er i vente! Et vislende brøl, og Lien i sin truende gestalt er der. Kjellemann spretter som en godtjukk gummiball, ned av treet, over gjerdet og klarer å komme seg i skjul i en annen hage, på andre sida av vegen. Vakta blir stiv, men klarer å fatte hva som må gjøres – uten å gjøre anskrik, det er for seint allikevel: Løpe det bukser og strikk kan holde. Over gjerdet til Fasting/Ekker og forbi kjøkkentrappa til [[Ole Bae]]. Over stakittgjerdet og opp [[Livenbakken]], inn døra – opp trappa , inn på kjøkkenet og stua til stolen ved radioen som heldigvis var ledig. Radioen ble skrudd på og etter omtrent 45 sekunder, når lampa hadde fått varma seg opp, hørtes Glenn Miller`s orkester spille Moonlight Serenade. Det var mandagskveld ca kl 1950;[[ Ønskekonserten]] på hell. Tre minutter seinere: Et forferdelig rabalder høres fra gangtrappa. Mor roper over seg; «Ka de e fer nå de her?» Inn på kjøkkenet kommer Lien, ikledd blårutete flanellsskjorte, koksgrå knickers holdt opp av rustbrune bukseseler og med grå raggsokker på beina. Det han holder i høgerhanda, viser seg å være Roald. Den samtalen som utspiller seg der inne på kjøkkenet, mellom Lien og mor med kommentarer fra Roald, er bare et vagt minne. Det hele løser seg opp etter noen tid. Nervene er fortsatt i høyspenn. Lien forlater, uten å ha fått vite hvem de andre ugjerningsmennene var. Onkel Leif som hadde hybel i førsteetasjen kom opp og spurte «ka det va som sto på?». Roald hadde holdt tett! Seinere sa mor at «det smaill itj ole ti`n Roald». Det var som om hun var stolt av ham for det. Gutter er sensible sånn!		Fra og med jernbaneundergangen ved butikken hans [[Sverre Bye]] til og med [[Vårtun gartnerskole \|Vårtun]] var det ganske mange frukttrær i folks hager. Det beste eksemplet på en slik hageflekk var eple- og plommetrærne hans Lien som arbeidet på på [[Apoteket Nordstjernen (Steinkjer)\|apoteket Nordstjernen]]. Der var barna så store at de ikke lenger var en del av gjengen. Ellers var han Lien ei veldig utfordring. Å gå til angrep på et av eple- eller plommetrærne hans krevde mot og visse taktiske anlegg. Roald og Kjellemann kan skrive under på det: Høstkveld med duskeregn, ca 15 grader varmt. Grusveien har nettopp slutta å knatre, det er blitt brunsvart på vegen etter regnet. Ikke slik at vegen er klissete, bare fastere liksom. Tre guta har til hensikt å gå på slang. Lyset i stuevinduet hos Lien betyr at han sitter ved radioen. Nå er det tid! Guttene smetter over gjerdet. En på vakt ved hjørnet mot bakgården der han Lien kan komme. Roald og Kjellemann går til aksjon, de høster og plukker. Det er godt om frukt det året. Da; en av plommehøsterne blir for ivrig og ei grein knekkes. Den knakende lyden, sannsynligvis knapt hørbar for nabo Ekker, høres ut som et ras for aktørene. Kjellemann blir flirfull, fordi ansiktet til vakta blir så forferdelig rart. Den grimasen er dog for ingenting å regne i forhold til det som er i vente! Et vislende brøl, og Lien i sin truende gestalt er der. Kjellemann spretter som en godtjukk gummiball, ned av treet, over gjerdet og klarer å komme seg i skjul i en annen hage, på andre sida av vegen. Vakta blir stiv, men klarer å fatte hva som må gjøres – uten å gjøre anskrik, det er for seint allikevel: Løpe det bukser og strikk kan holde. Over gjerdet til Fasting/Ekker og forbi kjøkkentrappa til [[Ole Bae]]. Over stakittgjerdet og opp [[Livenbakken]], inn døra – opp trappa , inn på kjøkkenet og stua til stolen ved radioen som heldigvis var ledig. Radioen ble skrudd på og etter omtrent 45 sekunder, når lampa hadde fått varma seg opp, hørtes Glenn Miller`s orkester spille Moonlight Serenade. Det var mandagskveld ca kl 1950;[[ Ønskekonserten]] på hell. Tre minutter seinere: Et forferdelig rabalder høres fra gangtrappa. Mor roper over seg; «Ka de e fer nå de her?» Inn på kjøkkenet kommer Lien, ikledd blårutete flanellsskjorte, koksgrå knickers holdt opp av rustbrune bukseseler og med grå raggsokker på beina. Det han holder i høgerhanda, viser seg å være Roald. Den samtalen som utspiller seg der inne på kjøkkenet, mellom Lien og mor med kommentarer fra Roald, er bare et vagt minne. Det hele løser seg opp etter noen tid. Nervene er fortsatt i høyspenn. Lien forlater, uten å ha fått vite hvem de andre ugjerningsmennene var. Onkel Leif som hadde hybel i førsteetasjen kom opp og spurte «ka det va som sto på?». Roald hadde holdt tett! Seinere sa mor at «det smaill itj ole ti`n Roald». Det var som om hun var stolt av ham for det. Gutter er sensible sånn!

			== I regn og blåst ==
			I dårlig vær, regn og vindblest, var det alltids et eller annet sted å gjøre av seg, uten at man nødvendigvis måtte være inne - i bolig. En gang var vi på loftet i uthuset til familien Pettersen; over utedoen og «hønhuset». Her var det lagret diverse utrangerte fiskegarn, ei landnot, noen plankebiter, ei tretønne og noen striesekker. Steinar kom på at vi skulle leike at ratdongin var i det hjørnet hvor nøtene lå. En fiskekasse med noen knuste kavler og annet rask var det første som ble hivd. Så fant han fram en striesekk, den måtte fylles med noe tungt, så det ble arbeidssomt å få den kasta. Undertegnede ble valgt. Om det var på grunn av pondus eller annet, vites ikke. Sekken ble strøypt igjen, og den med meg i ble hivd på ratdongin! Det gikk halvannen time før bestefar [[Johan Pettersen]] måtte på do. I mellomtida ble avfallet liggende der - lyttende til tidvis heftig kakling fra hønene under plankegolvet.

