Fjæremssvån - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:25:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:25
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:02:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:02
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Kallrustad: lenker til Bugge

2014-03-21T13:37:26Z

lenker til Bugge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2014 kl. 13:37
Linje 6:		Linje 6:
	Lars klarte ikke å sitte med Svån.		Lars klarte ikke å sitte med Svån.

	I 1852 fikk seminarlærer Ove Carlsen Bugge auksjonsskjøte på Svån for 180 spd. Han solgte gården i 1869 til Johan Jonsen Berg for 500 spd. To år senere er det skomaker Severin Brun som kjøper gården for 450 spd. I 1877 er det Knut Ellevsen Bostad som overdrar gården for 2200,- kr. Ti år senere i 1887 er det deling og skyldsetting av Prestegårdssvån, som Knut Ellevsen Bostad også overtar. Skjøtet fra kirkedepartementet på denne delen er i 1891 på 1200,- kr.		I 1852 fikk seminarlærer [[Ove Carlsen Bugge]] auksjonsskjøte på Svån for 180 spd. Han solgte gården i 1869 til Johan Jonsen Berg for 500 spd. To år senere er det skomaker Severin Brun som kjøper gården for 450 spd. I 1877 er det Knut Ellevsen Bostad som overdrar gården for 2200,- kr. Ti år senere i 1887 er det deling og skyldsetting av Prestegårdssvån, som Knut Ellevsen Bostad også overtar. Skjøtet fra kirkedepartementet på denne delen er i 1891 på 1200,- kr.

	==== Eiere ====		==== Eiere ====

Vidariv: formatering

2014-03-18T12:59:05Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2014 kl. 12:59
Linje 9:		Linje 9:

	==== Eiere ====		==== Eiere ====
	I. Knut Ellevsen (1840-1919) var født på Bostad. Giftet seg i 1875 med Elen Gurine Ellingsdtr. Skjerve fra Skogn (1834-1930). Barn:		*I. Knut Ellevsen (1840-1919) var født på Bostad. Giftet seg i 1875 med Elen Gurine Ellingsdtr. Skjerve fra Skogn (1834-1930). Barn:
	1. Eskel født i 1875. Gikk underoffisersskolen og ble løytnant. Død i 1965 i Klæbu.		# Eskel født i 1875. Gikk underoffisersskolen og ble løytnant. Død i 1965 i Klæbu.
	2. Gustav født i 1877, neste bruker.		# Gustav født i 1877, neste bruker.
	II. Gustav Knutsen Svaan (1877-1972), gift i 1916 med Anna Hansdtr. Reitan fra Frostad (1888-1972). Barn:		*II. Gustav Knutsen Svaan (1877-1972), gift i 1916 med Anna Hansdtr. Reitan fra Frostad (1888-1972). Barn:
	1. Gudrun (1917-2004), gift i 1954 med Olav Dvergsnes fra Trondheim. Bodde på Flå i Melhus.		# Gudrun (1917-2004), gift i 1954 med Olav Dvergsnes fra Trondheim. Bodde på Flå i Melhus.
	2. Einar (1921-1997), drev farseiendommen Svaan.		# Einar (1921-1997), drev farseiendommen Svaan.
	III. I 1998 kjøpte Ingeborg og John Lium gården, etter å ha forpaktet den fra 1988. De eier også Osen nedre.		*III. I 1998 kjøpte Ingeborg og John Lium gården, etter å ha forpaktet den fra 1988. De eier også Osen nedre.

	I 1875 hadde Knut Ellevsen 5 naut, 2 sauer og 2 griser. De sådde 1/4 t. bygg, 1,5 t. havre, 6 skålpund grasfrø og 1,5 t. potet.		I 1875 hadde Knut Ellevsen 5 naut, 2 sauer og 2 griser. De sådde 1/4 t. bygg, 1,5 t. havre, 6 skålpund grasfrø og 1,5 t. potet.

	==Kilder og litteratur		==Kilder og litteratur==
	Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		*Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Vidariv: layout

2014-03-18T12:56:47Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2014 kl. 12:56
Linje 3:		Linje 3:
	*1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.		*1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.
	*1801: Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården Nordset.		*1801: Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården Nordset.
	*1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgende ordtak kommer "''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"''Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.		*1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgende ordtak kommer «''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda''». Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.
	Lars klarte ikke å sitte med Svån.		Lars klarte ikke å sitte med Svån.

