Fjordfolket i Kvænangen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorier

2019-09-03T06:28:31Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 06:28
Linje 52:		Linje 52:
	* ''Nordlys''.		* ''Nordlys''.
	* Olsnes, Aanund: «Samebygd i norsk tvangstrøye», anmeldelse i ''Heimen'', nr.2/1988.		* Olsnes, Aanund: «Samebygd i norsk tvangstrøye», anmeldelse i ''Heimen'', nr.2/1988.

			[[Kategori:Bygdebøker]]
			[[Kategori:Kvænangen kommune]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: onlyinclude

2019-08-30T19:36:29Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 19:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjordfolket i Kvænangen.PNG\|Tittelbladet på bygdeboka om Kvænangen av Ivar Bjørklund. Boka ble publisert ved juletider 1984.\|Nasjonalbiblioteket}}'''''[[Fjordfolket i Kvænangen]]''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen [[Ivar Bjørklund]]. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av [[Kvænangen kommune]], og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske [[Historiografi\|historiografien]] er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk [[syntese]], det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt i framstillingen dreier seg om.»<ref>Niemi 1989: s. 202.</ref> Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.		<onlyinclude>{{thumb\|Fjordfolket i Kvænangen.PNG\|Tittelbladet på bygdeboka om Kvænangen av Ivar Bjørklund. Boka ble publisert ved juletider 1984.\|Nasjonalbiblioteket}}'''''[[Fjordfolket i Kvænangen]]''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen [[Ivar Bjørklund]]. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av [[Kvænangen kommune]], og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske [[Historiografi\|historiografien]] er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk [[syntese]], det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt i framstillingen dreier seg om.»<ref>Niemi 1989: s. 202.</ref> Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.</onlyinclude>


	== Bokas bakgrunn og forfatterens prosjekt: etnofaglig og etnopolitisk mobilisering ==		== Bokas bakgrunn og forfatterens prosjekt: etnofaglig og etnopolitisk mobilisering ==

Ola Alsvik: Korr.

2019-08-30T12:51:26Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 12:51
Linje 24:		Linje 24:
	== Mottakelsen ==		== Mottakelsen ==

	=== På ~~lokalplanet …~~ ===		=== På lokalplanet… ===
	Boka kom ut til jul 1984. Den fikk en sprikende mottakelse – for å si det mildt. Oppdragsgiveren var nærmest entydig negativ. Formannen i kulturstyret uttalte til Dagbladet at framstillingen av lokalsamfunnets historie var politisk tendensiøs og etnisk ensidig: «Boka er til de grader venstrevridd og legger ensidig vekt på den samiske befolkning. De fleste er litt flau over boka», la hun til, «den er for mye et partsinnlegg. Og folk blir påtvunget en fortid de ikke har.»<ref>''Dagbladet'' 04.02.1985.</ref> Andre la vekt på at boka ikke hadde egentlig stedstilknytning. Den kunne like gjerne handle om hvilket som helst annet nordnorsk lokalsamfunn. En tidligere ordfører framholdt at befolkningen hadde ventet seg «ei bygdebok for Kvænangen. Et produkt har vi fått, men det er [ikke] ei bygdebok spesielt om befolkningen i Kvænangen. Forfatteren kaller boka «Fjordfolket i Kvænangen», men den kunne vært om hvilken som helst fjord i landsdelen. Forfatteren har også vært veldig opptatt av ei bestemt folkegruppe […] Flere representanter i kommunestyret så boka i sammenheng med den såkalte Alta-saken (1968-1982), hvor samiske interesser og miljøverninteresser hadde stått sammen mot vannkraftutbygging i Indre Finnmark. Kommunestyret sluttet opp om disse oppfatningene. Det var planlagt tre bind bygdebok. Lokalpolitikerne endte opp med å sette strek etter det første. Noen ganske få stemmer opponerte mot det negative helhetsbildet. Sterkest inntrykk gjorde Kystpartiets representant Walter Karlsen:		Boka kom ut til jul 1984. Den fikk en sprikende mottakelse – for å si det mildt. Oppdragsgiveren var nærmest entydig negativ. Formannen i kulturstyret uttalte til Dagbladet at framstillingen av lokalsamfunnets historie var politisk tendensiøs og etnisk ensidig: «Boka er til de grader venstrevridd og legger ensidig vekt på den samiske befolkning. De fleste er litt flau over boka», la hun til, «den er for mye et partsinnlegg. Og folk blir påtvunget en fortid de ikke har.»<ref>''Dagbladet'' 04.02.1985.</ref> Andre la vekt på at boka ikke hadde egentlig stedstilknytning. Den kunne like gjerne handle om hvilket som helst annet nordnorsk lokalsamfunn. En tidligere ordfører framholdt at befolkningen hadde ventet seg «ei bygdebok for Kvænangen. Et produkt har vi fått, men det er [ikke] ei bygdebok spesielt om befolkningen i Kvænangen. Forfatteren kaller boka «Fjordfolket i Kvænangen», men den kunne vært om hvilken som helst fjord i landsdelen. Forfatteren har også vært veldig opptatt av ei bestemt folkegruppe […] Flere representanter i kommunestyret så boka i sammenheng med den såkalte Alta-saken (1968-1982), hvor samiske interesser og miljøverninteresser hadde stått sammen mot vannkraftutbygging i Indre Finnmark. Kommunestyret sluttet opp om disse oppfatningene. Det var planlagt tre bind bygdebok. Lokalpolitikerne endte opp med å sette strek etter det første. Noen ganske få stemmer opponerte mot det negative helhetsbildet. Sterkest inntrykk gjorde Kystpartiets representant Walter Karlsen:

	{{Sitat\|Boka er muligens ikke den vi ba om, men den er kanskje ei bygdebok vi trenger.<ref>''Nordlys'' 11.01.1985.</ref>}}		{{Sitat\|Boka er muligens ikke den vi ba om, men den er kanskje ei bygdebok vi trenger.<ref>''Nordlys'' 11.01.1985.</ref>}}

	=== ~~… og~~ blant anmelderne ===		=== …og blant anmelderne ===
	Medieomtalene var langt mer positive. Karsten Alnæs ga i en kronikk i Arbeiderbladet «blomster til Ivar Bjørklund og bygdeboknemnda i Kvænangen for et innsiktsfullt og skjellsettende arbeid.»<ref>Alnæs 1985.</ref> I Klassekampen fulgte forfatteren John Gustavsen opp med å slå fast at «I dag framstår Bjørklunds bok som et lys i et tungt mørke [...] For dette er langt mer enn en bygdebok. Det er en nasjonal beretning om underkuing av samefolket ved Ishavet».<ref>Gustavsen 1985.</ref> Og Ottar Brox toppet det hele i Nordlandsposten der han konkluderte at forfatteren hadde gjennomført «et arbeid som kommer til å få varig betydning for lokalsamfunnet», og dessuten representerte «en utfordring til det nasjonale forskerfellesskapet.»<ref>Brox 1985.</ref>		Medieomtalene var langt mer positive. Karsten Alnæs ga i en kronikk i Arbeiderbladet «blomster til Ivar Bjørklund og bygdeboknemnda i Kvænangen for et innsiktsfullt og skjellsettende arbeid.»<ref>Alnæs 1985.</ref> I Klassekampen fulgte forfatteren John Gustavsen opp med å slå fast at «I dag framstår Bjørklunds bok som et lys i et tungt mørke [...] For dette er langt mer enn en bygdebok. Det er en nasjonal beretning om underkuing av samefolket ved Ishavet».<ref>Gustavsen 1985.</ref> Og Ottar Brox toppet det hele i Nordlandsposten der han konkluderte at forfatteren hadde gjennomført «et arbeid som kommer til å få varig betydning for lokalsamfunnet», og dessuten representerte «en utfordring til det nasjonale forskerfellesskapet.»<ref>Brox 1985.</ref>

Ola Alsvik: Korr.