	== Skirenn på Finnmarka ==		== Skirenn på Finnmarka ==
Linje 47:		Linje 51:

	== Kjøpeleker ==		== Kjøpeleker ==
	Til jul ett år ble Gunnar og Roald beriket med revolvere med knallpapir av ei tante. Mora ble ikke særlig begeistret, men kunne lite gjøre. Den julaften feira Roald og broren utadørs! De varte så vidt til våren, revolverne, da var de sundskutt, så «kåbboy»-leiken den sommeren måtte som vanlig utføres ved hjelp av et rått ~~tilskjært~~ fiskekassebord som tjente som gevær.		Til jul ett år ble Gunnar og Roald beriket med revolvere med knallpapir av ei tante. Mora ble ikke særlig begeistret, men kunne lite gjøre. Den julaften feira Roald og broren utadørs! De varte så vidt til våren, revolverne, da var de sundskutt, så «kåbboy»-leiken den sommeren måtte som vanlig utføres ved hjelp av et rått tilskåret fiskekassebord som tjente som gevær.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Ungers leik» i ''Livet i småbyen Steinkjer på 1950-tallet'' ([[SteinkjerSAGA]]) 2008.		*Kristiansen, Gunnar E.: «Ungers leik på Finnmarka» i ''Årbok for Egge Historielag'' 2001.
			*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Ungers leik» i ''Livet i småbyen Steinkjer på 1950-tallet'' ([[SteinkjerSAGA]]) 2008.

	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-03-23T20:46:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 20:46
Linje 58:		Linje 58:

	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Kallrustad: Lenke

2015-04-21T05:55:01Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2015 kl. 05:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905. I forkant ses det markerte fortausskillet fra jernbaneundergangen som fortsetter et stykke innover Gamle Kongeveg. Oppe til høyre: Hegge gård. Midt i bildet ses to av bukkene som bar taugbanen som fraktet tremasseballer fra [[Byafossen]] til utskipingshavna i Bogen. Innerst (til venstre): Gamle Kongeveg er blitt til Brattvammen, som passerer Vårtun gartnerskole på høyre side. \|Ukjent - eier: [[Foreningen Gamle Steinkjer\|FGS]] }}<onlyinclude><includeonly>{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905.}}</includeonly>		{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905. I forkant ses det markerte fortausskillet fra jernbaneundergangen som fortsetter et stykke innover Gamle Kongeveg. Oppe til høyre: Hegge gård. Midt i bildet ses to av bukkene som bar taugbanen som fraktet tremasseballer fra [[Byafossen]] til utskipingshavna i Bogen. Innerst (til venstre): Gamle Kongeveg er blitt til Brattvammen, som passerer Vårtun gartnerskole på høyre side. \|Ukjent - eier: [[Foreningen Gamle Steinkjer\|FGS]] }}<onlyinclude><includeonly>{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905.}}</includeonly>
	'''[[Finnmarka (Steinkjer)\|Finnmarka]]''' er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs [[Gamle Kongeveg (Steinkjer)\|Gamle Kongeveg]], mellom «Undergangen» ved butikken hans [[Sverre Bye]] og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».		'''[[Finnmarka (Steinkjer)\|Finnmarka]]''' er en bydel i [[Steinkjer kommune]]. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs [[Gamle Kongeveg (Steinkjer)\|Gamle Kongeveg]], mellom «Undergangen» ved butikken hans [[Sverre Bye]] og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».
	Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte.</onlyinclude>		Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte.</onlyinclude>
	[[Fil:Grensestein fra Finnmarka.jpg\|Grensesteinen mot "Borter-Finnmarka"; opprinnelig mot Stod kommune, fra 1869 mot Egge kommune. Foto: Morten Stene\|thumb]]		[[Fil:Grensestein fra Finnmarka.jpg\|Grensesteinen mot "Borter-Finnmarka"; opprinnelig mot Stod kommune, fra 1869 mot Egge kommune. Foto: Morten Stene\|thumb]]

Olve Utne: Kategori:Finnmarka (Steinkjer)

2014-09-11T08:06:46Z

Kategori:Finnmarka (Steinkjer)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905. I forkant ses det markerte fortausskillet fra jernbaneundergangen som fortsetter et stykke innover Gamle Kongeveg. Oppe til høyre: Hegge gård. Midt i bildet ses to av bukkene som bar taugbanen som fraktet tremasseballer fra [[Byafossen]] til utskipingshavna i Bogen. Innerst (til venstre): Gamle Kongeveg er blitt til Brattvammen, som passerer Vårtun gartnerskole på høyre side. \|Ukjent - eier: [[Foreningen Gamle Steinkjer\|FGS]] }}<onlyinclude><includeonly>{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905.}}</includeonly>		{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905. I forkant ses det markerte fortausskillet fra jernbaneundergangen som fortsetter et stykke innover Gamle Kongeveg. Oppe til høyre: Hegge gård. Midt i bildet ses to av bukkene som bar taugbanen som fraktet tremasseballer fra [[Byafossen]] til utskipingshavna i Bogen. Innerst (til venstre): Gamle Kongeveg er blitt til Brattvammen, som passerer Vårtun gartnerskole på høyre side. \|Ukjent - eier: [[Foreningen Gamle Steinkjer\|FGS]] }}<onlyinclude><includeonly>{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905.}}</includeonly>
	'''[[Finnmarka]]''' er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs [[Gamle Kongeveg (Steinkjer)\|Gamle Kongeveg]], mellom «Undergangen» ved butikken hans [[Sverre Bye]] og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».		'''[[Finnmarka (Steinkjer)\|Finnmarka]]''' er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs [[Gamle Kongeveg (Steinkjer)\|Gamle Kongeveg]], mellom «Undergangen» ved butikken hans [[Sverre Bye]] og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».
	Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte.</onlyinclude>		Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte.</onlyinclude>
	[[Fil:Grensestein fra Finnmarka.jpg\|Grensesteinen mot "Borter-Finnmarka"; opprinnelig mot Stod kommune, fra 1869 mot Egge kommune. Foto: Morten Stene\|thumb]]		[[Fil:Grensestein fra Finnmarka.jpg\|Grensesteinen mot "Borter-Finnmarka"; opprinnelig mot Stod kommune, fra 1869 mot Egge kommune. Foto: Morten Stene\|thumb]]
Linje 53:		Linje 53:

	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Finnmarka]]		[[Kategori:Finnmarka (Steinkjer)\| ]]
	[[Kategori:Egge]]		[[Kategori:Egge]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]

	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne: Olve Utne flyttet siden Finnmarka til Finnmarka (Steinkjer) uten å etterlate en omdirigering: Flertydig navn.