	I 1852 fikk seminarlærer Ove Carlsen Bugge auksjonsskjøte på Svån for 180 spd. Han solgte gården i 1869 til Johan Jonsen Berg for 500 spd. To år senere er det skomaker Severin Brun som kjøper gården for 450 spd. I 1877 er det Knut Ellevsen Bostad som overdrar gården for 2200,- kr. Ti år senere i 1887 er det deling og skyldsetting av Prestegårdssvån, som Knut Ellevsen Bostad også overtar. Skjøtet fra kirkedepartementet på denne delen er i 1891 på 1200,- kr.		I 1852 fikk seminarlærer Ove Carlsen Bugge auksjonsskjøte på Svån for 180 spd. Han solgte gården i 1869 til Johan Jonsen Berg for 500 spd. To år senere er det skomaker Severin Brun som kjøper gården for 450 spd. I 1877 er det Knut Ellevsen Bostad som overdrar gården for 2200,- kr. Ti år senere i 1887 er det deling og skyldsetting av Prestegårdssvån, som Knut Ellevsen Bostad også overtar. Skjøtet fra kirkedepartementet på denne delen er i 1891 på 1200,- kr.

	===== Eiere =====		==== Eiere ====
	I. Knut Ellevsen (1840-1919) var født på Bostad. Giftet seg i 1875 med Elen Gurine Ellingsdtr. Skjerve fra Skogn (1834-1930). Barn:		I. Knut Ellevsen (1840-1919) var født på Bostad. Giftet seg i 1875 med Elen Gurine Ellingsdtr. Skjerve fra Skogn (1834-1930). Barn:
	1. Eskel født i 1875. Gikk underoffisersskolen og ble løytnant. Død i 1965 i Klæbu.		1. Eskel født i 1875. Gikk underoffisersskolen og ble løytnant. Død i 1965 i Klæbu.
Linje 19:		Linje 19:
	I 1875 hadde Knut Ellevsen 5 naut, 2 sauer og 2 griser. De sådde 1/4 t. bygg, 1,5 t. havre, 6 skålpund grasfrø og 1,5 t. potet.		I 1875 hadde Knut Ellevsen 5 naut, 2 sauer og 2 griser. De sådde 1/4 t. bygg, 1,5 t. havre, 6 skålpund grasfrø og 1,5 t. potet.

	~~<references/>~~ Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		==Kilder og litteratur
			Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad på 18. mar. 2014 kl. 12:45

2014-03-18T12:45:17Z

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 *1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.
 *1801: Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården Nordset.
-*1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgend eordtak kommer "''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"''Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.
+*1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgende ordtak kommer "''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"''Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.
 [[Kategori:Garder]]
 [[Kategori:Husmannsplasser]]
 [[Kategori:Klæbu kommune]]

Cnyborg: lenkeretting

2014-01-07T13:07:10Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fjæremssvån]]''' i [[Klæbu]] (gnr. 2, bnr. 3) er utskilt fra [[Fjærem (Klæbu)\|Fjærem]]. Gården ligger nord i bygda, langs med [[Nidelva]]. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. Den ene hørte til Krokan, og ble gitt som gave til [[Klæbu prestegård]] i 1614. Den andre hørte til Fjærem, og står i gamle dokument som navnet Fjæremssvån. Gården er på 600 da. i 2009, der 80 da. er dyrket og resten er skog. Skyld i 1930 var på 0,70 mark. Professor [[Oluf Rygh]] mener navnet kommer av svod som betyr "naken skrånende klippegrunn". Svod finner en fremdeles brukt i ord som svaberg, men naturforholdene på Svån har ikke slike formasjoner.		'''[[Fjæremssvån]]''' i [[Klæbu]] (gnr. 2, bnr. 3) er utskilt fra [[Fjærem (Klæbu)\|Fjærem]]. Gården ligger nord i bygda, langs med [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. Den ene hørte til Krokan, og ble gitt som gave til [[Klæbu prestegård]] i 1614. Den andre hørte til Fjærem, og står i gamle dokument som navnet Fjæremssvån. Gården er på 600 da. i 2009, der 80 da. er dyrket og resten er skog. Skyld i 1930 var på 0,70 mark. Professor [[Oluf Rygh]] mener navnet kommer av svod som betyr "naken skrånende klippegrunn". Svod finner en fremdeles brukt i ord som svaberg, men naturforholdene på Svån har ikke slike formasjoner.

	*1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.		*1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.

