Fjeldhammer Brug - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T10:58:59Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 10:58
Linje 42:		Linje 42:

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}
			[[Kategori:Industri]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]		[[Kategori:Fjellhamar]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Fjellhamar]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-02T12:55:54Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 12:55
Linje 43:		Linje 43:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:~~Bedrifter i~~ Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:~~Bedrifter i~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fjellhamar]]		[[Kategori:Fjellhamar]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	{{F1}}		{{F1}}

Aslak Kittelsen: lagt til lenke til foreldreløs

2012-03-12T11:30:14Z

lagt til lenke til foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2012 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar ~~(Lørenskog)~~\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Energiverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Energiverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>

	De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.		De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.
Linje 37:		Linje 37:

	En ny stor endring inntraff i [[2000]], da Icopal-konsernet fikk nye eiere i CAIK Holding, nåværende Icopal Holding. Samtidig ble virksomheten til datterselskapet av Norfolier K/S A/S & Co. solgt. Året etter ble også rørvirksomheten og veivirksomheten solgt, og det ble også aksjene i en del andre selskaper samt andelen i Lørenskog Asfalt ANS. Icopal AS’ virksomhet ble dermed konsentrert om takbransjen, der bedriftens sju takselskap ble samlet til fire aksjeselskap, nemlig IcopalTak Øst, IcopalTak Vest, IcopalTak Nord og IcopalTak Sør. IcopalTak er Norges største takentrepenør. I 2005 ble så Icopal Metall, som er Norges største metall- og fasadeentrepenør, etablert. Bedriftens viktigste produkter i dag er tak, takrenner, piper og grunnplater for bygg og anlegg. Per 2007 har Icopal Holding AS, Icopal AS, IcopalTak AS og Icopal Metall AS i alt 650 ansatte, og av disse er 183 knyttet til sin avdeling i Lørenskog, inkludert taktekkere og metallarbeidere som utfører sitt arbeid i Oslo og Akershus.		En ny stor endring inntraff i [[2000]], da Icopal-konsernet fikk nye eiere i CAIK Holding, nåværende Icopal Holding. Samtidig ble virksomheten til datterselskapet av Norfolier K/S A/S & Co. solgt. Året etter ble også rørvirksomheten og veivirksomheten solgt, og det ble også aksjene i en del andre selskaper samt andelen i Lørenskog Asfalt ANS. Icopal AS’ virksomhet ble dermed konsentrert om takbransjen, der bedriftens sju takselskap ble samlet til fire aksjeselskap, nemlig IcopalTak Øst, IcopalTak Vest, IcopalTak Nord og IcopalTak Sør. IcopalTak er Norges største takentrepenør. I 2005 ble så Icopal Metall, som er Norges største metall- og fasadeentrepenør, etablert. Bedriftens viktigste produkter i dag er tak, takrenner, piper og grunnplater for bygg og anlegg. Per 2007 har Icopal Holding AS, Icopal AS, IcopalTak AS og Icopal Metall AS i alt 650 ansatte, og av disse er 183 knyttet til sin avdeling i Lørenskog, inkludert taktekkere og metallarbeidere som utfører sitt arbeid i Oslo og Akershus.

			== Se også ==
			* [[Fjeldhammer Bruks Arbeiderforening]]

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Marthe Glad: antiforeldreløs

2010-03-19T09:26:06Z

antiforeldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2010 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog ~~Elektrisitetsverk~~]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Energiverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>

	De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.		De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.

Liv Bjørnhaug Johansen på 17. mar. 2010 kl. 12:35

2010-03-17T12:35:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2010 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>

	De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.		De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.

Liv Bjørnhaug Johansen: F1merker

2010-03-17T12:34:28Z

F1merker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2010 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.		'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>

	De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.		De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Fjellhamar]]		[[Kategori:Fjellhamar]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
			{{F1}}

Lørenskog leksikon på 3. mar. 2010 kl. 08:46

2010-03-03T08:46:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}
			{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.		'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.