2014-09-09T21:38:04Z

Olve Utne flyttet siden Finnmarka til Finnmarka (Steinkjer) uten å etterlate en omdirigering: Flertydig navn.

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 9. sep. 2014 kl. 21:38

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ Ny kategori:Egge

2014-03-07T20:03:59Z

Kilder: Ny kategori:Egge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2014 kl. 20:03
Linje 53:		Linje 53:

	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Finnmarka ]]		[[Kategori:Finnmarka]]
			[[Kategori:Egge]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]

	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg på 27. nov. 2013 kl. 14:32

2013-11-27T14:32:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2013 kl. 14:32
Linje 33:		Linje 33:

	== Skirenn på Finnmarka ==		== Skirenn på Finnmarka ==
	Ingen bakke var bedre enn den som gikk forbi gjerdet til Fasting og Bae. Over veien og nedover forbi Televerkstomta og helt fram til [[P. L. Gipling~~[[Lenketittel]]~~\|Giplinglageret]] kunne du stå om føret ellers var ekstra godt. Skirenn på «[[spuddu]]er» var en årlig foreteelse i mange sesonger. Vinteren 1955 / 1956. Deltagerlista var klar: Steinar, Torbjørn, Kjellemann, Birgit, Gunnar, Roald og Erik. Dommer var det ingen som ville være. Det syntes Georg F. Fasting som var [[fylkesarkitekt]] at var for ille, så han stilte opp – etter at han hadde parkert bilen i garasjen. Han tok med seg en rull dopapir til å måle lengden med. De hadde vannklosett og brukte dorull hos Fasting. Hans noe spesielle stemme runget nedover «Livenbakken»: «TORBJØRN toogtredve tørk!, femten – fjortenogenhalv - seksten. Så vidt jeg erindrer var det Steinar som vant dagens konkurranse. Hans spudduer var nok hakket bedre enn det småkarene hadde klart å få til av avlagte og kappete bjørketreskispisser med knopp på tuppen og lærreim tvers over til å stikke [[Beksømsko\|«bæksømman»]] inn i. Steinar vant på lengden 33 tørk og med mye bedre stilkarakter enn det noen av oss andre klarte. Kjellemann og Torbjørn syntes at konkurransen var urettferdig, men sa ikke det før Steinar var gått inn!		Ingen bakke var bedre enn den som gikk forbi gjerdet til Fasting og Bae. Over veien og nedover forbi Televerkstomta og helt fram til [[P. L. Gipling\|Giplinglageret]] kunne du stå om føret ellers var ekstra godt. Skirenn på «[[spuddu]]er» var en årlig foreteelse i mange sesonger. Vinteren 1955 / 1956. Deltagerlista var klar: Steinar, Torbjørn, Kjellemann, Birgit, Gunnar, Roald og Erik. Dommer var det ingen som ville være. Det syntes Georg F. Fasting som var [[fylkesarkitekt]] at var for ille, så han stilte opp – etter at han hadde parkert bilen i garasjen. Han tok med seg en rull dopapir til å måle lengden med. De hadde vannklosett og brukte dorull hos Fasting. Hans noe spesielle stemme runget nedover «Livenbakken»: «TORBJØRN toogtredve tørk!, femten – fjortenogenhalv - seksten. Så vidt jeg erindrer var det Steinar som vant dagens konkurranse. Hans spudduer var nok hakket bedre enn det småkarene hadde klart å få til av avlagte og kappete bjørketreskispisser med knopp på tuppen og lærreim tvers over til å stikke [[Beksømsko\|«bæksømman»]] inn i. Steinar vant på lengden 33 tørk og med mye bedre stilkarakter enn det noen av oss andre klarte. Kjellemann og Torbjørn syntes at konkurransen var urettferdig, men sa ikke det før Steinar var gått inn!

	{{thumb høyre\|Laksefisker Reidar Pettersen fra Finnmarka.JPG\|Reidar Pettersen, møllearbeider og dedikert laksefisker fra Finnmarka, Steinkjer, men også pappaen til en rekke Pettersenbarn \|Ukjent/familien }}		{{thumb høyre\|Laksefisker Reidar Pettersen fra Finnmarka.JPG\|Reidar Pettersen, møllearbeider og dedikert laksefisker fra Finnmarka, Steinkjer, men også pappaen til en rekke Pettersenbarn \|Ukjent/familien }}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2013-02-03T16:47:36Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2013 kl. 16:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Finnmarka]]''' er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs [[Gamle Kongeveg (Steinkjer)\|Gamle Kongeveg]], mellom «Undergangen» ved butikken hans [[Sverre Bye]] og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».		'''[[Finnmarka]]''' er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs [[Gamle Kongeveg (Steinkjer)\|Gamle Kongeveg]], mellom «Undergangen» ved butikken hans [[Sverre Bye]] og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».
	Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte.</onlyinclude>		Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte.</onlyinclude>
			[[Fil:Grensestein fra Finnmarka.jpg\|Grensesteinen mot "Borter-Finnmarka"; opprinnelig mot Stod kommune, fra 1869 mot Egge kommune. Foto: Morten Stene\|thumb]]
	== Favorittleken ==		== Favorittleken ==
	{{thumb høyre\|Sverre Byes butikk.JPG\|Her starter Finnmarka, ved butikken hans Sverre Bye som seinere ville hatt adressen [[Ølvegata]], som vi ser går oppover til venstre. Vannposten eksisterte til langt ut i 1950-åra.\|Ukjent - Eier: FGS }}var nok «gjømt». Gjømmeplassene var mange og til dels kronglete, men aldri umulige. En av de uskrevne lovene var at det ikke var lov å gjømme seg inne i hus. Denne loven ble til dels omgått av de største/eldste som i enkelte tilfelle kunne finne på å gjømme seg i et uthus eller garasje og da gjerne parvis. Den eneste bilgarasjen vi hadde på Finnmarka den gang var nok [[Georg Fredrik Fasting]] sin. Han var fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]] etter krigen. Når vi hadde valgt den som skulle «stå» – enten ved regla «Pole-ein – pole-to – pole-tre» osv til pole- ti, eller «Elle, melle deg fortelle; du skal stå». Ja, så måtte vedkommende snu seg mot veggen eller stolpen og telle enten til ti eller hundre, før han/hun fikk lov til å begynne å leite etter bortgjemte unger. Hvor langt man skulle telle var avhengig av alderen til den som sto. Når man fant en skulle man rope :«Sjer dæ Petter/Birgit!», og så startet kappløpet tilbake til utgangspunktet der du sto. Om den som sto kom først sa han/hun : «Petter/Birgit ska stå»! Var det den andre som vant løpet sa han : «Tvi mæ!», og dermed gikk han/hun fri og den som sto måtte finne et nytt offer å prøve seg på, inntil han fant en han kunne vinne over, slik at han fikk avløsning som leiter. Man kunne også «tvi» seg fri ved å lure seg bort til ståplassen og banke i veggen/stolpen og utbasunere: «Tvi mæ!».		{{thumb høyre\|Sverre Byes butikk.JPG\|Her starter Finnmarka, ved butikken hans Sverre Bye som seinere ville hatt adressen [[Ølvegata]], som vi ser går oppover til venstre. Vannposten eksisterte til langt ut i 1950-åra.\|Ukjent - Eier: FGS }}var nok «gjømt». Gjømmeplassene var mange og til dels kronglete, men aldri umulige. En av de uskrevne lovene var at det ikke var lov å gjømme seg inne i hus. Denne loven ble til dels omgått av de største/eldste som i enkelte tilfelle kunne finne på å gjømme seg i et uthus eller garasje og da gjerne parvis. Den eneste bilgarasjen vi hadde på Finnmarka den gang var nok [[Georg Fredrik Fasting]] sin. Han var fylkesarkitekt i [[Nord-Trøndelag]] etter krigen. Når vi hadde valgt den som skulle «stå» – enten ved regla «Pole-ein – pole-to – pole-tre» osv til pole- ti, eller «Elle, melle deg fortelle; du skal stå». Ja, så måtte vedkommende snu seg mot veggen eller stolpen og telle enten til ti eller hundre, før han/hun fikk lov til å begynne å leite etter bortgjemte unger. Hvor langt man skulle telle var avhengig av alderen til den som sto. Når man fant en skulle man rope :«Sjer dæ Petter/Birgit!», og så startet kappløpet tilbake til utgangspunktet der du sto. Om den som sto kom først sa han/hun : «Petter/Birgit ska stå»! Var det den andre som vant løpet sa han : «Tvi mæ!», og dermed gikk han/hun fri og den som sto måtte finne et nytt offer å prøve seg på, inntil han fant en han kunne vinne over, slik at han fikk avløsning som leiter. Man kunne også «tvi» seg fri ved å lure seg bort til ståplassen og banke i veggen/stolpen og utbasunere: «Tvi mæ!».

