Fjære historielags første år - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-21T14:26:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2022 kl. 14:26
Linje 314:		Linje 314:
	[[Kategori:Historielag]]		[[Kategori:Historielag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
			{{bm}}

Jarl V. Erichsen: /* 1924: Det første styret */

2020-10-23T14:36:37Z

1924: Det første styret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2020 kl. 14:36
Linje 49:		Linje 49:
	{{thumb\|19240516 Grømstadposten - Fjære historielag.jpg\|1924: "Gammel saamand" skriver begeistret om [[Fjære historielag]] i [[Grimstadposten]] 16. mai 1924}}		{{thumb\|19240516 Grømstadposten - Fjære historielag.jpg\|1924: "Gammel saamand" skriver begeistret om [[Fjære historielag]] i [[Grimstadposten]] 16. mai 1924}}

	Det var Fjære formannskap som valgte det første styret i Fjære historielag. Vi finner omtale i Grimstad adressetidende 3. og 15. mai 1924.		Det var Fjære formannskap som valgte det første styret i Fjære historielag.
			Vi finner omtale i Grimstad adressetidende 3. og 15. mai 1924. Men allerede 28/4 var det samme meldt i avisa Dagen i Bergen.

	Det første styret hadde disse medlemmene, som representant for Fjæres åtte skolekretser:		Det første styret hadde disse medlemmene, som representant for Fjæres åtte skolekretser:

Jarl V. Erichsen: /* Økende historisk interesse */

2020-10-23T14:34:08Z

Økende historisk interesse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2020 kl. 14:34
Linje 21:		Linje 21:
	Det nystiftede [[Aust-Agder historielag]] ble i 1920 bevilget kr 300 i støtte fra amtet.<ref>Grimstad adressetidende 27/3 1920</ref>		Det nystiftede [[Aust-Agder historielag]] ble i 1920 bevilget kr 300 i støtte fra amtet.<ref>Grimstad adressetidende 27/3 1920</ref>

	'''Støtte fra [[Karl Olaus Knutson]]''': I Herredsstyremøte i januar 1923 blir det opplyst at tanken om '''bygdebok for Fjære''' har fått støtte. Kemner [[Karl Olaus Knutson]], Grimstad - men født i Fjære, ønsker å bidra til et grunnfond for denne bygdeboka. Han gir to bankbøker med til sammen 100 kroner, til saken. Ordføreren kvitterer med takk.<ref>Grimstad adressetidende 6/1 1923</ref>		'''Støtte fra [[Karl Olaus Knutson]]''': I Herredsstyremøte i januar 1923 blir det opplyst at tanken om '''bygdebok for Fjære''' har fått støtte. Kemner [[Karl Olaus Knutson]], Grimstad - men født i Fjære, ønsker å bidra til et grunnfond for denne bygdeboka. Han gir to bankbøker med til sammen 100 kroner, til saken. Ordføreren kvitterer med takk.<ref>Grimstad adressetidende 6/1 1923</ref>
			Ved Knutsens begravelse i september 1929 hilses han fra [[Fjære historielag]] ved formannen, [[Klemmet Lofthus]]<ref>GAT 17/9/1929</ref>

	== 1922: Klemmet Lofthus ==		== 1922: Klemmet Lofthus ==

Jarl V. Erichsen: /* 1924: Det første styret */

2020-10-23T14:30:49Z

1924: Det første styret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2020 kl. 14:30
Linje 45:		Linje 45:
	== 1924: Det første styret ==		== 1924: Det første styret ==
	{{thumb\|19240503 GA Fjære historielag.jpg\|1924: Avisnotis om det første styret\|Grimstad adressetidende 3/5 1924}}		{{thumb\|19240503 GA Fjære historielag.jpg\|1924: Avisnotis om det første styret\|Grimstad adressetidende 3/5 1924}}

			{{thumb\|19240516 Grømstadposten - Fjære historielag.jpg\|1924: "Gammel saamand" skriver begeistret om [[Fjære historielag]] i [[Grimstadposten]] 16. mai 1924}}

	Det var Fjære formannskap som valgte det første styret i Fjære historielag. Vi finner omtale i Grimstad adressetidende 3. og 15. mai 1924.		Det var Fjære formannskap som valgte det første styret i Fjære historielag. Vi finner omtale i Grimstad adressetidende 3. og 15. mai 1924.

