https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Fl%C3%A5msbana 2026-04-25T10:37:16Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1306586&oldid=prev 2019-08-15T11:02:49Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 15. aug. 2019 kl. 11:02</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.|Ukjend / Nasjonalbiblioteket.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.|Ukjend / Nasjonalbiblioteket.}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Flåmsbana lok.JPG|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.|Arnfinn Kjelland|2012}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Flåmsbana vogn.JPG|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.|Arnfinn Kjelland|2012}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Flåmsbana vogn.JPG|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.|Arnfinn Kjelland|2012}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Flåmsbana]]&#039;&#039;&#039; er ei sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Flåm stasjon|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Sogn og Fjordane]], og ved sida av [[Upsete stasjon|Upsete]] på Bergensbanen er stasjonane på Flåmsbana dei einaste i fylket.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Flåmsbana]]&#039;&#039;&#039; er ei sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Flåm stasjon|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Sogn og Fjordane]], og ved sida av [[Upsete stasjon|Upsete]] på Bergensbanen er stasjonane på Flåmsbana dei einaste i fylket.</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1239464&oldid=prev 2018-12-12T12:43:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 12:43</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Anleggarbeidet starta i 1923 og var ikkje ferdig før i 1947. Leiar for anlegget var [[Peder Bernhard Kristiansen Lahlum]], som på same tid hadde ansvaret for [[Hardangerbana]]. Den store utfordringa var tunnelane, som det er heile tjue av på strekninga. Meir enn ein fjerdepart av strekninga går i tunnel. Atten av dei vart drevne for hand, og det tok ein månad å kome ein meter inn i fjellet. Dei to siste, [[Nåli tunnel]] og [[Vatnahalsen tunnel]], vart drevne med maskinboring. Det er fleire vendetunnellar, og nedafor Myrdal stasjon er det spor i fem «etasjar» for å minimere stigninga. Det er òg tunnelar under [[Flåmselvi]] på dei tre stadene der bana kryssar elva. Arbeidarane verka under farlege og harde kår. I starten måtte dei fleire stader firast i tau ned fjellsida.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Anleggarbeidet starta i 1923 og var ikkje ferdig før i 1947. Leiar for anlegget var [[Peder Bernhard Kristiansen Lahlum]], som på same tid hadde ansvaret for [[Hardangerbana]]. Den store utfordringa var tunnelane, som det er heile tjue av på strekninga. Meir enn ein fjerdepart av strekninga går i tunnel. Atten av dei vart drevne for hand, og det tok ein månad å kome ein meter inn i fjellet. Dei to siste, [[Nåli tunnel]] og [[Vatnahalsen tunnel]], vart drevne med maskinboring. Det er fleire vendetunnellar, og nedafor Myrdal stasjon er det spor i fem «etasjar» for å minimere stigninga. Det er òg tunnelar under [[Flåmselvi]] på dei tre stadene der bana kryssar elva. Arbeidarane verka under farlege og harde kår. I starten måtte dei fleire stader firast i tau ned fjellsida.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I april 1940 var jernbanen kome langt, men <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </del>ikkje klar for opning. For å hindre den tyske framrykkinga måtte ein sprenge [[Blomheller-tunnelen]]. Etter at krighandlingane var over starta arbeidet opp att. Tyskarane ville ha bana i drift, og i august 1940 kunne ein kjøre med damplokomotiv der. Den 10. februar 1941 åpna Flåmsbana for persontrafikk med dampdrift. I oktober 1944 vart bana så elektrifisert, med kraft frå [[Kjosfoss kraftverk]].  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I april 1940 var jernbanen kome langt, men ikkje klar for opning. For å hindre den tyske framrykkinga måtte ein sprenge [[Blomheller-tunnelen]]. Etter at krighandlingane var over starta arbeidet opp att. Tyskarane ville ha bana i drift, og i august 1940 kunne ein kjøre med damplokomotiv der. Den 10. februar 1941 åpna Flåmsbana for persontrafikk med dampdrift. I oktober 1944 vart bana så elektrifisert, med kraft frå [[Kjosfoss kraftverk]].  