Fløte - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 21. jun. 2023 kl. 09:04

2023-06-21T09:04:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Separator.jpg\|En separator, som brukes til å skille fløte fra melka.\|Anne Brit Flatin Borgen (2008)}}		{{thumb\|Separator.jpg\|En separator, som brukes til å skille fløte fra melka.\|Anne Brit Flatin Borgen (2008)}}
	'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av [[melk]]a. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.		'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av [[melk]]a. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer, den første som tok i bruk separator i Norge var [[Christiania Meieribolag]] i 1880-åra. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Annonse fra Nils Tvedts Maskinforretning i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg\|Nils Tvedt i [[Stavanger]] sverget til separatoren "Diabolo" i [[Gula Tidend]] 2. januar 1913.		Fil:Annonse fra Nils Tvedts Maskinforretning i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg\|Nils Tvedt i [[Stavanger]] sverget til separatoren "Diabolo" i [[Gula Tidend]] 2. januar 1913.
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Mjølk]]		[[Kategori:Mjølk]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-07-23T08:00:39Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2020 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Separator.jpg\|En separator, som brukes til å skille fløte fra melka.\|Anne Brit Flatin Borgen (2008)}}		{{thumb\|Separator.jpg\|En separator, som brukes til å skille fløte fra melka.\|Anne Brit Flatin Borgen (2008)}}
	'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av [[melk]]a. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.		'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av [[melk]]a. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.
			<gallery>
	Fløte selges i flere varianter. Den ~~festeste~~ er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er [[homogenisering\|homogenisert]]. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %.		Fil:Annonse fra Nils Tvedts Maskinforretning i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg\|Nils Tvedt i [[Stavanger]] sverget til separatoren "Diabolo" i [[Gula Tidend]] 2. januar 1913.
			</gallery>
			Fløte selges i flere varianter. Den feteste er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er [[homogenisering\|homogenisert]]. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %.

	[[Rømme]] lages ved at fløte syrnes.		[[Rømme]] lages ved at fløte syrnes.

Cnyborg på 5. nov. 2013 kl. 13:44

2013-11-05T13:44:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2013 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Separator.jpg\|En separator, som brukes til å skille fløte fra melka.\|Anne Brit Flatin Borgen (2008)}}
	'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av [[melk]]a. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.		'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av [[melk]]a. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.

Cnyborg på 4. nov. 2013 kl. 12:49

2013-11-04T12:49:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2013 kl. 12:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av ~~melka~~. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.		'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av [[melk]]a. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.

	Fløte selges i flere varianter. Den festeste er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er [[homogenisering\|homogenisert]]. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %.		Fløte selges i flere varianter. Den festeste er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er [[homogenisering\|homogenisert]]. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %.

Cnyborg på 30. okt. 2013 kl. 14:16

2013-10-30T14:16:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 14:16
Linje 2:		Linje 2:

	Fløte selges i flere varianter. Den festeste er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er [[homogenisering\|homogenisert]]. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %.		Fløte selges i flere varianter. Den festeste er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er [[homogenisering\|homogenisert]]. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %.

			[[Rømme]] lages ved at fløte syrnes.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Fløte''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av melka. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatore...

2013-10-30T14:13:43Z

Ny side: '''Fløte''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av melka. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatore...

Ny side

'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av melka. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.

Fløte selges i flere varianter. Den festeste er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er [[homogenisering|homogenisert]]. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %.

==Kilder==

* [http://snl.no/fl%C3%B8te Fløte] i ''Store norske leksikon''

[[Kategori:Mjølk]]