Fløting i Buskerud - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just. lenking og referanser

2023-08-14T10:45:53Z

just. lenking og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 10:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2014042338013 0178 1.jpg\|Tømmerfløtere fra Glesneelva, Krødsherad. Fra "Krødsherred" av Ivar Sæter utgitt 1914.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014042338013 0178 1.jpg\|Tømmerfløtere fra Glesneelva, Krødsherad. Fra "Krødsherred" av Ivar Sæter utgitt 1914.}}
	'''[[Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning"\|Fløtingen ~~organiseres~~]]''' alt fra slutten av 1500-tallet og det har nok vært ''"hengsler"'' i elva der tømmer og trelast ble samlet og sortert. Buskerud-hengslet ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] nevnes i 1605 og Kverk-hengslet mellom [[Skotselv]] og [[Hokksund]] på 1620-tallet, da det ble reparert og altså ikke kan ha vært helt nytt. Antagelig er begge disse hengslene bygda av Kronen og ble drevet av lensherren. Omkring 1630 nevnes flere hengsler - ved Skotselv, ved [[Hoenselva]] ovenfor Hokksund og ved Nøste<ref>'''Nøste''', til tider kalt Vestre Nøste, er et boligstrøk i Lier kommune. Det representerer den delen av Lier som ligger nærmest Drammen og bebyggelsen er sammenvokst. Nøste regnes derfor som en del av Drammens bybebyggelse, selv om området ligger i Lier kommune. (wikipedia.org)</ref> nedenfor Hokksund. Det siste ble også kalt ''"Storhengslet"'', og det var her tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset. Det nevnes også at lensherren, Ove Gedde, har brukt ''"flid og omkostning"'' på dette og at han selv holdt hester og lønnet 10-12 ''"tømmerkarler"'' som trakk tømmeret opp elva til Vestfossen, en strekning på rundt 5 kilometer.		'''[[Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning"\|Fløtingen i Buskerud]]''' ble organisert alt fra slutten av 1500-tallet, og det har nok vært "hengsler" i elva der tømmer og trelast ble samlet og sortert. Buskerud-hengslet ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] nevnes i 1605 og Kverk-hengslet mellom [[Skotselv]] og [[Hokksund]] på 1620-tallet, da det ble reparert og altså ikke kan ha vært helt nytt. Antagelig er begge disse hengslene bygda av Kronen og ble drevet av lensherren. Omkring 1630 nevnes flere hengsler - ved Skotselv, ved [[Hoenselva]] ovenfor Hokksund og ved [[Nøste]] nedenfor Hokksund. Det siste ble også kalt ''"Storhengslet"'', og det var her tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset. Det nevnes også at lensherren, Ove Gedde, har brukt ''"flid og omkostning"'' på dette og at han selv holdt hester og lønnet 10-12 ''"tømmerkarler"'' som trakk tømmeret opp elva til Vestfossen, en strekning på rundt 5 kilometer.

	Dette tyder på at disse mennene var tømmerfløtere på heltid, og det er noe ganske nytt, for på 1500-tallet ble fløtningen utført som pliktarbeid, mot en betaling som ble fastsatt av Kronen. Dette var nok fortsatt vanlig på 1600-tallet, for vi hører stadig om at bøndene får bøter fordi tømmeret er kommet fram for seint. I 1648 nevnes det også at det var bøndene som hadde ansvaret for å få lastet tømmeret om bord i skutene som lå for anker i [[Drammensfjorden]]. Det kunne ta 20-30 mann ei hel uke å laste et skip.		Dette tyder på at disse mennene var tømmerfløtere på heltid, og det er noe ganske nytt, for på 1500-tallet ble fløtningen utført som pliktarbeid, mot en betaling som ble fastsatt av Kronen. Dette var nok fortsatt vanlig på 1600-tallet, for vi hører stadig om at bøndene får bøter fordi tømmeret er kommet fram for seint. I 1648 nevnes det også at det var bøndene som hadde ansvaret for å få lastet tømmeret om bord i skutene som lå for anker i [[Drammensfjorden]]. Det kunne ta 20-30 mann ei hel uke å laste et skip.