2019-08-30T12:50:51Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 12:50
Linje 29:		Linje 29:
	{{Sitat\|Boka er muligens ikke den vi ba om, men den er kanskje ei bygdebok vi trenger.<ref>''Nordlys'' 11.01.1985.</ref>}}		{{Sitat\|Boka er muligens ikke den vi ba om, men den er kanskje ei bygdebok vi trenger.<ref>''Nordlys'' 11.01.1985.</ref>}}

	=== … og ~~hos~~ anmelderne ===		=== … og blant anmelderne ===
	Medieomtalene var langt mer positive. Karsten Alnæs ga i en kronikk i Arbeiderbladet «blomster til Ivar Bjørklund og bygdeboknemnda i Kvænangen for et innsiktsfullt og skjellsettende arbeid.»<ref>Alnæs 1985.</ref> I Klassekampen fulgte forfatteren John Gustavsen opp med å slå fast at «I dag framstår Bjørklunds bok som et lys i et tungt mørke [...] For dette er langt mer enn en bygdebok. Det er en nasjonal beretning om underkuing av samefolket ved Ishavet».<ref>Gustavsen 1985.</ref> Og Ottar Brox toppet det hele i Nordlandsposten der han konkluderte at forfatteren hadde gjennomført «et arbeid som kommer til å få varig betydning for lokalsamfunnet», og dessuten representerte «en utfordring til det nasjonale forskerfellesskapet.»<ref>Brox 1985.</ref>		Medieomtalene var langt mer positive. Karsten Alnæs ga i en kronikk i Arbeiderbladet «blomster til Ivar Bjørklund og bygdeboknemnda i Kvænangen for et innsiktsfullt og skjellsettende arbeid.»<ref>Alnæs 1985.</ref> I Klassekampen fulgte forfatteren John Gustavsen opp med å slå fast at «I dag framstår Bjørklunds bok som et lys i et tungt mørke [...] For dette er langt mer enn en bygdebok. Det er en nasjonal beretning om underkuing av samefolket ved Ishavet».<ref>Gustavsen 1985.</ref> Og Ottar Brox toppet det hele i Nordlandsposten der han konkluderte at forfatteren hadde gjennomført «et arbeid som kommer til å få varig betydning for lokalsamfunnet», og dessuten representerte «en utfordring til det nasjonale forskerfellesskapet.»<ref>Brox 1985.</ref>

Ola Alsvik: Korr.

2019-08-30T09:48:22Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 09:48
Linje 14:		Linje 14:
	{{Sitat\|Med assimilering tenker vi på hvordan for eksempel kvænske og/eller samiske kulturtrekk går ut av bruk og blir erstattet med tilsvarende norske […] Den form for assimilering som har vært og er – svært vanlig i nordnorske bygdesamfunn, er det vi gjerne kaller ''fornorskning''. Vi har med andre ord her å gjøre med overgangen fra kulturell mangfold til kulturell ensartethet. Rent empirisk har assimilering tatt mange former i Nord-Norge. De aller fleste bygdebøker fra landsdelen refererer på en eller annen måte kilder som gir indikasjoner på hvordan same og kvæn svekkes som etniske kategorier til fordel for en stadig mer omfattende norsk befolkningsgruppe.<ref>Bjørklund 1980: s. </ref>}}		{{Sitat\|Med assimilering tenker vi på hvordan for eksempel kvænske og/eller samiske kulturtrekk går ut av bruk og blir erstattet med tilsvarende norske […] Den form for assimilering som har vært og er – svært vanlig i nordnorske bygdesamfunn, er det vi gjerne kaller ''fornorskning''. Vi har med andre ord her å gjøre med overgangen fra kulturell mangfold til kulturell ensartethet. Rent empirisk har assimilering tatt mange former i Nord-Norge. De aller fleste bygdebøker fra landsdelen refererer på en eller annen måte kilder som gir indikasjoner på hvordan same og kvæn svekkes som etniske kategorier til fordel for en stadig mer omfattende norsk befolkningsgruppe.<ref>Bjørklund 1980: s. </ref>}}