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1239437:rev-1239464 --> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1239437&oldid=prev 2018-12-12T12:38:52Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Stasjonar</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 12:38</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l65">Linje 65:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 65:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|[[Berekvam stasjon|Berekvam]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|[[Berekvam stasjon|Berekvam]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|9,69</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|9,69</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">345</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">343</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|1940</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|1940</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1239329:rev-1239437 --> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1239329&oldid=prev 2018-12-12T11:49:48Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 11:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det skulle vere tannstangbane opp kneika til Myrdal, då ein vanleg adhesjonsbane ikkje klarte stigninga. Med adhesjonsbane meinast det prinsippet jernbane nytter no, altså friksjon mellom hjul og skinner; på tannstangsbaner får ein hjelp av grep mellom tannhjul på tok og tannstenger i skinnegangen. Men etter å ha studert moderne baner i [[Sveits]], der ein hadde dei same utfordringane med terrenget, kom overingeniør [[Ferdinand Bjerke]] til at det var mogleg å satse på rein adhesjonsbane. Først i 1923 var ein heilt einige, og det ble vedtatt å byggje normalspora adhesjonsbane for elektrisk drift.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det skulle vere tannstangbane opp kneika til Myrdal, då ein vanleg adhesjonsbane ikkje klarte stigninga. Med adhesjonsbane meinast det prinsippet jernbane nytter no, altså friksjon mellom hjul og skinner; på tannstangsbaner får ein hjelp av grep mellom tannhjul på tok og tannstenger i skinnegangen. Men etter å ha studert moderne baner i [[Sveits]], der ein hadde dei same utfordringane med terrenget, kom overingeniør [[Ferdinand Bjerke]] til at det var mogleg å satse på rein adhesjonsbane. Først i 1923 var ein heilt einige, og det ble vedtatt å byggje normalspora adhesjonsbane for elektrisk drift.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Anleggarbeidet starta i 1923<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>og var ikkje ferdig før i 1947. Leiar for anlegget var [[Peder Bernhard Kristiansen Lahlum]], som på same tid hadde ansvaret for [[Hardangerbana]]. Den store utfordringa var tunnelane, som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">er </del>er heile tjue av på strekninga. Meir enn ein fjerdepart av strekninga går i tunnel. Atten av dei vart drevne for hand, og det tok ein månad å kome ein meter inn i fjellet. Dei to siste, [[Nåli tunnel]] og [[Vatnahalsen tunnel]], vart drevne med maskinboring. Det er fleire vendetunnellar, og nedafor Myrdal stasjon er det spor i fem «etasjar» for å minimere stigninga. Det er òg tunnelar under [[Flåmselvi]] på dei tre stadene der bana kryssar elva. Arbeidarane verka under farlege og harde kår<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">; i </del>starten måtte dei fleire stader firast i tau ned fjellsida.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Anleggarbeidet starta i 1923 og var ikkje ferdig før i 1947. Leiar for anlegget var [[Peder Bernhard Kristiansen Lahlum]], som på same tid hadde ansvaret for [[Hardangerbana]]. Den store utfordringa var tunnelane, som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det </ins>er heile tjue av på strekninga. Meir enn ein fjerdepart av strekninga går i tunnel. Atten av dei vart drevne for hand, og det tok ein månad å kome ein meter inn i fjellet. Dei to siste, [[Nåli tunnel]] og [[Vatnahalsen tunnel]], vart drevne med maskinboring. Det er fleire vendetunnellar, og nedafor Myrdal stasjon er det spor i fem «etasjar» for å minimere stigninga. Det er òg tunnelar under [[Flåmselvi]] på dei tre stadene der bana kryssar elva. Arbeidarane verka under farlege og harde kår<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I </ins>starten måtte dei fleire stader firast i tau ned fjellsida.