	På denne tida hadde en begynte å fløte tømmer fra de øverste delene av Drammensvassdraget også. I 1634 fikk rådmannen i [[Christiania]], Oluf Gundersen, enerett til å hogge mastetømmer på [[Land]] og [[Hadeland]]. Det måtte da fløtes over [[Randsfjorden]] og ned [[Handselva]] forbi [[Hønefossen]], over [[Tyrifjorden]] og ned [[Drammenselva]]. Samtidig hadde Hans Eggertsen begynt å kjøpe opp tømmer i Hallingdal, både mastetømmer som skulle brukes på det kongelige skipsverftet på Bremerholm~~<ref>Bremerholm, det tidligere navnet på området Gammelholm i København. (wikipedia.org)</ref>~~ ved [[København]], og sagtømmer til sine egne sager. På 1650-tallet nevnes tømmer fra Gol, Torpo og Hemsedal, og fra 1670-tallet også fra Ål og Hol. En del av de store sageierne kjøpte skoger i disse områdene, og samtidig bygde de ut små sideelver, slik at tømmeret kunne fløtes fram. I første omgang ble det sprengt ut stein i de største fossene, slik at tømmeret skulle bli minst mulig skadet. Seinere ble det også bygd vannrenner forbi enkelte fossefall, eller demninger der en samlet opp vannet i en demning til en hadde nok vann til at tømmerstokkene ville følge med. Så åpnet en demningen og håpet på at stokkene fulgte med uten å sette seg fast. Denne formen for fløting ble kalt for ''"brøtning"'', og alt på 1600-tallet vet vi at en drev med dette i blant annet elver som [[Horga]] og [[Nerdalselva]] i [[Sigdal]] og i [[Fyrandselva]] i [[Krødsherad]].		På denne tida hadde en begynte å fløte tømmer fra de øverste delene av Drammensvassdraget også. I 1634 fikk rådmannen i [[Christiania]], Oluf Gundersen, enerett til å hogge mastetømmer på [[Land]] og [[Hadeland]]. Det måtte da fløtes over [[Randsfjorden]] og ned [[Handselva]] forbi [[Hønefossen]], over [[Tyrifjorden]] og ned [[Drammenselva]]. Samtidig hadde Hans Eggertsen begynt å kjøpe opp tømmer i Hallingdal, både mastetømmer som skulle brukes på det kongelige skipsverftet på Bremerholm ved [[København]], og sagtømmer til sine egne sager. På 1650-tallet nevnes tømmer fra Gol, Torpo og Hemsedal, og fra 1670-tallet også fra Ål og Hol. En del av de store sageierne kjøpte skoger i disse områdene, og samtidig bygde de ut små sideelver, slik at tømmeret kunne fløtes fram. I første omgang ble det sprengt ut stein i de største fossene, slik at tømmeret skulle bli minst mulig skadet. Seinere ble det også bygd vannrenner forbi enkelte fossefall, eller demninger der en samlet opp vannet i en demning til en hadde nok vann til at tømmerstokkene ville følge med. Så åpnet en demningen og håpet på at stokkene fulgte med uten å sette seg fast. Denne formen for fløting ble kalt for ''"brøtning"'', og alt på 1600-tallet vet vi at en drev med dette i blant annet elver som [[Horga]] og [[Nerdalselva]] i [[Sigdal]] og i [[Fyrandselva]] i [[Krødsherad]].

