Fisket fra 1500 til 1800 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: erstatter flettet tekst med omdir.lenke

2022-12-23T08:58:27Z

erstatter flettet tekst med omdir.lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}'''[[Fisket fra 1550 til 1800\|Fisk]]''' var blant de tre største eksportvarene fra Norge mellom 1500 og 1800. [[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt [[Østersjøen]]. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[~~Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <!---Sett inn peker til tekst om reformasjonen~~ i ~~undervisningsopplegg om styreformer. --->~~		#OMDIRIGERING [[Næringsutviklingen i Norge fra 1500 til 1800#Fisket]]

	Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var [[Katolisisme\|katolsk]], var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.

	Den europeiske etterspørselen etter fiskevarer vokste likevel gjennom hele perioden. Grunnen var at mange flyttet til byene eller tok arbeid som gjorde at de ikke lenger hadde mulighet til å være selvforsynt. I tillegg førte krigføringen til etterspørsel etter billige matforsyninger til soldatene. Tørrfisk var også viktig som matforsyning til den stadig voksende slavebefolkningen i Karibia, også i de dansk-norske koloniene.</onlyinclude>

	~~==Fisk som ressurs og ekstrainntekt==~~
	I Norge var fisk en nesten uuttømmelig ressurs for dem som bodde langs kysten. Fisken var ikke noens eiendom, og alle kunne hente den opp av havet. Selve fisket krevde heller ikke større investeringer i båt og utstyr enn det en familie eller ei grend kunne ha råd til. Det gjorde at det var enkelt for folk langs kysten å engasjere seg i fisket, ikke bare for selvforsyning, men også som næring.

	Bøndene langs kysten var oftest fiskerbønder, altså både bønder og fiskere. Det innebar at kvinnene ble igjen på gården og tok seg av husdyrene og dyrkinga av jorda, mens mennene dro til havs når det var sesong for fiske. Først dro de til relativt nære fiskebanker, men utover 1600-tallet kunne for eksempel vestlandsfiskerne reise så langt nord som til Lofoten.

	Med gården som et fast utgangspunkt hadde familiene en liten sikkerhet i jordbruket dersom fisket skulle slå feil. Samtidig kunne fisket i gode tider gi fortjeneste nok til å sikre nødvendige matvarer og redskaper, men også til å skaffe seg luksusvarer. Eller man kunne legge noe til side til neste gang det var dårlige tider.

	~~==Fisk som eksportvare==~~
	~~{{thumb\|Jekt med tørrfisk.jpg\|Jekt med tørrfisk. Bildet er~~ fra en seinere tidsepoke, men båtene som kom til Bergen og Trondheim på 1700-tallet, var lastet på denne måten.\|Ukjent/Commons}}Fisken som skulle gå til eksport, måtte konserveres for å tåle den lange reisen til markedene utenlands. Salting og tørking var den vanlige konserveringsmåten på 1500~~- og 1600-tallet. Mot slutten av 1700-tallet kom også klippfisken~~ til. Klippfisk var både saltet og tørket. Nye fiskevarer kom også til ut gjennom perioden. Tran og rogn ble viktige eksportvarer. Tranen ble brukt både som smurning, for eksempel til hjul og akslinger, men også som olje i lamper. Rognen ble eksportert til Frankrike. Der ble den brukt som agn i den franske fiskerinæringen. Bearbeidingen av fiskevarene skjedde i fiskeværene og ble ofte utført av kvinner og barn.

	For å få inntekter fra fisket måte fiskerne selge fisken til noen som kunne få den ut på det internasjonale markedet. På 1500- og 1600-tallet dro de selv hele den lange veien til Bergen eller Trondheim. Der var det kjøpmenn som hadde eksportrettigheter.

	Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig at kjøpmennene selv dro dit fisket foregikk. De kunne også sende representanter som slo seg ned som gjestgivere eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskerne slapp de lange reisene. Men kjøpmannen fikk stor makt, siden han var den eneste folk kunne selge fisken til, eller kjøpe nødvendige varer fra.