Lørenskog leksikon på 3. mar. 2010 kl. 08:34

2010-03-03T08:34:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.		'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.

Ida Tolgensbakk: Lager underoverskrifter.

2009-11-17T14:00:20Z

Lager underoverskrifter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2009 kl. 14:00
Linje 5:		Linje 5:
	Fabrikken kunne tilby fast og regelmessig arbeid, og det var ettertraktet. Lønna var derimot ikke vesentlig høyere enn hva sagbruksarbeiderne ved [[Stalsbergsaga]] og [[Haneborgsaga]] hadde hatt både 20 og 30 år tidligere. I [[1906]] var det 30 menn og fem kvinner i arbeid der. Etter hvert som bedriften presterte gode overskudd, ble det mulig å tilgodese arbeiderne mer. I [[1917]] ble det avsatt kr 20 000 av overskuddet til arbeiderboliger.		Fabrikken kunne tilby fast og regelmessig arbeid, og det var ettertraktet. Lønna var derimot ikke vesentlig høyere enn hva sagbruksarbeiderne ved [[Stalsbergsaga]] og [[Haneborgsaga]] hadde hatt både 20 og 30 år tidligere. I [[1906]] var det 30 menn og fem kvinner i arbeid der. Etter hvert som bedriften presterte gode overskudd, ble det mulig å tilgodese arbeiderne mer. I [[1917]] ble det avsatt kr 20 000 av overskuddet til arbeiderboliger.

			== 1918 et vendepunkt ==
	1918 ble et vendepunkt for bedriften. Aksjekapitalen ble firedoblet, og nye eiere kom inn. Viktigst blant disse var Jens Villadsens Fabriker i København, som ble sittende med 399 av 800 aksjer. Jens Villadsens Fabriker hadde vendt blikket mot A/S Fjeldhammer Brug fordi den danske fabrikken hadde sikret seg fabrikasjonsrettigheter til en ny og tjærefri astfalttakpapp, Icopal. Omstillingen medførte betydelige investeringer i nye bygninger og maskiner og innkjøp av Fjellhamar gård.		1918 ble et vendepunkt for bedriften. Aksjekapitalen ble firedoblet, og nye eiere kom inn. Viktigst blant disse var Jens Villadsens Fabriker i København, som ble sittende med 399 av 800 aksjer. Jens Villadsens Fabriker hadde vendt blikket mot A/S Fjeldhammer Brug fordi den danske fabrikken hadde sikret seg fabrikasjonsrettigheter til en ny og tjærefri astfalttakpapp, Icopal. Omstillingen medførte betydelige investeringer i nye bygninger og maskiner og innkjøp av Fjellhamar gård.

Linje 15:		Linje 16:
	Bedriftens viktigste satsing i 1930-åra var opprettelsen av veiavdelingen. Produksjon av veiasfalt var begynt allerede i 1927, og A/S Fjeldhammer Brug var først ute med å starte produksjon av asfaltemulsjoner i Norge. Men andre bedrifter kom etter, konkurransen ble hard, og løsningen var å starte en veientrepenøravdeling slik at bedriften ikke bare produserte asfalt, men også sto for selve asfalteringen. Da [[andre verdenskrig\|krigen]] brøt ut, hadde A/S Fjeldhammer Brug hånd om 15 % av det norske markedet.		Bedriftens viktigste satsing i 1930-åra var opprettelsen av veiavdelingen. Produksjon av veiasfalt var begynt allerede i 1927, og A/S Fjeldhammer Brug var først ute med å starte produksjon av asfaltemulsjoner i Norge. Men andre bedrifter kom etter, konkurransen ble hard, og løsningen var å starte en veientrepenøravdeling slik at bedriften ikke bare produserte asfalt, men også sto for selve asfalteringen. Da [[andre verdenskrig\|krigen]] brøt ut, hadde A/S Fjeldhammer Brug hånd om 15 % av det norske markedet.

