Fjæremoen (Fjære gnr. 20) - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: /* Eiere */ lenke til riktig sogneprest

2018-12-11T08:51:13Z

Eiere: lenke til riktig sogneprest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 08:51
Linje 10:		Linje 10:
	'''Uro om eierskapet i 1766''':		'''Uro om eierskapet i 1766''':
	I ''Håbbestadboka skriver'' [[Anne Tone Aanby]]:		I ''Håbbestadboka skriver'' [[Anne Tone Aanby]]:
	<blockquote>Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var førnøyd med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og Fjæremoen. Bøndene følte seg utrygge og samla seg. På [[Fjære prestegård\|prestegården i Fjære]] fikk de sogneprest Pharo til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka."<ref>Anne Tone Aanby, ''Fjære bygdebok. B. 2 : Håbbestad krets'', Fjære bygdeboknemnd 1998. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011020908043}}</ref></blockquote>		<blockquote>Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var førnøyd med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og Fjæremoen. Bøndene følte seg utrygge og samla seg. På [[Fjære prestegård\|prestegården i Fjære]] fikk de [[Jens Pharo\|sogneprest Pharo]] til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka."<ref>Anne Tone Aanby, ''Fjære bygdebok. B. 2 : Håbbestad krets'', Fjære bygdeboknemnd 1998. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011020908043}}</ref></blockquote>

	Fjæremoen og [[Rosholt (Fjære gnr. 10)\|Rosholt]] er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref>		Fjæremoen og [[Rosholt (Fjære gnr. 10)\|Rosholt]] er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref>

Marthe Glad: /* Eiere */ retter egen kormateringsfeil

2018-12-10T13:32:26Z

Eiere: retter egen kormateringsfeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 13:32
Linje 10:		Linje 10:
	'''Uro om eierskapet i 1766''':		'''Uro om eierskapet i 1766''':
	I ''Håbbestadboka skriver'' [[Anne Tone Aanby]]:		I ''Håbbestadboka skriver'' [[Anne Tone Aanby]]:
	<blockquote>Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var førnøyd med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og Fjæremoen. Bøndene følte seg utrygge og samla seg. På [[Fjære prestegård\|prestegården i Fjære]] fikk de sogneprest Pharo til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka."<ref>Anne Tone Aanby, ''Fjære bygdebok. B. 2 : Håbbestad krets'', Fjære bygdeboknemnd 1998. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011020908043}}</ref>		<blockquote>Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var førnøyd med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og Fjæremoen. Bøndene følte seg utrygge og samla seg. På [[Fjære prestegård\|prestegården i Fjære]] fikk de sogneprest Pharo til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka."<ref>Anne Tone Aanby, ''Fjære bygdebok. B. 2 : Håbbestad krets'', Fjære bygdeboknemnd 1998. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011020908043}}</ref></blockquote>

	Fjæremoen og [[Rosholt (Fjære gnr. 10)\|Rosholt]] er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref>		Fjæremoen og [[Rosholt (Fjære gnr. 10)\|Rosholt]] er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref>

Marthe Glad: preteritum, oppslagssetning og småkorr og lenker

2018-12-10T13:32:08Z

preteritum, oppslagssetning og småkorr og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fjæremoen''' er en navnegård i [[Fjære]] i Grimstad.		'''Fjæremoen''' er en [[navnegård]] i [[Fjære]] i Grimstad.

	== Om Fjæremoen ==		== Om Fjæremoen ==
Linje 9:		Linje 9:
	=== Eiere ===		=== Eiere ===
	'''Uro om eierskapet i 1766''':		'''Uro om eierskapet i 1766''':
	I ~~Hånbbestadboka~~ skriver [[Anne Tone Aanby]]: "Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var ~~fornøyd~~ med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og ~~'''~~Fjæremoen~~'''~~. Bøndene ~~folte~~ seg utrygge og samla seg. På prestegården i Fjære fikk de sogneprest Pharo til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka."		I ''Håbbestadboka skriver'' [[Anne Tone Aanby]]:
			<blockquote>Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var førnøyd med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og Fjæremoen. Bøndene følte seg utrygge og samla seg. På [[Fjære prestegård\|prestegården i Fjære]] fikk de sogneprest Pharo til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka."<ref>Anne Tone Aanby, ''Fjære bygdebok. B. 2 : Håbbestad krets'', Fjære bygdeboknemnd 1998. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011020908043}}</ref>

	Fjæremoen og Rosholt er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref>		Fjæremoen og [[Rosholt (Fjære gnr. 10)\|Rosholt]] er omtalt som enkesete for [[Fjære kirke]]. Disse grådene ble solgt i 1847.<ref>Boka om Fjære kirke, 1940</ref>