	~~[[Kategori:Fiskeindustri]]~~
	~~[[Kategori:Handel]]~~
	~~[[Kategori:Tørrfisk]]~~
	~~[[Kategori:Klippfisk~~]]
	~~{{F1}}~~

Marianne Wiig: justerte innledningen

2022-12-19T13:17:22Z

justerte innledningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}'''[[Fisket fra 1550 til 1800]]'''.		<onlyinclude>{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}'''[[Fisket fra 1550 til 1800\|Fisk]]''' var blant de tre største eksportvarene fra Norge mellom 1500 og 1800. [[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt [[Østersjøen]]. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <!---Sett inn peker til tekst om reformasjonen i undervisningsopplegg om styreformer. --->
	[[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden ~~1500–1800~~ og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt [[Østersjøen]]. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <!---Sett inn peker til tekst om reformasjonen i undervisningsopplegg om styreformer. --->

	Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var [[Katolisisme\|katolsk]], var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.		Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var [[Katolisisme\|katolsk]], var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.
Linje 19:		Linje 18:

	Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig at kjøpmennene selv dro dit fisket foregikk. De kunne også sende representanter som slo seg ned som gjestgivere eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskerne slapp de lange reisene. Men kjøpmannen fikk stor makt, siden han var den eneste folk kunne selge fisken til, eller kjøpe nødvendige varer fra.		Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig at kjøpmennene selv dro dit fisket foregikk. De kunne også sende representanter som slo seg ned som gjestgivere eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskerne slapp de lange reisene. Men kjøpmannen fikk stor makt, siden han var den eneste folk kunne selge fisken til, eller kjøpe nødvendige varer fra.

	~~==Eksterne lenker==~~
	*Du kan lese mer om forbruk på 1700-tallet [http://ndla.no/nb/node/148868?fag=52253 her]

	[[Kategori:Fiskeindustri]]		[[Kategori:Fiskeindustri]]

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fisket fra 1550 til 1800 til Fisket fra 1500 til 1800

2022-12-19T13:10:37Z

Marianne Wiig flyttet siden Fisket fra 1550 til 1800 til Fisket fra 1500 til 1800

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 13:10
(Ingen forskjell)

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 20:18

2018-05-14T20:18:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 20:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}'''[[Fisket fra 1550 til 1800]]'''.		<onlyinclude>{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}'''[[Fisket fra 1550 til 1800]]'''.
	[[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt Østersjøen. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <Sett inn peker til tekst om reformasjonen i undervisningsopplegg om styreformer.		[[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt [[Østersjøen]]. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <!---Sett inn peker til tekst om reformasjonen i undervisningsopplegg om styreformer. --->

	Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var katolsk, var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.		Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var [[Katolisisme\|katolsk]], var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.

	Den europeiske etterspørselen etter fiskevarer vokste likevel gjennom hele perioden. Grunnen var at mange flyttet til byene eller tok arbeid som gjorde at de ikke lenger hadde mulighet til å være selvforsynt. I tillegg førte krigføringen til etterspørsel etter billige matforsyninger til soldatene. Tørrfisk var også viktig som matforsyning til den stadig voksende slavebefolkningen i Karibia, også i de dansk-norske koloniene.</onlyinclude>		Den europeiske etterspørselen etter fiskevarer vokste likevel gjennom hele perioden. Grunnen var at mange flyttet til byene eller tok arbeid som gjorde at de ikke lenger hadde mulighet til å være selvforsynt. I tillegg førte krigføringen til etterspørsel etter billige matforsyninger til soldatene. Tørrfisk var også viktig som matforsyning til den stadig voksende slavebefolkningen i Karibia, også i de dansk-norske koloniene.</onlyinclude>

Siri Iversen: -

2017-02-23T14:51:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}'''[[Fisket fra 1550 til 1800]]'''. [[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt Østersjøen. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <Sett inn peker til tekst om reformasjonen i undervisningsopplegg om styreformer.		<onlyinclude>{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}'''[[Fisket fra 1550 til 1800]]'''.
			[[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt Østersjøen. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <Sett inn peker til tekst om reformasjonen i undervisningsopplegg om styreformer.

	Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var katolsk, var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.		Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var katolsk, var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.
Linje 5:		Linje 6:
	Den europeiske etterspørselen etter fiskevarer vokste likevel gjennom hele perioden. Grunnen var at mange flyttet til byene eller tok arbeid som gjorde at de ikke lenger hadde mulighet til å være selvforsynt. I tillegg førte krigføringen til etterspørsel etter billige matforsyninger til soldatene. Tørrfisk var også viktig som matforsyning til den stadig voksende slavebefolkningen i Karibia, også i de dansk-norske koloniene.</onlyinclude>		Den europeiske etterspørselen etter fiskevarer vokste likevel gjennom hele perioden. Grunnen var at mange flyttet til byene eller tok arbeid som gjorde at de ikke lenger hadde mulighet til å være selvforsynt. I tillegg førte krigføringen til etterspørsel etter billige matforsyninger til soldatene. Tørrfisk var også viktig som matforsyning til den stadig voksende slavebefolkningen i Karibia, også i de dansk-norske koloniene.</onlyinclude>

	''Fisk som ressurs og ekstrainntekt''		==Fisk som ressurs og ekstrainntekt==
	I Norge var fisk en nesten uuttømmelig ressurs for dem som bodde langs kysten. Fisken var ikke noens eiendom, og alle kunne hente den opp av havet. Selve fisket krevde heller ikke større investeringer i båt og utstyr enn det en familie eller ei grend kunne ha råd til. Det gjorde at det var enkelt for folk langs kysten å engasjere seg i fisket, ikke bare for selvforsyning, men også som næring.		I Norge var fisk en nesten uuttømmelig ressurs for dem som bodde langs kysten. Fisken var ikke noens eiendom, og alle kunne hente den opp av havet. Selve fisket krevde heller ikke større investeringer i båt og utstyr enn det en familie eller ei grend kunne ha råd til. Det gjorde at det var enkelt for folk langs kysten å engasjere seg i fisket, ikke bare for selvforsyning, men også som næring.

Linje 12:		Linje 13:
	Med gården som et fast utgangspunkt hadde familiene en liten sikkerhet i jordbruket dersom fisket skulle slå feil. Samtidig kunne fisket i gode tider gi fortjeneste nok til å sikre nødvendige matvarer og redskaper, men også til å skaffe seg luksusvarer. Eller man kunne legge noe til side til neste gang det var dårlige tider.		Med gården som et fast utgangspunkt hadde familiene en liten sikkerhet i jordbruket dersom fisket skulle slå feil. Samtidig kunne fisket i gode tider gi fortjeneste nok til å sikre nødvendige matvarer og redskaper, men også til å skaffe seg luksusvarer. Eller man kunne legge noe til side til neste gang det var dårlige tider.

	''Fisk som eksportvare''		==Fisk som eksportvare==
	{{thumb\|Jekt med tørrfisk.jpg\|Jekt med tørrfisk. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men båtene som kom til Bergen og Trondheim på 1700-tallet, var lastet på denne måten.\|Ukjent/Commons}}Fisken som skulle gå til eksport, måtte konserveres for å tåle den lange reisen til markedene utenlands. Salting og tørking var den vanlige konserveringsmåten på 1500- og 1600-tallet. Mot slutten av 1700-tallet kom også klippfisken til. Klippfisk var både saltet og tørket. Nye fiskevarer kom også til ut gjennom perioden. Tran og rogn ble viktige eksportvarer. Tranen ble brukt både som smurning, for eksempel til hjul og akslinger, men også som olje i lamper. Rognen ble eksportert til Frankrike. Der ble den brukt som agn i den franske fiskerinæringen. Bearbeidingen av fiskevarene skjedde i fiskeværene og ble ofte utført av kvinner og barn.		{{thumb\|Jekt med tørrfisk.jpg\|Jekt med tørrfisk. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men båtene som kom til Bergen og Trondheim på 1700-tallet, var lastet på denne måten.\|Ukjent/Commons}}Fisken som skulle gå til eksport, måtte konserveres for å tåle den lange reisen til markedene utenlands. Salting og tørking var den vanlige konserveringsmåten på 1500- og 1600-tallet. Mot slutten av 1700-tallet kom også klippfisken til. Klippfisk var både saltet og tørket. Nye fiskevarer kom også til ut gjennom perioden. Tran og rogn ble viktige eksportvarer. Tranen ble brukt både som smurning, for eksempel til hjul og akslinger, men også som olje i lamper. Rognen ble eksportert til Frankrike. Der ble den brukt som agn i den franske fiskerinæringen. Bearbeidingen av fiskevarene skjedde i fiskeværene og ble ofte utført av kvinner og barn.