	== Aktørene ==		== Aktørene ==
	En av dem som drev med tømmerhandel og fløting i stor stil fra de øvre bygdene, var den rike [[Jørgen Philipsen]] i [[Christiania]]. Han hadde store eiendommer i Soknedalen<ref>'''Soknedalen''' eller '''Sognedalen''' er et dalføre i Ringerike kommune i Viken fylke. Dalføret ligger langs elva Sogna og går i vest-nordvestlig retning til grensen mot Krødsherad og Flå i Viken og Sør-Aurdal i Innlandet. Dalføret ligger i Norderhov prestegjeld. (wikipedia.org)</ref>, Ådalen<ref>'''Ådal''' er et landskap og et dalføre i Ringerike kommune, Viken fylke. Dalføret strekker seg nordover fra Kilemoen i sørvestvest og Nymoen i sørøst, langs begge sider av Ådalselva, Sperillen og Europavei 16, opp til grensen mot Sør-Aurdal kommune i Valdres i nord og Søndre Land, Gran og Jevnaker kommuner i nordøst og øst. Nedbørsmessig tilhører det meste av dalen Begnavassdraget. (wikipedia.org)</ref>, [[Valdres]] og [[Hadeland]], og i 1671 fikk han enerett til å drive tømmerfløting herfra mot at han arbeidet for å regulering av vassdragene. På denne tida hadde en altså begynt å fløte tømmer både i [[Begna]] og Sokna<ref>'''Sokna''' er et tettsted i Ringerike i Viken fylke. Tettstedet har 576 innbyggere per 1. januar 2020, og ligger i Soknedalen mellom elvene Sogna og Verkenselva, og langs riksvei 7 mot Hallingdal. (wikipedia.org)</ref>, og i mindre sideelver som Aurdøla~~<ref>'''Aurdøla''' ('''Vassfarelva''', '''Strøslielva''') er en betegnelse som brukes om den nedre delen av ''Vassfarelva'' før den renner sammen med Urula. (wikipedia.org)</ref>~~ og [[Hedalselva]]. Det meste av dette tømmeret ble skåret av sagbrukene i [[Skjærdalen]], [[Heieren]] og [[Hønefossen]]Den ferdig skårne trelasten og mastetømmeret ble bundet sammen i flåter og fraktet over Tyrifjorden ved hjelp av seil. Ved [[Vikersund]] ble det bygd et hengsle, som nevnes første gang i 1656. Der ble tømmer og trelast fra Ringeriksbygdene samlet opp, og herfra startet ferden ned [[Drammenselva]].		En av dem som drev med tømmerhandel og fløting i stor stil fra de øvre bygdene, var den rike [[Jørgen Philipsen]] i [[Christiania]]. Han hadde store eiendommer i [[Soknedalen]], [[Ådalen]], [[Valdres]] og [[Hadeland]], og i 1671 fikk han enerett til å drive tømmerfløting herfra mot at han arbeidet for å regulering av vassdragene. På denne tida hadde en altså begynt å fløte tømmer både i [[Begna]] og [[Sokna]], og i mindre sideelver som [[Aurdøla]] og [[Hedalselva]]. Det meste av dette tømmeret ble skåret av sagbrukene i [[Skjærdalen]], [[Heieren]] og [[Hønefossen]]. Den ferdig skårne trelasten og mastetømmeret ble bundet sammen i flåter og fraktet over Tyrifjorden ved hjelp av seil. Ved [[Vikersund]] ble det bygd et hengsle, som nevnes første gang i 1656. Der ble tømmer og trelast fra Ringeriksbygdene samlet opp, og herfra startet ferden ned [[Drammenselva]].

	På samme måte ble tømmeret fra Hallingdal fløtet med seil over Krøderen, og sammen med tømmer fra skogene i Krødsherad ble det samlet opp ved [[Skinneshengslet]] og fløtet ned [[Snarumselva]] og ned i Drammenselva til det store hengslet ved Kverk. Her havnet også tømmeret fra Sigdal, som ble fløtet ned [[Simoa]], forbi [[Solumsmohengslet]], som også nevnes på 1670-tallet.		På samme måte ble tømmeret fra [[Hallingdal]] fløtet med seil over Krøderen, og sammen med tømmer fra skogene i Krødsherad ble det samlet opp ved [[Skinneshengslet]] og fløtet ned [[Snarumselva]] og ned i Drammenselva til det store hengslet ved Kverk. Her havnet også tømmeret fra Sigdal, som ble fløtet ned [[Simoa]], forbi [[Solumsmohengslet]], som også nevnes på 1670-tallet.

	Dermed oppnådde i hvert fall kongen noe av det han ønsket med ~~[[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|~~sagdommene i 1616]], nemlig å bremse tømmerhogsten i de nederste delene av vassdraget. Fortsatt ble det nok hogd en del her, men den store mengden av tømmer til sagene langs Drammenselva kom nå fra de skogrike bygdene i Hallingdal, Valdres og Hadeland. Her var det mer enn nok skog, og trelasthandelen fortsatte å vokse.		Dermed oppnådde i hvert fall kongen noe av det han ønsket med sagdommene i 1616, nemlig å bremse tømmerhogsten i de nederste delene av vassdraget. Fortsatt ble det nok hogd en del her, men den store mengden av tømmer til sagene langs Drammenselva kom nå fra de skogrike bygdene i Hallingdal, Valdres og Hadeland. Her var det mer enn nok skog, og trelasthandelen fortsatte å vokse.

	==Kjelder==		==Kjelder==
	* ~~Artikkel~~ på historieboka.no av Bent Ek		* Basert på artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no, skrevet av Bent Ek.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	[[Kategori:Buskerud]]		[[Kategori:Buskerud]]
	[[Kategori:Drammensvassdraget]]		[[Kategori:Drammensvassdraget]]
	[[Kategori:1600-tallet]]		[[Kategori:1600-tallet]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning" til Fløting i Buskerud

2023-08-14T10:40:52Z

Marianne Wiig flyttet siden Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning" til Fløting i Buskerud

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 10:40
(Ingen forskjell)