	== Eiere og brukere ==		== Eiere og brukere ==
	=== Bruksnummer 1 ===		=== Bruksnummer 1 ===
	==== Christen Simonsen Fjæremoen====		==== Christen Simonsen Fjæremoen====
	~~'''~~Christen Simonsen Fjæremoen~~'''~~ omtales som onkel til Erik Olsen Taule, født omkring 1687.<ref>"Kroken", Anne Tone Aanby 1998</ref>		[[Christen Simonsen Fjæremoen]] omtales som onkel til [[Erik Olsen Taule]], født omkring 1687.<ref>"Kroken", Anne Tone Aanby 1998</ref>

	==== Aase og Gustavus Norberg ====		==== Aase og Gustavus Norberg ====
	I 1801 finner vi ~~'''~~Gustavus Norberg~~'''~~ og ~~'''~~Åse Nilsdatter~~'''~~ på Fjæremoen. Gustavus er gårdbruker og leilending på Fjæremoen i 1801. Han ~~omtales~~ da som sersjant, men "nu Pensionist".		I 1801 finner vi [[Gustavus Norberg]] og [[Åse Nilsdatter]] på Fjæremoen. Gustavus var gårdbruker og leilending på Fjæremoen i 1801. Han er da omtalt som [[sersjant]], men "nu Pensionist".<ref>Her er [https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326005948 familien i 1801].
			</ref>

	Gustavus og Åse hadde		Gustavus og Åse hadde barna:
	*Trolig: Marie f omkring 1786, gift med Adam Jacobsen Bruun. Adam var dreng ved spikerhammeren ved [[Frolands verk]].<ref>"Froland 3. Heim og ætt", Egil Fiane 1990</ref>		*Trolig: Marie f. omkring 1786, gift med [[Adam Jacobsen Bruun]]. Adam var [[dreng]] ved [[spikerhammer\|spikerhammeren]] ved [[Frolands verk]].<ref>"Froland 3. Heim og ætt", Egil Fiane 1990</ref>
	*Marie, 33 år gammel og ugift i 1801.		*Marie, 33 år gammel og ugift i 1801.
	*Peter, 26 år og innrullert matros i 1801.		*Peter, 26 år og innrullert matros i 1801.
Linje 30:		Linje 32:
	*Søren, 14 år i 1801.		*Søren, 14 år i 1801.

	*Larine ~~henrichsdatter er~~ født i 1800 og er omtalt som datterdatter av Gustavus og Åse.		*Larine Henrichsdatter ble født i 1800 og er omtalt som datterdatter av Gustavus og Åse.

	~~Her er [https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326005948 familien i 1801]~~.

	==== Hans Halvorsen ====		==== Hans Halvorsen ====
	Hans Halvorsen er 30 år i 1865, og må da være født omkring 1835. Han er født i Tveit.		Hans Halvorsen var 30 år i 1865, og må da være født omkring 1835. Han ble født i [[Tveit kommune\|Tveit]].
	Hans er gift med ~~'''~~Katrine H. Kittelsdatter~~'''~~, født omkring 1808 i Øyestad.		Hans var gift med [[Katrine H. Kittelsdatter]], født omkring 1808 i [[Øyestad kommune\|Øyestad]].
	~~'''~~Hans Halvorsen~~''' er~~ på Fjæremoen i 1865 og i 1886. Han er selveiende gårdbruker i 1865.		Hans Halvorsen var på Fjæremoen i 1865 og i 1886. Han var selveiende gårdbruker i 1865.
	Hans bruk - 20:1 (tidligere matrikkelnummer 101 og løpenummer 252b) er skyldsatt til 85 øre.		Hans bruk - 20:1 (tidligere matrikkelnummer 101 og løpenummer 252b) var skyldsatt til 85 øre.<ref>Matrikkel Nedenes Amt/Fogderi 1886</ref>
	<ref>Matrikkel Nedenes Amt/Fogderi 1886</ref>

	Katrine ~~har -~~ fra et tidligere forhold:		Katrine hadde fra et tidligere forhold datteren Lovise Terjesdatter, 21 år i 1865 og født i Fjære.
	*Lovise Terjesdatter, 21 år i 1865 og født i Fjære.

	==== Karl Bendik Olsen ====		==== Karl Bendik Olsen ====
	~~'''~~Karl Bendix Olsen~~''' er~~ på Fjæremoen i 1906. Bruket ~~er forstatt~~ skyldsatt til 85 øre.		[[Karl Bendix Olsen (f. 1851)]] var på Fjæremoen i 1906. Bruket var fortsatt skyldsatt til 85 øre.<ref>Matrikkelen 1906</ref> Karl Bendix Olsen var født i Fjære 5/9 1851. I 1910 var er han gårdbruker og skipstømmermann. Karl var gift med [[Maren Teresia Olsen]]. Hun var født i Fjære 24/10 1855.<ref>Her er [https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036557002197 familien i 1910].
	<ref>Matrikkelen 1906</ref>		</ref>

	Karl Bendix Olsen er født i Fjære 5/9 1851. I 1910 er han gårdbruker og skipstømmermann.
	Karl er gift med ~~'''~~Maren ~~teresia~~ Olsen~~'''~~. Hun er født i Fjære 24/10 1855.