Gunnar E. Kristiansen: Korrektur

2012-12-28T22:18:31Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2012 kl. 22:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905. I forkant ses det markerte fortausskillet fra jernbaneundergangen som fortsetter et stykke innover Gamle Kongeveg. Oppe til høyre: Hegge gård. Midt i bildet ses to av bukkene som bar taugbanen som fraktet tremasseballer fra Byafossen til utskipingshavna i Bogen. Innerst (til venstre): Gamle Kongeveg er blitt til Brattvammen, som passerer Vårtun gartnerskole på høyre side. \|Ukjent - eier: [[Foreningen Gamle Steinkjer\|FGS]] }}<onlyinclude><includeonly>{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905.}}</includeonly>		{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905. I forkant ses det markerte fortausskillet fra jernbaneundergangen som fortsetter et stykke innover Gamle Kongeveg. Oppe til høyre: Hegge gård. Midt i bildet ses to av bukkene som bar taugbanen som fraktet tremasseballer fra [[Byafossen]] til utskipingshavna i Bogen. Innerst (til venstre): Gamle Kongeveg er blitt til Brattvammen, som passerer Vårtun gartnerskole på høyre side. \|Ukjent - eier: [[Foreningen Gamle Steinkjer\|FGS]] }}<onlyinclude><includeonly>{{thumb høyre\|Finnmarka.JPG\|Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905.}}</includeonly>
	'''[[Finnmarka]]''' er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs [[Gamle Kongeveg (Steinkjer)\|Gamle Kongeveg]], mellom «Undergangen» ved butikken hans [[Sverre Bye]] og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».		'''[[Finnmarka]]''' er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs [[Gamle Kongeveg (Steinkjer)\|Gamle Kongeveg]], mellom «Undergangen» ved butikken hans [[Sverre Bye]] og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».
	Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte.</onlyinclude>		Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte.</onlyinclude>
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb høyre\|Besøk på Finnmarka.JPG\|Besøk på Finnmarka, Gamle Kongeveg 19 fra [[Askim]] og [[Volda]] sommeren 1950. Klikk på bildet og få fram alle navna\|Rolf Gaustad, Volda }}		{{thumb høyre\|Besøk på Finnmarka.JPG\|Besøk på Finnmarka, Gamle Kongeveg 19 fra [[Askim]] og [[Volda]] sommeren 1950. Klikk på bildet og få fram alle navna\|Rolf Gaustad, Volda }}
	== Kaste på strek ==		== Kaste på strek ==
	Kaste på stikka - kaste mynt, var en typisk vårleik. Så snart snøen begynte å bråne fant vi en bar flekk og rissa opp streken, ca 50/60 cm lang. Bak streken ble det laga en halvmåneformet sirkel. Dette feltet dannet «døden». De myntene som havnet her ble en del av potten som det ble kjempet om. Havnet mynten på streket var du vinner – inntil en annen kasta deg av streken med sin mynt. Om 2 eller flere fikk strek ble det omkamp disse i mellom, eller at potta ble delt ved å kaste myntene til værs etter å ha valgt seg «mynt» eller «kron». I forkant av spillet var det bestemt hva kasteavstand og innsatsen skulle være. 5-øres-mynt var det mest vanlige. Den brune kopperfemøringen var stor og tung nok til at den var god å kaste med. Det hendte man kasta med svarte femøringer av jern òg. Disse var fra 1941–45. Andre ganger var man enig om 2-øres-mynt. Det var òg en akseptabel mynt å kaste med, men ble helst ansett å være en øvelsesleik for de litt mindre ungene. Også i denne leiken var det (bare) gutter som deltok. Å kaste mynt – som vi vel egentlig kalte det, var en leik man holdt på med fra ca sjuårsalderen til fram henimot framvokstringsalderen. Spenninga var på topp, og økte hele tida henimot finalen. Sannsynligheten for at det var han Ditten eller han [[Hermann Jørgensen]] som tok den største potta i manns minne (over fem ~~kriner~~), er stor. De var begge helt proff! Dessuten hadde de en skikkelig schwung på sitt «Y – bauh» etter kastet (når det var godkjent). De helt store pottene oppsto ikke i gata, men litt utafor allfarvei; det kunne være utafor [[«Fenka»]] ved siden av [[rørlegger Grønnesby]], eller vi gikk litt i skjul for husene i Gamle Kongeveg, på leira utafor tomta til Televerket eller ”møbeljohansen”.		Kaste på stikka - kaste mynt, var en typisk vårleik. Så snart snøen begynte å bråne fant vi en bar flekk og rissa opp streken, ca 50/60 cm lang. Bak streken ble det laga en halvmåneformet sirkel. Dette feltet dannet «døden». De myntene som havnet her ble en del av potten som det ble kjempet om. Havnet mynten på streket var du vinner – inntil en annen kasta deg av streken med sin mynt. Om 2 eller flere fikk strek ble det omkamp disse i mellom, eller at potta ble delt ved å kaste myntene til værs etter å ha valgt seg «mynt» eller «kron». I forkant av spillet var det bestemt hva kasteavstand og innsatsen skulle være. 5-øres-mynt var det mest vanlige. Den brune kopperfemøringen var stor og tung nok til at den var god å kaste med. Det hendte man kasta med svarte femøringer av jern òg. Disse var fra 1941–45. Andre ganger var man enig om 2-øres-mynt. Det var òg en akseptabel mynt å kaste med, men ble helst ansett å være en øvelsesleik for de litt mindre ungene. Også i denne leiken var det (bare) gutter som deltok. Å kaste mynt – som vi vel egentlig kalte det, var en leik man holdt på med fra ca sjuårsalderen til fram henimot framvokstringsalderen. Spenninga var på topp, og økte hele tida henimot finalen. Sannsynligheten for at det var han Ditten eller han [[Hermann Jørgensen]] som tok den største potta i manns minne (over fem kroner), er stor. De var begge helt proff! Dessuten hadde de en skikkelig schwung på sitt «Y – bauh» etter kastet (når det var godkjent). De helt store pottene oppsto ikke i gata, men litt utafor allfarvei; det kunne være utafor [[«Fenka»]] ved siden av [[rørlegger Grønnesby]], eller vi gikk litt i skjul for husene i Gamle Kongeveg, på leira utafor tomta til Televerket eller ”møbeljohansen”.