Siri Iversen: byttet bilde

2023-04-05T09:14:04Z

byttet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:Tømmerfløting~~.~~jpeg~~\|~~miniatyr\|Tømmerfløtere Wikipedia Commons]]~~		{{thumb\|No-nb digibok 2014042338013 0178 1.jpg\|Tømmerfløtere fra Glesneelva, Krødsherad. Fra "Krødsherred" av Ivar Sæter utgitt 1914.}}
	'''Fløtingen organiseres''' alt fra slutten av 1500-tallet og det har nok vært ''"hengsler"'' i elva der tømmer og trelast ble samlet og sortert. Buskerud-hengslet ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] nevnes i 1605 og Kverk-hengslet mellom [[Skotselv]] og [[Hokksund]] på 1620-tallet, da det ble reparert og altså ikke kan ha vært helt nytt. Antagelig er begge disse hengslene bygda av Kronen og ble drevet av lensherren. Omkring 1630 nevnes flere hengsler - ved Skotselv, ved [[Hoenselva]] ovenfor Hokksund og ved Nøste<ref>'''Nøste''', til tider kalt Vestre Nøste, er et boligstrøk i Lier kommune. Det representerer den delen av Lier som ligger nærmest Drammen og bebyggelsen er sammenvokst. Nøste regnes derfor som en del av Drammens bybebyggelse, selv om området ligger i Lier kommune. (wikipedia.org)</ref> nedenfor Hokksund. Det siste ble også kalt ''"Storhengslet"'', og det var her tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset. Det nevnes også at lensherren, Ove Gedde, har brukt ''"flid og omkostning"'' på dette og at han selv holdt hester og lønnet 10-12 ''"tømmerkarler"'' som trakk tømmeret opp elva til Vestfossen, en strekning på rundt 5 kilometer.		'''[[Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning"\|Fløtingen organiseres]]''' alt fra slutten av 1500-tallet og det har nok vært ''"hengsler"'' i elva der tømmer og trelast ble samlet og sortert. Buskerud-hengslet ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] nevnes i 1605 og Kverk-hengslet mellom [[Skotselv]] og [[Hokksund]] på 1620-tallet, da det ble reparert og altså ikke kan ha vært helt nytt. Antagelig er begge disse hengslene bygda av Kronen og ble drevet av lensherren. Omkring 1630 nevnes flere hengsler - ved Skotselv, ved [[Hoenselva]] ovenfor Hokksund og ved Nøste<ref>'''Nøste''', til tider kalt Vestre Nøste, er et boligstrøk i Lier kommune. Det representerer den delen av Lier som ligger nærmest Drammen og bebyggelsen er sammenvokst. Nøste regnes derfor som en del av Drammens bybebyggelse, selv om området ligger i Lier kommune. (wikipedia.org)</ref> nedenfor Hokksund. Det siste ble også kalt ''"Storhengslet"'', og det var her tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset. Det nevnes også at lensherren, Ove Gedde, har brukt ''"flid og omkostning"'' på dette og at han selv holdt hester og lønnet 10-12 ''"tømmerkarler"'' som trakk tømmeret opp elva til Vestfossen, en strekning på rundt 5 kilometer.

	Dette tyder på at disse mennene var tømmerfløtere på heltid, og det er noe ganske nytt, for på 1500-tallet ble fløtningen utført som pliktarbeid, mot en betaling som ble fastsatt av Kronen. Dette var nok fortsatt vanlig på 1600-tallet, for vi hører stadig om at bøndene får bøter fordi tømmeret er kommet fram for seint. I 1648 nevnes det også at det var bøndene som hadde ansvaret for å få lastet tømmeret om bord i skutene som lå for anker i [[Drammensfjorden]]. Det kunne ta 20-30 mann ei hel uke å laste et skip.		Dette tyder på at disse mennene var tømmerfløtere på heltid, og det er noe ganske nytt, for på 1500-tallet ble fløtningen utført som pliktarbeid, mot en betaling som ble fastsatt av Kronen. Dette var nok fortsatt vanlig på 1600-tallet, for vi hører stadig om at bøndene får bøter fordi tømmeret er kommet fram for seint. I 1648 nevnes det også at det var bøndene som hadde ansvaret for å få lastet tømmeret om bord i skutene som lå for anker i [[Drammensfjorden]]. Det kunne ta 20-30 mann ei hel uke å laste et skip.
Linje 13:		Linje 13:
	Dermed oppnådde i hvert fall kongen noe av det han ønsket med [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|sagdommene i 1616]], nemlig å bremse tømmerhogsten i de nederste delene av vassdraget. Fortsatt ble det nok hogd en del her, men den store mengden av tømmer til sagene langs Drammenselva kom nå fra de skogrike bygdene i Hallingdal, Valdres og Hadeland. Her var det mer enn nok skog, og trelasthandelen fortsatte å vokse.		Dermed oppnådde i hvert fall kongen noe av det han ønsket med [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|sagdommene i 1616]], nemlig å bremse tømmerhogsten i de nederste delene av vassdraget. Fortsatt ble det nok hogd en del her, men den store mengden av tømmer til sagene langs Drammenselva kom nå fra de skogrike bygdene i Hallingdal, Valdres og Hadeland. Her var det mer enn nok skog, og trelasthandelen fortsatte å vokse.