			== Etterkrigstida ==
	A/S Fjeldhammer Brug kom seg helskinnet gjennom krigen, men det hadde naturligvis vært nødvendig å improvisere og skaffe erstatningsvarer i mange tilfeller. Da krigen var over, bidro bedriften aktivt til gjenoppbygginga av Norge, og derigjennom styrket den og utviklet den sin egen virksomhet. En viktig person i etterkrigstida var [[Arne Aasrud]], som var disponent i perioden [[1946]]–[[1970]]. A/S Fjeldhammer Brug gikk inn i en vekstperiode som bedriften fremdeles er inne i.		A/S Fjeldhammer Brug kom seg helskinnet gjennom krigen, men det hadde naturligvis vært nødvendig å improvisere og skaffe erstatningsvarer i mange tilfeller. Da krigen var over, bidro bedriften aktivt til gjenoppbygginga av Norge, og derigjennom styrket den og utviklet den sin egen virksomhet. En viktig person i etterkrigstida var [[Arne Aasrud]], som var disponent i perioden [[1946]]–[[1970]]. A/S Fjeldhammer Brug gikk inn i en vekstperiode som bedriften fremdeles er inne i.

Linje 27:		Linje 29:
	I 1960-åra ble det gjort store investeringer innen veiavdelingen, og A/S Fjeldhammer Brug etablerte seg også i [[Lillehammer-regionen]] og i [[Rogaland]]. I 1964 fikk bedriften i oppdrag å asfaltere en parsell på den første motorveien nord for Oslo ([[E6]]). Til tross for at [[oljekrisen]] i begynnelsen av [[1970-åra]] skapte problemer for asfaltbransjen, fortsatte investeringene, og sommeren [[1974]] sto det største og mest moderne asfaltverket i Norge klart til bruk på [[Feiring]].		I 1960-åra ble det gjort store investeringer innen veiavdelingen, og A/S Fjeldhammer Brug etablerte seg også i [[Lillehammer-regionen]] og i [[Rogaland]]. I 1964 fikk bedriften i oppdrag å asfaltere en parsell på den første motorveien nord for Oslo ([[E6]]). Til tross for at [[oljekrisen]] i begynnelsen av [[1970-åra]] skapte problemer for asfaltbransjen, fortsatte investeringene, og sommeren [[1974]] sto det største og mest moderne asfaltverket i Norge klart til bruk på [[Feiring]].

			== Nye organisasjonsformer ==
	1970-åra ble en ny tidsepoke for bedriften, blant annet fordi mange av dem som hadde vært mest toneangivende i bedriftens ledelse i etterkrigstida etter hvert falt fra. Etter en periode med to likestilte administrerende direktører gikk man fra 1. januar [[1977]] over til en ny organisasjonsform. Bedriften ble inndelt i tre divisjoner, Bygg, Vei og Plast, med selvstendig resultatansvar. Fra [[1984]] ble også Nordfolier en egen divisjon. Divisjon Plast endret i [[1997]] navn til Divisjon Rør. En milepæl ble også nådd midt i [[1980-åra]], da hovedkontorene, som i nesten alle år hadde ligget i Oslo, ble flyttet til nye og moderne lokaler på Fjellhamar. I de nye lokalene fikk også bedriftens laboratorium, som driver med forskning og utvikling, større og bedre plass.		1970-åra ble en ny tidsepoke for bedriften, blant annet fordi mange av dem som hadde vært mest toneangivende i bedriftens ledelse i etterkrigstida etter hvert falt fra. Etter en periode med to likestilte administrerende direktører gikk man fra 1. januar [[1977]] over til en ny organisasjonsform. Bedriften ble inndelt i tre divisjoner, Bygg, Vei og Plast, med selvstendig resultatansvar. Fra [[1984]] ble også Nordfolier en egen divisjon. Divisjon Plast endret i [[1997]] navn til Divisjon Rør. En milepæl ble også nådd midt i [[1980-åra]], da hovedkontorene, som i nesten alle år hadde ligget i Oslo, ble flyttet til nye og moderne lokaler på Fjellhamar. I de nye lokalene fikk også bedriftens laboratorium, som driver med forskning og utvikling, større og bedre plass.

