Fjordbåttrafikken i Oslofjorden - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:10:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 67:		Linje 67:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Ferjesamband]]		[[Kategori:Ferjesamband]]
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]

Kallrustad på 6. des. 2019 kl. 12:24

2019-12-06T12:24:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg\|[[Sjursøya]] med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg\|[[Sjursøya]] med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden]]''' har sin opprinnelse tilbake til [[1850-årene]]. Også etter at jernbanen åpnet i traktene omkring begge sidene av Oslofjorden, var lokalbåtene viktig både for gods og passasjertrafikken og økte i omfang. På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]].		'''[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden]]''' har sin opprinnelse tilbake til [[1850-årene]]. Også etter at jernbanen åpnet i traktene omkring begge sidene av [[Oslofjorden]], var lokalbåtene viktig både for gods og passasjertrafikken og økte i omfang. På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Vestfjorden */

2019-02-19T08:23:50Z

Vestfjorden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 08:23
Linje 36:		Linje 36:

	== Vestfjorden ==		== Vestfjorden ==
			{{thumb\|Duen 2.jpg\|Duen II gikk i ytre rute til Sætre, her ved [[Rådhusbryggene]] med [[Akershus festning]] i bakgrunnen.\|[[AB-leksikon]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Båttrafikk i Asker og Bærum}}		{{Utdypende artikkel\|Båttrafikk i Asker og Bærum}}
	~~Dampskipenes tidsalder på~~ [[~~Vestfjorden~~ (~~Oslofjorden~~)\|~~Vestfjorden~~]] varte i rundt 100 år, fra ca.1850 til 1950. Vinteren 1946/47 var den siste med båtforbindelse til Vestfjorden vinterstid. Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som var den viktigste aktøren, gikk konkurs i 1951, og i 1952 ble skipene solgt. Etter dette var det stort sett bare øyene som hadde et visst båttilbud.		Den første rutebåten fra byen til [[Snarøya]] kom i 1867 med [[Snar (rutebåt 1867)\|D/S «Snar»]].

	[[D/S «Vesta»]] hadde fra 1871 anløp på [[Huk (Oslo)\|Huk]], [[Snarøya (Bærum)\|Snarøya]], [[Gåsøya (Bærum)\|Gåsøya]], [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]], [[Konglungen (Asker)\|Konglungen]] og [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] ([[Vollen (Asker)\|Vollen]]).		[[D/S «Vesta»]] hadde fra 1871 anløp på [[Huk (Oslo)\|Huk]], [[Snarøya (Bærum)\|Snarøya]], [[Gåsøya (Bærum)\|Gåsøya]], [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]], [[Konglungen (Asker)\|Konglungen]] og [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] ([[Vollen (Asker)\|Vollen]]).

	I 1883 anløp [[Sartor (passasjerfartøy 1879)\|D/S «Sartor»]] [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Nesbukta (Asker)\|Nesbukta]], [[Slependen]], [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], [[Høvikodden]], [[Høvik Glassverk]], [[Storøya (Bærum)\|Storøya]], [[Langodden (Bærum)\|Langodden]] og Strøms brygge på [[Snarøya]].		I 1877 fikk Christiania-Sætre Dampskibselskab [[Duen (passasjerfartøy 1877)\|D/S «Duen»]] som gikk mellom byen og [[Sætre (Hurum)\|Sætre]] og [[Drøbak]], senere bare langs [[Asker\|Askerlandet]]. I 1893 ble denne overtatt av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum som bygde ut et større rutenett i regionen.

			I 1883 anløp [[Sartor (passasjerfartøy 1879)\|D/S «Sartor»]] [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Nesbukta (Asker)\|Nesbukta]], [[Slependen]], [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], [[Høvikodden]], [[Høvik Glassverk]], [[Storøya (Bærum)\|Storøya]], [[Langodden (Bærum)\|Langodden]] og Strøms brygge på [[Snarøya]]. I 1912 ble «Sartor» avløst av [[Vestfjorden (passasjerfartøy 1892)\|D/S «Vestfjorden»]], tidligere «Louise I» som hadde gått til Bygdøy.

