Fløting - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:21:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:21
Linje 319:		Linje 319:
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Marianne Wiig: lenkefiks, justering av ingress

2022-12-23T10:02:21Z

lenkefiks, justering av ingress

Vis endringer

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nbnn}}» til «(nynorsk/bokmål)»

2022-12-01T22:45:01Z

Teksterstatting – «{{nbnn}}» til «(nynorsk/bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:45
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Oh094ak.jpg\|Tømmerfløyting i Ogna\|Ukjent/[[Ogndal historielag]]}}		{{thumb\|Oh094ak.jpg\|Tømmerfløyting i Ogna\|Ukjent/[[Ogndal historielag]]}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Fløting]]''' var betegnelsen på en viktig godstransportform som i dag er forsvunnet. Fløting ([[bokmål]]) eller '''fløyting''' ~~{{nbnn}}~~, alternativt ''fløtning'' ([[bokmål]]), var betegnelsen på transport av tømmer i vassdrag, overvåket av fløtere. Fløternes oppgave var å passe på at stokkene ikke vaset seg sammen eller ble liggende etter på land. Fløtingen var i mange hundre år landets viktigste godstransportform inntil bil og jernbane overtok. Artikkelen redegjør kortfattet for utviklingen i fløtingen fram til [[1960-tallet]]. Da var sluttstreken for fløtingen allerede tegnet selv om fløtingen i det siste vassdraget – [[Telemarkskanalen\|Telemarkvassdraget]] – først tok slutt i [[2006]]. </onlyinclude>		'''[[Fløting]]''' var betegnelsen på en viktig godstransportform som i dag er forsvunnet. Fløting ([[bokmål]]) eller '''fløyting''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]), alternativt ''fløtning'' ([[bokmål]]), var betegnelsen på transport av tømmer i vassdrag, overvåket av fløtere. Fløternes oppgave var å passe på at stokkene ikke vaset seg sammen eller ble liggende etter på land. Fløtingen var i mange hundre år landets viktigste godstransportform inntil bil og jernbane overtok. Artikkelen redegjør kortfattet for utviklingen i fløtingen fram til [[1960-tallet]]. Da var sluttstreken for fløtingen allerede tegnet selv om fløtingen i det siste vassdraget – [[Telemarkskanalen\|Telemarkvassdraget]] – først tok slutt i [[2006]]. </onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

2022-12-01T12:10:58Z

Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Oh094ak.jpg\|Tømmerfløyting i Ogna\|Ukjent/[[Ogndal historielag]]}}		{{thumb\|Oh094ak.jpg\|Tømmerfløyting i Ogna\|Ukjent/[[Ogndal historielag]]}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Fløting]]''' var betegnelsen på en viktig godstransportform som i dag er forsvunnet. Fløting ~~{{nb}}~~ eller '''fløyting''' {{nbnn}}, alternativt ''fløtning'' ~~{{nb}}~~, var betegnelsen på transport av tømmer i vassdrag, overvåket av fløtere. Fløternes oppgave var å passe på at stokkene ikke vaset seg sammen eller ble liggende etter på land. Fløtingen var i mange hundre år landets viktigste godstransportform inntil bil og jernbane overtok. Artikkelen redegjør kortfattet for utviklingen i fløtingen fram til [[1960-tallet]]. Da var sluttstreken for fløtingen allerede tegnet selv om fløtingen i det siste vassdraget – [[Telemarkskanalen\|Telemarkvassdraget]] – først tok slutt i [[2006]]. </onlyinclude>		'''[[Fløting]]''' var betegnelsen på en viktig godstransportform som i dag er forsvunnet. Fløting ([[bokmål]]) eller '''fløyting''' {{nbnn}}, alternativt ''fløtning'' ([[bokmål]]), var betegnelsen på transport av tømmer i vassdrag, overvåket av fløtere. Fløternes oppgave var å passe på at stokkene ikke vaset seg sammen eller ble liggende etter på land. Fløtingen var i mange hundre år landets viktigste godstransportform inntil bil og jernbane overtok. Artikkelen redegjør kortfattet for utviklingen i fløtingen fram til [[1960-tallet]]. Da var sluttstreken for fløtingen allerede tegnet selv om fløtingen i det siste vassdraget – [[Telemarkskanalen\|Telemarkvassdraget]] – først tok slutt i [[2006]]. </onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Stigrp på 30. apr. 2022 kl. 14:06

2022-04-30T14:06:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2022 kl. 14:06
Linje 67:		Linje 67:

	== Slitets menn – arbeiderne i skogbruk og fløting ==		== Slitets menn – arbeiderne i skogbruk og fløting ==
			{{thumb\|Tømmervase.jpg\|Typisk situasjon når en tømmervase skulle løses opp.\|Ukjent/Norsk Skogmuseum}}
	Ved inngangen til århundret ble arbeid i skog og i fløting drevet manuelt og foregikk som sesongarbeid. På de større innsjøene fantes slepebåter som kunne trekke store slep av tømmer, men det hendte også at slepet ble drevet frem manuelt. Motorsag kom i bruk i [[mellomkrigstiden]], men den tekniske utviklingen skjøt fart i årene etter den andre verdenskrigen. Dette ble også tiden for traktorens gjennombrudd i jord- og skogbruk. Godsbilen ble tatt i bruk til tømmerkjøring allerede i mellomkrigstiden, men dens ekspansjonstid hører [[etterkrigstiden]] til. Salg av godsbiler var underlagt restriksjoner etter andre verdenskrig, men ble frigitt fra [[1951]].		Ved inngangen til århundret ble arbeid i skog og i fløting drevet manuelt og foregikk som sesongarbeid. På de større innsjøene fantes slepebåter som kunne trekke store slep av tømmer, men det hendte også at slepet ble drevet frem manuelt. Motorsag kom i bruk i [[mellomkrigstiden]], men den tekniske utviklingen skjøt fart i årene etter den andre verdenskrigen. Dette ble også tiden for traktorens gjennombrudd i jord- og skogbruk. Godsbilen ble tatt i bruk til tømmerkjøring allerede i mellomkrigstiden, men dens ekspansjonstid hører [[etterkrigstiden]] til. Salg av godsbiler var underlagt restriksjoner etter andre verdenskrig, men ble frigitt fra [[1951]].

Stigrp på 29. apr. 2022 kl. 18:19

2022-04-29T18:19:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2022 kl. 18:19
Linje 51:		Linje 51:

	Fløtingen hadde behov for sikker vannføring, og den kunne kreve regulering av vannføringen. Langs bredden av en elv kunne en rekke tekniske innretninger lette tømmerets fremdrift. Gjennom fossene kunne det være behov for renner, så tømmeret i fritt fall gjennom en foss ikke ble malt i stykker eller vaset seg sammen nedenfor et fossefall. I verste fall kunne det ta flere år før det ble mulig å løse opp slike vaser. Bestemmelsene om fløtingen hadde videreført ånden i eldre lover og i sedvaneretten.		Fløtingen hadde behov for sikker vannføring, og den kunne kreve regulering av vannføringen. Langs bredden av en elv kunne en rekke tekniske innretninger lette tømmerets fremdrift. Gjennom fossene kunne det være behov for renner, så tømmeret i fritt fall gjennom en foss ikke ble malt i stykker eller vaset seg sammen nedenfor et fossefall. I verste fall kunne det ta flere år før det ble mulig å løse opp slike vaser. Bestemmelsene om fløtingen hadde videreført ånden i eldre lover og i sedvaneretten.
	~~{{thumb\|Oh ak 193.jpg\|Slik kunne en typisk tømmervase se ut. Fløytere i Ogna, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag.)\|Ukjent/Ogndal historielag}}~~
	Spesielt viktig var §25 som ga kongen anledning til å tillate senkning eller uttapping av innsjøer og myrstrekninger eller regulering av fosser og strømmer mv. Komiteen som forberedte lovforslaget hadde foreslått offentlig vassdragstilsyn med politimyndighet for å påse at loven ble gjennomført som den var tilsiktet fra [[Stortinget]]. Forslaget ble strøket ved lovbehandlingen. Det var nok forut for sin tid.		Spesielt viktig var §25 som ga kongen anledning til å tillate senkning eller uttapping av innsjøer og myrstrekninger eller regulering av fosser og strømmer mv. Komiteen som forberedte lovforslaget hadde foreslått offentlig vassdragstilsyn med politimyndighet for å påse at loven ble gjennomført som den var tilsiktet fra [[Stortinget]]. Forslaget ble strøket ved lovbehandlingen. Det var nok forut for sin tid.