	Karl og Maren ~~har~~:		Karl og Maren hadde barna:
	*Oluf Karlsen, født 1886. I 1910 er han lekterfører.		*Oluf Karlsen, født 1886. I 1910 var han lekterfører.
	*Gunder Jørgen Karlsen, født 1895. I 1910 er han jungmann på et jernseilskip.		*Gunder Jørgen Karlsen, født 1895. I 1910 var han [[jungmann]] på et jernseilskip.
	*Anna Margrethe Karlsen, født 1892. Hun er sypike i 1910.		*Anna Margrethe Karlsen, født 1892. Hun var sypike i 1910.
	*Karoline Marie Karlsen, født 1897.		*Karoline Marie Karlsen, født 1897.
	*Oscar Emil Karlsen, født 1899.		*Oscar Emil Karlsen, født 1899.

	~~Her er [https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036557002197 familien i 1910].~~

	=== Annet om Fjæremoen ===		=== Annet om Fjæremoen ===
	[[Grimstadbanen]] hadde stoppested på Fjæremoen.		[[Grimstadbanen]] hadde stoppested på Fjæremoen.


	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Fjæremoen (Fjære gnr 20) til Fjæremoen (Fjære gnr. 20)

2018-12-10T13:15:43Z

Marthe Glad flyttet siden Fjæremoen (Fjære gnr 20) til Fjæremoen (Fjære gnr. 20)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 13:15
(Ingen forskjell)

Siri J: typo, bm

2018-01-25T18:42:51Z

typo, bm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 18:42
Linje 53:		Linje 53:
	Karl og Maren har:		Karl og Maren har:
	*Oluf Karlsen, født 1886. I 1910 er han lekterfører.		*Oluf Karlsen, født 1886. I 1910 er han lekterfører.
	*Gunder Jørgen Karlsen, født 1895. I 1910 er ~~hna~~ jungmann på et jernseilskip.		*Gunder Jørgen Karlsen, født 1895. I 1910 er han jungmann på et jernseilskip.
	*Anna Margrethe Karlsen, født 1892. Hun er sypike i 1910.		*Anna Margrethe Karlsen, født 1892. Hun er sypike i 1910.
	*Karoline Marie Karlsen, født 1897.		*Karoline Marie Karlsen, født 1897.
Linje 63:		Linje 63:
	[[Grimstadbanen]] hadde stoppested på Fjæremoen.		[[Grimstadbanen]] hadde stoppested på Fjæremoen.

	~~{{Mal:Gårdshistorie_i_Fjære}}~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references>		<references />

			{{Mal:Gårdshistorie_i_Fjære}}

	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Referanser */

2018-01-16T07:34:12Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 07:34
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
			[[Kategori:Garder]]

Jarl V. Erichsen: /* Karl Bendik Olsen */

2018-01-15T21:41:43Z

Karl Bendik Olsen

@@ Linje 47: / Linje 47: @@
 '''Karl Bendix Olsen''' er på Fjæremoen i 1906. Bruket er forstatt skyldsatt til 85 øre.
 <ref>Matrikkelen 1906</ref>
 === Annet om Fjæremoen ===

Jarl V. Erichsen: /* Hans Halvorsen */

2018-01-15T18:04:04Z

Hans Halvorsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 18:04
Linje 35:		Linje 35:

	==== Hans Halvorsen ====		==== Hans Halvorsen ====
	'''Hans Halvorsen''' er på Fjæremoen i 1886. Hans bruk - 20:1 (tidligere matrikkelnummer 101 og løpenummer 252b) er skyldsatt til 85 øre.		Hans Halvorsen er 30 år i 1865, og må da være født omkring 1835. Han er født i Tveit.
			Hans er gift med '''Katrine H. Kittelsdatter''', født omkring 1808 i Øyestad.
			'''Hans Halvorsen''' er på Fjæremoen i 1865 og i 1886. Han er selveiende gårdbruker i 1865.
			Hans bruk - 20:1 (tidligere matrikkelnummer 101 og løpenummer 252b) er skyldsatt til 85 øre.
	<ref>Matrikkel Nedenes Amt/Fogderi 1886</ref>		<ref>Matrikkel Nedenes Amt/Fogderi 1886</ref>

			Katrine har - fra et tidligere forhold:
			*Lovise Terjesdatter, 21 år i 1865 og født i Fjære.