			==Kjelder==
			* Artikkel på historieboka.no av Bent Ek
	~~''Kilde:''~~
	* historieboka.no ~~med råtekst~~ av Bent Ek

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Egil Øygard: Satt inn referanser i i stedet for lenker. Overskrift endres ... ?

2021-05-05T11:35:15Z

Satt inn referanser i i stedet for lenker. Overskrift endres ... ?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''~~Alt~~ fra slutten av 1500-tallet'''		[[Fil:Tømmerfløting.jpeg\|miniatyr\|Tømmerfløtere Wikipedia Commons]]
			'''Fløtingen organiseres''' alt fra slutten av 1500-tallet og det har nok vært ''"hengsler"'' i elva der tømmer og trelast ble samlet og sortert. Buskerud-hengslet ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] nevnes i 1605 og Kverk-hengslet mellom [[Skotselv]] og [[Hokksund]] på 1620-tallet, da det ble reparert og altså ikke kan ha vært helt nytt. Antagelig er begge disse hengslene bygda av Kronen og ble drevet av lensherren. Omkring 1630 nevnes flere hengsler - ved Skotselv, ved [[Hoenselva]] ovenfor Hokksund og ved Nøste<ref>'''Nøste''', til tider kalt Vestre Nøste, er et boligstrøk i Lier kommune. Det representerer den delen av Lier som ligger nærmest Drammen og bebyggelsen er sammenvokst. Nøste regnes derfor som en del av Drammens bybebyggelse, selv om området ligger i Lier kommune. (wikipedia.org)</ref> nedenfor Hokksund. Det siste ble også kalt ''"Storhengslet"'', og det var her tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset. Det nevnes også at lensherren, Ove Gedde, har brukt ''"flid og omkostning"'' på dette og at han selv holdt hester og lønnet 10-12 ''"tømmerkarler"'' som trakk tømmeret opp elva til Vestfossen, en strekning på rundt 5 kilometer.

	har det nok vært ''"hengsler"'' i elva der tømmer og trelast ble samlet og sortert. Buskerud-hengslet ved [[Åmot (Modum)\|Åmot]] nevnes i 1605 og Kverk-hengslet mellom [[Skotselv]] og [[Hokksund]] på 1620-tallet, da det ble reparert og altså ikke kan ha vært helt nytt. Antagelig er begge disse hengslene bygda av Kronen og ble drevet av lensherren. Omkring 1630 nevnes flere hengsler - ved Skotselv, ved [[Hoenselva]] ovenfor Hokksund og ved [[Nøste]] nedenfor Hokksund. Det siste ble også kalt ''"Storhengslet"'', og det var her tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset. Det nevnes også at lensherren, Ove Gedde, har brukt ''"flid og omkostning"'' på dette og at han selv holdt hester og lønnet 10-12 ''"tømmerkarler"'' som trakk tømmeret opp elva til Vestfossen, en strekning på rundt 5 kilometer.
	~~[[Fil:Tømmerfløting.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Tømmerfløtere Wikipedia Commons]]~~
	Dette tyder på at disse mennene var tømmerfløtere på heltid, og det er noe ganske nytt, for på 1500-tallet ble fløtningen utført som pliktarbeid, mot en betaling som ble fastsatt av Kronen. Dette var nok fortsatt vanlig på 1600-tallet, for vi hører stadig om at bøndene får bøter fordi tømmeret er kommet fram for seint. I 1648 nevnes det også at det var bøndene som hadde ansvaret for å få lastet tømmeret om bord i skutene som lå for anker i [[Drammensfjorden]]. Det kunne ta 20-30 mann ei hel uke å laste et skip.		Dette tyder på at disse mennene var tømmerfløtere på heltid, og det er noe ganske nytt, for på 1500-tallet ble fløtningen utført som pliktarbeid, mot en betaling som ble fastsatt av Kronen. Dette var nok fortsatt vanlig på 1600-tallet, for vi hører stadig om at bøndene får bøter fordi tømmeret er kommet fram for seint. I 1648 nevnes det også at det var bøndene som hadde ansvaret for å få lastet tømmeret om bord i skutene som lå for anker i [[Drammensfjorden]]. Det kunne ta 20-30 mann ei hel uke å laste et skip.