			[[Asker (rutebåt 1893)\|D/S «Asker»]] kom i 1893, og fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] kom i 1898.

			[[Duen (passasjerfartøy 1877)\|D/S «Duen II»]], tidligere D/S «Hindenburg» ble kjøpt i 1919 og gikk i den ytre ruten til Sætre.

			Dampskipenes tidsalder på [[Vestfjorden (Oslofjorden)\|Vestfjorden]] varte i rundt 100 år, fra ca.1850 til 1950. Vinteren 1946/47 var den siste med båtforbindelse til Vestfjorden vinterstid. Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som var den viktigste aktøren, gikk konkurs i 1951, og i 1952 ble skipene solgt. Etter dette var det stort sett bare øyene som hadde et visst båttilbud.

	== Nesoddbåtene ==		== Nesoddbåtene ==

PaulVIF: /* Øyfergene */

2019-02-18T21:49:29Z

Øyfergene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 21:49
Linje 21:		Linje 21:
	Dyrtiden under [[første verdenskrig]] gjorde kullprisene så høye at Huk A/S gikk konkurs i 1917, men det nydannede Skbsaktieselskabet Bygdøfærgerne tok over og videreførte driften. Fra 1951 overtok Båtservice drifting av dette selskapet, og fergetrafikken fra Pipervika til Bygdøy er videreført gjennom [[Bygdøyfergene]], men fra 1948 bare i sommersesongen.		Dyrtiden under [[første verdenskrig]] gjorde kullprisene så høye at Huk A/S gikk konkurs i 1917, men det nydannede Skbsaktieselskabet Bygdøfærgerne tok over og videreførte driften. Fra 1951 overtok Båtservice drifting av dette selskapet, og fergetrafikken fra Pipervika til Bygdøy er videreført gjennom [[Bygdøyfergene]], men fra 1948 bare i sommersesongen.

	=== ~~Øyfergene~~ ===		=== Bekkelagsøyene ===
	{{thumb\|Ceres ved Malmøya brygge 1897.jpg\|D/S «Ceres» ved brygga på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]].\|[[Oslo museum]]\|1897}}		{{thumb\|Ceres ved Malmøya brygge 1897.jpg\|D/S «Ceres» ved brygga på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]].\|[[Oslo museum]]\|1897}}
	Selskapet Christiania-Oslo Dampskibsselskab åpnet i 1866 en rute fra [[Palébryggen]] til øyene utenfor Bekkelaget som nå har broforbindelse, som [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]]. Den første ruten gikk til Ormøya med D/S «Sirius».		Selskapet Christiania-Oslo Dampskibsselskab åpnet i 1866 en rute fra [[Palébryggen]] til øyene utenfor Bekkelaget som nå har broforbindelse, som [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)\|Ormøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]]. Den første ruten gikk til Ormøya med D/S «Sirius».
Linje 27:		Linje 27:
	Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene.		Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene.

			=== Ingierstrand bad ===
	Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene fra 1934 og fram til [[andre verdenskrig]] da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970.		Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene fra 1934 og fram til [[andre verdenskrig]] da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970.

			=== Havneøyene ===
	Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene.		Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene.

PaulVIF: /* Øyfergene */

2019-02-18T21:35:43Z

Øyfergene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 21:35
Linje 27:		Linje 27:
	Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene.		Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene.

	Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene 1934 og fram til [[andre verdenskrig]] da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970.		Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene fra 1934 og fram til [[andre verdenskrig]] da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970.

	Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene.		Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene.

