Finnmarksleiren på Trondenes - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:21

2023-05-31T08:21:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:21
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Opphør i 1951]]		[[Kategori:Opphør i 1951]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Et spesielt minne */

2019-06-26T10:41:19Z

Et spesielt minne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 10:41
Linje 54:		Linje 54:

	== Et spesielt minne ==		== Et spesielt minne ==
	Ingeborg Steinholt Bergersen, som ~~skolte~~ i Finnmarksleiren fra høsten 1945 forteller at det var spesielt en av guttene som gjorde inntrykk på henne: Han hadde overvintra i flere år, og ikke fått gå på skole. Han ble plassert sammen med de minste - i småklassetrinnet. Det virket som han godtok å være sammen med de små: Han hadde mista så mye av barndommen og var så innstilt på å lære, at aldersforsjellen var underordnet. Han ''ville'' lære å lese og skrive og regne. Men mye av barndomsårene ville han nok aldri få tatt igjen.		Ingeborg Steinholt Bergersen, som «skolte» (var lærer) i Finnmarksleiren fra høsten 1945 forteller at det var spesielt en av guttene som gjorde inntrykk på henne: Han hadde overvintra i flere år, og ikke fått gå på skole. Han ble plassert sammen med de minste - i småklassetrinnet. Det virket som han godtok å være sammen med de små: Han hadde mista så mye av barndommen og var så innstilt på å lære, at aldersforsjellen var underordnet. Han ''ville'' lære å lese og skrive og regne. Men mye av barndomsårene ville han nok aldri få tatt igjen.


	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar Reppen på 25. jun. 2019 kl. 20:29

2019-06-25T20:29:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2019 kl. 20:29
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.		<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

	Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].		Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Flyktningeleir på størrelse med en by ==		== Flyktningeleir på størrelse med en by ==

Gunnar Reppen: /* Leiren ble oppløst 1951 */

2019-05-27T08:50:18Z

Leiren ble oppløst 1951

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 08:50
Linje 50:		Linje 50:

	== Leiren ble oppløst 1951==		== Leiren ble oppløst 1951==
	~~Leiren~~ ble offisielt nedlagt 1. juli 1951. Da var det ennå noen beboere igjen.		I [[1949]] var det ennå 570 evakuerte i leiren, som ble offisielt nedlagt 1. juli 1951. Da var det ennå noen beboere igjen.
	Da beboerne reiste hjem, var det mange av dem som fikk kjøpe brakker som de demonterte og fikk fraktet til Finnmark for å bygge dem opp igjen der.		Da beboerne reiste hjem, var det mange av dem som fikk kjøpe brakker som de demonterte og fikk fraktet til Finnmark for å bygge dem opp igjen der.

Cnyborg: lenkeretting

2018-04-12T08:15:34Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 08:15
Linje 44:		Linje 44:

	== Helsetjeneste ==		== Helsetjeneste ==
	leiren hadde en sanitetsbrakke med 18 sykesenger, der lege [[Sverre Schjelderup]] og sykesøstrene Ingeborg Anna Krogh og Anne Mari Hansen hadde ansvaret. Kokka het fru Bertelsen. Det var egen avdeling for tannlegen. Det ble også bygd et hjem for eldre – et såkalt «gamlehjem».		leiren hadde en sanitetsbrakke med 18 sykesenger, der lege [[Sverre Schjelderup (1906–1982)\|Sverre Schjelderup]] og sykesøstrene Ingeborg Anna Krogh og Anne Mari Hansen hadde ansvaret. Kokka het fru Bertelsen. Det var egen avdeling for tannlegen. Det ble også bygd et hjem for eldre – et såkalt «gamlehjem».