	== Krokett ==		== Krokett ==
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb høyre\|Tom Mix.jpg\|En av filmheltene fra 1950-tallets Finnmarka; Tom Mix.\|Ukjent }}		{{thumb høyre\|Tom Mix.jpg\|En av filmheltene fra 1950-tallets Finnmarka; Tom Mix.\|Ukjent }}
	== «Kåbbåy og inndianera» ==		== «Kåbbåy og inndianera» ==
	var også en leik som engasjerte absolutt alle. Den utspant seg som oftest på [[Ekra (Finnmarka)\|Ekra]]. – Feltet mellom uthusene nedenfor [[Gamle Kongeveg]] og jernbanelinja som gikk til [[Boga-kaia]], avgrensa av lagret hans [[Murmester Olaf Sande\|Sande]] og Televerket si lagerbrakke mot nord og jernbanelinja mot [[Byafossen]] samt koblingsstasjonen mot sør. Her bygdes «fortet på prærien» av fiskekasser, som ble «lånt» fra Finnes lager nedenfor [[Smedbakken (Steinkjer)\|Smedbakken]], som i barnas hverdag ble benevnt «Dødsrommin». Forskallingsplatter og annen material ble òg benyttet. Fantes treull på [[Avfallsplasssen Ratdongin\|ratdongin]], ble det brukt som rullende tørkete ~~buser~~. Disse var således en tro kopi av de buskene man kunne se på kinoen, for eksempel i filmer med Hopalong Cassidy, eller Roy Rogers.		var også en leik som engasjerte absolutt alle. Den utspant seg som oftest på [[Ekra (Finnmarka)\|Ekra]]. – Feltet mellom uthusene nedenfor [[Gamle Kongeveg]] og jernbanelinja som gikk til [[Boga-kaia]], avgrensa av lagret hans [[Murmester Olaf Sande\|Sande]] og Televerket si lagerbrakke mot nord og jernbanelinja mot [[Byafossen]] samt koblingsstasjonen mot sør. Her bygdes «fortet på prærien» av fiskekasser, som ble «lånt» fra Finnes lager nedenfor [[Smedbakken (Steinkjer)\|Smedbakken]], som i barnas hverdag ble benevnt «Dødsrommin». Forskallingsplatter og annen material ble òg benyttet. Fantes treull på [[Avfallsplasssen Ratdongin\|ratdongin]], ble det brukt som rullende tørkete busker. Disse var således en tro kopi av de buskene man kunne se på kinoen, for eksempel i filmer med Hopalong Cassidy, eller Roy Rogers.
	Sjøl om det ikke fantes levende hester, så var det jo seljetre-kvister. Og hadde man ikke revolver, så fant man en kjepp eller annet som gjorde nytten. Lydene var viktige. Særlig var det om å gjøre at indianerhylene var optimale. Cowboylydene lagde de best de som hadde lært seg å lage sveipe. De som valgte å være indianer ~~gjrode~~ det fordi det var så arti` å lage de litt spesielle indianerhylene. Dessuten var det et uttrykk for solidaritet. Forutsetningene var nemlig alltid at cowboyene vant.		Sjøl om det ikke fantes levende hester, så var det jo seljetre-kvister. Og hadde man ikke revolver, så fant man en kjepp eller annet som gjorde nytten. Lydene var viktige. Særlig var det om å gjøre at indianerhylene var optimale. Cowboylydene lagde de best de som hadde lært seg å lage sveipe. De som valgte å være indianer gjorde det fordi det var så arti` å lage de litt spesielle indianerhylene. Dessuten var det et uttrykk for solidaritet. Forutsetningene var nemlig alltid at cowboyene vant.
	En gang skjedde det noe utenom skjema: Noen hadde tatt med fyrstikker. Det var nesten vindstille. Midt i et indianerangrep på fortets vestre flanke brøt det ut brann. Nå vet vi hvem som tente på, men den gang var katastrofen et faktum: Fortet brant ned og den grasbevokste Ekra som var temmelig tørr, tok fyr. Det ble en viss fart på unger og voksne i det påfølgende slokningsarbeide. Men [[Steinar Pettersen]] ble aldri stilt til ansvar for brannen!		En gang skjedde det noe utenom skjema: Noen hadde tatt med fyrstikker. Det var nesten vindstille. Midt i et indianerangrep på fortets vestre flanke brøt det ut brann. Nå vet vi hvem som tente på, men den gang var katastrofen et faktum: Fortet brant ned og den grasbevokste Ekra som var temmelig tørr, tok fyr. Det ble en viss fart på unger og voksne i det påfølgende slokningsarbeide. Men [[Steinar Pettersen]] ble aldri stilt til ansvar for brannen!