	Å studere denne prosessen historisk, gjennom et tidsrom på mer enn fire hundreår, var Bjørklunds faglige prosjekt, men han hadde også en mer etnopolitisk ambisjon. Gjennom intervjuer med lokalbefolkningen erfarte han at befolkningen oppfattet seg selv som historieløs. «Her i fjorden finnes ingen historie», var en vanlig kommentar. Bygdebokforfatteren tolket dette som en konsekvens av assimilerings- og fornorskingspolitikken; den samiske historien var fortrengt undertrykket og underkommunisert. Forfatteren satte seg som mål å «gi» folket historien tilbake. Ved å framstille disse prosessene konkret, nært og lokalt tenkte Bjørklund at han ville gi folket i Kvænangen «en spore til oppvurdering og organisering omkring en felles samisk eller kvænsk bakgrunn.» Men han innså også at mange kunne bli provosert, og fra lokalbefolkningen manglet det ikke på advarsler:		Å studere denne prosessen historisk gjennom et tidsrom på mer enn fire hundreår var Bjørklunds faglige prosjekt, men han hadde også en mer etnopolitisk ambisjon. Gjennom intervjuer med lokalbefolkningen erfarte han at befolkningen oppfattet seg selv som historieløs. «Her i fjorden finnes ingen historie», var en vanlig kommentar. Bygdebokforfatteren tolket dette som en konsekvens av assimilerings- og fornorskingspolitikken; den samiske historien var fortrengt undertrykket og underkommunisert. Forfatteren satte seg som mål å «gi» folket historien tilbake. Ved å framstille disse prosessene konkret, nært og lokalt tenkte Bjørklund at han ville gi folket i Kvænangen «en spore til oppvurdering og organisering omkring en felles samisk eller kvænsk bakgrunn.» Men han innså også at mange kunne bli provosert, og fra lokalbefolkningen manglet det ikke på advarsler:

	{{Sitat\|''Enten'' hopper du bukk over alt dette med etnisitet og fornorskning, og lar ligge det som negravd er. Da får du ei bok som folk vil kjøpe. ''Eller'' du kan skrive side opp og side ned om assimilering av samer og kvæner og du får ei bok som ingen vil kjøpe. Det er kanskje ei god historiebok, men det er ei dårlig bygdebok.<ref>Bjørklund 1980: s. 472.</ref>}}		{{Sitat\|''Enten'' hopper du bukk over alt dette med etnisitet og fornorskning, og lar ligge det som negravd er. Da får du ei bok som folk vil kjøpe. ''Eller'' du kan skrive side opp og side ned om assimilering av samer og kvæner og du får ei bok som ingen vil kjøpe. Det er kanskje ei god historiebok, men det er ei dårlig bygdebok.<ref>Bjørklund 1980: s. 472.</ref>}}

Ola Alsvik: Bilde - Fjordfolket i Kvænangen

2019-08-30T09:13:02Z

Bilde - Fjordfolket i Kvænangen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''''[[Fjordfolket i Kvænangen]]''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen [[Ivar Bjørklund]]. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av [[Kvænangen kommune]], og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske [[Historiografi\|historiografien]] er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk [[syntese]], det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt i framstillingen dreier seg om.»<ref>Niemi 1989: s. 202.</ref> Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.		{{thumb\|Fjordfolket i Kvænangen.PNG\|Tittelbladet på bygdeboka om Kvænangen av Ivar Bjørklund. Boka ble publisert ved juletider 1984.\|Nasjonalbiblioteket}}'''''[[Fjordfolket i Kvænangen]]''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen [[Ivar Bjørklund]]. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av [[Kvænangen kommune]], og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske [[Historiografi\|historiografien]] er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk [[syntese]], det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt i framstillingen dreier seg om.»<ref>Niemi 1989: s. 202.</ref> Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.