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I april 1940 var jernbanen kome langt, men var ikkje klar for opning. For å hindre den tyske framrykkinga måtte ein sprenge [[Blomheller-tunnelen]]. Etter at krighandlingane var over starta arbeidet opp att. Tyskarane ville ha bana i drift, og i august 1940 kunne ein kjøre med damplokomotiv der. Den 10. februar 1941 åpna Flåmsbana for persontrafikk med dampdrift. I oktober 1944 vart bana så elektrifisert, med kraft frå [[Kjosfoss kraftverk]].  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I april 1940 var jernbanen kome langt, men var ikkje klar for opning. For å hindre den tyske framrykkinga måtte ein sprenge [[Blomheller-tunnelen]]. Etter at krighandlingane var over starta arbeidet opp att. Tyskarane ville ha bana i drift, og i august 1940 kunne ein kjøre med damplokomotiv der. Den 10. februar 1941 åpna Flåmsbana for persontrafikk med dampdrift. I oktober 1944 vart bana så elektrifisert, med kraft frå [[Kjosfoss kraftverk]].  </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ein opningsseremoni kom i 1947 så NSB fekk nye elektriske lokomotiv i drift på bana. Men den offisielle opninga kom faktisk ikkje før i 1980, då ein feira at det var førti år sidan dei første toga kom i drift. Dei elektriske lokomotiva som gjekk på bana<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">; </del>var El 9, 1947-<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1882</del>, El 11, 1982-1999, El 17 1999-2016 og El 18 frå 2016. Togekspeditørar er alltid til stades på Flåm og Myrdal og om sumaren også på Berekvam ved mogleg krysning.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ein opningsseremoni kom i 1947 så NSB fekk nye elektriske lokomotiv i drift på bana. Men den offisielle opninga kom faktisk ikkje før i 1980, då ein feira at det var førti år sidan dei første toga kom i drift. Dei elektriske lokomotiva som gjekk på bana<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>var El 9, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(</ins>1947-<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1982)</ins>, El 11, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(</ins>1982-1999<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">)</ins>, El 17 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(</ins>1999-2016<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">) </ins>og El 18 frå 2016. Togekspeditørar er alltid til stades på Flåm og Myrdal<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>og om sumaren også på Berekvam ved mogleg krysning.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I stasjonsbygget på Flåm finn ein [[Flåmsbanemuseet]]. Inngangsbillett på museet er inkludert i togbilletten på Flåmsbana.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I stasjonsbygget på Flåm finn ein [[Flåmsbanemuseet]]. Inngangsbillett på museet er inkludert i togbilletten på Flåmsbana.  </div></td></tr> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1216622&oldid=prev 2018-11-09T13:25:41Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. nov. 2018 kl. 13:25</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ein opningsseremoni kom i 1947 så NSB fekk nye elektriske lokomotiv i drift på bana. Men den offisielle opninga kom faktisk ikkje før i 1980, då ein feira at det var førti år sidan dei første toga kom i drift.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ein opningsseremoni kom i 1947 så NSB fekk nye elektriske lokomotiv i drift på bana. Men den offisielle opninga kom faktisk ikkje før i 1980, då ein feira at det var førti år sidan dei første toga kom i drift<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Dei elektriske lokomotiva som gjekk på bana; var El 9, 1947-1882, El 11, 1982-1999, El 17 1999-2016 og El 18 frå 2016. Togekspeditørar er alltid til stades på Flåm og Myrdal og om sumaren også på Berekvam ved mogleg krysning</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I stasjonsbygget på Flåm finn ein [[Flåmsbanemuseet]]. Inngangsbillett på museet er inkludert i togbilletten på Flåmsbana.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I stasjonsbygget på Flåm finn ein [[Flåmsbanemuseet]]. Inngangsbillett på museet er inkludert i togbilletten på Flåmsbana.  </div></td></tr> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1216616&oldid=prev 2018-11-09T13:20:30Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Historie</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. nov. 2018 kl. 13:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter krigen tok det tid før ein kunne få i gang normal drift. Ein grunn til det var at [[Per Kures fabrikker]], som leverte materiell til [[NSB]], var blitt aprengt av [[Osvald-gruppa]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ein opningsseremoni kom i 1947 så NSB fekk nye elektriske lokomotiv i drift på bana. Men den offisielle opninga kom faktisk ikkje før i 1980, då ein feira at det var førti år sidan dei første toga kom i drift.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ein opningsseremoni kom i 1947 så NSB fekk nye elektriske lokomotiv i drift på bana. Men den offisielle opninga kom faktisk ikkje før i 1980, då ein feira at det var førti år sidan dei første toga kom i drift.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I stasjonsbygget på Flåm finn ein [[Flåmsbanemuseet]]. Inngangsbillett på museet er inkludert i togbilletten på Flåmsbana.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I stasjonsbygget på Flåm finn ein [[Flåmsbanemuseet]]. Inngangsbillett på museet er inkludert i togbilletten på Flåmsbana.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 2010 lagde [[NRK]] programmet &#039;&#039;[[Flåmsbana minutt for minutt]]&#039;&#039;.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 2010 lagde [[NRK]] programmet &#039;&#039;[[Flåmsbana minutt for minutt]]&#039;&#039;.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Stasjonar==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Stasjonar==</div></td></tr> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1170090&oldid=prev 2018-09-29T15:07:58Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. sep. 2018 kl. 15:07</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det skulle vere tannstangbane opp kneika til Myrdal, då ein vanleg adhesjonsbane ikkje klarte stigninga. Med adhesjonsbane meinast det prinsippet jernbane nytter no, altså friksjon mellom hjul og skinner; på tannstangsbaner får ein hjelp av grep mellom tannhjul på tok og tannstenger i skinnegangen. Men etter å ha studert moderne baner i [[Sveits]], der ein hadde dei same utfordringane med terrenget, kom overingeniør [[Ferdinand Bjerke]] til at det var mogleg å satse på rein adhesjonsbane. Først i 1923 var ein heilt einige, og det ble vedtatt å byggje normalspora adhesjonsbane for elektrisk drift.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det skulle vere tannstangbane opp kneika til Myrdal, då ein vanleg adhesjonsbane ikkje klarte stigninga. Med adhesjonsbane meinast det prinsippet jernbane nytter no, altså friksjon mellom hjul og skinner; på tannstangsbaner får ein hjelp av grep mellom tannhjul på tok og tannstenger i skinnegangen. Men etter å ha studert moderne baner i [[Sveits]], der ein hadde dei same utfordringane med terrenget, kom overingeniør [[Ferdinand Bjerke]] til at det var mogleg å satse på rein adhesjonsbane. Først i 1923 var ein heilt einige, og det ble vedtatt å byggje normalspora adhesjonsbane for elektrisk drift.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Anleggarbeidet starta i 1923, og var ikkje ferdig før i 1947. Leiar for anlegget var [[Peder Bernhard Kristiansen Lahlum]], som på same tid hadde ansvaret for [[Hardangerbana]]. Den store utfordringa var tunnelane, som er er heile <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tjua </del>av på strekninga. Meir enn ein fjerdepart av strekninga går i tunnel. Atten av dei vart drevne for hand, og det tok ein månad å kome ein meter inn i fjellet. Dei to siste, [[Nåli tunnel]] og [[Vatnahalsen tunnel]], vart drevne med maskinboring. Det er fleire vendetunnellar, og nedafor Myrdal stasjon er det spor i fem «etasjar» for å minimere stigninga. Det er òg tunnelar under [[Flåmselvi]] på dei tre stadene der bana kryssar elva. Arbeidarane verka under farlege og harde kår; i starten måtte dei fleire stader firast i tau ned fjellsida.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Anleggarbeidet starta i 1923, og var ikkje ferdig før i 1947. Leiar for anlegget var [[Peder Bernhard Kristiansen Lahlum]], som på same tid hadde ansvaret for [[Hardangerbana]]. Den store utfordringa var tunnelane, som er er heile <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tjue </ins>av på strekninga. Meir enn ein fjerdepart av strekninga går i tunnel. Atten av dei vart drevne for hand, og det tok ein månad å kome ein meter inn i fjellet. Dei to siste, [[Nåli tunnel]] og [[Vatnahalsen tunnel]], vart drevne med maskinboring. Det er fleire vendetunnellar, og nedafor Myrdal stasjon er det spor i fem «etasjar» for å minimere stigninga. Det er òg tunnelar under [[Flåmselvi]] på dei tre stadene der bana kryssar elva. Arbeidarane verka under farlege og harde kår; i starten måtte dei fleire stader firast i tau ned fjellsida.