Linje 18:		Linje 19:

	Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig at kjøpmennene selv dro dit fisket foregikk. De kunne også sende representanter som slo seg ned som gjestgivere eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskerne slapp de lange reisene. Men kjøpmannen fikk stor makt, siden han var den eneste folk kunne selge fisken til, eller kjøpe nødvendige varer fra.		Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig at kjøpmennene selv dro dit fisket foregikk. De kunne også sende representanter som slo seg ned som gjestgivere eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskerne slapp de lange reisene. Men kjøpmannen fikk stor makt, siden han var den eneste folk kunne selge fisken til, eller kjøpe nødvendige varer fra.


	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Siri Iversen: kategorisering og pirk

2017-02-23T14:48:48Z

kategorisering og pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	Bergen var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt Østersjøen. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av hanseatene. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. Tørrfisk, og etter hvert klippfisk, var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <Sett inn peker til tekst om reformasjonen i undervisningsopplegg om styreformer.> Før reformasjonen, da Nord-Tyskland var katolsk, var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.		<onlyinclude>{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}'''[[Fisket fra 1550 til 1800]]'''. [[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt Østersjøen. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <Sett inn peker til tekst om reformasjonen i undervisningsopplegg om styreformer.

	~~Den europeiske etterspørselen~~ etter ~~fiskevarer vokste likevel gjennom hele perioden~~. ~~Grunnen var at mange flyttet til byene eller tok arbeid som gjorde at de~~ ikke ~~lenger hadde mulighet~~ til å ~~være selvforsynt~~. ~~I tillegg førte krigføringen til etterspørsel~~ etter ~~billige matforsyninger til soldatene~~. ~~Tørrfisk var også viktig som matforsyning til den stadig voksende slavebefolkningen i Karibia~~, ~~også~~ i ~~de dansk-norske koloniene~~.		Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var katolsk, var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.

	~~Bilde:~~		Den europeiske etterspørselen etter fiskevarer vokste likevel gjennom hele perioden. Grunnen var at mange flyttet til byene eller tok arbeid som gjorde at de ikke lenger hadde mulighet til å være selvforsynt. I tillegg førte krigføringen til etterspørsel etter billige matforsyninger til soldatene. Tørrfisk var også viktig som matforsyning til den stadig voksende slavebefolkningen i Karibia, også i de dansk-norske koloniene.</onlyinclude>
	~~https://lokalhistoriewiki~~.~~no/index~~.~~php/Fil:Klippfiskt%C3%B8rking~~.~~jpg~~
	~~Bildetekst:~~
	~~Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke~~, ~~men klippfisken ble tørket på denne måten~~ også ~~tidligere~~.

	''Fisk som ressurs og ekstrainntekt''		''Fisk som ressurs og ekstrainntekt''
Linje 13:		Linje 10:
	Bøndene langs kysten var oftest fiskerbønder, altså både bønder og fiskere. Det innebar at kvinnene ble igjen på gården og tok seg av husdyrene og dyrkinga av jorda, mens mennene dro til havs når det var sesong for fiske. Først dro de til relativt nære fiskebanker, men utover 1600-tallet kunne for eksempel vestlandsfiskerne reise så langt nord som til Lofoten.		Bøndene langs kysten var oftest fiskerbønder, altså både bønder og fiskere. Det innebar at kvinnene ble igjen på gården og tok seg av husdyrene og dyrkinga av jorda, mens mennene dro til havs når det var sesong for fiske. Først dro de til relativt nære fiskebanker, men utover 1600-tallet kunne for eksempel vestlandsfiskerne reise så langt nord som til Lofoten.