	==== Karl Bendik Olsen ====		==== Karl Bendik Olsen ====

Jarl V. Erichsen: /* Norberg */

2018-01-15T18:00:56Z

Norberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 18:00
Linje 18:		Linje 18:
	'''Christen Simonsen Fjæremoen''' omtales som onkel til Erik Olsen Taule, født omkring 1687.<ref>"Kroken", Anne Tone Aanby 1998</ref>		'''Christen Simonsen Fjæremoen''' omtales som onkel til Erik Olsen Taule, født omkring 1687.<ref>"Kroken", Anne Tone Aanby 1998</ref>

	==== Norberg ====		==== Aase og Gustavus Norberg ====
	I 1801 finner vi '''Gustavus Norberg''' og '''Åse Nilsdatter''' på Fjæremoen.		I 1801 finner vi '''Gustavus Norberg''' og '''Åse Nilsdatter''' på Fjæremoen. Gustavus er gårdbruker og leilending på Fjæremoen i 1801. Han omtales da som sersjant, men "nu Pensionist".

	Gustavus og Åse hadde		Gustavus og Åse hadde
	*Trolig: Marie f omkring 1786, gift med Adam Jacobsen Bruun. Adam var dreng ved spikerhammeren ved [[Frolands verk]].<ref>"Froland 3. Heim og ætt", Egil Fiane 1990</ref>		*Trolig: Marie f omkring 1786, gift med Adam Jacobsen Bruun. Adam var dreng ved spikerhammeren ved [[Frolands verk]].<ref>"Froland 3. Heim og ætt", Egil Fiane 1990</ref>
			*Marie, 33 år gammel og ugift i 1801.
			*Peter, 26 år og innrullert matros i 1801.
			*Jens, 23 år og innrullert matros i 1801.
			*Bertel, 20 år i 1801. Til sjøs i 1801.
			*Lene, 17 år i 1801.
			*Søren, 14 år i 1801.

			*Larine henrichsdatter er født i 1800 og er omtalt som datterdatter av Gustavus og Åse.

			Her er [https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326005948 familien i 1801].

	==== Hans Halvorsen ====		==== Hans Halvorsen ====

Jarl V. Erichsen: /* Bruksnummer 1 */

2018-01-15T17:57:01Z

Bruksnummer 1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 17:57
Linje 15:		Linje 15:
	== Eiere og brukere ==		== Eiere og brukere ==
	=== Bruksnummer 1 ===		=== Bruksnummer 1 ===
			==== Christen Simonsen Fjæremoen====
	'''Christen Simonsen Fjæremoen''' omtales som onkel til Erik Olsen Taule, født omkring 1687.<ref>"Kroken", Anne Tone Aanby 1998</ref>		'''Christen Simonsen Fjæremoen''' omtales som onkel til Erik Olsen Taule, født omkring 1687.<ref>"Kroken", Anne Tone Aanby 1998</ref>

			==== Norberg ====
	I 1801 finner vi '''Gustavus Norberg''' og '''Åse Nilsdatter''' på Fjæremoen.		I 1801 finner vi '''Gustavus Norberg''' og '''Åse Nilsdatter''' på Fjæremoen.

Linje 22:		Linje 24:
	*Trolig: Marie f omkring 1786, gift med Adam Jacobsen Bruun. Adam var dreng ved spikerhammeren ved [[Frolands verk]].<ref>"Froland 3. Heim og ætt", Egil Fiane 1990</ref>		*Trolig: Marie f omkring 1786, gift med Adam Jacobsen Bruun. Adam var dreng ved spikerhammeren ved [[Frolands verk]].<ref>"Froland 3. Heim og ætt", Egil Fiane 1990</ref>

			==== Hans Halvorsen ====
	'''Hans Halvorsen''' er på Fjæremoen i 1886. Hans bruk - 20:1 (tidligere matrikkelnummer 101 og løpenummer 252b) er skyldsatt til 85 øre.		'''Hans Halvorsen''' er på Fjæremoen i 1886. Hans bruk - 20:1 (tidligere matrikkelnummer 101 og løpenummer 252b) er skyldsatt til 85 øre.
	<ref>Matrikkel Nedenes Amt/Fogderi 1886</ref>		<ref>Matrikkel Nedenes Amt/Fogderi 1886</ref>

			==== Karl Bendik Olsen ====
	'''Karl Bendix Olsen''' er på Fjæremoen i 1906. Bruket er forstatt skyldsatt til 85 øre.		'''Karl Bendix Olsen''' er på Fjæremoen i 1906. Bruket er forstatt skyldsatt til 85 øre.
	<ref>Matrikkelen 1906</ref>		<ref>Matrikkelen 1906</ref>