Jarl V. Erichsen: /* 1924: Det første styret */

2020-10-23T14:27:39Z

1924: Det første styret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2020 kl. 14:27
Linje 73:		Linje 73:
	Fjære i mai 1924. '''Styret'''"		Fjære i mai 1924. '''Styret'''"
	</blockquote>		</blockquote>

			Etableringen av [[Fjære historielag]] bygde på og/eller skapte historisk begeistring og 16. mai 1924 kom dette til uttrykk i et følsomt dikt i [[Grimstadposten]]<ref>Grimstadposten 16/5/1924</ref>.

	== Regler for styret for fondet til utgivelse av Fjære sogns historie ==		== Regler for styret for fondet til utgivelse av Fjære sogns historie ==

Jarl V. Erichsen: /* 1922: Klemmet Lofthus */

2019-08-25T18:41:01Z

1922: Klemmet Lofthus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2019 kl. 18:41
Linje 24:		Linje 24:

	== 1922: Klemmet Lofthus ==		== 1922: Klemmet Lofthus ==
	Like før jul i 1922 skriver [[Klemmet Lofthus]] en engasjert artikkel i [[Grimstad adressetidende]]<ref>GAT 19/12/1922</ref>:		Like før jul i 1922 skriver [[Klemmet Lofthus]] en engasjert artikkel i [[Grimstad adressetidende]]<ref>GAT 19/12/1922</ref> Lofthus var blandt dem som la grunnlaget for den voksende historieinteresse i bygda. Men i dette innlegget balanserer han - kanskje taktisk? - mellom mismot fordi så mange minner kan være tapt og troen på at folk må engasjere seg og ta vare på dokumenter, gjenstander og minner. Han har også en betraktning der han peker på at kystbygder, som han omtaler som litt "urolige", risikerer å miste linjene bakover mellom generasjonenen.:

	<blockquote>		<blockquote>
	"'''Fjære'''		"'''Fjære'''
	~~Mangt tyder paa at vort folks nationale følelse stiger i varme og kraft. Bygd efter bygd samler sig om sine historiske minder og lar skrive- sin lokalhistorie.~~

	~~Kystbygderne med sin mere urolige befolkning har helst holdt sig tilbake, kanske netop av den grund at ættene som regel skifteiri ofte bosted.~~

	Her er ikke den ~~sanmmenhæng~~ med fortid og nutid som i de renere bondebygder i vore større dalfører. Det gir nemlig styrke og samfølelse hos dem som lever i dag, at vite at samme ætt har bodd paa samme gaard hundreder av aar. Ættegarden er bonden sit bedste adelsmærke.		Mangt tyder paa at vort folks nationale følelse stiger i varme og kraft. Bygd efter bygd samler sig om sine historiske minder og lar skrive- sin lokalhistorie. Kystbygderne med sin mere urolige befolkning har helst holdt sig tilbake, kanske netop av den grund at ættene som regel skifteiri ofte bosted. Her er ikke den sammenhæng med fortid og nutid som i de renere bondebygder i vore større dalfører. Det gir nemlig styrke og samfølelse hos dem som lever i dag, at vite at samme ætt har bodd paa samme gaard hundreder av aar. Ættegarden er bonden sit bedste adelsmærke.

	Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt.		Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt.

Jarl V. Erichsen: /* 1922: Klemmet Lofthus */

2019-08-25T18:37:03Z

1922: Klemmet Lofthus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2019 kl. 18:37
Linje 37:		Linje 37:
	Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og underbygge det giransker- og samlerarbeide som engang skal føre frem. Den historiske ramme og data, kan vi nok lite gjøre med. Det blir manden med granskerevnen, seeren, kunstneren, som løser den knuten. Hvad vi kan, det er hver i vort hjem og grend rote frem av kister og gjemmer de gamle gulne papirer: skjøter, skiftebrev, retsdokumenter m. m. m.		Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og underbygge det giransker- og samlerarbeide som engang skal føre frem. Den historiske ramme og data, kan vi nok lite gjøre med. Det blir manden med granskerevnen, seeren, kunstneren, som løser den knuten. Hvad vi kan, det er hver i vort hjem og grend rote frem av kister og gjemmer de gamle gulne papirer: skjøter, skiftebrev, retsdokumenter m. m. m.