Ola Alsvik: Lenke

2019-08-30T08:08:09Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 08:08
Linje 43:		Linje 43:
	* Alnæs, Karsten: «Den store smeltedigel», Mandagskronikken i ''Arbeiderbladet'' 11.03.1985.		* Alnæs, Karsten: «Den store smeltedigel», Mandagskronikken i ''Arbeiderbladet'' 11.03.1985.
	* Bjørklund, Ivar: «Etnisk mangfold, et problem i bygdeboka», i ''Heimen'' 1980, b. XVIII.		* Bjørklund, Ivar: «Etnisk mangfold, et problem i bygdeboka», i ''Heimen'' 1980, b. XVIII.
	* Bjørklund, Ivar: ''Fjordfolket i Kvænangen''. Fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980. Universitetsforlaget 1985.		* Bjørklund, Ivar: ''Fjordfolket i Kvænangen''. Fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980. Universitetsforlaget 1985.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_20120917380}}.
	* Brox, Ottar: «Røtter mange ikke vil vedkjenne seg», i ''Nordlandsposten'' 26.03.1985.		* Brox, Ottar: «Røtter mange ikke vil vedkjenne seg», i ''Nordlandsposten'' 26.03.1985.
	* ''Dagbladet''.		* ''Dagbladet''.

Ola Alsvik: Korr.

2019-08-30T08:00:27Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''''[[Fjordfolket i Kvænangen]]''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen [[Ivar Bjørklund]]. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av [[Kvænangen kommune]], og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske [[Historiografi\|historiografien]] er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk [[syntese]], det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt framstillingen dreier seg om.»<ref>Niemi 1989: s. 202.</ref> Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.		'''''[[Fjordfolket i Kvænangen]]''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen [[Ivar Bjørklund]]. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av [[Kvænangen kommune]], og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske [[Historiografi\|historiografien]] er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk [[syntese]], det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt i framstillingen dreier seg om.»<ref>Niemi 1989: s. 202.</ref> Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.

Ola Alsvik: Red.

2019-08-30T07:34:58Z

Red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''''[[Fjordfolket i Kvænangen]]''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen [[Ivar Bjørklund]]. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av [[Kvænangen kommune]], og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske [[Historiografi\|historiografien]] er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk [[syntese]], det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt framstillingen dreier seg om.»<ref>Niemi 1989: s. 202.</ref> Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.		'''''[[Fjordfolket i Kvænangen]]''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen [[Ivar Bjørklund]]. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av [[Kvænangen kommune]], og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske [[Historiografi\|historiografien]] er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk [[syntese]], det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt framstillingen dreier seg om.»<ref>Niemi 1989: s. 202.</ref> Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.


	== Bokas bakgrunn og forfatterens prosjekt: etnofaglig og etnopolitisk mobilisering ==		== Bokas bakgrunn og forfatterens prosjekt: etnofaglig og etnopolitisk mobilisering ==

Ola Alsvik: Korr.

