Finnskogen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: maljust.

2022-12-27T12:48:54Z

maljust.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 12:48
Linje 11:		Linje 11:

	==Kilder==		==Kilder==
	* [[Erik Opsahl~~\|Opsahl, Erik~~]] og [[Harald Winge]]~~: ''Finnemanntallet 1686''~~. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.		* ''Finnemanntallet 1686''. [[Erik Opsahl]] og [[Harald Winge]] [red.]. Utg. for Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Finnskogene\|Finnskogene}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Finnskogene\|Finnskogene}}
	*[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]		*[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]

Marianne Wiig: /* Kilder */ malred.

2022-12-27T11:46:44Z

Kilder: malred.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 11:46
Linje 11:		Linje 11:

	==Kilder==		==Kilder==
	* {{Opsahl/Winge 1990}}		* [[Erik Opsahl\|Opsahl, Erik]] og [[Harald Winge]]: ''Finnemanntallet 1686''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.
	* ~~[http~~://snl.no/Finnskogene Finnskogene~~] i ''Store norske leksikon''~~		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Finnskogene\|Finnskogene}}
	* [http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]		*[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]
	* [http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]		*[http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]
	* {{kartverket\|338983}}		*{{kartverket\|338983}}

			[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
	[[Kategori:Finnskogen\| ]]		[[Kategori:Finnskogen\| ]]
	[[Kategori:Skog]]		[[Kategori:Skog]]
Linje 27:		Linje 28:
	{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]~~

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:21:09Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:21
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)\|Våler kommune]]		[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)\|Våler kommune]]
	[[Kategori:Åsnes kommune]]		[[Kategori:Åsnes kommune]]
	~~[[Kategori:Finner og kvener]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]

PaulVIF på 6. jun. 2020 kl. 14:11

2020-06-06T14:11:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2020 kl. 14:11
Linje 8:		Linje 8:
	På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)\|Røgden]] i Kongsvinger kommune.		På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)\|Røgden]] i Kongsvinger kommune.

	Det finnes flere merkete fotturer på Finnskogen som går gjennom skog og kulturlandskap. I området rundt Møkeren, på Vinger Finnskog, ligger den historiske vandreruten [[Finnskogrunden]] som viser fram et rikt utvalg kulturminner fra ulike epoker på Finnskogen, inkludert finnetorp og steinalderbosetninger.		Det finnes flere merkete fotturer på Finnskogen som går gjennom skog og kulturlandskap. I området rundt [[Møkeren]], på Vinger Finnskog, ligger den historiske vandreruten [[Finnskogrunden]] som viser fram et rikt utvalg kulturminner fra ulike epoker på Finnskogen, inkludert finnetorp og steinalderbosetninger.

	==Kilder==		==Kilder==

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T22:10:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:10
Linje 27:		Linje 27:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 19. jul. 2018 kl. 07:52

2018-07-19T07:52:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 07:52
Linje 11:		Linje 11:

	==Kilder==		==Kilder==
			* {{Opsahl/Winge 1990}}
	* [http://snl.no/Finnskogene Finnskogene] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Finnskogene Finnskogene] i ''Store norske leksikon''
	* [http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]		* [http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]

SofusSkogfoss på 9. nov. 2017 kl. 11:46

2017-11-09T11:46:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Vinger Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]] og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].		'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Vinger Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], Trysil Finnskog og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].

	Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.		Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

Kallrustad: litt kortere utdrag

2015-10-28T09:07:59Z

litt kortere utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2015 kl. 09:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Vinger Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]] og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].		'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Vinger Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]] og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].

	Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.~~</onlyinclude>~~		Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

	Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.

Louise: Korrigert påstand om at veien gjorde slutt på finnekulturern. Det er dokumentert at det var mye kontakt mellom finner og nordmenn også før veiene kom.

2015-06-02T09:12:30Z

Korrigert påstand om at veien gjorde slutt på finnekulturern. Det er dokumentert at det var mye kontakt mellom finner og nordmenn også før veiene kom.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2015 kl. 09:12
Linje 4:		Linje 4:
	Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.</onlyinclude>		Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.</onlyinclude>

	~~Med den første moderne veien gjennom Grue~~ og ~~Brandval tok isolasjonen slutt~~. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.

	På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)\|Røgden]] i Kongsvinger kommune.		På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)\|Røgden]] i Kongsvinger kommune.

Louise: Lagt til tekst om turer på Finnskogen

2015-06-02T09:10:14Z

Lagt til tekst om turer på Finnskogen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2015 kl. 09:10
Linje 7:		Linje 7:

	På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)\|Røgden]] i Kongsvinger kommune.		På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)\|Røgden]] i Kongsvinger kommune.

			Det finnes flere merkete fotturer på Finnskogen som går gjennom skog og kulturlandskap. I området rundt Møkeren, på Vinger Finnskog, ligger den historiske vandreruten [[Finnskogrunden]] som viser fram et rikt utvalg kulturminner fra ulike epoker på Finnskogen, inkludert finnetorp og steinalderbosetninger.

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Vinger Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]] og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].		'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Vinger Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], Trysil Finnskog og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].

	Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.		Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2015 kl. 09:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Vinger Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]] og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].		'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Vinger Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]] og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].

	Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.~~</onlyinclude>~~		Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

	Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2015 kl. 09:12
Linje 4:		Linje 4:
	Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.</onlyinclude>		Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.</onlyinclude>

	~~Med den første moderne veien gjennom Grue~~ og ~~Brandval tok isolasjonen slutt~~. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.

	På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)\|Røgden]] i Kongsvinger kommune.		På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)\|Røgden]] i Kongsvinger kommune.