	På denne tida hadde en begynte å fløte tømmer fra de øverste delene av Drammensvassdraget også. I 1634 fikk rådmannen i [[Christiania]], Oluf Gundersen, enerett til å hogge mastetømmer på [[Land]] og [[Hadeland]]. Det måtte da fløtes over [[Randsfjorden]] og ned [[Handselva]] forbi [[Hønefossen]], over [[Tyrifjorden]] og ned [[Drammenselva]]. Samtidig hadde Hans Eggertsen begynt å kjøpe opp tømmer i Hallingdal, både mastetømmer som skulle brukes på det kongelige skipsverftet på [[Bremerholm]] ved [[København]], og sagtømmer til sine egne sager. På 1650-tallet nevnes tømmer fra Gol, Torpo og Hemsedal, og fra 1670-tallet også fra Ål og Hol. En del av de store sageierne kjøpte skoger i disse områdene, og samtidig bygde de ut små sideelver, slik at tømmeret kunne fløtes fram. I første omgang ble det sprengt ut stein i de største fossene, slik at tømmeret skulle bli minst mulig skadet. Seinere ble det også bygd vannrenner forbi enkelte fossefall, eller demninger der en samlet opp vannet i en demning til en hadde nok vann til at tømmerstokkene ville følge med. Så åpnet en demningen og håpet på at stokkene fulgte med uten å sette seg fast. Denne formen for fløting ble kalt for ''"brøtning"'', og alt på 1600-tallet vet vi at en drev med dette i blant annet elver som [[Horga]] og [[Nerdalselva]] i [[Sigdal]] og i [[Fyrandselva]] i [[Krødsherad]].		På denne tida hadde en begynte å fløte tømmer fra de øverste delene av Drammensvassdraget også. I 1634 fikk rådmannen i [[Christiania]], Oluf Gundersen, enerett til å hogge mastetømmer på [[Land]] og [[Hadeland]]. Det måtte da fløtes over [[Randsfjorden]] og ned [[Handselva]] forbi [[Hønefossen]], over [[Tyrifjorden]] og ned [[Drammenselva]]. Samtidig hadde Hans Eggertsen begynt å kjøpe opp tømmer i Hallingdal, både mastetømmer som skulle brukes på det kongelige skipsverftet på Bremerholm<ref>Bremerholm, det tidligere navnet på området Gammelholm i København. (wikipedia.org)</ref> ved [[København]], og sagtømmer til sine egne sager. På 1650-tallet nevnes tømmer fra Gol, Torpo og Hemsedal, og fra 1670-tallet også fra Ål og Hol. En del av de store sageierne kjøpte skoger i disse områdene, og samtidig bygde de ut små sideelver, slik at tømmeret kunne fløtes fram. I første omgang ble det sprengt ut stein i de største fossene, slik at tømmeret skulle bli minst mulig skadet. Seinere ble det også bygd vannrenner forbi enkelte fossefall, eller demninger der en samlet opp vannet i en demning til en hadde nok vann til at tømmerstokkene ville følge med. Så åpnet en demningen og håpet på at stokkene fulgte med uten å sette seg fast. Denne formen for fløting ble kalt for ''"brøtning"'', og alt på 1600-tallet vet vi at en drev med dette i blant annet elver som [[Horga]] og [[Nerdalselva]] i [[Sigdal]] og i [[Fyrandselva]] i [[Krødsherad]].