	I 1980- og [[1990-åra]] kjøpte A/S Fjeldhammer Brug, som i forbindelse med 100-årsjubileet i [[1995]] endret navn til Icopal AS, opp en rekke andre selskaper. Noen ble også solgt. Av spesiell interesse for Lørenskog er opprettelsen av Lørenskog Asfalt ANS i samarbeid med [[Veidekke]] A/S i 1995.		I 1980- og [[1990-åra]] kjøpte A/S Fjeldhammer Brug, som i forbindelse med 100-årsjubileet i [[1995]] endret navn til Icopal AS, opp en rekke andre selskaper. Noen ble også solgt. Av spesiell interesse for Lørenskog er opprettelsen av Lørenskog Asfalt ANS i samarbeid med [[Veidekke]] A/S i 1995.

	En ny stor endring inntraff i [[2000]], da Icopal-konsernet fikk nye eiere i CAIK Holding, nåværende Icopal Holding. Samtidig ble virksomheten til datterselskapet av Norfolier K/S A/S & Co. solgt. Året etter ble også rørvirksomheten og veivirksomheten solgt, og det ble også aksjene i en del andre selskaper samt andelen i Lørenskog Asfalt ANS. Icopal AS’ virksomhet ble dermed konsentrert om takbransjen, der bedriftens sju takselskap ble samlet til fire aksjeselskap, nemlig IcopalTak Øst, IcopalTak Vest, IcopalTak Nord og IcopalTak Sør. IcopalTak er Norges største takentrepenør. I 2005 ble så Icopal Metall, som er Norges største metall- og fasadeentrepenør, etablert. Bedriftens viktigste produkter i dag er tak, takrenner, piper og grunnplater for bygg og anlegg. ~~Pr.~~ 2007 har Icopal Holding AS, Icopal AS, IcopalTak AS og Icopal Metall AS i alt 650 ansatte, og av disse er 183 knyttet til sin avdeling i Lørenskog, inkludert taktekkere og metallarbeidere som utfører sitt arbeid i Oslo og Akershus.		En ny stor endring inntraff i [[2000]], da Icopal-konsernet fikk nye eiere i CAIK Holding, nåværende Icopal Holding. Samtidig ble virksomheten til datterselskapet av Norfolier K/S A/S & Co. solgt. Året etter ble også rørvirksomheten og veivirksomheten solgt, og det ble også aksjene i en del andre selskaper samt andelen i Lørenskog Asfalt ANS. Icopal AS’ virksomhet ble dermed konsentrert om takbransjen, der bedriftens sju takselskap ble samlet til fire aksjeselskap, nemlig IcopalTak Øst, IcopalTak Vest, IcopalTak Nord og IcopalTak Sør. IcopalTak er Norges største takentrepenør. I 2005 ble så Icopal Metall, som er Norges største metall- og fasadeentrepenør, etablert. Bedriftens viktigste produkter i dag er tak, takrenner, piper og grunnplater for bygg og anlegg. Per 2007 har Icopal Holding AS, Icopal AS, IcopalTak AS og Icopal Metall AS i alt 650 ansatte, og av disse er 183 knyttet til sin avdeling i Lørenskog, inkludert taktekkere og metallarbeidere som utfører sitt arbeid i Oslo og Akershus.

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Lørenskog leksikon på 17. nov. 2009 kl. 08:54

2009-11-17T08:54:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2009 kl. 08:54
Linje 35:		Linje 35:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:~~Bedrifer~~ i Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Bedrifter i Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Bedrifter i Oslo kommune]]		[[Kategori:Bedrifter i Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fjellhamar]]		[[Kategori:Fjellhamar]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}
			{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.		'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.