Fjølburøsta - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2021-06-10T11:39:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Fil:~~Fjølburøsta JPG.jpeg\|Fjølburøsta\|Knut Wolden}}'''[[Fjølburøsta]]''' er seter under Mikkelsgården i [[Feragen]]. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av [[Røros Kobberverk]], og ifølge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs [[Feragsjøen]] til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen, og lage et fast tråkk for buskapen.		{{thumb\|Fjølburøsta JPG.jpeg\|Fjølburøsta\|Knut Wolden}}'''[[Fjølburøsta]]''' er seter under Mikkelsgården i [[Feragen]]. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av [[Røros Kobberverk]], og ifølge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs [[Feragsjøen]] til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen, og lage et fast tråkk for buskapen.

	'''Utmarkslått'''		'''Utmarkslått'''

Siri Iversen: satt inn bilde

2021-06-10T11:38:56Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fjølburøsta]]''' er seter under Mikkelsgården i [[Feragen]]. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av [[Røros Kobberverk]], og ifølge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs [[Feragsjøen]] til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen, og lage et fast tråkk for buskapen.		{{thumb\|Fil:Fjølburøsta JPG.jpeg\|Fjølburøsta\|Knut Wolden}}'''[[Fjølburøsta]]''' er seter under Mikkelsgården i [[Feragen]]. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av [[Røros Kobberverk]], og ifølge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs [[Feragsjøen]] til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen, og lage et fast tråkk for buskapen.

	'''Utmarkslått'''		'''Utmarkslått'''

Siri Iversen: lenker

2021-06-10T11:37:53Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fjølburøsta]]''' er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av [[Røros Kobberverk]], og ifølge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen, og lage et fast tråkk for buskapen.		'''[[Fjølburøsta]]''' er seter under Mikkelsgården i [[Feragen]]. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av [[Røros Kobberverk]], og ifølge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs [[Feragsjøen]] til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen, og lage et fast tråkk for buskapen.

	'''Utmarkslått'''		'''Utmarkslått'''
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Røros kommune]]

Kallrustad: Foreløpig kategori. I hvilken kommune ligger setra? Husk også kilder.

2021-04-26T07:06:06Z

Foreløpig kategori. I hvilken kommune ligger setra? Husk også kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 07:06
Linje 1:		Linje 1:
	ô'''~~Setring~~'''		'''[[Fjølburøsta]]''' er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av [[Røros Kobberverk]], og ifølge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen, og lage et fast tråkk for buskapen.

	~~Fjølburøsta~~ er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros ~~kobberverk~~, og ~~i følge~~ kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen, og lage et fast tråkk for buskapen.

	'''Utmarkslått'''		'''Utmarkslått'''

	I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.		I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.

			== Kilder og litteratur ==


			[[Kategori:Setrer]]
			{{bm}}

Knut Wolden på 22. apr. 2021 kl. 16:47

2021-04-22T16:47:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 16:47
Linje 1:		Linje 1:
	ô'''Setring'''		ô'''Setring'''

	Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros kobberverk, og i følge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen og ~~lagde~~ et fast tråkk for buskapen.		Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros kobberverk, og i følge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen, og lage et fast tråkk for buskapen.

	'''Utmarkslått'''		'''Utmarkslått'''

	I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.		I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.

Knut Wolden på 22. apr. 2021 kl. 16:44

2021-04-22T16:44:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 16:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''Setring'''		ô'''Setring'''

	Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros kobberverk, og i følge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen og lagde et fast tråkk for buskapen.		Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros kobberverk, og i følge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen og lagde et fast tråkk for buskapen.

Knut Wolden på 22. apr. 2021 kl. 16:39

2021-04-22T16:39:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 16:39
Linje 4:		Linje 4:

	'''Utmarkslått'''		'''Utmarkslått'''

	I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.		I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.

Knut Wolden på 22. apr. 2021 kl. 16:38

2021-04-22T16:38:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 16:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Setring'''		'''Setring'''

	Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros kobberverk, og i følge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen og lagde et fast tråkk for buskapen.		Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros kobberverk, og i følge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen og lagde et fast tråkk for buskapen.

	'''Utmarkslått'''		'''Utmarkslått'''
	I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.		I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.

Knut Wolden på 22. apr. 2021 kl. 16:38

2021-04-22T16:38:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 16:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Setring'''		'''Setring'''
	Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947 da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros kobberverk, og i følge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda ~~og på den måten øke~~ grasproduksjonen. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september ~~og dyra~~ ble flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården hvor ~~den beitet ned~~ den siste tilveksten av gras. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble ~~dyra~~ foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere ~~dette~~ til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og ~~for~~ annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen og lagde et fast tråkk for buskapen.		Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947, da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros kobberverk, og i følge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda slik at grasproduksjonen økte. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september. Dyra ble da flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården, hvor den siste tilveksten av gras ble beitet ned. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble buskapen foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere fôret til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen og lagde et fast tråkk for buskapen.

	'''Utmarkslått'''		'''Utmarkslått'''
	I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.		I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.

Knut Wolden: Ny side: '''Setring''' Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947 da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet…

2021-04-22T16:15:31Z

Ny side: '''Setring''' Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947 da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet…

Ny side

'''Setring'''
Fjølburøsta er seter under Mikkelsgården i Feragen. Setra har fulgt gården som bygsel fra 1723 til 1947 da det ble utstedt skjøte på eiendommen. Setrene var bygslet av Røros kobberverk, og i følge kontrakten hadde de plikt til å setre helt fram til jul. Grunnen til dette var at da ble det produsert kugjødsel som kunne brukes på dyrkajorda og på den måten øke grasproduksjonen. Sommersetringa ble avsluttet rundt 20. september og dyra ble flyttet den ca. 10 kilometer lange veien til hjemgården hvor den beitet ned den siste tilveksten av gras. I oktober flyttet man tilbake til setra. I denne perioden ble dyra foret med gras fra setervollen og utmarkslåttene. På den måten slapp man å transportere dette til hjemgården i Feragen. Som regel frøs Feragsjøen til før jul og hjemturen kunne gå etter isen. Noe som var enklest både for buskapen og for annen transport. Ikke sjelden kunne det komme mye snø som kunne skape problemer med hjemturen. I slike tilfeller kunne samene være gode hjelpere ved å drive reinsflokken ned til sjøen og lagde et fast tråkk for buskapen.

'''Utmarkslått'''
I tillegg til dyrkajorda på hjemgården og setra var gården helt avhengig av utmarkslåtter. Mikkelsgården hadde tre slåttebuer hvor slåttfolket bodde under arbeidet med slåtten. Buene kunne ligge flere kilometer fra setra og var enkle husvære med ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røken. Brisker langs langveggene fungerte som sengeleie. Ei slåttebu kunne ha sengeplass for fire til seks personer. Det var ikke høyløer ved slåttebuene så høyet ble satt opp i stakk og brukt under vintersetringa.