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I april 1940 var jernbanen kome langt, men var ikkje klar for opning. For å hindre den tyske framrykkinga måtte ein sprenge [[Blomheller-tunnelen]]. Etter at krighandlingane var over starta arbeidet opp att. Tyskarane ville ha bana i drift, og i august 1940 kunne ein kjøre med damplokomotiv der. Den 10. februar 1941 åpna Flåmsbana for persontrafikk med dampdrift. I oktober 1944 vart bana så elektrifisert, med kraft frå [[Kjosfoss kraftverk]].  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I april 1940 var jernbanen kome langt, men var ikkje klar for opning. For å hindre den tyske framrykkinga måtte ein sprenge [[Blomheller-tunnelen]]. Etter at krighandlingane var over starta arbeidet opp att. Tyskarane ville ha bana i drift, og i august 1940 kunne ein kjøre med damplokomotiv der. Den 10. februar 1941 åpna Flåmsbana for persontrafikk med dampdrift. I oktober 1944 vart bana så elektrifisert, med kraft frå [[Kjosfoss kraftverk]].  </div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1106404&oldid=prev 2018-06-28T10:44:09Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 10:44</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.|Ukjend / Nasjonalbiblioteket}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.|Ukjend / Nasjonalbiblioteket<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.}}</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Flåmsbana vogn.JPG|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.|Arnfinn Kjelland|2012</ins>}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Flåmsbana]]&#039;&#039;&#039; er ei sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Flåm stasjon|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Sogn og Fjordane]], og ved sida av [[Upsete stasjon|Upsete]] på Bergensbanen er stasjonane på Flåmsbana dei einaste i fylket.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Flåmsbana]]&#039;&#039;&#039; er ei sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Flåm stasjon|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Sogn og Fjordane]], og ved sida av [[Upsete stasjon|Upsete]] på Bergensbanen er stasjonane på Flåmsbana dei einaste i fylket.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1106401:rev-1106404 --> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1106401&oldid=prev 2018-06-28T10:41:23Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 10:41</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l67">Linje 67:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 67:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|1940</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|1940</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Berekvam stasjon, Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00168 NB MIT FNR 02721.jpg|120px]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|-</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|-</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|[[Blomheller stasjon|Blomheller]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>|[[Blomheller stasjon|Blomheller]]</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1106330:rev-1106401 --> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%A5msbana&diff=1106330&oldid=prev 2018-06-28T09:16:54Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 09:16</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.|Ukjend / Nasjonalbiblioteket}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Flåmsbana]]&#039;&#039;&#039; er ei sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Flåm stasjon|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Sogn og Fjordane]], og ved sida av [[Upsete stasjon|Upsete]] på Bergensbanen er stasjonane på Flåmsbana dei einaste i fylket.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Flåmsbana]]&#039;&#039;&#039; er ei sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Flåm stasjon|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Sogn og Fjordane]], og ved sida av [[Upsete stasjon|Upsete]] på Bergensbanen er stasjonane på Flåmsbana dei einaste i fylket.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Cnyborg