PaulVIF: /* Nesoddbåtene */

2019-02-18T21:18:30Z

Nesoddbåtene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 21:18
Linje 44:		Linje 44:
	{{thumb\|Nesoddbåtene.jpg\|Nesoddbåter ved [[Rådhusbryggene]] i [[Oslo havn]].\|[[Henriksen & Steen]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1930-årene}}		{{thumb\|Nesoddbåtene.jpg\|Nesoddbåter ved [[Rådhusbryggene]] i [[Oslo havn]].\|[[Henriksen & Steen]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1930-årene}}
	{{Utdypende artikkel\|Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap}}		{{Utdypende artikkel\|Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap}}
	A/S Bundefjord Dampskibsselskab ble stiftet i 1874 og drev rutetrafikk ~~den 47 km lange~~ strekningen fra Kristiania til Nesodden. Den første båten som ble brukt var hjuldamperen D/S «Bundefjord» som kom fra [[Storbritannia]], med denne ble allerede året etter ble erstattet av en skruebåt med samme navn.		A/S Bundefjord Dampskibsselskab ble stiftet i 1874 og drev rutetrafikk på strekningen fra Kristiania til Nesodden. Den første båten som ble brukt var hjuldamperen D/S «Bundefjord» som kom fra [[Storbritannia]], med denne ble allerede året etter ble erstattet av en skruebåt med samme navn.

	Selskpet utvidet raskt og fikk en rekke anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]].		Selskpet utvidet raskt og fikk en rekke anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]].

PaulVIF: /* Vestfjorden */

2019-02-18T20:56:25Z

Vestfjorden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 20:56
Linje 35:		Linje 35:
	== Vestfjorden ==		== Vestfjorden ==
	{{Utdypende artikkel\|Båttrafikk i Asker og Bærum}}		{{Utdypende artikkel\|Båttrafikk i Asker og Bærum}}
			Dampskipenes tidsalder på [[Vestfjorden (Oslofjorden)\|Vestfjorden]] varte i rundt 100 år, fra ca.1850 til 1950. Vinteren 1946/47 var den siste med båtforbindelse til Vestfjorden vinterstid. Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som var den viktigste aktøren, gikk konkurs i 1951, og i 1952 ble skipene solgt. Etter dette var det stort sett bare øyene som hadde et visst båttilbud.

			[[D/S «Vesta»]] hadde fra 1871 anløp på [[Huk (Oslo)\|Huk]], [[Snarøya (Bærum)\|Snarøya]], [[Gåsøya (Bærum)\|Gåsøya]], [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]], [[Konglungen (Asker)\|Konglungen]] og [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] ([[Vollen (Asker)\|Vollen]]).

			I 1883 anløp [[Sartor (passasjerfartøy 1879)\|D/S «Sartor»]] [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Nesbukta (Asker)\|Nesbukta]], [[Slependen]], [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], [[Høvikodden]], [[Høvik Glassverk]], [[Storøya (Bærum)\|Storøya]], [[Langodden (Bærum)\|Langodden]] og Strøms brygge på [[Snarøya]].

	== Nesoddbåtene ==		== Nesoddbåtene ==

PaulVIF: /* Øyfergene */

2019-02-18T20:48:31Z

Øyfergene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 20:48
Linje 27:		Linje 27:
	Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene.		Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene.

	Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene 1934 og fram til [[andre verdenskrig]]. ~~Den~~ åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970.		Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene 1934 og fram til [[andre verdenskrig]] da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970.

	Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene.		Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene.

PaulVIF: /* Øyfergene */

2019-02-18T20:45:54Z

Øyfergene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 20:45
Linje 26:		Linje 26:

	Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene.		Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene.

			Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene 1934 og fram til [[andre verdenskrig]]. Den åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970.

	Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene.		Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene.

PaulVIF: Arbeidet inn i artikkelen

2019-02-18T18:45:58Z

Arbeidet inn i artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 18:45
Linje 45:		Linje 45:

	I 2007 ble Nesoddbåtene og hurtigbåten til [[Slemmestad]] lagt ut på anbud. Anbudet ble vunnet av selskapet [[Nor-Ferger AS]], et datterselskap av [[Tide og Stavangerske Dampskipsselskap]]. Sommeren 2009 kom det nye båter inn i trafikken.		I 2007 ble Nesoddbåtene og hurtigbåten til [[Slemmestad]] lagt ut på anbud. Anbudet ble vunnet av selskapet [[Nor-Ferger AS]], et datterselskap av [[Tide og Stavangerske Dampskipsselskap]]. Sommeren 2009 kom det nye båter inn i trafikken.