Linje 28:		Linje 28:
	== Hoppetau ==		== Hoppetau ==
	var i særdeleshet en jenteting, men også her fikk guttene være med, særlig når slengtauet var i bruk. Småguttene ble ansett som brukbare til å slenge. Hvem husker de forskjellige reglene som ble framsagt under leiken, og hvilke lover som gjaldt for disse leikene?		var i særdeleshet en jenteting, men også her fikk guttene være med, særlig når slengtauet var i bruk. Småguttene ble ansett som brukbare til å slenge. Hvem husker de forskjellige reglene som ble framsagt under leiken, og hvilke lover som gjaldt for disse leikene?
	{{thumb høyre\|Konfirmanter.jpg\|Konfirmanter på Finnmarka i 1953, Inger Ekker, Randi Schei og Liv ~~Sissen~~ Kristiansen, hvor den sistnevnte var opphavet til betegnelsen «Livebakken».}}		{{thumb høyre\|Konfirmanter.jpg\|Konfirmanter på Finnmarka i 1953, Inger Ekker, Randi Schei og Liv Sissel Kristiansen, hvor den sistnevnte var opphavet til betegnelsen «Livebakken».}}
	== Slang ==		== Slang ==
	Fra og med jernbaneundergangen ved butikken hans [[Sverre Bye]] til og med [[Vårtun gartnerskole \|Vårtun]] var det ganske mange frukttrær i folks hager. Det beste eksemplet på en slik hageflekk var eple- og plommetrærne hans Lien som arbeiet på på [[Apoteket Nordstjernen (Steinkjer)\|apoteket Nordstjernen]]. Der var barna så store at de ikke lenger var en del av gjengen. Ellers var han Lien ei veldig utfordring. Å gå til angrep på et av eple- eller plommetrærne hans krevde mot og visse taktiske anlegg. Roald og Kjellemann kan skrive under på det: Høstkveld med duskeregn, ca 15 grader varmt. Grusveien har nettopp slutta å knatre, det er blitt brunsvart på vegen etter regnet. Ikke slik at vegen er klissete, bare fastere liksom. Tre guta har til hensikt å gå på slang. Lyset i stuevinduet hos Lien betyr at han sitter ved radioen. Nå er det tid! Guttene smetter over gjerdet. En på vakt ved hjørnet mot bakgården der han Lien kan komme. Roald og Kjellemann går til aksjon, de høster og plukker. Det er godt om frukt det året. Da; en av plommehøsterne blir for ivrig og ei grein knekkes. Den knakende lyden, sannsynligvis knapt hørbar for nabo Ekker, høres ut som et ras for aktørene. Kjellemann blir flirfull, fordi ansiktet til vakta blir så forferdelig rart. Den grimasen er dog for ingenting å regne i forhold til det som er i vente! Et vislende brøl, og Lien i sin truende gestalt er der. Kjellemann spretter som en godtjukk gummiball, ned av treet, over gjerdet og klarer å komme seg i skjul i en annen hage, på andre sida av vegen. Vakta blir stiv, men klarer å fatte hva som må gjøres – uten å gjøre anskrik, det er for seint allikevel: Løpe det bukser og strikk kan holde. Over gjerdet til Fasting/Ekker og forbi kjøkkentrappa til [[Ole Bae]]. Over stakittgjerdet og opp [[Livenbakken]], inn døra – opp trappa , inn på kjøkkenet og stua til stolen ved radioen som heldigvis var ledig. Radioen ble skrudd på og etter omtrent 45 sekunder, når lampa hadde fått varma seg opp, hørtes Glenn Miller`s orkester spille Moonlight Serenade. Det var mandagskveld ca kl 1950;[[ Ønskekonserten]] på hell. Tre minutter seinere: Et forferdelig rabalder høres fra gangtrappa. Mor roper over seg; «Ka de e fer nå de her?» Inn på kjøkkenet kommer Lien, ikledd blårutete flanellsskjorte, koksgrå knickers holdt opp av rustbrune bukseseler og med grå raggsokker på beina. Det han holder i høgerhanda, viser seg å være Roald. Den samtalen som utspiller seg der inne på kjøkkenet, mellom Lien og mor med kommentarer fra Roald, er bare et vagt minne. Det hele løser seg opp etter noen tid. Nervene er fortsatt i høyspenn. Lien forlater, uten å ha fått vite hvem de andre ugjerningsmennene var. Onkel Leif som hadde hybel i førsteetasjen kom opp og spurte «ka det va som sto på?». Roald hadde holdt tett! Seinere sa mor at «det smaill itj ole ti`n Roald». Det var som om hun var stolt av ham for det. Gutter er sensible sånn!		Fra og med jernbaneundergangen ved butikken hans [[Sverre Bye]] til og med [[Vårtun gartnerskole \|Vårtun]] var det ganske mange frukttrær i folks hager. Det beste eksemplet på en slik hageflekk var eple- og plommetrærne hans Lien som arbeiet på på [[Apoteket Nordstjernen (Steinkjer)\|apoteket Nordstjernen]]. Der var barna så store at de ikke lenger var en del av gjengen. Ellers var han Lien ei veldig utfordring. Å gå til angrep på et av eple- eller plommetrærne hans krevde mot og visse taktiske anlegg. Roald og Kjellemann kan skrive under på det: Høstkveld med duskeregn, ca 15 grader varmt. Grusveien har nettopp slutta å knatre, det er blitt brunsvart på vegen etter regnet. Ikke slik at vegen er klissete, bare fastere liksom. Tre guta har til hensikt å gå på slang. Lyset i stuevinduet hos Lien betyr at han sitter ved radioen. Nå er det tid! Guttene smetter over gjerdet. En på vakt ved hjørnet mot bakgården der han Lien kan komme. Roald og Kjellemann går til aksjon, de høster og plukker. Det er godt om frukt det året. Da; en av plommehøsterne blir for ivrig og ei grein knekkes. Den knakende lyden, sannsynligvis knapt hørbar for nabo Ekker, høres ut som et ras for aktørene. Kjellemann blir flirfull, fordi ansiktet til vakta blir så forferdelig rart. Den grimasen er dog for ingenting å regne i forhold til det som er i vente! Et vislende brøl, og Lien i sin truende gestalt er der. Kjellemann spretter som en godtjukk gummiball, ned av treet, over gjerdet og klarer å komme seg i skjul i en annen hage, på andre sida av vegen. Vakta blir stiv, men klarer å fatte hva som må gjøres – uten å gjøre anskrik, det er for seint allikevel: Løpe det bukser og strikk kan holde. Over gjerdet til Fasting/Ekker og forbi kjøkkentrappa til [[Ole Bae]]. Over stakittgjerdet og opp [[Livenbakken]], inn døra – opp trappa , inn på kjøkkenet og stua til stolen ved radioen som heldigvis var ledig. Radioen ble skrudd på og etter omtrent 45 sekunder, når lampa hadde fått varma seg opp, hørtes Glenn Miller`s orkester spille Moonlight Serenade. Det var mandagskveld ca kl 1950;[[ Ønskekonserten]] på hell. Tre minutter seinere: Et forferdelig rabalder høres fra gangtrappa. Mor roper over seg; «Ka de e fer nå de her?» Inn på kjøkkenet kommer Lien, ikledd blårutete flanellsskjorte, koksgrå knickers holdt opp av rustbrune bukseseler og med grå raggsokker på beina. Det han holder i høgerhanda, viser seg å være Roald. Den samtalen som utspiller seg der inne på kjøkkenet, mellom Lien og mor med kommentarer fra Roald, er bare et vagt minne. Det hele løser seg opp etter noen tid. Nervene er fortsatt i høyspenn. Lien forlater, uten å ha fått vite hvem de andre ugjerningsmennene var. Onkel Leif som hadde hybel i førsteetasjen kom opp og spurte «ka det va som sto på?». Roald hadde holdt tett! Seinere sa mor at «det smaill itj ole ti`n Roald». Det var som om hun var stolt av ham for det. Gutter er sensible sånn!