Kallrustad: wikifisering

2013-06-17T11:12:46Z

wikifisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2013 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fjæremssvån]]'' i [[Klæbu]] (gnr. 2, bnr. 3) er utskilt fra [[Fjærem]]. Gården ligger nord i bygda, langs med [[Nidelva]]. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. Den ene hørte til Krokan, og ble gitt som gave til [[Klæbu prestegård]] i 1614. Den andre hørte til Fjærem, og står i gamle dokument som navnet Fjæremssvån. Gården er på 600 da. i 2009, der 80 da. er dyrket og resten er skog. Skyld i 1930 var på 0,70 mark. Professor [[Oluf Rygh]] mener navnet kommer av svod som betyr "naken skrånende klippegrunn". Svod finner en fremdeles brukt i ord som svaberg, men naturforholdene på Svån har ikke slike formasjoner.		'''[[Fjæremssvån]]''' i [[Klæbu]] (gnr. 2, bnr. 3) er utskilt fra [[Fjærem (Klæbu)\|Fjærem]]. Gården ligger nord i bygda, langs med [[Nidelva]]. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. Den ene hørte til Krokan, og ble gitt som gave til [[Klæbu prestegård]] i 1614. Den andre hørte til Fjærem, og står i gamle dokument som navnet Fjæremssvån. Gården er på 600 da. i 2009, der 80 da. er dyrket og resten er skog. Skyld i 1930 var på 0,70 mark. Professor [[Oluf Rygh]] mener navnet kommer av svod som betyr "naken skrånende klippegrunn". Svod finner en fremdeles brukt i ord som svaberg, men naturforholdene på Svån har ikke slike formasjoner.

	*1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.		*1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.
	*1801: Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården ~~Nordseth~~.		*1801: Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården Nordset.
	*1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgend eordtak kommer "''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"''Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.		*1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgend eordtak kommer "''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"''Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.

Kallrustad: formatering, kategorisering og småpirk

2013-06-17T11:10:37Z

formatering, kategorisering og småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2013 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	~~===~~ '''Fjæremssvån''~~' ===~~		'''[[Fjæremssvån]]'' i [[Klæbu]] (gnr. 2, bnr. 3) er utskilt fra [[Fjærem]]. Gården ligger nord i bygda, langs med [[Nidelva]]. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. Den ene hørte til Krokan, og ble gitt som gave til [[Klæbu prestegård]] i 1614. Den andre hørte til Fjærem, og står i gamle dokument som navnet Fjæremssvån. Gården er på 600 da. i 2009, der 80 da. er dyrket og resten er skog. Skyld i 1930 var på 0,70 mark. Professor [[Oluf Rygh]] mener navnet kommer av svod som betyr "naken skrånende klippegrunn". Svod finner en fremdeles brukt i ord som svaberg, men naturforholdene på Svån har ikke slike formasjoner.

	~~Fjæremssvån gnr~~. ~~2, bnr~~. ~~3 er utskilt fra Fjærem. Ligger nord, langs med Nidelva~~ i ~~[[Kategori:Klæbu kommune]]~~. ~~Opprinnelig~~ var ~~dette to husmannsplasser~~. ~~den ene hørte til Krokan~~, ~~og ble gitt som gave~~ til ~~Klæbu Prestegård~~ i ~~1614~~. ~~Den andre hørte~~ til Fjærem, og ~~står i gamle dokument som navnet Fjæremssvån. Gården er~~ på ~~600 da~~. ~~i 2009, der 80 da~~. ~~er dyrket og resten er skog~~. ~~Skyld i 1930 var~~ på 0,~~70 mark~~. ~~Proffesor Rygh mener navnet kommer av svod som betyr "naken skrånende klippegrunn"~~. ~~Svod finner en fremdeles brukt~~ i ~~ord som svaberg, men naturforholdene på Svån har ikke slike formasjoner~~.		*1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.
			*1801: Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården Nordseth.
			*1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgend eordtak kommer "''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"''Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.

	~~1664~~: ~~I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.~~		[[Kategori:Garder]]
	~~1801~~: ~~Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården Nordseth.~~		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	~~1833~~: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgend eordtak kommer "''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"''Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad: Ny side: === '''Fjæremssvån''' === Fjæremssvån gnr. 2, bnr. 3 er utskilt fra Fjærem. Ligger nord, langs med Nidelva i Kategori:Klæbu kommune. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. ...

2013-06-14T20:50:16Z

Ny side: === '''Fjæremssvån''' === Fjæremssvån gnr. 2, bnr. 3 er utskilt fra Fjærem. Ligger nord, langs med Nidelva i Kategori:Klæbu kommune. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. ...

Ny side

=== '''Fjæremssvån''' ===

Fjæremssvån gnr. 2, bnr. 3 er utskilt fra Fjærem. Ligger nord, langs med Nidelva i [[Kategori:Klæbu kommune]]. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. den ene hørte til Krokan, og ble gitt som gave til Klæbu Prestegård i 1614. Den andre hørte til Fjærem, og står i gamle dokument som navnet Fjæremssvån. Gården er på 600 da. i 2009, der 80 da. er dyrket og resten er skog. Skyld i 1930 var på 0,70 mark. Proffesor Rygh mener navnet kommer av svod som betyr "naken skrånende klippegrunn". Svod finner en fremdeles brukt i ord som svaberg, men naturforholdene på Svån har ikke slike formasjoner.

1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.
1801: Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården Nordseth.
1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgend eordtak kommer "''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"''Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.