	Faa greie paa alt i sølv eller tinn eller kobber, og om mulig alder og eieren. Men fremfor alt: Bevare alt som findes i dit hjem av ældre oprindelse. Ta saa op fortegnelse over alt det du finder! Br du bonde som sitter paa din ættegaard, saa ikke gi dig før du faar din ættetavle hængende paa væggen — hovedlinjen i dit ~~stam-~~		Faa greie paa alt i sølv eller tinn eller kobber, og om mulig alder og eieren. Men fremfor alt: Bevare alt som findes i dit hjem av ældre oprindelse. Ta saa op fortegnelse over alt det du finder! Br du bonde som sitter paa din ættegaard, saa ikke gi dig før du faar din ættetavle hængende paa væggen — hovedlinjen i dit stamtræ.

			De gamle sagafortællere, eventyr og bydgehistorieir er omtrent borte nu. Derfor er vel det meste av det som skal gi lokalhistorien kjøt og blodi, borte for altid. Men kanske der allikevel, enkelte steder endnu finds en eller anden som har litt fra farjmors, fars eller egen tid at fortælle. Prøv at lokke det frem, og skriv det ned. Der vil bli bruk for det, naar Fjæres historie, skal skrives.

			'''K. Lofthus.'''

	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* 1922: Klemmet Lofthus */

2019-08-25T18:34:20Z

1922: Klemmet Lofthus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2019 kl. 18:34
Linje 37:		Linje 37:
	Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og underbygge det giransker- og samlerarbeide som engang skal føre frem. Den historiske ramme og data, kan vi nok lite gjøre med. Det blir manden med granskerevnen, seeren, kunstneren, som løser den knuten. Hvad vi kan, det er hver i vort hjem og grend rote frem av kister og gjemmer de gamle gulne papirer: skjøter, skiftebrev, retsdokumenter m. m. m.		Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og underbygge det giransker- og samlerarbeide som engang skal føre frem. Den historiske ramme og data, kan vi nok lite gjøre med. Det blir manden med granskerevnen, seeren, kunstneren, som løser den knuten. Hvad vi kan, det er hver i vort hjem og grend rote frem av kister og gjemmer de gamle gulne papirer: skjøter, skiftebrev, retsdokumenter m. m. m.

			Faa greie paa alt i sølv eller tinn eller kobber, og om mulig alder og eieren. Men fremfor alt: Bevare alt som findes i dit hjem av ældre oprindelse. Ta saa op fortegnelse over alt det du finder! Br du bonde som sitter paa din ættegaard, saa ikke gi dig før du faar din ættetavle hængende paa væggen — hovedlinjen i dit stam-

	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* 1922: Klemmet Lofthus */

2019-08-25T18:32:33Z

1922: Klemmet Lofthus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2019 kl. 18:32
Linje 35:		Linje 35:
	Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt.		Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt.

	Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og ~~under~~		Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og underbygge det giransker- og samlerarbeide som engang skal føre frem. Den historiske ramme og data, kan vi nok lite gjøre med. Det blir manden med granskerevnen, seeren, kunstneren, som løser den knuten. Hvad vi kan, det er hver i vort hjem og grend rote frem av kister og gjemmer de gamle gulne papirer: skjøter, skiftebrev, retsdokumenter m. m. m.



	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* 1922: Klemmet Lofthus */

2019-08-25T18:30:33Z

1922: Klemmet Lofthus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2019 kl. 18:30
Linje 33:		Linje 33:
	Her er ikke den sanmmenhæng med fortid og nutid som i de renere bondebygder i vore større dalfører. Det gir nemlig styrke og samfølelse hos dem som lever i dag, at vite at samme ætt har bodd paa samme gaard hundreder av aar. Ættegarden er bonden sit bedste adelsmærke.		Her er ikke den sanmmenhæng med fortid og nutid som i de renere bondebygder i vore større dalfører. Det gir nemlig styrke og samfølelse hos dem som lever i dag, at vite at samme ætt har bodd paa samme gaard hundreder av aar. Ættegarden er bonden sit bedste adelsmærke.

	Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes		Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt.

			Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og under

	</blockquote>		</blockquote>