	En av dem som drev med tømmerhandel og fløting i stor stil fra de øvre bygdene, var den rike [[Jørgen Philipsen]] i [[Christiania]]. Han hadde store eiendommer i [[Soknedalen]], [[Ådalen]], [[Valdres]] og [[Hadeland]], og i 1671 fikk han enerett til å drive tømmerfløting herfra mot at han arbeidet for å regulering av vassdragene. På denne tida hadde en altså begynt å fløte tømmer både i [[Begna]] og [[Sokna]], og i mindre sideelver som [[Aurdøla]] og [[Hedalselva]]. Det meste av dette tømmeret ble skåret av sagbrukene i [[Skjærdalen]], [[Heieren]] og [[Hønefossen]]. Den ferdig skårne trelasten og mastetømmeret ble bundet sammen i flåter og fraktet over Tyrifjorden ved hjelp av seil. Ved [[Vikersund]] ble det bygd et hengsle, som nevnes første gang i 1656. Der ble tømmer og trelast fra Ringeriksbygdene samlet opp, og herfra startet ferden ned Drammenselva.		== Aktørene ==
			En av dem som drev med tømmerhandel og fløting i stor stil fra de øvre bygdene, var den rike [[Jørgen Philipsen]] i [[Christiania]]. Han hadde store eiendommer i Soknedalen<ref>'''Soknedalen''' eller '''Sognedalen''' er et dalføre i Ringerike kommune i Viken fylke. Dalføret ligger langs elva Sogna og går i vest-nordvestlig retning til grensen mot Krødsherad og Flå i Viken og Sør-Aurdal i Innlandet. Dalføret ligger i Norderhov prestegjeld. (wikipedia.org)</ref>, Ådalen<ref>'''Ådal''' er et landskap og et dalføre i Ringerike kommune, Viken fylke. Dalføret strekker seg nordover fra Kilemoen i sørvestvest og Nymoen i sørøst, langs begge sider av Ådalselva, Sperillen og Europavei 16, opp til grensen mot Sør-Aurdal kommune i Valdres i nord og Søndre Land, Gran og Jevnaker kommuner i nordøst og øst. Nedbørsmessig tilhører det meste av dalen Begnavassdraget. (wikipedia.org)</ref>, [[Valdres]] og [[Hadeland]], og i 1671 fikk han enerett til å drive tømmerfløting herfra mot at han arbeidet for å regulering av vassdragene. På denne tida hadde en altså begynt å fløte tømmer både i [[Begna]] og Sokna<ref>'''Sokna''' er et tettsted i Ringerike i Viken fylke. Tettstedet har 576 innbyggere per 1. januar 2020, og ligger i Soknedalen mellom elvene Sogna og Verkenselva, og langs riksvei 7 mot Hallingdal. (wikipedia.org)</ref>, og i mindre sideelver som Aurdøla<ref>'''Aurdøla''' ('''Vassfarelva''', '''Strøslielva''') er en betegnelse som brukes om den nedre delen av ''Vassfarelva'' før den renner sammen med Urula. (wikipedia.org)</ref> og [[Hedalselva]]. Det meste av dette tømmeret ble skåret av sagbrukene i [[Skjærdalen]], [[Heieren]] og [[Hønefossen]]Den ferdig skårne trelasten og mastetømmeret ble bundet sammen i flåter og fraktet over Tyrifjorden ved hjelp av seil. Ved [[Vikersund]] ble det bygd et hengsle, som nevnes første gang i 1656. Der ble tømmer og trelast fra Ringeriksbygdene samlet opp, og herfra startet ferden ned [[Drammenselva]].

	På samme måte ble tømmeret fra Hallingdal fløtet med seil over Krøderen, og sammen med tømmer fra skogene i Krødsherad ble det samlet opp ved [[Skinneshengslet]] og fløtet ned [[Snarumselva]] og ned i Drammenselva til det store hengslet ved Kverk. Her havnet også tømmeret fra Sigdal, som ble fløtet ned [[Simoa]], forbi [[Solumsmohengslet]], som også nevnes på 1670-tallet.		På samme måte ble tømmeret fra Hallingdal fløtet med seil over Krøderen, og sammen med tømmer fra skogene i Krødsherad ble det samlet opp ved [[Skinneshengslet]] og fløtet ned [[Snarumselva]] og ned i Drammenselva til det store hengslet ved Kverk. Her havnet også tømmeret fra Sigdal, som ble fløtet ned [[Simoa]], forbi [[Solumsmohengslet]], som også nevnes på 1670-tallet.

Kallrustad på 14. apr. 2021 kl. 07:09

2021-04-14T07:09:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 07:09
Linje 19:		Linje 19:

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	[[Kategori:Buskerud]]		[[Kategori:Buskerud]]
	[[Kategori:Drammensvassdraget]]		[[Kategori:Drammensvassdraget]]
	[[Kategori:1600-tallet]]		[[Kategori:1600-tallet]]

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka

2021-04-13T19:29:16Z

Ny artikkel fra historieboka

Ny side

'''Alt fra slutten av 1500-tallet'''

har det nok vært ''"hengsler"'' i elva der tømmer og trelast ble samlet og sortert. Buskerud-hengslet ved [[Åmot (Modum)|Åmot]] nevnes i 1605 og Kverk-hengslet mellom [[Skotselv]] og [[Hokksund]] på 1620-tallet, da det ble reparert og altså ikke kan ha vært helt nytt. Antagelig er begge disse hengslene bygda av Kronen og ble drevet av lensherren. Omkring 1630 nevnes flere hengsler - ved Skotselv, ved [[Hoenselva]] ovenfor Hokksund og ved [[Nøste]] nedenfor Hokksund. Det siste ble også kalt ''"Storhengslet"'', og det var her tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset. Det nevnes også at lensherren, Ove Gedde, har brukt ''"flid og omkostning"'' på dette og at han selv holdt hester og lønnet 10-12 ''"tømmerkarler"'' som trakk tømmeret opp elva til Vestfossen, en strekning på rundt 5 kilometer.
[[Fil:Tømmerfløting.jpeg|rammeløs|venstre|Tømmerfløtere Wikipedia Commons]]
Dette tyder på at disse mennene var tømmerfløtere på heltid, og det er noe ganske nytt, for på 1500-tallet ble fløtningen utført som pliktarbeid, mot en betaling som ble fastsatt av Kronen. Dette var nok fortsatt vanlig på 1600-tallet, for vi hører stadig om at bøndene får bøter fordi tømmeret er kommet fram for seint. I 1648 nevnes det også at det var bøndene som hadde ansvaret for å få lastet tømmeret om bord i skutene som lå for anker i [[Drammensfjorden]]. Det kunne ta 20-30 mann ei hel uke å laste et skip.