	== Dansk hjelp. ==		== Dansk hjelp. ==

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2017-06-16T11:59:12Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 11:59
Linje 63:		Linje 63:
	*Thorsen, Laila og Thor: «Trondenesleiren – Russeleiren – Finnmarksleiren, navn som er uløselig knyttet til Trondeneshalvøyas historie» i [[Årbok for Harstad]] 1998.		*Thorsen, Laila og Thor: «Trondenesleiren – Russeleiren – Finnmarksleiren, navn som er uløselig knyttet til Trondeneshalvøyas historie» i [[Årbok for Harstad]] 1998.
	*Jaklin, Asbjørn: ''Brent jord''. Gyldendal 2016.		*Jaklin, Asbjørn: ''Brent jord''. Gyldendal 2016.
	*Bygdnes, Frode: «Finnmarkskontoret og Finnmarksleiren i Harstad», Årbok for Harstad 2015.		*[[Bygdnes, Frode]]: «Finnmarkskontoret og Finnmarksleiren i Harstad», Årbok for Harstad 2015.

Gunnar Reppen på 16. jun. 2017 kl. 11:57

2017-06-16T11:57:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 11:57
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.\|Gunnar Reppen 2012.}}		{{thumb høyre\|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.\|Gunnar Reppen 2012.}}
	{{thumb høyre\|Skolebarn i Finnmarksleireng.jpg\|Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med [[Trondenes kirke]] i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf. Utlånt fra [[Sør-Troms museum]]}}		{{thumb høyre\|Skolebarn i Finnmarksleireng.jpg\|Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med [[Trondenes kirke]] i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf. Utlånt fra [[Sør-Troms museum]]}}
	<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.		<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

	Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].		Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2017-06-16T11:55:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 11:55
Linje 62:		Linje 62:
	*[[Stenersen, Sigurd]]: «Finnmarksleiren i startgropa» i [[Årbok for Harstad]] 2008.		*[[Stenersen, Sigurd]]: «Finnmarksleiren i startgropa» i [[Årbok for Harstad]] 2008.
	*Thorsen, Laila og Thor: «Trondenesleiren – Russeleiren – Finnmarksleiren, navn som er uløselig knyttet til Trondeneshalvøyas historie» i [[Årbok for Harstad]] 1998.		*Thorsen, Laila og Thor: «Trondenesleiren – Russeleiren – Finnmarksleiren, navn som er uløselig knyttet til Trondeneshalvøyas historie» i [[Årbok for Harstad]] 1998.
	Jaklin, Asbjørn: ''Brent jord''. Gyldendal 2016.		*Jaklin, Asbjørn: ''Brent jord''. Gyldendal 2016.
			*Bygdnes, Frode: «Finnmarkskontoret og Finnmarksleiren i Harstad», Årbok for Harstad 2015.

Gunnar Reppen på 7. feb. 2017 kl. 10:31

2017-02-07T10:31:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 10:31
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.\|Gunnar Reppen 2012.}}		{{thumb høyre\|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.\|Gunnar Reppen 2012.}}
	{{thumb høyre\|Skolebarn i Finnmarksleireng.jpg\|Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med [[Trondenes kirke]] i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf. Utlånt fra [[Sør-Troms museum]]}}		{{thumb høyre\|Skolebarn i Finnmarksleireng.jpg\|Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med [[Trondenes kirke]] i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf. Utlånt fra [[Sør-Troms museum]]}}
	<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover.		<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

	Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].		Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2017-02-06T16:43:27Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2017 kl. 16:43
Linje 62:		Linje 62:
	*[[Stenersen, Sigurd]]: «Finnmarksleiren i startgropa» i [[Årbok for Harstad]] 2008.		*[[Stenersen, Sigurd]]: «Finnmarksleiren i startgropa» i [[Årbok for Harstad]] 2008.
	*Thorsen, Laila og Thor: «Trondenesleiren – Russeleiren – Finnmarksleiren, navn som er uløselig knyttet til Trondeneshalvøyas historie» i [[Årbok for Harstad]] 1998.		*Thorsen, Laila og Thor: «Trondenesleiren – Russeleiren – Finnmarksleiren, navn som er uløselig knyttet til Trondeneshalvøyas historie» i [[Årbok for Harstad]] 1998.
			Jaklin, Asbjørn: ''Brent jord''. Gyldendal 2016.