	== Skirenn på Finnmarka ==		== Skirenn på Finnmarka ==
	Ingen bakke var bedre enn den som gikk forbi gjerdet til Fasting og Bae. Over veien og nedover forbi Televerkstomta og helt fram til [[P. L. ~~Giplin~~[[Lenketittel]]g\|Giplinglageret]] kunne du stå om føret ellers var ekstra godt. Skirenn på «[[spuddu]]er» var en årlig foreteelse i mange sesonger. Vinteren 1955 / 1956. Deltagerlista var klar: Steinar, Torbjørn, Kjellemann, Birgit, Gunnar, Roald og Erik. Dommer var det ingen som ville være. Det syntes Georg F. Fasting som var [[fylkesarkitekt]] at var for ille, så han stilte opp – etter at han hadde parkert bilen i garasjen. Han tok med seg en rull dopapir til å måle lengden med. De hadde vannklosett og brukte dorull hos Fasting. Hans noe spesielle stemme runget nedover «Livenbakken»: «TORBJØRN toogtredve tørk!, femten – fjortenogenhalv - seksten. Så vidt jeg erindrer var det Steinar som vant dagens konkurranse. Hans spudduer var nok hakket bedre enn det småkarene hadde klart å få til av avlagte og kappete bjørketreskispisser med knopp på tuppen og lærreim tvers over til å stikke [[Beksømsko\|«bæksømman»]] inn i. Steinar vant på lengden 33 tørk og med mye bedre stilkarakter enn det noen av oss andre klarte. Kjellemann og Torbjørn syntes at konkurransen var urettferdig, men sa ikke det før Steinar var gått inn!		Ingen bakke var bedre enn den som gikk forbi gjerdet til Fasting og Bae. Over veien og nedover forbi Televerkstomta og helt fram til [[P. L. Gipling[[Lenketittel]]\|Giplinglageret]] kunne du stå om føret ellers var ekstra godt. Skirenn på «[[spuddu]]er» var en årlig foreteelse i mange sesonger. Vinteren 1955 / 1956. Deltagerlista var klar: Steinar, Torbjørn, Kjellemann, Birgit, Gunnar, Roald og Erik. Dommer var det ingen som ville være. Det syntes Georg F. Fasting som var [[fylkesarkitekt]] at var for ille, så han stilte opp – etter at han hadde parkert bilen i garasjen. Han tok med seg en rull dopapir til å måle lengden med. De hadde vannklosett og brukte dorull hos Fasting. Hans noe spesielle stemme runget nedover «Livenbakken»: «TORBJØRN toogtredve tørk!, femten – fjortenogenhalv - seksten. Så vidt jeg erindrer var det Steinar som vant dagens konkurranse. Hans spudduer var nok hakket bedre enn det småkarene hadde klart å få til av avlagte og kappete bjørketreskispisser med knopp på tuppen og lærreim tvers over til å stikke [[Beksømsko\|«bæksømman»]] inn i. Steinar vant på lengden 33 tørk og med mye bedre stilkarakter enn det noen av oss andre klarte. Kjellemann og Torbjørn syntes at konkurransen var urettferdig, men sa ikke det før Steinar var gått inn!

	{{thumb høyre\|Laksefisker Reidar Pettersen fra Finnmarka.JPG\|Reidar Pettersen, møllearbeider og dedikert laksefisker fra Finnmarka, Steinkjer, men også pappaen til en rekke Pettersenbarn \|Ukjent/familien }}		{{thumb høyre\|Laksefisker Reidar Pettersen fra Finnmarka.JPG\|Reidar Pettersen, møllearbeider og dedikert laksefisker fra Finnmarka, Steinkjer, men også pappaen til en rekke Pettersenbarn \|Ukjent/familien }}