	Med gården som et fast utgangspunkt hadde familiene en liten sikkerhet i jordbruket dersom fisket skulle slå feil. Samtidig kunne fisket i gode tider gi fortjeneste nok til å sikre nødvendige matvarer og redskaper, men også til å skaffe seg luksusvarer. Eller man kunne legge noe til side til neste gang det var dårlige tider. ~~Du kan lese mer om forbruk på 1700-tallet her: http://ndla.no/nb/node/148868?fag=52253.~~		Med gården som et fast utgangspunkt hadde familiene en liten sikkerhet i jordbruket dersom fisket skulle slå feil. Samtidig kunne fisket i gode tider gi fortjeneste nok til å sikre nødvendige matvarer og redskaper, men også til å skaffe seg luksusvarer. Eller man kunne legge noe til side til neste gang det var dårlige tider.

	~~Bilde:~~
	~~https://digitaltmuseum.no/011012691241?query=t%C3%B8rrfisk&pos=13&count=236~~
	~~Bildetekst:~~
	~~Tørrfisk~~

	''Fisk som eksportvare''		''Fisk som eksportvare''
	Fisken som skulle gå til eksport, måtte konserveres for å tåle den lange reisen til markedene utenlands. Salting og tørking var den vanlige konserveringsmåten på 1500- og 1600-tallet. Mot slutten av 1700-tallet kom også klippfisken til. Klippfisk var både saltet og tørket. Nye fiskevarer kom også til ut gjennom perioden. Tran og rogn ble viktige eksportvarer. Tranen ble brukt både som smurning, for eksempel til hjul og akslinger, men også som olje i lamper. Rognen ble eksportert til Frankrike. Der ble den brukt som agn i den franske fiskerinæringen. Bearbeidingen av fiskevarene skjedde i fiskeværene og ble ofte utført av kvinner og barn.		{{thumb\|Jekt med tørrfisk.jpg\|Jekt med tørrfisk. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men båtene som kom til Bergen og Trondheim på 1700-tallet, var lastet på denne måten.\|Ukjent/Commons}}Fisken som skulle gå til eksport, måtte konserveres for å tåle den lange reisen til markedene utenlands. Salting og tørking var den vanlige konserveringsmåten på 1500- og 1600-tallet. Mot slutten av 1700-tallet kom også klippfisken til. Klippfisk var både saltet og tørket. Nye fiskevarer kom også til ut gjennom perioden. Tran og rogn ble viktige eksportvarer. Tranen ble brukt både som smurning, for eksempel til hjul og akslinger, men også som olje i lamper. Rognen ble eksportert til Frankrike. Der ble den brukt som agn i den franske fiskerinæringen. Bearbeidingen av fiskevarene skjedde i fiskeværene og ble ofte utført av kvinner og barn.

	For å få inntekter fra fisket måte fiskerne selge fisken til noen som kunne få den ut på det internasjonale markedet. På 1500- og 1600-tallet dro de selv hele den lange veien til Bergen eller Trondheim. Der var det kjøpmenn som hadde eksportrettigheter.		For å få inntekter fra fisket måte fiskerne selge fisken til noen som kunne få den ut på det internasjonale markedet. På 1500- og 1600-tallet dro de selv hele den lange veien til Bergen eller Trondheim. Der var det kjøpmenn som hadde eksportrettigheter.
Linje 27:		Linje 19:
	Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig at kjøpmennene selv dro dit fisket foregikk. De kunne også sende representanter som slo seg ned som gjestgivere eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskerne slapp de lange reisene. Men kjøpmannen fikk stor makt, siden han var den eneste folk kunne selge fisken til, eller kjøpe nødvendige varer fra.		Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig at kjøpmennene selv dro dit fisket foregikk. De kunne også sende representanter som slo seg ned som gjestgivere eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskerne slapp de lange reisene. Men kjøpmannen fikk stor makt, siden han var den eneste folk kunne selge fisken til, eller kjøpe nødvendige varer fra.

	~~Bilde:~~
	~~https~~://~~lokalhistoriewiki~~.no/~~index.php~~/~~Fil~~:~~Jekt_med_t%C3%B8rrfisk.jpg~~		==Eksterne lenker==
	~~Bildetekst~~:		*Du kan lese mer om forbruk på 1700-tallet [http://ndla.no/nb/node/148868?fag=52253 her]
	~~Jekt med tørrfisk. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men båtene som kom til Bergen og Trondheim på 1700-tallet, var lastet på denne måten.~~
			[[Kategori:Fiskeindustri]]
			[[Kategori:Handel]]
			[[Kategori:Tørrfisk]]
			[[Kategori:Klippfisk]]
			{{F1}}

Rahu: Ny side: Bergen var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt Øste...