2019-08-30T07:21:57Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 07:21
Linje 5:		Linje 5:
	De gamle etniske minoritetene i [[Nord-Norge]] – samene og kvenene – var nesten ikke synlige i lokalhistoria på begynnelsen av 1970-tallet.<ref>Niemi 1989: s. 201.</ref> Fra midten av tiåret skjedde imidlertid «en radikal endring», som ikke minst hadde sammenheng med opprettelsen av historieseksjonen ved Institutt for samfunnsvitenskap, [[Universitetet i Tromsø]] (UiT) i 1972. Seksjonens plassering innenfor en breiere samfunnsvitenskapelig ramme skapte et potensial for fruktbart tverrfaglig samarbeid. Og på et tidlig tidspunkt ble det etablert kontakt mellom det tverrfaglige miljøet ved Institutt for samfunnsvitenskap og de lokalhistoriske miljøene i Nord-Norge.<ref>Niemi 1989: s. 200.</ref> Ett av de sentrale faglige kontaktpunktene mellom historikere, samfunnsvitere og lokal spisskompetanse i historielagsmiljøene var nettopp samisk historie. Og i 1979 arrangerte historieseksjonen seminaret «Samisk historie i bygdebokarbeidet» for å belyse situasjonen og gi råd om framtidas bygdebokarbeid.<ref>«I søkelyset...»1980: s. 465.</ref> En av hovedinnlederne var Ivar Bjørklund, som var engasjert av Kvænangen kommune for å skrive bygdebok for lokalsamfunnet. I foredraget hevdet Bjørklund at det i hovedsak hadde vært tre tilnærminger til samisk historie i den lokalhistoriske litteraturen. Den ene løsningen hadde bestått i gå utenom hele problematikken, påsto Bjørklund, noe som ble legitimert på følgende måte i en bygdebok:		De gamle etniske minoritetene i [[Nord-Norge]] – samene og kvenene – var nesten ikke synlige i lokalhistoria på begynnelsen av 1970-tallet.<ref>Niemi 1989: s. 201.</ref> Fra midten av tiåret skjedde imidlertid «en radikal endring», som ikke minst hadde sammenheng med opprettelsen av historieseksjonen ved Institutt for samfunnsvitenskap, [[Universitetet i Tromsø]] (UiT) i 1972. Seksjonens plassering innenfor en breiere samfunnsvitenskapelig ramme skapte et potensial for fruktbart tverrfaglig samarbeid. Og på et tidlig tidspunkt ble det etablert kontakt mellom det tverrfaglige miljøet ved Institutt for samfunnsvitenskap og de lokalhistoriske miljøene i Nord-Norge.<ref>Niemi 1989: s. 200.</ref> Ett av de sentrale faglige kontaktpunktene mellom historikere, samfunnsvitere og lokal spisskompetanse i historielagsmiljøene var nettopp samisk historie. Og i 1979 arrangerte historieseksjonen seminaret «Samisk historie i bygdebokarbeidet» for å belyse situasjonen og gi råd om framtidas bygdebokarbeid.<ref>«I søkelyset...»1980: s. 465.</ref> En av hovedinnlederne var Ivar Bjørklund, som var engasjert av Kvænangen kommune for å skrive bygdebok for lokalsamfunnet. I foredraget hevdet Bjørklund at det i hovedsak hadde vært tre tilnærminger til samisk historie i den lokalhistoriske litteraturen. Den ene løsningen hadde bestått i gå utenom hele problematikken, påsto Bjørklund, noe som ble legitimert på følgende måte i en bygdebok:

	{{Sitat\|Årsaken til at Nord-Troms ikke finnes omtalt i historien, er ganske enkelt at landet så langt nord ikke var bebodd. I hvertfall ikke av en norsk befolkning. Dermed var det heller ingen til å skape historie.<ref>Bjørklund 1980: s. 467.</ref>}}		{{Sitat\|Årsaken til at Nord-Troms ikke finnes omtalt i historien, er ganske enkelt at landet så langt nord ikke var bebodd. I hvertfall ikke av en norsk befolkning. Dermed var det heller ingen til å skape historie.<ref>Sitert etter Bjørklund 1980: s. 467.</ref>}}

	Denne unnvikelsesstrategien innebar at selv i bygdesamfunn som kunne beskrives som samiske og kvenske kjerneområder til langt inn på 1900-tallet og «hvor nordmenn var i suverent mindretall», så ble den etniske dimensjonen underkommunisert eller ikke nevnt i det hele tatt. Den andre strategien for behandling av etniske forskjeller innebar at forfatteren valgte sitt eget kulturspesifikke ståsted som perspektiv og betraktet andre etnisiteter som nærmest fremmede objekter fra en annen verden: «Det er som ''nordmann'' og ikke som historiker han gir til kjenne sitt syn på samer og kvæner. For også forfattere har som kjent en etnisk tilhørighet og den utstyrer vedkommende med et høyst bestemt sett av verdier og oppfatninger.»<ref>Bjørklund 1980: s. 468.</ref>		Denne unnvikelsesstrategien innebar at selv i bygdesamfunn som kunne beskrives som samiske og kvenske kjerneområder til langt inn på 1900-tallet og «hvor nordmenn var i suverent mindretall», så ble den etniske dimensjonen underkommunisert eller ikke nevnt i det hele tatt. Den andre strategien for behandling av etniske forskjeller innebar at forfatteren valgte sitt eget kulturspesifikke ståsted som perspektiv og betraktet andre etnisiteter som nærmest fremmede objekter fra en annen verden: «Det er som ''nordmann'' og ikke som historiker han gir til kjenne sitt syn på samer og kvæner. For også forfattere har som kjent en etnisk tilhørighet og den utstyrer vedkommende med et høyst bestemt sett av verdier og oppfatninger.»<ref>Bjørklund 1980: s. 468.</ref>