Gunnar E. Kristiansen: /* Slang */

2012-12-28T22:02:22Z

Slang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2012 kl. 22:02
Linje 30:		Linje 30:
	{{thumb høyre\|Konfirmanter.jpg\|Konfirmanter på Finnmarka i 1953, Inger Ekker, Randi Schei og Liv Sissen Kristiansen, hvor den sistnevnte var opphavet til betegnelsen «Livebakken».}}		{{thumb høyre\|Konfirmanter.jpg\|Konfirmanter på Finnmarka i 1953, Inger Ekker, Randi Schei og Liv Sissen Kristiansen, hvor den sistnevnte var opphavet til betegnelsen «Livebakken».}}
	== Slang ==		== Slang ==
	Fra og med jernbaneundergangen ved butikken hans [[~~Sverer~~ Bye]] til og med [[Vårtun gartnerskole \|Vårtun]] var det ganske mange frukttrær i folks hager. Det beste eksemplet på en slik hageflekk var eple- og plommetrærne hans Lien som arbeiet på på [[Apoteket Nordstjernen (Steinkjer)\|apoteket Nordstjernen]]. Der var barna så store at de ikke lenger var en del av gjengen. Ellers var han Lien ei veldig utfordring. Å gå til angrep på et av eple- eller plommetrærne hans krevde mot og visse taktiske anlegg. Roald og Kjellemann kan skrive under på det: Høstkveld med duskeregn, ca 15 grader varmt. Grusveien har nettopp slutta å knatre, det er blitt brunsvart på vegen etter regnet. Ikke slik at vegen er klissete, bare fastere liksom. Tre guta har til hensikt å gå på slang. Lyset i stuevinduet hos Lien betyr at han sitter ved radioen. Nå er det tid! Guttene smetter over gjerdet. En på vakt ved hjørnet mot bakgården der han Lien kan komme. Roald og Kjellemann går til aksjon, de høster og plukker. Det er godt om frukt det året. Da; en av plommehøsterne blir for ivrig og ei grein knekkes. Den knakende lyden, sannsynligvis knapt hørbar for nabo Ekker, høres ut som et ras for aktørene. Kjellemann blir flirfull, fordi ansiktet til vakta blir så forferdelig rart. Den grimasen er dog for ingenting å regne i forhold til det som er i vente! Et vislende brøl, og Lien i sin truende gestalt er der. Kjellemann spretter som en godtjukk gummiball, ned av treet, over gjerdet og klarer å komme seg i skjul i en annen hage, på andre sida av vegen. Vakta blir stiv, men klarer å fatte hva som må gjøres – uten å gjøre anskrik, det er for seint allikevel: Løpe det bukser og strikk kan holde. Over gjerdet til Fasting/Ekker og forbi kjøkkentrappa til [[Ole Bae]]. Over stakittgjerdet og opp [[Livenbakken]], inn døra – opp trappa , inn på kjøkkenet og stua til stolen ved radioen som heldigvis var ledig. Radioen ble skrudd på og etter omtrent 45 sekunder, når lampa hadde fått varma seg opp, hørtes Glenn Miller`s orkester spille Moonlight Serenade. Det var mandagskveld ca kl 1950;[[ Ønskekonserten]] på hell. Tre minutter seinere: Et forferdelig rabalder høres fra gangtrappa. Mor roper over seg; «Ka de e fer nå de her?» Inn på kjøkkenet kommer Lien, ikledd blårutete flanellsskjorte, koksgrå knickers holdt opp av rustbrune bukseseler og med grå raggsokker på beina. Det han holder i høgerhanda, viser seg å være Roald. Den samtalen som utspiller seg der inne på kjøkkenet, mellom Lien og mor med kommentarer fra Roald, er bare et vagt minne. Det hele løser seg opp etter noen tid. Nervene er fortsatt i høyspenn. Lien forlater, uten å ha fått vite hvem de andre ugjerningsmennene var. Onkel Leif som hadde hybel i førsteetasjen kom opp og spurte «ka det va som sto på?». Roald hadde holdt tett! Seinere sa mor at «det smaill itj ole ti`n Roald». Det var som om hun var stolt av ham for det. Gutter er sensible sånn!		Fra og med jernbaneundergangen ved butikken hans [[Sverre Bye]] til og med [[Vårtun gartnerskole \|Vårtun]] var det ganske mange frukttrær i folks hager. Det beste eksemplet på en slik hageflekk var eple- og plommetrærne hans Lien som arbeiet på på [[Apoteket Nordstjernen (Steinkjer)\|apoteket Nordstjernen]]. Der var barna så store at de ikke lenger var en del av gjengen. Ellers var han Lien ei veldig utfordring. Å gå til angrep på et av eple- eller plommetrærne hans krevde mot og visse taktiske anlegg. Roald og Kjellemann kan skrive under på det: Høstkveld med duskeregn, ca 15 grader varmt. Grusveien har nettopp slutta å knatre, det er blitt brunsvart på vegen etter regnet. Ikke slik at vegen er klissete, bare fastere liksom. Tre guta har til hensikt å gå på slang. Lyset i stuevinduet hos Lien betyr at han sitter ved radioen. Nå er det tid! Guttene smetter over gjerdet. En på vakt ved hjørnet mot bakgården der han Lien kan komme. Roald og Kjellemann går til aksjon, de høster og plukker. Det er godt om frukt det året. Da; en av plommehøsterne blir for ivrig og ei grein knekkes. Den knakende lyden, sannsynligvis knapt hørbar for nabo Ekker, høres ut som et ras for aktørene. Kjellemann blir flirfull, fordi ansiktet til vakta blir så forferdelig rart. Den grimasen er dog for ingenting å regne i forhold til det som er i vente! Et vislende brøl, og Lien i sin truende gestalt er der. Kjellemann spretter som en godtjukk gummiball, ned av treet, over gjerdet og klarer å komme seg i skjul i en annen hage, på andre sida av vegen. Vakta blir stiv, men klarer å fatte hva som må gjøres – uten å gjøre anskrik, det er for seint allikevel: Løpe det bukser og strikk kan holde. Over gjerdet til Fasting/Ekker og forbi kjøkkentrappa til [[Ole Bae]]. Over stakittgjerdet og opp [[Livenbakken]], inn døra – opp trappa , inn på kjøkkenet og stua til stolen ved radioen som heldigvis var ledig. Radioen ble skrudd på og etter omtrent 45 sekunder, når lampa hadde fått varma seg opp, hørtes Glenn Miller`s orkester spille Moonlight Serenade. Det var mandagskveld ca kl 1950;[[ Ønskekonserten]] på hell. Tre minutter seinere: Et forferdelig rabalder høres fra gangtrappa. Mor roper over seg; «Ka de e fer nå de her?» Inn på kjøkkenet kommer Lien, ikledd blårutete flanellsskjorte, koksgrå knickers holdt opp av rustbrune bukseseler og med grå raggsokker på beina. Det han holder i høgerhanda, viser seg å være Roald. Den samtalen som utspiller seg der inne på kjøkkenet, mellom Lien og mor med kommentarer fra Roald, er bare et vagt minne. Det hele løser seg opp etter noen tid. Nervene er fortsatt i høyspenn. Lien forlater, uten å ha fått vite hvem de andre ugjerningsmennene var. Onkel Leif som hadde hybel i førsteetasjen kom opp og spurte «ka det va som sto på?». Roald hadde holdt tett! Seinere sa mor at «det smaill itj ole ti`n Roald». Det var som om hun var stolt av ham for det. Gutter er sensible sånn!

	== Skirenn på Finnmarka ==		== Skirenn på Finnmarka ==