2016-03-18T10:53:27Z

Ny side: Bergen var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt Øste...

Ny side

Bergen var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden 1500–1800 og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt Østersjøen. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av hanseatene. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. Tørrfisk, og etter hvert klippfisk, var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen. <Sett inn peker til tekst om reformasjonen i undervisningsopplegg om styreformer.> Før reformasjonen, da Nord-Tyskland var katolsk, var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.

Den europeiske etterspørselen etter fiskevarer vokste likevel gjennom hele perioden. Grunnen var at mange flyttet til byene eller tok arbeid som gjorde at de ikke lenger hadde mulighet til å være selvforsynt. I tillegg førte krigføringen til etterspørsel etter billige matforsyninger til soldatene. Tørrfisk var også viktig som matforsyning til den stadig voksende slavebefolkningen i Karibia, også i de dansk-norske koloniene.

Bilde:
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Klippfiskt%C3%B8rking.jpg
Bildetekst:
Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.

''Fisk som ressurs og ekstrainntekt''
I Norge var fisk en nesten uuttømmelig ressurs for dem som bodde langs kysten. Fisken var ikke noens eiendom, og alle kunne hente den opp av havet. Selve fisket krevde heller ikke større investeringer i båt og utstyr enn det en familie eller ei grend kunne ha råd til. Det gjorde at det var enkelt for folk langs kysten å engasjere seg i fisket, ikke bare for selvforsyning, men også som næring.

Bøndene langs kysten var oftest fiskerbønder, altså både bønder og fiskere. Det innebar at kvinnene ble igjen på gården og tok seg av husdyrene og dyrkinga av jorda, mens mennene dro til havs når det var sesong for fiske. Først dro de til relativt nære fiskebanker, men utover 1600-tallet kunne for eksempel vestlandsfiskerne reise så langt nord som til Lofoten.

Med gården som et fast utgangspunkt hadde familiene en liten sikkerhet i jordbruket dersom fisket skulle slå feil. Samtidig kunne fisket i gode tider gi fortjeneste nok til å sikre nødvendige matvarer og redskaper, men også til å skaffe seg luksusvarer. Eller man kunne legge noe til side til neste gang det var dårlige tider. Du kan lese mer om forbruk på 1700-tallet her: http://ndla.no/nb/node/148868?fag=52253.

Bilde:
https://digitaltmuseum.no/011012691241?query=t%C3%B8rrfisk&pos=13&count=236
Bildetekst:
Tørrfisk

''Fisk som eksportvare''
Fisken som skulle gå til eksport, måtte konserveres for å tåle den lange reisen til markedene utenlands. Salting og tørking var den vanlige konserveringsmåten på 1500- og 1600-tallet. Mot slutten av 1700-tallet kom også klippfisken til. Klippfisk var både saltet og tørket. Nye fiskevarer kom også til ut gjennom perioden. Tran og rogn ble viktige eksportvarer. Tranen ble brukt både som smurning, for eksempel til hjul og akslinger, men også som olje i lamper. Rognen ble eksportert til Frankrike. Der ble den brukt som agn i den franske fiskerinæringen. Bearbeidingen av fiskevarene skjedde i fiskeværene og ble ofte utført av kvinner og barn.

For å få inntekter fra fisket måte fiskerne selge fisken til noen som kunne få den ut på det internasjonale markedet. På 1500- og 1600-tallet dro de selv hele den lange veien til Bergen eller Trondheim. Der var det kjøpmenn som hadde eksportrettigheter.

Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig at kjøpmennene selv dro dit fisket foregikk. De kunne også sende representanter som slo seg ned som gjestgivere eller kjøpmenn langs kysten. Det gjorde at fiskerne slapp de lange reisene. Men kjøpmannen fikk stor makt, siden han var den eneste folk kunne selge fisken til, eller kjøpe nødvendige varer fra.

Bilde:
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Jekt_med_t%C3%B8rrfisk.jpg
Bildetekst:
Jekt med tørrfisk. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men båtene som kom til Bergen og Trondheim på 1700-tallet, var lastet på denne måten.