På denne tida hadde en begynte å fløte tømmer fra de øverste delene av Drammensvassdraget også. I 1634 fikk rådmannen i [[Christiania]], Oluf Gundersen, enerett til å hogge mastetømmer på [[Land]] og [[Hadeland]]. Det måtte da fløtes over [[Randsfjorden]] og ned [[Handselva]] forbi [[Hønefossen]], over [[Tyrifjorden]] og ned [[Drammenselva]]. Samtidig hadde Hans Eggertsen begynt å kjøpe opp tømmer i Hallingdal, både mastetømmer som skulle brukes på det kongelige skipsverftet på [[Bremerholm]] ved [[København]], og sagtømmer til sine egne sager. På 1650-tallet nevnes tømmer fra Gol, Torpo og Hemsedal, og fra 1670-tallet også fra Ål og Hol. En del av de store sageierne kjøpte skoger i disse områdene, og samtidig bygde de ut små sideelver, slik at tømmeret kunne fløtes fram. I første omgang ble det sprengt ut stein i de største fossene, slik at tømmeret skulle bli minst mulig skadet. Seinere ble det også bygd vannrenner forbi enkelte fossefall, eller demninger der en samlet opp vannet i en demning til en hadde nok vann til at tømmerstokkene ville følge med. Så åpnet en demningen og håpet på at stokkene fulgte med uten å sette seg fast. Denne formen for fløting ble kalt for ''"brøtning"'', og alt på 1600-tallet vet vi at en drev med dette i blant annet elver som [[Horga]] og [[Nerdalselva]] i [[Sigdal]] og i [[Fyrandselva]] i [[Krødsherad]].

En av dem som drev med tømmerhandel og fløting i stor stil fra de øvre bygdene, var den rike [[Jørgen Philipsen]] i [[Christiania]]. Han hadde store eiendommer i [[Soknedalen]], [[Ådalen]], [[Valdres]] og [[Hadeland]], og i 1671 fikk han enerett til å drive tømmerfløting herfra mot at han arbeidet for å regulering av vassdragene. På denne tida hadde en altså begynt å fløte tømmer både i [[Begna]] og [[Sokna]], og i mindre sideelver som [[Aurdøla]] og [[Hedalselva]]. Det meste av dette tømmeret ble skåret av sagbrukene i [[Skjærdalen]], [[Heieren]] og [[Hønefossen]]. Den ferdig skårne trelasten og mastetømmeret ble bundet sammen i flåter og fraktet over Tyrifjorden ved hjelp av seil. Ved [[Vikersund]] ble det bygd et hengsle, som nevnes første gang i 1656. Der ble tømmer og trelast fra Ringeriksbygdene samlet opp, og herfra startet ferden ned Drammenselva.

På samme måte ble tømmeret fra Hallingdal fløtet med seil over Krøderen, og sammen med tømmer fra skogene i Krødsherad ble det samlet opp ved [[Skinneshengslet]] og fløtet ned [[Snarumselva]] og ned i Drammenselva til det store hengslet ved Kverk. Her havnet også tømmeret fra Sigdal, som ble fløtet ned [[Simoa]], forbi [[Solumsmohengslet]], som også nevnes på 1670-tallet.

Dermed oppnådde i hvert fall kongen noe av det han ønsket med [[Claus Brockenhuus (1576–1646)|sagdommene i 1616]], nemlig å bremse tømmerhogsten i de nederste delene av vassdraget. Fortsatt ble det nok hogd en del her, men den store mengden av tømmer til sagene langs Drammenselva kom nå fra de skogrike bygdene i Hallingdal, Valdres og Hadeland. Her var det mer enn nok skog, og trelasthandelen fortsatte å vokse.

''Kilde:''
* historieboka.no med råtekst av Bent Ek

{{Historieboka.no}}
[[Kategori:Tømmerfløyting]]
[[Kategori:Buskerud]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]
[[Kategori:1600-tallet]]