Stigrp: Akkurat samme bilde av en tømmervase var brukt to ganger i artikkelen, fjernet det andre av dem

2022-04-29T18:17:03Z

Akkurat samme bilde av en tømmervase var brukt to ganger i artikkelen, fjernet det andre av dem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2022 kl. 18:17
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\|Tømmerfløtere på hundrelappen.JPG\|Tømmerfløtere på hundrelappen 1950.\|Ukjent/Norges Bank}}		{{thumb\|Tømmerfløtere på hundrelappen.JPG\|Tømmerfløtere på hundrelappen 1950.\|Ukjent/Norges Bank}}
	{{thumb\|Oh ak 193.jpg\|Fløyterne i [[Ogna]], [[Steinkjer kommune]], [[Nord-Trøndelag]] i ferd med å gå løs på en gedigen «tømmervase»\|[[Ogndal historielag]]}}		{{thumb\|Oh ak 193.jpg\|Fløyterne i [[Ogna]], [[Steinkjer kommune]], [[Nord-Trøndelag]] i ferd med å gå løs på en gedigen «tømmervase»\|[[Ogndal historielag]]}}
Linje 68:		Linje 67:

	== Slitets menn – arbeiderne i skogbruk og fløting ==		== Slitets menn – arbeiderne i skogbruk og fløting ==
	~~{{thumb\|Tømmervase.jpg\|Typisk situasjon når en tømmervase skulle løses opp.\|Ukjent/Norsk Skogmuseum}}~~
	Ved inngangen til århundret ble arbeid i skog og i fløting drevet manuelt og foregikk som sesongarbeid. På de større innsjøene fantes slepebåter som kunne trekke store slep av tømmer, men det hendte også at slepet ble drevet frem manuelt. Motorsag kom i bruk i [[mellomkrigstiden]], men den tekniske utviklingen skjøt fart i årene etter den andre verdenskrigen. Dette ble også tiden for traktorens gjennombrudd i jord- og skogbruk. Godsbilen ble tatt i bruk til tømmerkjøring allerede i mellomkrigstiden, men dens ekspansjonstid hører [[etterkrigstiden]] til. Salg av godsbiler var underlagt restriksjoner etter andre verdenskrig, men ble frigitt fra [[1951]].		Ved inngangen til århundret ble arbeid i skog og i fløting drevet manuelt og foregikk som sesongarbeid. På de større innsjøene fantes slepebåter som kunne trekke store slep av tømmer, men det hendte også at slepet ble drevet frem manuelt. Motorsag kom i bruk i [[mellomkrigstiden]], men den tekniske utviklingen skjøt fart i årene etter den andre verdenskrigen. Dette ble også tiden for traktorens gjennombrudd i jord- og skogbruk. Godsbilen ble tatt i bruk til tømmerkjøring allerede i mellomkrigstiden, men dens ekspansjonstid hører [[etterkrigstiden]] til. Salg av godsbiler var underlagt restriksjoner etter andre verdenskrig, men ble frigitt fra [[1951]].

PaulVIF: /* Stor bedrift */

2022-04-13T17:50:20Z

Stor bedrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2022 kl. 17:50
Linje 255:		Linje 255:

	=== Stor bedrift ===		=== Stor bedrift ===
	Mange av lensearbeiderne ved Fetsund jobbet her hele yrkeslivet. 50-60 sesonger var ikke uvanlig. Yrkesstoltheten var stor og samholdet sterkt blant arbeiderne helt fram til nedleggelsen høsten 1985. Lensearbeiderne hadde en egen fagforening, Fetsund Lensearbeiderforening, som var tilknyttet Norsk Papirindustriarbeiderforbund og senere Norsk Skog- og Landarbeiderforbund.		Mange av lensearbeiderne ved Fetsund jobbet her hele yrkeslivet. 50-60 sesonger var ikke uvanlig. Yrkesstoltheten var stor og samholdet sterkt blant arbeiderne helt fram til nedleggelsen høsten 1985. Lensearbeiderne hadde en egen fagforening, Fetsund Lensearbeiderforening, som var tilknyttet [[Norsk Papirindustriarbeiderforbund]] og senere [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]].

	De fleste arbeiderne ble rekruttert lokalt men bedriften knyttet også til seg sesongarbeidere fra områder som [[Odalen]] og [[Solør]]. Enkelte av de lokale hadde også helårsarbeid ved lensene hvor de blant annet jobbet med restaurerings- og vedlikeholdsarbeider på anlegget. Fetsund lenser hadde også egen smie, snekkerverksted, båtbyggeri og mekanisk verksted. Ved de to sistnevnte stedene ble det produsert over 400 kravellbygde robåter og 40 mindre stålbåter. Fra rundt 1950 fram mot nedleggelsen hadde lensene også en funksjon som hovedlager for reservedeler for hele Glommafløtingen.		De fleste arbeiderne ble rekruttert lokalt men bedriften knyttet også til seg sesongarbeidere fra områder som [[Odalen]] og [[Solør]]. Enkelte av de lokale hadde også helårsarbeid ved lensene hvor de blant annet jobbet med restaurerings- og vedlikeholdsarbeider på anlegget. Fetsund lenser hadde også egen smie, snekkerverksted, båtbyggeri og mekanisk verksted. Ved de to sistnevnte stedene ble det produsert over 400 kravellbygde robåter og 40 mindre stålbåter. Fra rundt 1950 fram mot nedleggelsen hadde lensene også en funksjon som hovedlager for reservedeler for hele Glommafløtingen.