	~~== Se også ==~~
	* [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]
	* [[Båttrafikk i Asker og Bærum]]
	* [[Pappabåtene]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 08:23
Linje 36:		Linje 36:

	== Vestfjorden ==		== Vestfjorden ==
			{{thumb\|Duen 2.jpg\|Duen II gikk i ytre rute til Sætre, her ved [[Rådhusbryggene]] med [[Akershus festning]] i bakgrunnen.\|[[AB-leksikon]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Båttrafikk i Asker og Bærum}}		{{Utdypende artikkel\|Båttrafikk i Asker og Bærum}}
	~~Dampskipenes tidsalder på~~ [[~~Vestfjorden~~ (~~Oslofjorden~~)\|~~Vestfjorden~~]] varte i rundt 100 år, fra ca.1850 til 1950. Vinteren 1946/47 var den siste med båtforbindelse til Vestfjorden vinterstid. Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som var den viktigste aktøren, gikk konkurs i 1951, og i 1952 ble skipene solgt. Etter dette var det stort sett bare øyene som hadde et visst båttilbud.		Den første rutebåten fra byen til [[Snarøya]] kom i 1867 med [[Snar (rutebåt 1867)\|D/S «Snar»]].

	[[D/S «Vesta»]] hadde fra 1871 anløp på [[Huk (Oslo)\|Huk]], [[Snarøya (Bærum)\|Snarøya]], [[Gåsøya (Bærum)\|Gåsøya]], [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]], [[Konglungen (Asker)\|Konglungen]] og [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] ([[Vollen (Asker)\|Vollen]]).		[[D/S «Vesta»]] hadde fra 1871 anløp på [[Huk (Oslo)\|Huk]], [[Snarøya (Bærum)\|Snarøya]], [[Gåsøya (Bærum)\|Gåsøya]], [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]], [[Konglungen (Asker)\|Konglungen]] og [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] ([[Vollen (Asker)\|Vollen]]).

	I 1883 anløp [[Sartor (passasjerfartøy 1879)\|D/S «Sartor»]] [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Nesbukta (Asker)\|Nesbukta]], [[Slependen]], [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], [[Høvikodden]], [[Høvik Glassverk]], [[Storøya (Bærum)\|Storøya]], [[Langodden (Bærum)\|Langodden]] og Strøms brygge på [[Snarøya]].		I 1877 fikk Christiania-Sætre Dampskibselskab [[Duen (passasjerfartøy 1877)\|D/S «Duen»]] som gikk mellom byen og [[Sætre (Hurum)\|Sætre]] og [[Drøbak]], senere bare langs [[Asker\|Askerlandet]]. I 1893 ble denne overtatt av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum som bygde ut et større rutenett i regionen.

			I 1883 anløp [[Sartor (passasjerfartøy 1879)\|D/S «Sartor»]] [[Holmen (Asker)\|Holmen]], [[Nesbukta (Asker)\|Nesbukta]], [[Slependen]], [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], [[Høvikodden]], [[Høvik Glassverk]], [[Storøya (Bærum)\|Storøya]], [[Langodden (Bærum)\|Langodden]] og Strøms brygge på [[Snarøya]]. I 1912 ble «Sartor» avløst av [[Vestfjorden (passasjerfartøy 1892)\|D/S «Vestfjorden»]], tidligere «Louise I» som hadde gått til Bygdøy.

			[[Asker (rutebåt 1893)\|D/S «Asker»]] kom i 1893, og fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)\|D/S «Sport»]] kom i 1898.

			[[Duen (passasjerfartøy 1877)\|D/S «Duen II»]], tidligere D/S «Hindenburg» ble kjøpt i 1919 og gikk i den ytre ruten til Sætre.

			Dampskipenes tidsalder på [[Vestfjorden (Oslofjorden)\|Vestfjorden]] varte i rundt 100 år, fra ca.1850 til 1950. Vinteren 1946/47 var den siste med båtforbindelse til Vestfjorden vinterstid. Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som var den viktigste aktøren, gikk konkurs i 1951, og i 1952 ble skipene solgt. Etter dette var det stort sett bare øyene som hadde et visst båttilbud.

	== Nesoddbåtene ==		== Nesoddbåtene ==