PaulVIF: /* De viktigste fløtningsvassdragene */

2022-02-20T09:23:48Z

De viktigste fløtningsvassdragene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2022 kl. 09:23
Linje 162:		Linje 162:
	* [[Skiensvassdraget]] (2006)		* [[Skiensvassdraget]] (2006)
	* [[Numedalslågen]]		* [[Numedalslågen]]
			* [[Lysakervassdraget]] (1960)
	* [[Kragerøvassdraget]]		* [[Kragerøvassdraget]]
	* [[Tovdalsvassdraget]]		* [[Tovdalsvassdraget]]

PaulVIF: /* Slitets menn – arbeiderne i skogbruk og fløting */

2021-08-11T09:42:19Z

Slitets menn – arbeiderne i skogbruk og fløting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 09:42
Linje 73:		Linje 73:
	Noen skoger var på tusener av dekar, mens de fleste var gårdsskoger på tusen dekar eller mer. Det fantes også [[allmenning]]er det ble hogd i. På grunn av drifts- og organisasjonsforholdene var arbeidstakerne den svake part og arbeidsgiverne den sterke part i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår.		Noen skoger var på tusener av dekar, mens de fleste var gårdsskoger på tusen dekar eller mer. Det fantes også [[allmenning]]er det ble hogd i. På grunn av drifts- og organisasjonsforholdene var arbeidstakerne den svake part og arbeidsgiverne den sterke part i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår.
	{{thumb\|Rena broer - no-nb digifoto 20150810 00085 bldsa PK30005.jpg\|Tømmermengder ved Rena bruer, Åmot i Hedmark\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Rena broer - no-nb digifoto 20150810 00085 bldsa PK30005.jpg\|Tømmermengder ved Rena bruer, Åmot i Hedmark\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|Glennetangen lense.jpg\|[[Glennetangen lense]] i [[Østfold]] da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover med [[Varteig]] til høyre og [[Skiptvet]] til venstre.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1951}}
	Årene frem til første verdenskrig ble en gjennombruddstid for organiseringen av arbeidstakere. [[1905]] ble et gjennombruddsår for Arbeidsmandsforbundet som blant andre organiserte fløtere og lensearbeidere. Det var likevel ønske om egen organisasjon for dem som arbeidet i skogbruk og fløting, og i 1912 ble Norsk skog- og jordbruksarbeiderforbund stiftet. På grunn av arbeidernes svake økonomiske situasjon fastsatte [[Landsorganisasjonen]] (LO) kontingenten bare til halvparten av vanlig medlemskontingent. For øvrig fantes arbeidstagere i skogbruk, i fløting og på lensene i andre fagforbund. I de første årene var det begrenset hva fagforbundene kunne utrette fordi mange sto utenfor organisasjonene. Det kunne arbeidsgiverne utnytte, og det oppsto stor bitterhet mellom de fagorganiserte og de såkalte streikebryterne som arbeidsgiverne leide inn. Lov om ulykkestrygd for industriarbeidere ble i 1906 også gjort gjeldende for fløtere og i 1908 for skogsarbeidere. Dette kom godt med, for arbeidet i skogbruk og i fløting var farefullt.		Årene frem til første verdenskrig ble en gjennombruddstid for organiseringen av arbeidstakere. [[1905]] ble et gjennombruddsår for Arbeidsmandsforbundet som blant andre organiserte fløtere og lensearbeidere. Det var likevel ønske om egen organisasjon for dem som arbeidet i skogbruk og fløting, og i 1912 ble Norsk skog- og jordbruksarbeiderforbund stiftet. På grunn av arbeidernes svake økonomiske situasjon fastsatte [[Landsorganisasjonen]] (LO) kontingenten bare til halvparten av vanlig medlemskontingent. For øvrig fantes arbeidstagere i skogbruk, i fløting og på lensene i andre fagforbund. I de første årene var det begrenset hva fagforbundene kunne utrette fordi mange sto utenfor organisasjonene. Det kunne arbeidsgiverne utnytte, og det oppsto stor bitterhet mellom de fagorganiserte og de såkalte streikebryterne som arbeidsgiverne leide inn. Lov om ulykkestrygd for industriarbeidere ble i 1906 også gjort gjeldende for fløtere og i 1908 for skogsarbeidere. Dette kom godt med, for arbeidet i skogbruk og i fløting var farefullt.